Sliter med og forholde meg til andre, og være meg selv!

[Gjest guttt 16]

Heei!

 

Det har seg sånn at jeg har begynt og få problemer i det siste med og være sammen med andre folk og forholde meg til andre mennesker.

 

Det startet etter jeg sluttet på ungdomskolen.

Begynte og tenke veldig mye mere på alt mulig rart man ikke skal tenke så mye på.

Jeg sliter og være sammen med venner. Fordi jeg aldri finner på noe og si. Har blitt så usikker på meg selv i løpet av det siste året. Så jeg må liksom bytte rolle, til hvem jeg er sammen med av vennene mine. Dette her skal jo være en naturlig ting. Men skal ikke gå rundt og øve på replikker for og snakke med venner. ?

 

Skulle ønske jeg bare kunne være som alle andre. Bare ringe til en kamerat og be han på pizza og film, ellernoe.

Men det kan jeg ikke. Fordi jeg stresses meg opp så jevli da, og blir usikker. De fleste jeg kjenner er skikkelig utadvente og party folk. Så da hjelper det ikke bare og være meg liksom.

Så om jeg skulle bare vært meg så hadde jeg vært utrolig kjedelig!

 

I ukene så sitter jeg som regel hjemme hele tiden alene.

Har litt venne problemer også. Fordi det er liksom 2 forkjellige gjenger, og jeg henger litt med begge. Den ene gjengen er de som er litt sosser da. Må alltid gå i fine klær osv. Mens den andre er mere råne typer. Skru bil osv, og finne på kødd.

 

I helgene så pleier jeg og bli med på det som skjer.

Nå i helgen så var jeg hos grill fest hos en kamerat.

Meg og 7 stykker til. Vi satt sammen og de andre snakka og ledde hele tia, mens jeg bare satt der. For dem kommer jo alt naturlig ut fra munnen, mens for meg er det en prøvelse.

 

Det er nok jeg som stresser og setter alt for høyt krav til andre. Skulle ønske jeg hadde en bestemt personelighet. Så alle kjenner igjen han der! Der går han! Foreksempel.

Føler meg så annonym og kjedelig. Klarer aldri og si noe morsomt heller.

 

Fukk! Noen tips til hva jeg kan gjøre ? Eller råd.

 

TUSEN TUSEN TAKK FOR SVAR! Betyr utrolig mye for meg.

[4life]

En enkel ting å gjøre hvis du sliter med å ta initiativ til kontakt kan du melde deg inn i en eller annen klubb eller fritidsaktivitet. F. eks fotball, svømming eller karate. Da føler man seg mindre ensom i ukedagene. Er ikke nødt til å snakke så mye da heller, da mesteparten av tiden går med til å konsentrere seg om det man faktisk skal gjøre.

 

Ellers så er det veldig dumt å sitte å tenke på hva du skal si når du er i en sosial situasjon. Det er noe av det verste du kan gjøre hvis du faktisk vil bli bedre til å snakke. Prøv også å "lede" samtalen noen ganger slik at du ikke bare kommer med noen små kommentarer til det de andre sier. Dvs at du starter et samtaleemne, da vil flere garantert henge seg på. Det er også viktig at du tør å snakke litt høyt slik at du ikke blir oversett. Tenk også på å holde øyekontakt med personen du snakker med. Da vil du fremstå som mer selvsikker.

 

Du kan også lese noen bøker om dette, f. eks "how to win friends and influence people" av Dale Carnegie. Dessuten kan jeg anbefale "Supreme self confidence" av paul mckenna.(lydbok)

Dette er kjempebra måter å få bedre selvtillit. Prøv også å si noe positivt til deg selv hver dag. Si f. eks "Jeg blir en mer selvsikker og positiv person for hver dag som går". Vet at dette kan høres dumt ut, men det funker faktisk knall.

 

Du må også slutte å bry deg om hva folk tenker om deg hele tiden. F. eks ikke tenk "Kommer de andre til å synes jeg er dum hvis jeg sier ditt og datt?" Hvis du kommer på noe å si, ikke bry deg om hva andre synes, bare si det! Hvis du respekterer deg selv kommer de andre til å gjøre det etterhvert!

