spørsmål rundt tanken om et uendelig univers.

[Czo]

Sorte hull er egentlig ikke sorte hull, men planeter så store at tyngdekraften til og med tiltrekker seg lys. Vi snakker her om størrelser så ufattelig store at jorden bare hadde vært et sandkorn i sahara i sammen ligning.

 

Sorte hull er overhodet ikke planeter. Det man kaller det "sorte hullet" er der tyngdekraften er så sterk, med andre ord der rommet er så krumt, at lyset ikke slipper unna. Selve hullet, det innenfor hendelseshorisonten (event horizon), er så vidt meg bekjent ikke ofte mye større enn en håndfull kilometer i diameter. Sorte hull er altså ikke alltid spesielt store. Solen vår, hvis den kollapser, vil bare danne et svart hull med en radius på 3 kilometer, mye mindre enn jorden. Det gir ingen mening å snakke om svarte hull som materielle objekter på samme måte som planeter og stjerner, men snarere som områder i rommet vi tilegner visse egenskaper. Materie i formen som vi kjenner den kan ikke eksistere i et svart hull. Det man pleier å si er at all masse er konsentrert i en singularitet, altså i ett punkt. Grunnen til det er at alle krefter som ellers ville opprettholde materiestrukturen bryter sammen under den massive gravitative kraften.

 

 

Så vidt jeg vet, vil solen våres aldri bli et sort hull, da den bare* er en gul dverg. Når den har brent opp hydrogenatomene sine, vil den begynne å brenne helium, og derfor ekspandere til en rød kjempe, og gjøre alt liv på jorda dødt. (dette er ikke en supernova) Når den er ferdig som rød kjempe, er jeg ikke særlig kjent med hva neste fase er, men det er kanskje der supernovaen kommer inn i bildet, og etterlater seg en nøytronstjerne. Men dette er jeg som sagt usikker på.

 

Det er viktig å ikke blande størrelse med gravitasjon, da det er massen det går ut på. (Altså tettheten med materiale) F.eks har en nøytronstjerne så stor masse, at om du har en nøytronstjerne på størrelse med et eple, vil den veie omtrent like mye som jorda. Det betyr også at den vil ha like mye gravitasjon som jorda.

 

Så vidt jeg vet, er nøytronstjerner såkalte "failed" sorte hull. Det betyr at de fortsatt ikke har nok masse til å kollapse av sin egen vekt. Det er dette som lager sorte hull, når et punkt i universet inneholder så tett masse, at det kollapser.

 

Hva et sort hull er, og hva det gjør, er fortsatt bare teorier.

 

 

*Sola våres har en diameter på ca. 1.4 millioner km. og er en gul dverg.

YV Canis Majoris (verdens største stjerne oppdaget hittil) har en diameter på ca. 3.55 milliarder km. og kalles for Rød hyperkjempe.

 

De to stjernene ved siden av hverandre, vil være som å plassere en ert ved siden av en pilatesball.

[McDuck_]

 

Så vidt jeg vet, vil solen våres aldri bli et sort hull, da den bare* er en gul dverg.

 

Det er riktig, jeg brukte dog bare solen som et eksempel. Poenget var at et svart hull med masse lik solens hadde hatt en radius på 3 kilometer.

 

Det er viktig å ikke blande størrelse med gravitasjon, da det er massen det går ut på. (Altså tettheten med materiale)

 

Det som imidlertid er interessant er at det finnes en grense for hvor massivt et objekt kan være før det nødvendigvis kollapser til et svart hull. Det finnes med andre ord tilfeller der tetthet er irrelevant.

Endret 27. mai 2010 av Monkybone

[Czo]

Så vidt jeg vet, vil solen våres aldri bli et sort hull, da den bare* er en gul dverg.

 

Det er riktig, jeg brukte dog bare solen som et eksempel. Poenget var at et svart hull med masse lik solens hadde hatt en radius på 3 kilometer.

 

Det er viktig å ikke blande størrelse med gravitasjon, da det er massen det går ut på. (Altså tettheten med materiale)

 

Det som imidlertid er interessant er at det finnes en grense for hvor massivt et objekt kan være før det nødvendigvis kollapser til et svart hull. Det finnes med andre ord tilfeller der tetthet er irrelevant.

