Gå til innhold

Lost 6x17-18: "The End" (USA)


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg er fornøyd med da jeg ble mindfucked når nummerne ble banket inn i hatchen. Så jeg MÅ ikke ha noen forklaring.

 

Samtidig hadde det vært greit om skribentene hadde en ultimat plan med nummerne helt fra starten av. Ser jo selvfølgelig at det er vanskelig. Og jeg liker Lost best når det er mystisk.

Lenke til kommentar

Lurer på om jeg vil bli nødt til å sprenge hydrogenbomber, reise i tid og vitne mine venner dø før jeg får komme til himmelen når jeg er gammel og grå. :(

 

Helt grei sesongavsluttning for en kanon serie! Jeg likte slutten, spesielt som kristen. :D

 

Det eneste jeg vil påpeke som svakt og malplassert med avsluttningen

må vel være MiB. For en udugelig slutt på MiB Vs. Jacob & Co-plottet vi har slitt oss igjennom hele sesongen. MiB var en helt udugelig karakter spør du meg.

 

Inntrykk av sesongen

Jeg vil si at sesong 6 var visuelt sett den fineste sesongen å se på, men sånn ellers har det vært den svakeste sesongen på alle måter. Det har vært en veldig rotete sesong vil jeg tørre å mene. Jacob og MiB kunne vi egentlig vært spart for, eller så skulle serien ihvertfall bare ha blitt mørkere og mørkere og til slutt gikk Smokey crazy banana på hele øyen! Istedenfor ble det bare mye frem og tilbake og mye unødvendig tidsfordriv helt frem til de aller, aller tre siste episodene.

 

Altså... bestem dere, forfattere! Poenget mitt er at MiB var ynkelig både som karakter og seriens 'skurk'/spenningskurve. Han var rett og slett en dritt kjedelig karakter etter 'Across the sea,' også daua han som en dritt kjedelig karakter.

 

Når jeg sier for mye frem og tilbake mener jeg dette:

 

De er på lag, de er ikke på lag, de vil ikke være på lag med han lenger, så blir de på lag igjen fire episoder etterpå. Så, to episoder etter det igjen, er de ikke på lag. ROT, ROT, ROT! Unødvendig tidsfordriv. Bruk heller episodene til å bygge opp historien rundt MiB. Gjør karakteren mer spennende! Gjør han til en villain, ikke til en grinunge!

 

Følte også at sesongen kunne vært gjort mye mer utav. De kunne gjort den mye mer spennende ved å la mer eller mindre alt gå rett vest og lage en skikkelig spenningskurve gjennom hele sesongen, istedenfor var den faktisk relativt kjedelig. Var kun spennende når vi visste at Smokeyboy kom til å angripe tempelet og alt det der, men så dabbet det skikkelig av i midten av sesongen. Da var det ingen spenningskurve bortsett ifra Flocke, men jauda... kjempe spennende. Han rekrutterte folk, så sviktet de han, så ble de venner igjen - og sånn gikk det i flere, flere episoder, også til slutt prøver han å drepe de. Åpenlyst og kjedelig! Billig underholdning.

 

Sesong 1: 10/10 - Rett og slett fantastisk!

Sesong 2: 8/10 - Litt for mye tidsfordriv og venting på pinebenken

Sesong 3: 7/10 - En ganske rotete, men utrolig interessant og spennende sesong!

Sesong 4: 9/10 - WOHOO! Spennende! Synd sesongen var så kort, men kanskje det er derfor den ble så bra?

Sesong 5: 8/10! Meget interessant og gøy sesong.

Sesong 6: 5/10 - En veldig svak og rotete sesong med mye tidsfordriv og dårlig oppbygning av nye karakterer. Visuelt sett fantastisk og utrolig godt skuespill, og en flott slutt på serien!

Ganske enig i det meste du sier, men når det kommer til de forskjellige sesongene må jeg vil si at sesong 3 var langt bedre enn sesong 2. Den som var rotete! Sesong 3 lagde jo mer orden.

Lenke til kommentar

Ja, jeg kan sette pris på "det dype og vakre" i slutten, og alt det klisset der.

