Er dette en god teori om hvordan universet ble til?

[Stjernestøv]

Der fant jeg videoserien: http://www.youtube.com/watch?v=ge6RjTgyLr0 ( seks deler !!! )

 

eller... Nei. Det var ikke den jeg letet etter. f..

 

Her var den: http://www.youtube.com/watch?v=_bGx3UB-Slg

Endret 18. oktober 2010 av Firebird (TMG)

[Ljóseind]

Nå er ikke jeg sikker på hva fysikere flest mener: om universet vil fortsette å ekspandere for alltid, eller om gravitasjonen til slutt vil begynne å trekke alt til seg igjen.

 

Om det er slik at gravitasjonskreftene mellom all massen i vårt univers til slutt begynte å dra alt sammen igjen, vil jo det bety at massen samler seg i ett punkt til slutt. Når man får enorme mengder masse presset sammen under gigantisk trykk, mener man jo at det oppstår såkalte svarte hull, hvor massen rett og slett kollapser. (spør ikke meg hva man legger i det...)

 

Man mener at det kan dannes såkalte singulariteter hvor massetettheten er uendelig stor, og at dette danner uendelig bøyning av romtiden. Noen spekulerer i at om man faller ned hit, vil man kunne havne andre steder i universet, ved såkalte hvite hull som i motsetning til svarte hull spyr ut masse.

 

Hva om hvite hull, på en måte er på den andre siden av et svart hull? Hva om all massen i vårt univers til slutt vil trekkes inn mot et svart hull og slukes. Og så spys alt ut i en gigantisk ekspansjon i andre enden, ut i fra et hvitt hull?

Og slik dannes et nytt univers?

 

Det er en litt tilfredsstillende tanke, mener jeg.

 

For om det nå skulle være slik, kan jo det bety at verden er evigvarende, at begivenhetene skjer igjen og igjen. Først ekspanderer massen i voldsom fart fra hverandre, for så å trekkes tilbake igjen. På den motsatte siden ekspanderer så et nytt univers, og trekker seg tilbake igjen, før det på vår side igjen, utvider seg.

 

Og la oss nå si at massen samler seg i en perfekt sfære i øyeblikket før den ekspanderer igjen. Kanskje alle atomene da spys ut på samme måte hver eneste gang universet ekspanderer? Kanskje vil alle stjerner og planeter som oppstår igjen, være de samme som forrige gang? Hvis det er slik, betyr det at jeg en gang vil skrive nøyaktig disse ordene en gang til?

 

Om det ikke er noe som motsier denne teorien sterkt, så liker jeg i alle fall å lufte tanken av og til. Den gjør meg glad innvendig. Om jeg så ikke en gang tror eller tør håpe tanken er rett, så liker jeg den uansett.

[Flimzes]

Problemet slik jeg ser det er da at du tenker at hver gang det skjer, så begynner universet på nytt, identisk og nøyaktig det samme som det gamle?

 

I så fall lever vi samme livet om og om igjen, helt uten mulighet for å huske det gamle, eller legge igjen noe til det neste...

 

Og slik jeg ser det er det nøyaktig det samme som om vi aldri skulle bli født igjen.

[Ljóseind]

For meg er i alle fall det en tilfredsstillende tanke.

 

Men det er jo ikke sikkert at massen hadde samlet seg på samme måte hver gang, og da ville du jo fått et uendelig antall mulige utfall. Og den tanken synes jeg er faktisk enda deiligere.

 

Forresten, jer har jeg illustrert hvordan jeg har tenkt:

 

(De to tykke strekene rett ved hverandre er skillelinjer. Den nederste delen viser utviklingen videre fra den øverste. De to strekene på hver side av disse, velger jeg å kalle parallelle plan av romtiden. Og da snakker jeg om romtiden, slik den er brukt til å forklare gravitasjon enkelt: f.eks som et teppe som strekkes ut, og så legger du noe tungt i midten, og da vil ting falle inn mot den, etc.)

 

 

Etterhvert vil så gravitasjonen å gripe tak om massen og trekke den sammen igjen, samle den helt sammen, og danne så kraftig krumning av romtiden at all massen føres over til den andre siden/det andre planet av romtiden igjen og ekspanderer.

Ekspanderingen kan tenkes på som at noen legger mange klinkekuler på en duk som holdes oppe av fire personer (en i hvert hjørne), og så tar en fyr og slår dytter hodet sitt opp nedenfra på teppet, slik at klinkekulene ruller utover.

 

Jeg er klar over at jeg i noens øyne nå virker like tullete som en fyr som maser om spøkelser og "energi fra den andre siden" og om poltergeister og hva det nå måtte være.