 

Det var det jeg kom på i farta, men det er bare å spørre hvis det er noe mer du lurer på!

[Zarfax]

Nest siste avsnitt er essensen av dette, folk bryr seg som regel mest om seg selv. Ikke tenk på at du må si noe heller, det blir også feil. Bare chill og vær deg selv.

[Gjest meg]

Nå er den tiden kommet som jeg hater igjen. ;(

 

Alle er på fest. Den ene "kamerat" gjengen min er på fest langt unna her, og den andre på en privat fest her, som ejg ikke fikk komme til.

 

Så sitter jeg her ensom og aleine. Helvete, og døll detta! Føler meg så jevli ensom.

Ingen som bryr seg om meg av kameratene mine. Gidder aldri og spørre om jeg blir med på noe.

Jeg prøver så godt jeg kan men føler at jeg aldri blir tatt seriøst og respertert.

 

Hva skal jeg gjøre ?

[Gjest meg igjen]

Hei igjen.

 

I går så sa jeg som sagt at jeg satt aleine på pcen i hele går. Jeg fikk vite nå at alle sammen hadde vært hos en fyr og sett film, og det var hele den gjengen jeg trudde jeg var gode venner med. Jeg spurte flere ganger om det skjedde noe, eller om vi skulle finne på noe ? Men de sa nei. Så hadde vært sammen i hele går og natt og drekki og kost seg.

Nå har jeg funnet ut at de er og spiser og skal på kino. Ingen har nevnt noe om dette til meg.

 

Som sagt, jeg har LYST til og bli med og være ute med dem. Men virker som de isolerer meg helt og ikke respekterer meg og tar meg serriøst.

 

Det er rett og slett helt jevli. Jevli og være den som er helt ute. Ingen bryr seg om deg.

Føler meg så ensom!

 

Kan noen være så snill og hjelpe meg,! Komme med et råd eller noe hva jeg bør gjøre ?

Jeg er ganske lik de andre, så jeg skjønner ikke hvorfor de isolerer meg. Eneste er kansje at jeg går i veldig enkle klær bare, mens de kjøper klær for flere tusen. Jeg pleier og gå i enkel ola bukse bare, og tkjorte som regel. På fest også.

 

Når vi har samtaler så snakker jeg veldig mye piss egentlig. Er bare kødd egentlig, men jeg holder serriøse samtaler med dem også. Men med engang det kommer til fest eller drekking ellernoe, så finnes ikke jeg lengre.

 

Si at vi sitter og snakker sammen. Så plutselig nevner noen øl, da blir det sånn at jeg nesten ikke finnes lengre. Når dem skal skaffe øl heller så spør dem aldri meg eller om jeg skal ha. Jeg spør dem da, men da sier dem bare at det er for sent. Sånn er det egentlig alt annet også.

 

Vær så snill, kan noen hjelpe meg! ? Deilig og få litt ut hvertfall.

[Gjest guest]

Hørest ikke ut som særlig gode venner.

 

Finst der ikke noen andre du kan henge med da? I steden for å prøve å være med de, som ikke nødvendigvis vil være med deg, er det kanskje lurt å finne noen nye personer å være med. Du går vell på skole, må da være noen i klassen eller noe du har noe til felles med?

 

Om snakking, det er dumt å tenke over hva du skal si. Det aller beste er bare å si det som kommer av seg selv. Om du sitter å tenker for mye på hva du skal si, blir det ofte dårlig formulert, og det er liksom ikke like "naturlig" som når du bare sier det som det faller deg inn. Min erfaring ihvertfall.

[Gjest meg igjen]

Nå begynner ting og virkelig bli dritt. Alt fukker seg!!!!!

 

Jeg fortalte om de 2 "gjengene" Jeg var sammen med.

Den ene er helt utelukket. Jeg kan glemme dem. De baksnakker meg, og vil ikke ha noe med meg og gjøre. Isolerer meg helt.

 

Den andre gjenger som jeg virkelig trudde jeg var gode venner med har også nå sviktet meg. Den siste uke har de vært på stranda og gjort masse kult, og ikke sagt fra til meg en gang. Jeg har også ringt dem mange ganger, men de sier det ikke skjer noe. En dag fant jeg ut av det og dro på stranda. Da satt alle vennene der.