 

Mener du at det -ikke- finnes en grense? (muliges du hadde en typo der, om jeg ikke misforstår)

 

I såfall, jeg ser ikke for meg at en bommulsdott plutselig kollapser til et sort hull. Men at det kan være en vid grense mellom et bredt spekter av verdier kan jo være. Men irrelevant går ikke, da det betyr et unntak av universets regler. Kanskje det kan være andre faktorer som også spiller en sentral rolle over hvor vidt en masse kollapser til et sort hull eller ikke?

[McDuck_]

Mener du at det -ikke- finnes en grense? (muliges du hadde en typo der, om jeg ikke misforstår)

 

I såfall, jeg ser ikke for meg at en bommulsdott plutselig kollapser til et sort hull. Men at det kan være en vid grense mellom et bredt spekter av verdier kan jo være. Men irrelevant går ikke, da det betyr et unntak av universets regler. Kanskje det kan være andre faktorer som også spiller en sentral rolle over hvor vidt en masse kollapser til et sort hull eller ikke?

 

Nei, poenget er at et objekt kan ha en så stor masse slik at tettheten er irrelevant, for dersom grensen overskrides vil det uansett kollapse til et svart hull. Man kan i utgangspunktet gjerne tenke seg at så lenge tettheten er lav nok kan et objekt bli så stort som man vil, men egenskapene til gravitasjon og kreftene mellom atomer medfører at dersom massen blir stor nok må objektet til slutt kollapse og bli et sort hull, uavhengig av tetthet.

(med objekt mener jeg et objekt med rigid struktur, dvs en galakse teller ikke)

 

Grensen jeg snakket om er for når man kan si at det nødvendigvis må være (eller øyeblikkelig bli) et sort hull.

Endret 27. mai 2010 av Monkybone

[Czo]

Mener du at det -ikke- finnes en grense? (muliges du hadde en typo der, om jeg ikke misforstår)

 

I såfall, jeg ser ikke for meg at en bommulsdott plutselig kollapser til et sort hull. Men at det kan være en vid grense mellom et bredt spekter av verdier kan jo være. Men irrelevant går ikke, da det betyr et unntak av universets regler. Kanskje det kan være andre faktorer som også spiller en sentral rolle over hvor vidt en masse kollapser til et sort hull eller ikke?

 

Nei, poenget er at et objekt kan ha en så stor masse slik at tettheten er irrelevant, for dersom grensen overskrides vil det uansett kollapse til et svart hull. Man kan i utgangspunktet gjerne tenke seg at så lenge tettheten er lav nok kan et objekt bli så stort som man vil, men egenskapene til gravitasjon og kreftene mellom atomer medfører at dersom massen blir stor nok må objektet til slutt kollapse og bli et sort hull, uavhengig av tetthet.

(med objekt mener jeg et objekt med rigid struktur, dvs en galakse teller ikke)

 

Grensen jeg snakket om er for når man kan si at det nødvendigvis må være (eller øyeblikkelig bli) et sort hull.

 

Ja, nå forstår jeg bedre hva du mener =) Men det er vel strengt talt tettheten, eller trykket som til slutt utløser et sort hulll. Om objektet blir stort nok, på tross av at det består av en masse som i utgangspunktet ikke er særlig tett, så vil det allikevel være tettheten i kjernen som tilslutt utløser det sorte hullet. Men jeg sier meg ikke uenig i faktaen din, forstod poenget ditt ; )

[Dunsay]

Hvor stort og gammelt er universet? - Minst 13,73 ± 0,12 milliarder år gammelt, og minst 93 milliarder lysår stort. Det synlige universet er (minst) 13,73 ± 0,12 milliarder * 2 lysår stort, da lyset ikke har rukket å nå lenger.

 

Hvor i universet skjedde Big Bang (BB)? - Overalt. BB var selve universet en gang.

 

Hva fantes 'før' BB? - Antagelig ingenting, ikke engang tid og rom, ikke engang et vakuum. Ingenting!