 

MEN det er en stor forskjell mellom meg og en sånn: Jeg tviler på at jeg har rett, og jeg vet at ordene jeg bruker mildt sagt er ukorekte og at "hypotesen" her er svært enkel og sikkert ikke stemmer med den mer avanserte fysikken.

Endret 18. oktober 2010 av MækkTævvish

[Flimzes]

Din hypotese stiller nok like sterk som min og de fleste andre

 

Kommer derfor heller ikke til å kritisere den, men vil bare poengtere at "du", den personen, den bevistheten som utgjør "deg" vil aldri komme tilbake igjen, selv med denne modellen du viser. I beste fall vil det tilsvare en klone, men det vil fortsatt ikke være deg.

[gerrardo]

Spennende..

 

Min teori: Energien har alltid eksistert.. Dette skapte da big bang, som skapte universet.

 

Som dere sikkert skjønner, så har jeg ikke så utrolig høy kunnskap om dette, men i korte trekk.. Noen som er enig i denne teorien?

[Ljóseind]

Jeg ser ikke noe som er verdt å kritisere i denne teorien. Men kan du forklare hvordan big bang, altså denne voldsomme ekspansjonen, oppstod? DET synes jeg er noe av det mest spennende ved det hele.

Og fysikerne mener jo også at summen av all energi i universet er lik 0, så man kan jo også lure på hvorfor energien er her i utgangspunktet

Du kan jo få deg et abonnement på illustrert vitenskap. De tar fra tid til annen opp emner som har med dette å gjøre, dvs. svarte hull og så videre. Du kan jo også kjøpe noen bøker om kosmologi og fysikernes oppfatning av universet i dag.

Det er spennende lesning, og desto mer du oppdager og forstår, desto mer oppdager man at man ikke vet.

Endret 18. oktober 2010 av MækkTævvish

[gerrardo]

Jeg tror som sagt at energien alltid har eksistert.. Men noe skjedde som fikk big bang til å skje.. Hva kan dette ha vært?

[Stjernestøv]

Det såkalte "Big Bang" er altså meget mulig en feilkonklusjon kosmologer trakk på starten av 50-tallet ut fra observasjonene som viste at universet ekspanderte. Big Bang er ikke annet en en forklaringsmoddel for universets ekspansjon som helt klart blir trukket i tvil i dag som årsaken til at vi observerer det vi gjør. Så du ikke videoserien jeg la opp?

 

Jeg bekymrer meg ikke over at dette forsatt er usikkert. Det gjør det nemlig bare mer spennende å følge med framover på hva vitenskapen klarer å komme fram til. Jeg tror vi vil få en ny revolusjonerende forklaring på universets fysikk (note: jeg er overbevist på at vi kan legge fra oss tanken om at universet oppstod fra ingenting)

 

Gang på gang viser det seg at menneskets hjerne vil påvirkes av tidligere tankerekker som andre har gjort. Det ser vi her i tråden også (man spinner videre på Big Bang som om det var fakta). Er man en sann skeptiker vil man være obs på at ideen om et univers ut av ingenting faktisk kan være en godt innarbeidet tankefeil (basert på nesten utelukkende avansert matematikk).

Det mange av forskerne i denne videoen egentlig sier er at "big bang" (starten på universet) trolig er helt feil.

Endret 18. oktober 2010 av Firebird (TMG)

[SeaLion]

Her er kveldens hypotese:

 

Det var en gang ...

 

"Før" Det store smellet var det egentlig ingenting, heller ikke energi. I et sånt ingenting så vil det hele tiden oppstå såkalt ingentingenergi (en hypervariant av såkalt vakuumenergi som dagens kosmologer har teorier om), men som oftest forsvant denne ingentingenergien i omtrent samme øyeblikk som den oppstod, slik at selv med milliardvis slike ingentingenergiblaff noenlunde samtidig, så vil et sånt tomt ingenting egentlig forbli et ingenting til evig "tid".

 

Slike enkeltsående ingentingenergiblaff ville faktisk vært for små og ubetydelige hver for seg til at noe kunne oppstå som resultat av de. Verken reell energi, materie, rom eller tid. Noen få ganger oppstod det kanskje mange tusen eller milliarder slike tilfeldige ingentingtingenergiblaff såpass nært hverandre at de kunne danne en lokal mikroskopisk boble av litt urenergi (en mer høyverdig energiform enn ingentingenergi, men likevel slett ikke like høyverdig som den egergien vi kjenner i dagens univers).