 

Men ærlig talt... Hva faen liksom!? Jeg hadde to bekymringer foran finalen, at A) Det viser seg at noen bare har drømt hele driten, eller B) Alle sammen vandrer inn i lyset sammen.

 

Alle mysteriene, kodene, spørsmålene og alt det spennende i serien følte jeg ikke fikk noe særlig svar, eller en skikkelig konklusjon.

 

Nei, nå føler jeg meg snytt. Underholdningen har vært der, men sesong 6 har for min del vært definisjonen på nedisg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja, jeg kan sette pris på "det dype og vakre" i slutten, og alt det klisset der.

 

Men ærlig talt... Hva faen liksom!? Jeg hadde to bekymringer foran finalen, at A) Det viser seg at noen bare har drømt hele driten, eller B) Alle sammen vandrer inn i lyset sammen.

 

Alle mysteriene, kodene, spørsmålene og alt det spennende i serien følte jeg ikke fikk noe særlig svar, eller en skikkelig konklusjon.

 

Nei, nå føler jeg meg snytt. Underholdningen har vært der, men sesong 6 har for min del vært definisjonen på nedisg.

DET VAR JO IKKE EN JÆVLA DRØM! Hvor mange folk må si det før folk innser det?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

For en storslått avslutning.

 

Det første jeg tenkte da jeg hadde sett ferdig «The End» mandag den 24. mai 2010 (etter jeg hadde tørket vekk lag på lag med tårer fra hele ansiktet..) var.. «wow..»

Det andre jeg tenkte var «Nå forstår jeg hvorfor Damon og Carlton bestemte seg for å reise bort til en hemmelig lokasjon før finalen var sendt.»

 

Jeg ser ikke for meg at alle LOST fans er fornøyd med denne avslutningen. Se bare på pollen på Lost-norge nå; 60% likte den 35 % er ikke fornøyd, mens 5% er midt i mellom.

Den statistikken tror jeg er ganske konstant over hele verden.

 

Reaksjonene man sitter igjen med etter den siste episoden av LOST definerer hvilken vinkling man hadde på serien mens man fulgte med på den. Brydde du deg mest om karakterene eller mysteriene? Likte du de spirituelle og filosofiske temaene best eller de matematiske formelene til Faraday og forsknings aspektene til Dharma best?

Fantasi eller Sci-fi?

 

Science vs. Fath.

 

Black or White.

 

Man kan spørre seg selv hva som er viktigst å sitte igjen med etter finalen til en serie som «Lost».

 

Se for deg at en alternativ versjon av finalen ble vist istedet for denne - der absolutt ALLE mysterier fra øyas mytologi blir oppklart på en tilfredstillende måte.

Når noen da spør deg; «Hva var det Lost handlet om egentlig?»

Da svarer du; «Det handlet om en gruppe mennesker som havnet på en øy med isbjørner, et røykmonster, spøkelser, Forsknings-stasjoner fra super hemmelige Dharma, creepy innfødte kalt «The Others» og en fyr som leker gud. Mye crazy shit skjer i løpet av seks sesonger, men alle svarene blir oppklart i enden!»

«Var det verdt det?» spør han/hun tilbake.

«......»

 

Med den virkelige versjonen av finalen kan du svare;

«Lost er mesterverk som skildrer menneskehetens tilstand med en undertone av liv, død, medlidenhet, indre demoner, håp, kjærlighet, hat, og mye mystikk. Den har et stort spekter av fascinerende hovedkarakterer som drar deg inn i handlingen om deres emosjonelle reise på en mystisk øy midt i stillehavet.»

 

Det å sitte igjen med noen vanvittig store budskap på serien i sin helhet er, for meg, VELDIG tilfredsstillende.

Igjen, det spørs hvilken vinkling man har hatt mens man har sett på serien som avgjør om slutten var tilfredsstillende nok. Jeg sitter ikke her å forteller folk hvilke reaksjoner man skal ha etter å ha sett hele Lost. Dette er min personlige tolkning.

