Feil fyr? Eller ligger feilen hos meg?

[Gjest Jente 26]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i et par år nå, og det hele går ganske bra. Han er en veldig kjekk gutt, er sosial og har mange venner, ambisiøs og flink i jobben sin, og han er i det hele tatt en snill og omsorgsfull person. Med andre ord er han perfekt, nesten litt for perfekt, fordi det får meg til å lure på om jeg er bra nok for ham...

 

Det hører også med til historien at jeg gjorde det slutt med min eks kort tid før vi ble sammen, en svært manipulerende type som drev med en slags psykisk mishandling og spilte på alle strenger for å holde meg i forholdet, noe som tok meg lang tid å komme over. Dette har nok preget meg ganske mye, gått utover selvtilliten min og gjort at jeg har vanskelig for å gi mye av meg selv. Til tross for at dette ikke var noe jeg kunne leve med, var det mye som fungerte veldig bra med min eks: Vi kommuniserte bra, hadde lik humor og sexlivet var utrolig bra. Med min nåværende, derimot, er det noen ganger som om vi ikke snakker samme språk, vi er veldig forskjellige som typer, han er veldig typisk gutt som gjerne har litt vanskelig for å snakke om følelser, mens jeg er veldig typisk jente, som analyserer mye og har behov for å snakke om ting. Det resulterer i en del småkrangling, fordi vi ikke forstår hverandre og fordi jeg føler at jeg hele tiden strekker meg veldig langt for å prøve å bedre kommunikasjonen, mens jeg føler at han ikke prøver noe særlig. Samtidig må det nevnes at jeg er veldig glad i ham og synes han er en fantastisk gutt, selv om jeg kanskje ikke føler at jeg på noe tidspunkt har vært skikkelig, skikkelig forelsket.

 

Saken er at jeg ikke vet om problemet ligger hos meg, fordi jeg sliter med dårlig selvtillit etter det forrige bruddet mitt og kanskje ikke tør å gjøre meg så veldig sårbar og derfor holder litt igjen, eller om vi rett og slett mangler kjemi. Så spørsmålet er om jeg burde bli i forholdet og forsøke å jobbe med meg selv, eller om vi rett og slett er en dårlig match. Og er det slik at man må velge mellom den stabile, trygge og den som gir en sommerfugler i magen, eller kan man få begge deler?

[Cubicle Dude]

Klassisk eksempel på jenter som faller for feil typer og lurer på hvorfor det ALLTID skjer meg?!

 

Når du endelig finner en ordentlig fyr så er du redd du ikke er bra nok???

 

Hold på den som behandler deg ordentlig! Ikke vær redd du ikke er bra nok. Er du bra nok for han så er han bra nok for deg.

 

Er det fart å spenning du er ute etter så finne det alltid flere "feil typer" der ute.

 

Forøvrig. Feilen ligger ikke bare hos deg, men de aller fleste jenter sliter med dette "feil type" problemet!

Endret 21. mai 2010 av Cubicle Dude

[Gjest Gjest]

Takk for svar!

 

Jeg skjønner at du har inntrykk av at jeg er en sånn jente som alltid faller for "the bad guy", men der må jeg protestere litt, for det er faktisk ikke tilfelle. Alle guttene jeg har vært sammen med har vært ganske stille og forsiktige gutter, og i tilfellet min eks viste han innledningsvis ingen tegn til de manipulative trekkene han viste da forholdet gikk mot slutten. Han var ingen "bad guy" på noen måte, men en ganske sjenert og usikker type som viste seg å være veldig eiesyk. Men jeg skjønner hva du mener, det er mange jenter som bare faller for sånne brautende og i overkant selvsikre typer som behandler en dårlig fra dag én, og det forstår jeg at både provoserer og frustrerer ordentlige gutter. I tillegg vil jeg bare påpeke at det aldri har vært noe alternativ å gå tilbake til min eks. Jeg vil aldri la meg tråkke på på samme måte igjen, det er et avsluttet kapittel.

