Samlivsbrudd. Ønsker å bli sammen igjen..

[Gjest leimeg]

Går rundt med en million tanker i hodet så lufter de litt her:

 

Vært sammen med ei jente i 3,5år, vi har en unge sammen på litt over 2år. Det har gått litt frem og tilbake en stund og den siste tiden følte jeg meg litt lei av forholdet da jeg syns hun var mye sur, og hun var lei av meg og sur pga hun mente jeg ikke hjalp til nok hjemme. (ond sirkel)

 

For 3uker siden gikk vi fra hverandre og jeg trodde det var noe jeg ville. Så kom savnet, men og tankene om hva jeg kunne gjort anderledes, og at jeg ikke har lyst å miste hun og familien bare fordi jeg har vært lei en periode. Har fortalt hun dette og at jeg gjerne vil få ting til å fungere igjen. Ikke bare ved å bli sammen og flytte inn igjen, men å gå på parsamtaler, og prøve å bygge opp forholdet mens vi kanskje nå bor fra hverandre en måneds tid.

 

Hun svarer på det at hun vil at vi skal kunne holde sammen og være en famlie men at vi da må jobbe hardt for det. Hun vil ikke ha noen tidsfrist på hvor lenge det kan gå før vi evt flytter sammen igjen men hun mener det kan være greit at jeg finner meg en egen leilighet nå først ettersom vi ble nødt for å si opp vår felles leilighet.

 

Samtidig drar hun på byen og drikker seg drita, og har en helt annen holdning nå enn tidligere. Vil kalle det litt kald, kynisk og selvsentrert. Jeg ser på dette som veldig negativt da det virker som hun mer vil feste, farte og "fly rundt" enn å prøve å få forholdet back on track. Kunne selvsagt gjort det samme, men har null lyst til det og jeg mener at det ville generert alt for mye ekstra bagasje om man skal inn i forhold igjen.

 

Prøver jo å snakke med hun om dette, men får vel ikke noen fullgode svar. Eneste hun sier ang festingen er at hun ikke har behov eller lyst å finne karer på byen, men at hun trenger den friheten hun ikke føler hun hadde da hun var i ett "fastlåst" forhold der hun mener hun gjorde alt hjemme. Syns det jo er fint hun tilbringer tid med venner og at hun da kanskje får gjort ting hun ikke ellers "kunne" gjøre da vi bodde sammen, men i mine øyne er det litt krampeaktig da hun alltid må finne på noe.

 

Jeg ser på det som ødeleggende for sjansene til å ende opp sammen igjen og bli den familien vi engang var dersom dette skal pågå for lenge, men samtidig er jeg redd for å "mase" for mye på at vi må bli sammen igjen da jeg vet av erfaring at det kun slår negativt ut.

 

Sist fredag var vi sammen ute på byen, hun ble med hjem og ble over til dagen etter. På byen var hun tilbakeholden men så fort vi kom hjem ble det jo hyggelig. Søndagen spurte jeg hun ut på en "date" der vi spiste middag ute. Så dro vi hjem, så på film og drakk litt vin. Hun ble over og på 17mai var vi sammen som en familie hele dagen. Mens alt dette pågikk følte jeg at ting var som normalt igjen og jeg storkoste meg. Energien kom tilbake, og jeg klarte å tenke fremover. Men så fort jeg kjørte hun og guttungen tilbake til moren sin på kvelden 17mai raknet alt fullstendig igjen. Orket ikke dra på jobb, trene, spise, se på film eller noe. Kun ligge å se i taket på soverommet.

 

Har lyst å spørre om hun vil bli jenta mi igjen og at vi bor litt fra hverandre, men er usikker på om det er best å gjøre mtp det kan bli sett på som mas. Usikkerheten rundt alt dette river meg i filler!

 

 

Hva pokker skal jeg gjøre?

[Spillmer]

Vel det er du som er problemet, du takler ikkje det her slik ho klarer, du forventer at alt kan ordne seg i løpet av få dager.

 

Kan ikkje du manne deg opp og samtidig vise at du ikkje depper, vere litt mann og slutte å se i taket og gå på jobben, trene osv.

 

Soom du ser så er ho ikkje ute etter andre enn deg så ikkje spring å be ho ut heille tida, ho sa ho likte å føle seg fri og drikke ut på byen, det er ikkje noko negativt, men sjalusi kan komme inn i bildet. Du må jo stole på henne vist det skal funke. Men det er sikker lettare sagt enn gjort.

 

Prøv å henge litt med dine kompiser og ikkje prøve å repare forholdet i løpet av noen veker.

 

Gå sakte fram og slutt å vere ein "romantisk mann", du trenger ikkje å vinne hennes hjerte, du må bli meir venn med henne! Altså trenger ikkje å be henne ut på date heille tida, prøv å gå rundt aktiviteter som er normale for kjærstepar, finn på andre aktiviter som venner gjør.

 

Slutt å vere så høytidlig, og bli meir kostbar. Få henne til å føle seg avslappa som en venn.

 

Du må vise henne oppmerksomhet, men ikkje for mye! Du har henne, så du trenger ikkje å be henne ut på film, date, fest...

 

Dra ut på joggetur med henne eller be henne ut på ting du ikkje har gjort før. Sidan dere har våre saman i ca 4 år betyr det at dere kjenner kveranandre godt...