 

Dette med mystikk har også vært en ekstremt viktig faktor i Lost.

Hadde alt blitt oppklart, hadde diskusjonsfaktoren visnet hen etter et knapt år.

Med uoppklarte mysterier vil Lost være et stort samtalemne i mange år fra nå.

 

Hva øya er, hva dette «lyset» representerer og sammenhengen til «Sideways verden» har jeg en småstor teori om på recapet jeg vil poste iløpet av en ukes tid.

 

Jeg anbefaler alle som ikke likte finalen å se den en gang til.

Det er verdt det. Jeg lover.

 

Namaste!

Endret av OCKi
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Samtidig hadde det vært greit om skribentene hadde en ultimat plan med nummerne helt fra starten av. Ser jo selvfølgelig at det er vanskelig. Og jeg liker Lost best når det er mystisk.

 

Skribentene hadde det - som tidligere nevnt går de igjen i Valenzetti-likningen om verdens undergang, og det var Hanso Corp. som sendte Dharma Initiativ til øya i utgangspunktet. Dharma Initiativ var på øya for å bl. a. finne ut om det var noe med elektromagnetismen på øya som kunne endre noen av konstantene i likningen, altså 4, 8, 15, 16, 23 og 42 (og dermed unngå at verden gikk under).

Lenke til kommentar

Det serien oppsummerer er det som virker til å kjennetegne amerikansk kultur - tro er viktigere enn fakta. Hvor mange ganger har man ikke sett filmer og tv-serier hvor en karakter sier "You have to have faith", og alt løser seg?

 

Si hva du vil om avslutningen, den var ikke modig.

 

Nah, tro er viktig i alle kulturer.

 

Vitenskap er forøvrig kjedelig når det kommer til virkelighetsflukt. "Nei, det var ikke Thor med hammeren, det viste seg å være skyer som kolliderte".

 

Jippi.

 

Forøvrig er forskning i startfasen basert på tro. Ikke religiøs, men arbeid med teser er motivert av troen på det hele.

 

På sett og vis kan Lost sees på en tese om hva som skjer når man dør. I realiteten vil den kanskje være langt kjedeligere, selv håper jeg vi aldri får noe empirisk svar på det hele. De pokkers vitenskapsmennene ødela jo alt Thor med hammeren og fullmånens magi, skal også litteraturen følge deres normer blir det snart veldig kjedelig å følge med på noe som helst som er ment å være virkelighetsflukt :)

 

Eller?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Personlig synes jeg evolusjon er mye, mye mer interessant og fascinerende enn kreasjonsmyter.

 

Og jeg tror det er å strekke det litt langt å si at hypoteser kan sammenlignes med tro. Men kanskje det er språket som er problemet - "I think" vs "I believe" er vel begge "jeg tror". Jeg tror evolusjon er rett, jeg tror ikke på gud, men det er snakk om to forskjellige tankeprosesser.

 

Sci-fi er den beste virkelighetsflukt i mine øyne, mens fantasi er den kjipeste. Derfor liker jeg ikke LotR eller religion, mens jeg likte Lost-episodene som handlet om matematikk og tidsreiser og sci-fi-sjangeren generelt. Å forklare det som finnes er mye mer spennende for meg enn å forklare det som ikke finnes.

Lenke til kommentar

«Lost er mesterverk som skildrer menneskehetens tilstand med en undertone av liv, død, medlidenhet, indre demoner, håp, kjærlighet, hat, og mye mystikk. Den har et stort spekter av fascinerende hovedkarakterer som drar deg inn i handlingen om deres emosjonelle reise på en mystisk øy midt i stillehavet.»

 

Veldig flott formulert! :)

Er helt enig, det handler ikke nødvendigvis om svarene. Hvordan kan man forklare fenomener som svart røykmonster som dreper hele armadaer og tidsreising? Det lar seg ikke gjøre, rett og slett. Uansett hvilken forklaring manusforfatterne hadde kommet med, vi nerds hadde ikke akseptert forklaringene.