 

For øvrig tror jeg du har rett i at jeg bør holde meg til fyren som behandler meg bra, og jeg gjør nok det også. Spørsmålet er bare om god kjemi og god kommunikasjon kan komme med tiden (hvis begge går inn for å jobbe for det), eller om det bare er noe som enten er der eller ikke er der.

[Cubicle Dude]

Det virker som at du har full kontroll og et veldig objektivt syn på ting. Det kommer til å hjelpe deg masse!

 

Men det er utrolig hva enkelte gutter og jenter godtar når man er i et forhold.

 

Kommunikasjon er noe begge parter alltid må jobbe med. Vi "gutter" er ikke alltid like flink til å kommunisere. Du får ha tålmodighet med din "snille gutt", han kommer seg sikkert med tiden. Vi gutter sliter som regel også med ting dere jenter tar som en selvfølge. Vi må ha rene beskjeder uten noe krimskrans rundt. Hint hjelper lite ;-) Si det heller rett ut.

 

Lykke til videre jente26

[Gjest Gjest]

Hehe, har fått med meg at dere gutter ikke er så gode på hint, men så er nok ikke vi jenter alltid like lette å leve med heller, vi kan være ganske overanalyserende og slitsomme...;)Takk for råd, skal prøve å være litt mer tålmodig.

[Gjest tullingen]

Jeg må ditto'e med Cubicle Dude, vi gutter er som oftest noen treskaller når det kommer til dette med å ta hint og vi er stort sett helt blåst når det kommer til å snakke ut om følelser.

 

Jeg tror det er en matcho-greie, det ligger i vår natur. Dette er ikke noe vi går å tenker på, det ligger der ubevisst.

 

Kommunikasjon er stikkordet, jeg liker i alle fall det beste når jenta sier det rett ut. Da skjønner jeg. Går hun rundt grøten og slenger hint har jeg ikke skjønt det før etter det er slutt, og da er det som regel for sent, heh!

 

Og ja, dere jenter er virkelig ikke lette å leve med av og til, men det er vel gjerne omvendt for dere også

[Knife]

Snakk hans språk da vel!

[SweetMaryJane]

fordi det får meg til å lure på om jeg er bra nok for ham...

 

Dette er vel strengt tatt noe du burde overlate til han å ta en avgjørelse på. Vi gutter klarer fint å finne ut selv om vi liker en jente eller ikke

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Dette var en tråd jeg kjente meg veldig godt igjen i, men fra andre siden. Jeg er da en gutt som har prøvd et forhold til ei med en del lignende bagasje. Vi prøvde å være sammen i en periode på ca 5 mnd, en tid som gjorde meg mer og mer forelsket, mens hun fant ut at hun ikke hadde de rette følelsene for meg. Dette snakket vi om, og da ble det selvsagt ikke naturlig å fortsette forholdet. Dette skjedde for litt over en uke siden. Nå ønsker selvfølgelig jeg at vi skal klare å finne sammen igjen, men vet jo at det ikke er et sannsynlig utfall. Alt gikk veldig skikkelig for seg, og det var et rent og "bra" brudd, men det gjør jo ekstremt vondt. Blir så usikker på alt rundt det, og vet at det beste å gjøre er å prøve å glemme det, men det er utrolig vanskelig når man har rukket og bli så glad i noen, også plutselig skal man ikke være sammen mer. Tør jo ikke egentlig å spørre om råd, ettersom jeg vet at de fleste svar vil være "kutt kontakten"(noe som er gjort, men ikke føles godt ettersom jeg har voldsomt lyst til å ha kontakt) eller "det er flere fisk i havet", råd som er velmenende og sikkert riktige, men det hjelper ikke mye på situasjonen siden det er lett å si det, men utrolig vanskelig å gjøre det.

 

Jeg ser jo at det er en stund siden dette ble postet, men siden jeg nettopp har opplevd noe lignende, og syns det her traff ekstremt godt på min opplevelse. Derfor lurte jeg på, om trådstarter fortsatt er på forumet, om jente26 kunne oppdatert hvordan det har gått med henne i denne situasjonen hjelper kanskje å få se det litt fra andre sida..

[bemeher]

Var litt usikker, derfor anonym post, men vil heller være åpen...

[Cubicle Dude]

 

Måtte bare legge den her...