 

Først begynte de og si masse dritt til meg. Isolerte meg helt.

Sånn har det vært hele uka nå..

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Nå sitter jeg inne hele tia og kjeder livet av meg. jeg skjønner ikke hvorfor de ikke vil være med meg heller.

Er så mange ting jeg har lyst til og gjøre også. Være med venner, more meg,ut i værden og reise. Starte band. Men ingenting blir av.

 

Jeg prøver alt jeg kan får at det ikke skal være sånn. Men når begge gjengene har sviktet meg, og det er ingen andre i bygda her jeg kan være sammen med. Det er helt jevli. Føler meg så ensom.

Er liksom alltid den som er uttafor uansett.

 

Vil bare finne en som er lik meg. Som har de samme hobbyene som meg. få meg en orntlig god venn.

 

Hva skal jeg gjøre ? Nå gruer jeg meg hver dag til å stå opp, mens jeg sitter oppe hele natta. Da føler jeg meg ikke ensom. For da sover alle andre og jeg kan gjøre hva jeg vil. Føler meg så fri da.

[Gjest Fie]

Dette hørtes trist ut!

 

Får du noen forklaring på hvorfor de har kuttet deg ut og baksnakker deg?

Hva sier de egentlig?

Har du spurt dem hva som ligger bak den dårlige oppførselen deres?

 

Du fortjener ihvertfall å få høre hva de mener du gjør/har gjort galt..

Kan det være en misforståelse som er årsaken, eller at du har kranglet med en

som videre har spredt rykter?

 

Rart at alle plutselig skulle stenge deg ute samtidig,

da tenker jeg at de måtte ha snakket om dette og blitt "enige" bak din rygg,

- og om dette stemmer, så må de jo også ha en slags grunn til at de har blitt enige om dette.. - Denne grunnen ville jeg bedt om ihvertfall!

Forhåpentligvis er det kanskje en misforståelse.

 

Håper det ordner seg for deg og at du får en bra sommer

[Gjest meg igjen]

Ja. Det er ikke så veldig festlig hvertfall.

 

Snakket med han ene nå eneste han svarte på var det jeg spurte han om. Så spurte jeg hvorfor. Så sa han: Ikke noe.

Jeg er nok rett og slett ikke bra nok, eller kul for dem.

Fordi jeg vet at jeg ikke har gjort noe! Fikk et svar til nå, og det var et jevli frekt svar. Han sa at før du skal være med oss må du skjerpe deg og bytte klær. Nå blei jeg utrolig skuffet over dem.

 

Jeg har ikke tenkt til og legge om klestilen min pgr av dem lal.

De er nok sånn som bruker veldig mye penger på klær. Mens jeg går bare i enktelt. Å da sier han at det er flaut at jeg kommer når de er på stranda osv. Å sånne venner vil jeg ikke ha, som ikke respekterer meg for sånn jeg er.

 

????

[Gjest meg igjen]

Det er ikke for å klage,syte eller mase. Men sånn jeg har det nå er et helvete. Dere bør sette så sinnsykt stor pris på at dere har gode venner.

 

Nå sitter jeg her. Regner ute. Har 200 kontaker på msn, ingen skriver til meg. 150 er pålogget. Den ene gjenger har reist til en annen by på fest. Den andre er på hytta si og koser seg. Mens noen andre folk har lan.

Mens her sitter jeg alene i regner.

 

Høres ut som syting. Men det er ikke morsomt. Og jeg vet ikke hvorfor det er sånn heller. Hvorfor ingen vil ha kontakt med meg.

 

Alikevel er jeg ikke trist på en måte. Prøver aldri å se mørkt på ting uansett. Men tanken på at jeg sitter her alene mens alle andre er ute og har det så sykt morro, er ikke dirkete festelig.

 

Hva skal jeg gjøre ? Ene gjengen ; Isolerer meg helt, og vil ikke ha noe med meg og gjøre. Den andre krever at jeg forandrer stilen pgr. av jentene. Fordi de vil ikke være med meg når jeg går sån som jeg gjør. og vist de ikke respekterer sån jeg her, så vil ikke jeg ha noe med dem å gjøre. De setter jenter forann venner. Det er ikke sånn orntlig venner skal være.