 

Men for ca 13,7 milliarder år siden oppstod det tilfeldigvis en gogleplex samtidige energiblaff som dannet en energiboble så ufattelig høyverdig at den ikke kunne forsvinne, men kun kunne gi ett mulig utfall, nemlig en voldsom inflasjon. Denne inflasjonen trigget flere ingentingenergibobler mens den ekspanderte og resultatet ble protouniverset, starten til det universet vi selv er en del av.

 

Og laaaangt der ute, langt utenfor yttergrensene for vårt eget univers, der fortsetter det å blafre i ingentingtingenergien. Antagelig er et sånt lykketreff som det som ble starten på vårt univers såpass sjeldent at det som oftest ikke oppstår to samtidige univers i ingentinget. Men en eller annen gang etter at de siste rester av vårt univers forlengst har opphørt å eksistere, så trigges kanskje en lignende mengde ingentingenergiblaff såpass samtidig at disse trigger begynnelsen på et nytt univers.

 

Men det finnes en annen mulighet i min ingentingenergihypotese, nemlig at det "et-eller-annet" som skjedde for 13,7 milliarder år siden er en såpass usannsynlig mulighet at dette fenomenet aldri noensinne vil skje igjen. I såfall er det nåværende universet det første og siste universet i ingentingets eksistenshistorie.

 

Snipp, snapp, snute ...

Endret 18. oktober 2010 av SeaLion

[gerrardo]

Veldig spennende hypotese, sealion!

Den kan jeg faktisk være med på..

Men du også nevner energien, og det faller jo litt tilbake på det jeg nevnte..

[Flimzes]

Her er kveldens hypotese:

 

Det var en gang ...

 

"Før" Det store smellet var det egentlig ingenting, heller ikke energi. I et sånt ingenting så vil det hele tiden oppstå såkalt ingentingenergi (en hypervariant av såkalt vakuumenergi som dagens kosmologer har teorier om), men som oftest forsvant denne ingentingenergien i omtrent samme øyeblikk som den oppstod, slik at selv med milliardvis slike ingentingenergiblaff noenlunde samtidig, så vil et sånt tomt ingenting egentlig forbli et ingenting til evig "tid".

 

Slike enkeltsående ingentingenergiblaff ville faktisk vært for små og ubetydelige hver for seg til at noe kunne oppstå som resultat av de. Verken reell energi, materie, rom eller tid. Noen få ganger oppstod det kanskje mange tusen eller milliarder slike tilfeldige ingentingtingenergiblaff såpass nært hverandre at de kunne danne en lokal mikroskopisk boble av litt urenergi (en mer høyverdig energiform enn ingentingenergi, men likevel slett ikke like høyverdig som den egergien vi kjenner i dagens univers).

 

Men for ca 13,7 milliarder år siden oppstod det tilfeldigvis en gogleplex samtidige energiblaff som dannet en energiboble så ufattelig høyverdig at den ikke kunne forsvinne, men kun kunne gi ett mulig utfall, nemlig en voldsom inflasjon. Denne inflasjonen trigget flere ingentingenergibobler mens den ekspanderte og resultatet ble protouniverset, starten til det universet vi selv er en del av.

 

Og laaaangt der ute, langt utenfor yttergrensene for vårt eget univers, der fortsetter det å blafre i ingentingtingenergien. Antagelig er et sånt lykketreff som det som ble starten på vårt univers såpass sjeldent at det som oftest ikke oppstår to samtidige univers i ingentinget. Men en eller annen gang etter at de siste rester av vårt univers forlengst har opphørt å eksistere, så trigges kanskje en lignende mengde ingentingenergiblaff såpass samtidig at disse trigger begynnelsen på et nytt univers.

 

Men det finnes en annen mulighet i min ingentingenergihypotese, nemlig at det "et-eller-annet" som skjedde for 13,7 milliarder år siden er en såpass usannsynlig mulighet at dette fenomenet aldri noensinne vil skje igjen. I såfall er det nåværende universet det første og siste universet i ingentingets eksistenshistorie.

 

Snipp, snapp, snute ...

Er ikke dette nesten nøyaktig samme som min?

 

Eller var det noe jeg misforstod?

 

Firebird: Jeg så serien, syns den var veldig spennende, men uten at jeg kan sette fingeret på hva, så syns jeg at noe var litt "off" gjennom det hele.

[Stjernestøv]

Jo, men slik blir det gjerne når ikkefaglige står for produksjonen, samt den der kødden (pardon my french) Michio Kaku måtte jo selvfølgelig røre inn noe om gud og skaperverket på tross av at han sikkert ikke mener det bokstavelig.

Vitenskapsmenn bør skjerpe seg kraftig på hvordan de ordlegger seg, slik at ikke kreasjonistene kan misbruke sitat og videoklipp av dem senere. De ytterst få av dem som holder en arkaisk overtro forsatt plausible burde lime kjeften sin i sammen om dette da det kun blir helt personlig ønsketenkning og har ingen ting med vitenskap å gjøre.

