Har kjæreste, men betatt av annen jente - når vet man?

[Gjest GrønnereGress]

Dette er en klassisk historie om gutt som har kjæreste (B), men som til stadighet drømmer/tenker på ei anna jente (A), og ikke vet hvorvidt dette skal få bety noe. La oss spole litt tilbake.

 

Kapittel 1

For to år siden møtte jeg A på et helt tilfeldig sted. Hun jobba som servitør på et sted jeg stod som vakt for Røde Kors. Jeg så henne ikke før hun tilfeldigvis passerte meg etter det var blitt mørkt. Jeg la merke til henne fordi hun seriøst er noe av det vakreste jeg noensinne har sett, og hun bar på et kubbelys som lyste henne opp nedenifra. Jeg tror en del av hjertet mitt stoppa opp da, for synet var bare helt uten sammenlikning.

 

Helt tilfeldigvis kom hun bort til meg senere, fordi hun hadde kutta seg. Jeg rensa såret omhyggelig, gav henne en leksjon i plasterbruk og bytte (helt latterlig, men jeg ville jo gjerne prate litt - og i sammenhengen så funka det helt fint som icebreaker), og tok på henne et og ønska henne god bedring.

 

Dagen etter var settingen og stedet det samme, og jeg tuslet litt rundt på plassen for å holde utkikk etter fulle mennesker eller noen som muligens trengte litt hjelp. Jeg går forbi henne der hun sitter med ei venninne og spiser litt, og sier hei i forbifarten. Senere samme dag kommer hun plutselig gående mot meg, og vi blir stående og prate i 20-30 minutter. Personlighetene våre går veldig godt overens, og praten flyter utrolig lett. Senere i løpet av den dagen og kvelden har vi flere korte og hyggelige samtaler.

 

Så avsluttes arrangementet, og vi går hver til oss. Jeg er - som alle barn av Facebook-alderen - kjapp til å lete henne opp og sende en melding til henne og spør forsiktig "Hey, var det du som var på det arrangementet?". Dette resulterer i en meldingsveksling frem og tilbake som er utrolig hyggelig.

 

Tilfeldige møter en gang i blant skjer også, og en gang spør hun om jeg vil møte henne på et utested. Jeg sier ja, og tusler dithen hvor vi blir sittende en stund å prate om alt mulig, før det nærmer seg stengetid - og vi går. Jeg følger henne da hjem (hun bor med familie), og praten går like lett som alltid. Etter hvert er vi nærme nok huset til at hun føler vi bør stoppe, ettersom jeg kjenner moren i jobbsammenheng (noe jeg ikke visste første kvelden, men jeg visste det nå), og det blir rart om hun ser oss. Der står vi og prater en halvtime+, før vi bestemmer oss for å ta kvelden. Jeg strekker meg bort og gir henne en klem, og idet jeg trekker meg bort merker jeg et lite hint til at hun prøver å signalisere at hun vil kysse meg. Dere vet - den lille hodevridningen mot munnen. Jeg merker den dessverre litt for sent, så jeg bestemmer meg for å prate litt mer - noe vi gjør - før "Okeida, ha det fint"-klemmen kommer igjen. Denne gangen kjenner jeg ekstra etter, og i det jeg merker samme gest en gang til så tar jeg motet til meg og kysser henne tilbake.

 

Kysset var fantastisk. Hun er den første (og eneste) som noensinne har fått meg til å skjelve fysisk i beina av et kyss. Jeg tror vi kysset i 30 minutter eller noe sånt, og hendene vandret. Mine mer enn hennes, noe jeg er veldig lei for nå - men hun gav her også signaler om at det var greit (og ønskelig, men jeg kan ha misforstått).

 

Så avslutter vi, går hver til sitt - og meldingsvekslingen fortsetter. Samtidig så skjønner jeg at hun skal flytte langt av sted for å studere, noe som gjør at følelser som har bygga seg opp dabber litt av.

 

Kapittel 2

Så møter jeg B, min nåværende kjæreste, og ting går veldig bra i starten. Vi blir forelsket, vi blir elskere, vi blir kjærester. Denne perioden tenker jeg ikke så fryktelig mye på A, men det hender vi skriver en melding til hverandre bare for hyggelig.