Og de tar aldri kontakt med meg om det skjer noe.

[Zarfax]

Da må du simpelten prøve å skaffe deg noen nye venner. De virker ikke som noen greie karer nei, og da er det heller ikke verdt å være venner med dem. Snakk med folk, du vil få venner!

[Gjest Meg igjen]

Der jeg har problemet. Jeg vil på en måte ikke ha nye venner. Jeg vil forsatt ha de jeg har.

 

Samtidig så vil jeg ha meg nye, som er mere lik meg selv.

Det som er problemet er at det er ikke bare og knipse så har man fått nye venner. Her jeg bor, i en veldig liten bygd. Så er det ikke så veldig mange flere. Og det er ingen av de her jeg kunne tenke meg og bli venn med. Bortsett fra 2-3 gamle kamerater.

Men passer dessverre ikke inn der lengre. Begge de 2 har slutta på skolen og finner alltid på noe dritt. Snakker om alt mulig shitt.

 

Kunne gjerne tenkt meg og bli venn med dem igjen. Men da kommer enda et problem nevnt før. At jeg sliter med og være meg selv, og finne på ting og si. Og de 2 tullingene er jo sånn som snakker hele tia alt mulig piss. Finner på masse kød. Er seg selv veldig.

Var en stund siden jeg hadde møtt han. Det var etter at vi ikke var venner lengre. Da virket han skikkelig entuastisk på og snakke med meg. Men etter 5 min, oppfatningen av meg. Siden har han også ikke ville ha kontakt med meg.

 

Det er gangske rart. Det jeg har lyst til er og bare stikke ut og finne på kødd og drite i alt. Sånn jeg var før. Men jeg klarer det ikke. Er liksom blitt så usikker på meg selv. Det kom etter vgs.

Alt har blitt fukka etter vgs starta.

[Gjest meeeg]

Hei.

 

Nå er faktisk ting blit veldig mye bedre! Nå er jeg faktisk venner med begge gjengene igjen. Faktisk! Det ordnet seg.

Jeg prøvde rett og slett bare og sleppe meg løs. Snakke masse. Bare piss neste. Og prøvde og finne på masse morsomt og si, og selvironi. Det virket tydeligvis veldig godt.

 

Men jeg sliter fortsatt egentlig med og ha en bestemt meg.

Vist jeg møter en av de kameratene i gjengen så kan det fort bli veldig stille. Og det er en ting jeg ikke skjønner.

Liksom, den ene gjengene. Si vist en av de andre gutta sier noe morsomt. Så ler de godt av det. Men vist jeg sier det så gjør dem ikke. Er liksom så de ikke respekterer meg på en måte.

Vist vi er på stranda så blir det fort at de snakker i vei mens jeg bare sitter og hører på. Da blir jeg fort stille og kjedelig.

[Gjest svar, plis!!]

Hei..

 

Sa som sagt at det går bedre. Jeg har masse hobbyer jeg elsker.

Pluss at jeg trener. Jeg har ganske bra utsene (ikke at det betyr noe), men jeg vet jo om mange som blir mobbet dessverre på utsene osv. Så jeg kan liksom utelokke det.

 

Jeg kunne for min del drive med det jeg liker hele tia. Selvom det var å sitte inne eller drive ute alene. Mekr Alene.

Den tanken som får meg til og spy. Jeg føler meg liksom så ensom hele tia. Jeg har ikke en fast gjeng på en måte. Eller jeg har jo det. Men jeg føler ikke at jeg er verdt noe. Nå i sommer så er jeg veldig alene. Jeg pleier og bli med dem på stranda på dagen. Men om det skjer noe på kveldene så spørr de meg aldri. Jeg kunne sikkert sitter på msn i 3 uker og ingen hadde skrivd til meg. Jeg må liksom gjøre alt selv og ingen kontakter meg. Dritt lei det.

 

Alle kameratene gjør noe. Er gode venner. Mens jeg er der bare liksom. Slik jeg sa før også. Det er sier er liksom ikke verdt noe. Men om andre sier det, så kan det være topp.