 

Ikkje prøv å vere ekstra snill fordi du vil ha henne tilbake, bare vær deg selv og ikkje ver redd for fleire konflikter!

 

Eg kunne gitt deg meir tips, men dette var bra start x)

[Gjest leimeg]

Takk for svar.

 

Ja, vet at jeg ikke takler det så bra om dagen. Det rare er at det var jeg som taklet det best første uken, og var litt småkald til hele greia da jeg trodde det var brudd jeg ville. Så kom alt i retur og nå er det bare håpløst

 

Viser ikke for hun at jeg depper, er kun positiv ovenfor hun og guttungen når jeg er sammen med de/snakker i tlf.

 

Sjalusi er nok no jeg sliter endel med ja, så det er vel en prøvelse for meg hver gang jeg hører hun har vært ute.. Dette er mitt problem, og ikke noe hun lastes for og heller ikke noe jeg tar opp med hun. Tenker for meg selv at det som har skjedd er det beste som kunne skje i forholdet, hvis det ender opp med at vi finner tilbake til hverandre igjen.

 

Vet hvordan dette kostbarhetsspillet fungerer, og det er kvalmende men det fungerer.. Eneste er at det er så forbanna vanskelig å holde hodet kaldt nok til å ikke gå over streken å høre om hun vil finne på noe når jeg har lyst til så mye mer.

 

Tenker at dersom ting går for sakte frem blir det heller til at man glir fra hverandre. Det er jo ikke verdens undergang det heller, men ettersom vi har barn sammen og vi har klart oss såpass bra så lenge vil jeg at man skal kunne fighte litt før man gir seg.

 

Vært på jobb igår og idag, og selv om det ikke er helt topp så slår det det å sitte hjemme å sture by far! I tillegg startet jeg opp med trening igjen igår og så kommer vel sakte men sikkert på bena igjen.

 

Hun sier og at dette ikke vil fikse seg på noen dager/uker, men sånn det er nå er det kun jeg som gjør noe for at det i det hele tatt skal være noe som helst.

[Spillmer]

Skjønner, vel sidan dere har barn sammen og ho sier til deg at dette ikkje kan ordne seg på noen dager/veker så må ikkje du bekymre deg for mye. Ta det nå som ein gave der du får tenke fritt åleine.

 

Men husk å vere mye med gutten, veit ikkje om dere bur nær, men vær god pappa ovenfor gutten, får du litt fritid så ta å heng mye med han.

 

Ho vil sikkery sette pris på det. Si til dama di at du kan passe på gutten menst ho er ut på byen og fester med jentene, altså vis til henne at du stoler på henne.

 

Og å spele kostbar funker, så du prøver å vere god pappa så lenge, vis fortsatt dama di at du er glad i henne, men ikkje overdriv.

 

Ikkje la hormonane styr vist du kommer i ein slik situasjon, veit ikkje korleis det er med deg og din dame, men bare sier ting etter min erfering, det beste eg veit er å spele kostbar i senga. Men eg har jo ikkje våre i lag med noen i ca 4 år, så det kan hende eg tar feil.

 

Finn motivasjon i å ta småsteg, og prøv å bli meir kjent med deg selv, fordi du veit jo ikkje om du vil fortsette med din dame, var jo du som startet opp det hele. Du må finne ut om du vil bli med henne heille livet! Eller om du er ute etter noe annet. Så tenk over.

 

Foresten vist du gir mye oppmerksomhet til dama di og sier at du vil ha ho tilbake er det ikkje nokk. Du må vite at dine ord kan ikkje ha stor betydning vist du prøver å snakke fint...

 

Derfor må dine handlinga frå no av vise om du er glad i henne og om du vil fortsette med henne.

 

Ho må føle seg litt såra da, tenk at du ville var i tvil om du kunne fortsette sånn, føler litt synd på dama di. Så vist ho er ute på byen og drikker seg full så er det fordi ho prøver å holde ulike følelsar utanfor.

[Gjest leimeg]

Vi bor nærme hverandre (5min med bil) og jeg ser guttungen titt og ofte utenom de dagene jeg har han alene. Sørger alltid på å ha noe å gjøre med han, og vi koser oss masse når vi finner på ting. Får tilbakemeldinger om at han snakker mye om meg og at hun syns jeg er flink som gjør så mye forskjellig med han når vi er sammen.

 

Vi snakket sammen rett før bruddet og var delvis enige om at vi skulle gi oss, men grunnen til alt oppstyret mitt nå er at jeg har kommet til konklusjon at dette er jenta jeg vil dele livet mitt med, gifte meg med og få fler barn med på sikt. Så når jeg har bestemt meg for at det er det jeg vil må jeg jo prøve! Så igjen så er dette en god ting om det fører til at vi ender opp sammen igjen. Da har man fått seg en lærepenge og går inn i forholdet igjen etter en real oppvekker på hva man må jobbe med og bli bedre på.

 

Blitt bedt med på fest/vors på lørdagen, masse kjentfolk. Blir masa på om å dra, men kjenner meg ikke helt klar for det. Har nok bare godt av det, men kunne så inderlig heller tenke meg å feks lage hjemmelaget pizza med hun og guttungen, sett en god film og delt en flaske vin. Men får vel bare karre meg på festen å klistre på meg smilet. Får se..

[Spillmer]

Skjønner, håpe det blir bra =)