 

Så har det nå gått kanskje halvannet år. To-tre ganger (altså ikke hyppig) har jeg drømt om A, og relativt heftige drømmer også - og vi (jeg og A) har ledd av dem på Facebook.

 

Meg og kjæresten min har hatt et relativt turbulent forhold, mye krangling og mye uro - men samtidig mye kjærlighet og kos også. Jeg har det helt fantastisk med henne, har aldri hatt det så bra med en kjæreste før - men jeg tror kanskje jeg føler vi ikke helt passer sammen.

 

Men hver gang vi har tatt opp igjen samtalen på Facebook (som for såvidt blir sjeldnere og sjeldnere), så merker jeg denne lille kriblingen i magen. Jeg ser over et par bilder på Facebook, og har lyst å treffe henne - men så bor hun jo nå langt unna.

 

Spørsmålet

Det finnes få eller ingen garantier i livet, og jeg har ingen forestilling om at jeg har sjans på A. Spesielt ikke ettersom det har gått over til å være jeg som alltid tar kontakt, og jeg føler nok jeg dreit meg litt ut den kvelden vi kysset, ettersom hendene mine vandret mer enn de burde gjort.

 

Spørsmålet omhandler ikke henne heller, men;

 

Når jeg har gått rundt med en mer eller mindre latent forelskelse i kanskje 2 år, og den blomstrer opp med jevne mellomrom - samtidig som jeg er litt i tvil om meg og min nåværende kjæreste :: Er dette så sterke signaler at jeg egentlig ikke burde være sammen med B?

 

Eller er A bare et lite crush, som jeg absolutt ikke bør la spille noen rolle i forhold til kjæresten min, og jeg bør ikke en gang vurdere å kaste noe så stort på båten bare fordi hormonene mine spiller et puss med meg?

 

Når vet man egentlig?

[toth]

Elsker du B?

 

Den eneste grunnen til at følelsene for A blusser opp jevnlig, er jo at du selv fremprovoserer det. Hvis du hadde latt være å sende henne melding og kikke på bilder, så hadde du spart deg mye tankegods.

 

Antar at B ikke vet noe om dette - hvordan tror du hun ville reagert om du brettet det ut? Har du dårlig samvittighet overfor henne for denne kontakten?

[Gjest pettersmart]

Ship A has sailed my man, trust me!

 

Prøv heller å bygg opp det forholdet du er i nå du, og se hva du vil med det.

 

Ser ikke noe feil i å ha kontakt med A engang i blandt på nett, men å tenke på noe mer vil bare være dumt for din egen del så lenge etter..

[vidarkri]

Som nevnt over, skulle du gjort noe utspill mot A så burde nok det skjedd for lenge siden. Hun er antagelig opptatt på annet hold nå allikevel.

[Gjest GrønnereGress]

Elsker du B?

 

Den eneste grunnen til at følelsene for A blusser opp jevnlig, er jo at du selv fremprovoserer det. Hvis du hadde latt være å sende henne melding og kikke på bilder, så hadde du spart deg mye tankegods.

 

Antar at B ikke vet noe om dette - hvordan tror du hun ville reagert om du brettet det ut? Har du dårlig samvittighet overfor henne for denne kontakten?

Nei, jeg elsker henne ikke - men jeg har jo hørt om flere som har gått i 2-4 år før de har vært klare til å si noe slikt... Jeg er klar over at jeg på sett og vis fremprovoserer det, men jeg har bare vært sjarmert frem til nå, så jeg tenkte "Pfft, hun er hyggelig - og det er ikke noe mer enn det liksom".

 

B vet det ikke nei. Tror nok hun ville blitt veldig såret over at jeg har falt for ei anna, men jeg har i seg selv ikke dårlig samvittighet ovenfor kontakten, ettersom den har vært veldig uskyldig og vennskapelig etter jeg ble sammen med henne.

 

Ship A has sailed my man, trust me!

 

Prøv heller å bygg opp det forholdet du er i nå du, og se hva du vil med det.

 

Ser ikke noe feil i å ha kontakt med A engang i blandt på nett, men å tenke på noe mer vil bare være dumt for din egen del så lenge etter..

 

Som nevnt over, skulle du gjort noe utspill mot A så burde nok det skjedd for lenge siden. Hun er antagelig opptatt på annet hold nå allikevel.

Hun har ikke type, men dere har nok rett uansett.