 

Må jo være noe med MEG. Akkuratt meg. Fordi jeg er den eneste som er sånn. Noen tips til hvordan kansje komme meg nærmere gjengen ?

[Error]

For det første må du vite at du ikke er alene. Jeg vil tro at veldig mange har en periode i ungdomstiden hvor de er nokså usikre på seg selv og ikke klarer å få så god kontakt med venner. Dette er i bunn og grunn fordi folk endrer seg ekstremt mye i ungdomstiden, noe som gjør at han du var venn med før plutselig blir en helt annen person. Dette er ganske så forvirrende i seg selv, og når hormonene i tillegg kommer på topp og klusser det ekstra til er det nokså mange som plutselig ikke får det som man vil.

 

Men, det er bare å jobbe med saken, og det gjør du jo!

Det at det ingen spør deg om du vil være med når det skjer ting på kveldene er det av to grunner (vil jeg tro). Den ene er at folk rett og slett er late. Det er bare å innse det en gang for alle. Det at de ikke inviterer deg har ikke nødvendigvis noe med om de liker deg eller ikke, men de orker ikke/glemmer å invitere deg.

Likevel er det et tegn på at de kanskje ikke er så fryktelig gode venner. Hvis jeg var deg tror jeg at jeg ville fortsette å henge meg på vennegjengen du er kjent med, men også samtidig prøve å bli kjent med andre personer. Det viktigste da er at du går inn med et åpent sinn og glemmer fordommene, og at du er snill og grei.

 

Det at du sliter med å komme på ting å snakke om når du er alene sammen med en person du kjenner er også veldig normalt (spesielt i Norge). Det er nemlig sånn at veldig mange mener at nordmenn er generelt dårlige på "smalltalk" (det å snakke litt med en person du havner ved siden av på bussen f.eks.). Der eneste som gjelder er å trene seg opp, og kanskje også lese seg opp på noen "guider" på internett!

 

Eksempel: http://www.ehow.com/how_10812_make-small-talk.html

http://www.careerbuilder.com/Article/CB-482-Getting-Ahead-12-Tips-for-Making-Small-Talk/?ArticleID=482&cbRecursionCnt=1&cbsid=d25e93c8bc494e0384f2fd71aabc3930-331069427-XC-6&ns_siteid=ns_no_g_smalltalk_how_to

http://beauty.about.com/cs/teenbeauty/ht/smalltalk.htm

 

(Bare noen linker jeg fant ved å gjøre et kjapt søk på Google med emneordet "smalltalk")

 

Lykke til!

[schtrongl]

Hmmm... Liker det som blir sagt i posten rett over meg her. Mye sant der.

 

Ellers er det bare å innse at det rett og slett ikke er vits i å snakke så mye med mindre man har noe fornuftig å formidle. Kanskje du skal si dette til en av de andre, for jeg vil tippe du kanskje er bedre til å snakke når du har de på tomannshånd. Deretter vil dette spre seg til de andre og de vil sannsynligvis forstå dette.

 

Det er bare selv-sadisme å hele tiden prøve å passe inn alle mulige plasser. Å tro at de 150+ som du har på MSN er dine venner da må du spørre deg selv hva du definer som venn og bekjent.

 

Det er også slik at ikke alle er så fantastisk sosial av seg. Ikke det at du mangler sosiale antenner, for det tror jeg du absolutt besitter, kanskje mer enn de andre vennene dine faktisk. Du bør prøve å slå deg til ro med den du er og ikke på død og liv tro at alle er lik. Nesten samtlige du ser på TV og hører på Radio er utpregede sosiale vesner, som elsker rampelyset. Etter å ha sett på dette et halvt liv, kan jo dette fortone seg som normalen uten at det trenger å være det.

 

Selv elsker jeg mitt eget selskap og etter å ha vert i en sosial setting synes jeg det er avslappende å komme tilbake til mine mange hobbyer. Jeg kan utmerket godt sitte alene på en nyttårsaften uten å føle trang til å ta turen ut. Gjør jeg det er det rett og slett for å tilfredsstille andres sosiale behov og ikke mitt eget.