 

Hvis ikke engang tid og rom eksisterte, hva utløste BB? - Jeg personlig tror ikke at BB 'bare skjedde av seg selv helt plutselig ved en tilfeldighet', men leker med tanken om at noe utenfor våre fire kjente dimensjoner satte det i gang. Stikkordet for meg er M-teori, som er en av superstrengteoriene.

 

Dette er da mine svar på spørsmål jeg ofte får i tilsvarende diskusjoner. Jeg vet riktignok ikke hva av dette som er hvor langt fra den endelige sannheten, men dette er basis for virkelighetsbildet mitt.

 

Svarer på eventuelle spørsmål jeg måtte få i morgen; nå er det natta!

[mgj]

Når jeg tenker uendelig, tenker jeg på om universet hadde en start eller ikke. Hvis det ikke hadde en start er det ikke logisk at det har en utstrekning heller. Da tenker jeg på universet som "all energi og materie, synlig eller ei, overalt" (eller: ALT )

 

Hvis universet hadde en start, må det ha oppstått av ingenting. Ergo er det ikke logisk. Selv om man helst vil ha en første årsak, er det en umulighet.

 

Hvis universet alltid har eksistert, har det ingen begynnelse eller slutt. Big bang er altså en hendelse innen universet, som allerede eksisterer.

 

For noe må altså alltid ha eksistert. Jeg er enig i tanken om et evigvarende og oppstartsløst univers er sprøtt, men det motsatte er sprøere.

 

Det er også sprøtt å tenke på universet med vegger (synlige eller ikke) der det ikke er noe utenfor. Men, filosofisk nok, kan ingenting ikke ha en egen eksistens.

Endret 1. juni 2010 av mgj

[srbz]

For noe må altså alltid ha eksistert. Jeg er enig i tanken om et evigvarende og oppstartsløst univers er sprøtt, men det motsatte er sprøere.

Jeg nevnte bl.a. masseenergiloven i en annen (E = mc²), lignende tråd, som bl.a. innebærer at masse kan konverteres til energi og omvendt, men ingen av dellene kan plutselig begynne eller slutte å eksistere.

 

Imidlertid er det vesentlig å huske på at de nåværende fysiske lovene ikke gjaldt før big bang. Jeg kjenner ikke detaljene rundt dette, men dermed kan jeg ikke utelukke at masse/energi/begge deler kan ha oppstått under eller før big bang.

[Antatra]

Igjen vil jeg linke til en youtube video av Lawrence Krauss som svarer på en god del av spørsmålene som stilles her.

 

At universet er flatt og har en energi lik null, og derfor at universet oppstod av "ingenting"

 

Absolutt verdt en time av livet ditt.

 

http://www.youtube.com/watch?v=7ImvlS8PLIo&feature=player_embedded

[Pop]

Ja, nå forstår jeg bedre hva du mener =) Men det er vel strengt talt tettheten, eller trykket som til slutt utløser et sort hulll. Om objektet blir stort nok, på tross av at det består av en masse som i utgangspunktet ikke er særlig tett, så vil det allikevel være tettheten i kjernen som tilslutt utløser det sorte hullet. Men jeg sier meg ikke uenig i faktaen din, forstod poenget ditt ; )

 

Tettheten er avgjørende ja, men ikke relativt sett. Er stjernen havnet i den situasjonen som er utgangspunktet er tettheten tilstede allerede og massen vil være det gjenstående elementet.

Mellom 20 og 40 solmasser vil man som regel få en supernova, og dersom den gjenstående massen etter supernovaen er mer enn 3 solmasser dannes et sort hull. Dersom masser er mindre enn 3 solmasser, vil man normalt få en nøytronstjerne.

Kollapsende stjerner over 40 solmasser vil normalt falle sammen til et sort hull umiddelbart.

Tettheten for begge typer vil være enorm, et knappenålshode kan veie det samme som en supertanker.

 

Jeg husker i farten ingen anslag av diameter for sorte hull, men eksempelvis er senter av vår egen galakse Melkeveien, anslått å være supermassivt, ca 4 millioner solmasser. Men selv dette kan altså være svært lite i omfang grunnet den absurde tettheten.