Men lett blir det jo ikke å gjennomføre

 

Jeg nevner Michio Kaku da han er beryktet for lignende uttalelser som får kreasjonister og spirituelle til å gni seg i hendene. Mange her på forumet vil sikkert riste oppgitt over min kritikk, men da vet de sikkert ingenting om kampen som raser mellom vitenskap og ID(kreasjonist)-bevegelsen i USA i og utenfor rettssystemet.

[SeaLion]

Her er kveldens hypotese:

Det var en gang ...

 

"Før" Det store smellet var det egentlig ingenting, heller ikke energi. I et sånt ingenting så vil det hele tiden oppstå såkalt ingentingenergi (en hypervariant av såkalt vakuumenergi som dagens kosmologer har teorier om), men som oftest forsvant denne ingentingenergien i omtrent samme øyeblikk som den oppstod, slik at selv med milliardvis slike ingentingenergiblaff noenlunde samtidig, så vil et sånt tomt ingenting egentlig forbli et ingenting til evig "tid".

 

Slike enkeltsående ingentingenergiblaff ville faktisk vært for små og ubetydelige hver for seg til at noe kunne oppstå som resultat av de. Verken reell energi, materie, rom eller tid. Noen få ganger oppstod det kanskje mange tusen eller milliarder slike tilfeldige ingentingtingenergiblaff såpass nært hverandre at de kunne danne en lokal mikroskopisk boble av litt urenergi (en mer høyverdig energiform enn ingentingenergi, men likevel slett ikke like høyverdig som den egergien vi kjenner i dagens univers).

 

Men for ca 13,7 milliarder år siden oppstod det tilfeldigvis en gogleplex samtidige energiblaff som dannet en energiboble så ufattelig høyverdig at den ikke kunne forsvinne, men kun kunne gi ett mulig utfall, nemlig en voldsom inflasjon. Denne inflasjonen trigget flere ingentingenergibobler mens den ekspanderte og resultatet ble protouniverset, starten til det universet vi selv er en del av.

 

Og laaaangt der ute, langt utenfor yttergrensene for vårt eget univers, der fortsetter det å blafre i ingentingtingenergien. Antagelig er et sånt lykketreff som det som ble starten på vårt univers såpass sjeldent at det som oftest ikke oppstår to samtidige univers i ingentinget. Men en eller annen gang etter at de siste rester av vårt univers forlengst har opphørt å eksistere, så trigges kanskje en lignende mengde ingentingenergiblaff såpass samtidig at disse trigger begynnelsen på et nytt univers.

 

Men det finnes en annen mulighet i min ingentingenergihypotese, nemlig at det "et-eller-annet" som skjedde for 13,7 milliarder år siden er en såpass usannsynlig mulighet at dette fenomenet aldri noensinne vil skje igjen. I såfall er det nåværende universet det første og siste universet i ingentingets eksistenshistorie.

 

Snipp, snapp, snute ...

Er ikke dette nesten nøyaktig samme som min?

Jeg har ingen elektriske ladninger i min, ei heller noen hypotese om at summen av noe skal være 0. Jeg operer dessuten ikke med et vakuum, men et ingenting (tilsvarende det som er "utenfor" universet hvis universet er endelig). Men ellers ligner de på hverandre.

 

Og bare for å poengtere: Flimzes' hypotese og min hypotese er ikke noe bedre enn andres hypoteser, i og med at det egentlig ikke er mulig å observere noe fra selve Det store smellet og det som eventuelt fantes tidligere. Én hypotese vil derfor være like "dårlig" som en annen.

[gerrardo]

hva syns dere om tankegangen?

universet.bmp

[Flimzes]

Når pluss og minus kommer sammen blir det 0, altså borte.

[gerrardo]

hva kunne da ha vært som fikk big bang til å skje?

Om vi tenker videre fra min hypotese om at energi alltid har eksistert..

[chokke]

Min teori: Energien har alltid eksistert.. Dette skapte da big bang, som skapte universet.

Om tiden startet ved Big Bang, ville ikke energien alltid ha eksistert?

[gerrardo]

men.. det jeg mener.. noe må alltid ha vært.. Hva foreslår du?

[chokke]

men.. det jeg mener.. noe må alltid ha vært.. Hva foreslår du?

Om tiden startet ved Big Bang, dvs at det ikke var noenting (altså ingenting) før dette (egentlig kan en ikke snakke om før BB om det var ingenting), så vil vel tiden alltid ha eksistert? At det ikke var noen 'dimensjon' tid før BB.