 

Jeg tror rett og slett at vi ikke vet hva som er vårt eget beste i dette henseendet ... :)

Endret av Jakoozie
Lenke til kommentar

Hadde ønska at MiB i det minste hadde klart å komme seg til flashsideways.. Som (Agent) Mr. Smith i MAtrix Revolutions gjorde. Kom seg fra Matrix til virkeligheten.. Det hadde blitt en lun og *hydre-hydre* avlsutning.

 

Jeg satt å følte ingenting gjennom siste halvdel av finalen, men fikk en ubehagelig frysning over kroppen under kirkescenen. Ble litt for pungtert etter min smak. Tilfredstille flest mulig seere. Hollywood-ish..

 

Men ser alikevell nå tilbake på LOST som en pirrende saga. Med alle de gode gamle centric episodene, mysteriet rundt Dahrma Initative, Locke som lærer Walt Backgammon, Locke som jobber i leketøysbutikk.. Blir mer som småhistorier. Smånoveller med cliffhangere. Deilige Mindfuckere.

 

Men til syvende og sist altfor kryptisk, og irriterende spennende. og til slutt ender alt ut i en halvhjerta fis av en finale. pff. Føler jeg har mangla en sans den siste sesongen. Jeg hører hva karakterene sier og ser hva de gjør.. men... Hva faen.

 

alikevell klarte selvfølgelig ikke finalen å ruinere forholdet mitt til LOST. Har rundt 20 episoder jeg elsker blablablabla

Endret av Moff
Lenke til kommentar

Forstår ikke hvorfor så mange syter over manglende svar... Føler at vi har fått svar på svært masse. Alt fra hvordan det kunne være isbjørner der (øyen flyttet seg og tok dem med), til hva øyen var (beskytte livets lys). Samtidig er det spennende å ha noe å spekulere i og tenke på fremdeles. Ville egentlig ikke være naturlig å lære alt om øyen når vi egentlig bare fulgte en mindre del av Jacobs og Jacks tid som voktere. Det har åpenbart vært voktere i årtusener. Hadde vært moro å se litt av hvordan Hugo og Ben styrte.

 

Andre svar på spørsmål som går igjen:

Q: Hvorfor kunne ikke MiB forlate øyen?

A: Et psykotisk dødelig røykmonster som ikke kan skades høres ikke bra ut å slippe løs i verden. Han mistet evnene når lyset ble slukket, men slukkingen skulle jo bare være midlertidig. Før han ble røykmonster første gang var han kandidat.

Q: Hvem var Eloise?

A: En Other som visste hvordan man skulle finne veien til den stadig flyttende øyen. Hjalp Oceanic 6 og Dharma. Generelt sterk forståelse for tid og rom. En evne som ikke kan forklares nærmere - akkurat som Miles evne til å snakke med døde og hugos evne til å møte dem.

Q: Hvorfor kidnappet others Alex?

A: Det hadde rablet for Danielle.

Q: Hvorfor kidnappet others Walt?

A: Han hadde unike evner de ville undersøke. Mulig god kandidat?

Q: Hvorfor kidnappe barn i starten?

A: Bare dem med tapt liv var kandidater. De andre skulle helst ikke kommet, og de ville behandle dem best mulig.

Q: Hvordan virket hjulet som sendte dem bort fra øyen?

A: MiB forsket på dette i en evighet og hadde forståelse for hvordan øyen fungerer. Nærmere forklaring føles unødvendig.

Q: Hva var den mystiske hytten?

A: En MiB illusjon. I hytten møtte man MiB som lurte en til å tro han snakket for Jacob. Ben var blant dem som ble lurt.

Q: Hvorfor kom Widmore tilbake?

A: Første gang for å ta tilbake det han mente var sitt, andre gang for å redde øyen - bringte Desmond etter Jacobs ønske.

Q: Tallene?

A: Et mysterium - og jeg elsker det. Hugo lærte dem av en på institusjon som tydligvis hadde vært på øyen tidligere. Antagelig så kjipt som en random kode i Dharma. Mystikken er bedre.

Q: Hviskingen?

A: Forklart av Michael.