 

Jeg tror du er meget intelligent, og at du ikke får utløp for denne med de vennene du har. Kanskje når du får de på tomannshånd, men neppe når det er en sosial setting der flere bare preiker piss. Tror du rett og slett ikke gidder å tilføye noe, fordi det rett og slett er mindre viktig.

 

Søk på INTJ og se om du er denne personlighetstypen. Det kan hjelpe deg til å forstå hvem du er og hvorfor du stort sett føler deg inkompatibel med det store flertallet. På meg virker du i alle fall som en klassisk INTJ, og de utgjør bare henholdsvis 1,5% og 0,5% av den mannlige og kvinnelige delen av befolkningen.

 

Her er en link hvis du ikke gidder å søke:

http://www.mypersonality.info/personality-types/intj/

[Gjest jente25]

Hei!

 

Du minner meg bare så om hvordan jeg selv var og følte meg i din alder. Jeg var bare så utrolig usikker på meg selv at jeg ikke turte å åpne munnen for å si noe omtrent. Jeg vet det er forferdelig å ha det sånn. Det gjorde jo at jeg også ble veldig ensom og jeg trodde det var noe seriøst galt med meg fordi jeg ikke kom på noe å si noen gang. Det var ikke slik med alle, jeg hadde noen få nære venner som jeg slapp meg løs med, men ellers var jeg så ekstremt inneslutta og sjenert at det var vondt. Som du sier kunne jeg bare sitte i sosiale sammenhenger uten å si noe særlig som helst og følte meg så utrolig dum og kjedelig. Jeg ble den stille og upopulære som ikke "var med" - den usynlige.

 

Når jeg begynte på videregående bedret det seg fordi jeg kunne "starte på nytt". Jeg var jo fortsatt den samme, men jeg kunne forsøke å bli kvitt det stempelet jeg hadde fått på meg og begynne og jobbe med meg selv og min dårlige selvtillit. Dette startet jeg med bevisst, og nå noen år senere er jeg ikke blitt en annen, men jeg har sluppet meg selv fri.

 

Du må forstå at det ikke er noe galt med deg. I ditt hode så kan du være så kritisk til deg selv at du ikke lar deg slippe løs. Det er dette jeg tror du må jobbe med for å få det bedre. Ikke tenk at andre følger med på deg hele tiden, hva du gjør og hva du sier, til enhver tid. På denne måten blir man så selvopptatt at man ikke klarer å følge med på det som skjer utenfor en selv. Prøv å tenke at du skal leve her og nå når du er sammen med andre, prøv å leve deg mer inn i samtalene enn å høre på de kritiske tankene inni ditt eget hode mens du sitter der. Det blir lettere å være med i samtaler hvis du ikke hele tiden planlegger hva du skal si. Folk sier mye rart hele tiden, vi tenker ikke at de er dumme fordet. Og her kommer selvironi inn, tillat deg å si dumme ting du og, er lov det! Og for all del, ikke tenk at du skulle hatt en annen personlighet osv. Du er bra nok! Du må bare tillate deg selv å være deg selv!

 

Jeg håper at du med tiden føler deg tryggere på deg selv og kan slippe deg selv løs. Jeg har opplevd hvordan det er å være selvtillit på bunn og ensom, til å bli trygg på seg selv og sosial. Du er også sosial, det ser jeg ut ifra det du skriver, men selvtilliten din ødelegger for deg. Når du starter å innse at du er bra nok akkurat slik du er, så vil du få det så mye bedre. Du kommer til å la deg selv bli mer synlig fordi du ikke er så redd for å feile. Det er en klisje blitt, men det er sant at det viktigste er å være seg selv. Prøver du å bli noen andre, så blir det bare feil og i lengden går det ikke. Jobb med tankene dine istedet, det er der det ligger.

[Gjest meg]

Takker kjempe mye for gode svar.

 

Jeg har nok blitt litt sikrere på meg selv etter hjelp av dere og jeg er mere meg selv. Jeg liker og hærje og kødde og sånt. Være ute og har masse hobbyer.

Men jeg er ikke noe party menneske. Hater egentlig og dra på fest. og det vet de andre også at jeg gjør. