Jeg er ikke engang 18 år, og smiler av tanken ved barn.

[mantex]

Her sitter jeg, 17 år gammel, ukysset, jomfru. Jeg vet ikke hva som trigger det men, jeg liker tanken ved å finne en jeg kan dele resten av livet med, og få barn. Jeg vet, de aller fleste tenker på det å finne noen å være sammen med, men det er vel nærmest ingen som har lyst på barn i min alder... som er mann?

 

Jeg kommer ikke til å få barn enda, for jeg vet jeg er ALT FOR ung. Men tanken på å være en rollemodell, å stifte en familie får meg til å smile, og "dagdrømme" på en måte.

Jeg vet ikke engang åssen jeg skal få en helhet på det her jeg skriver, for jeg tenker over det imens jeg skriver. Det har vært en del på tankene mine i det siste, har liksom bare tenkt mer og mer på det.

 

Alle de gamle skolekameratene mine farter rundt med jenter, fester og puler - for å si det rett ut. Jeg vil ikke det. Jeg har aldri vært på fest, og det kommer jeg nok ikke til å være heller. sånn fest greier er liksom ikke meg, jeg vil finne meg EN jente, og være lykkelig med hun. Jeg vil ha barn, jeg vil gifte meg.

For de som tror jeg har planer om å gjøre det, så må jeg si at jeg ikke har det. Jeg tenker med riktig hode, hvis det var forklarende nok. Jeg er altfor ung, og økonomi ++ må jo komme lenge før jeg engang vurderer slikt. Jeg bor jo tross alt fremdeles hjemme hos foreldrene mine.

 

Hvorfor tenker jeg slik? Jeg har jo ikke engang vært i nærheten av jenter før. Det lengste jeg har kommet er klemmer.

 

Setter pris på alle svar, for jeg greier virkelig ikke sette svar på det her selv.

[Gjest Slettet+981287349]

Men tanken på å være en rollemodell, å stifte en familie får meg til å smile, og "dagdrømme" på en måte.

Slapp av, du er ikke den eneste

[Thefka]

Jeg tror nok ikke du er alene her, hverken når det gjelder å være "uberørt" eller det å ha lyst på unger... I bunn og grunn er det vel kanskje en ganske maskulin tanke å ville være "rollemodell", men mange jenter på din alder kjenner nok det feminine motstykket, lysten til å være omsorgsperson...

 

Dette lover ikke godt for overbefolkningen i verden... tsk...

[Gjest Gjest]

jeg kan nok forstår det. Jeg kan jo selvfølgelig ikke forestille meg å drive en familie, men tanken på å har en liten unge som smiler,gråter,flirer og man kan trøste og lære gjør meg ganske lykkelig. Kanskje det er også fordi jeg er enebarn og bor som en ensomt tenåring langt ut på ræva av verden for å si det rett ut ^^. Har heller ikke kjæreste og ja... en sånn unge hadde jo brakt litt lys det kjedelige hverdagen.

[Mr_Pickels]

Om du får deg dame som vil det samme må du ikke nødvendigvis vente så lenge. Jeg kjenner flere som begynte å stifte familie allerede på videregående skole. Nå som jeg er 22 merker jeg veldig mange på min egen alder som har begynt å stifte familie. Ganske irriterende å se når jeg har villet det siden jeg var ca 15, mens alle de fyrene som bare ville ha ONSs før får unger nå, mens jeg blir dumpet i alle forholdene jeg er i før vi kommer så langt