Q: Hvordan Locke, Jin og flere ble helbredet på øyen?

A: Lyskilden.

Q: Slutten?

A: Helt tydelig om man hører nøye etter på slutten. Samtalene med Ben og Locke, Ben og Hugo, og særlig Jack og Faren.

 

Forøvrig følger jeg vi vet nært alt om Dharma og Others.

 

Hva savner vi egentlig svar på? Føler det blir mer tekniske ting som hvordan Røykmonsteret ble stoppet av den usynlige veggen. Uinteressant etter min mening.

Endret av -kai-
  • Liker 2
Lenke til kommentar

"Uinteressant etter min mening" er greit nok det, men du må vel forstå at andre ikke synes det? Å se Sayid, øyens uten tvil stiligste karakter, råkline med Sharon, som ikke kunne dø fort nok, var tafatt. Alle trengte en soulmate og denne irakiske militærmannen fant sin i et 4 ukers forhold med en bimbo. DET er uinteressant, etter min mening.

Lenke til kommentar

Da var Lost over....

 

Mange spørsmål står igjen (å hevde noe annet er da rimelig naivt?), trodde aldri vi ville få svar på alt. Hadde personlig håpt på litt flere svar, men tror nok også at mange av svarene ville ødelagt mer av opplevelsen enn de gjør ubesvarte.

 

Eg kommer til å savne Lost.

 

(At noen personer ikke klarer å skjønne hva skribentene prøver å forklare om FSW i siste episode er for meg litt ufattelig, hvertfall etter å ha fått enkle klare svar opptil flere ganger her i tråden.)

Lenke til kommentar

Har endelig lest ferdig tråden, meste var unødvendig, og det meste ble gjentatt fem ganger fordi noen personer ikke klarte å forstå hva som skjedde i finalen, selv om Christian sa det rett ut.

 

Som sagt i Lostkafé, har jeg aldri opplevd noe lignende. Det er det beste jeg har opplevd. Jeg gråt en dam på pulten min, og jeg har aldri vært så fornøyd i hele mitt liv.

 

Mitt liv er komplett.

 

EDIT: Og for dere som sier at de døde i krasjen: nei. Nei, de gjorde ikke det.

Endret av CRWTH
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvorfor i all verden forventer folk svar på absolutt alt?

Dette må være første gang i historien at det blir stilt krav til forklaring på absolutt alt i en science-fiction/eventyr-serie. Mange av spørsmålene folk krever svar på er totalt sett både uinteressant og ikke minst irrelevant. Om det hadde skjedd i en film eller en annen serie hadde ingen brydd seg og bare akseptert at så sånn er det, det er jo science-fiction/eventyr. Når dette er sagt, så synes jeg likevel et noen få av de større spørsmålene burde blitt besvart:

 

Finalen var episk som sesongavslutning. Men som avslutning på hele serien hadde jeg kanskje håpet på mer: For det slår meg nå at den faktisk i all hovedsak handlet om å nøste opp i et tema (flash sideways) som faktisk ble introdusert i samme sesong. Det største spørsmålet finalen besvarte, var noe vi ikke en gang lurte på før sesongen startet. Det er faktisk ikke umulig at denne "døde-verden"-avslutningen, ble funnet på av forfatterene i etterkant av forrige sesong. Forfatterene hevder jo selvsagt at slutten var skrevet samtidig som piloten, men så vidt jeg husker, er det ingen direkte koblinger før siste sesong.

 

Totalt sett har Lost vært en latterlig bra serie, med topp underholding nesten hver eneste episode. Uansett hvor dårlig finalen hadde vært, kunne ikke det endret på det.

 

Jeg hadde i motsetning til tydeligvis de fleste, ingen forventinger til at alt skulle løses i siste episode, så det er mulig derfor jeg ikke ble skuffet. Føler litt av poenget med serien er at mye skal være åpent for diskusjon. Ville vært kjedelig om alt fikk en fasit. De av oss som har sett Sopranos vet hvor latterlig bra avslutning den hadde. Lost slutter på litt samme måte.

Endret av John-B
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...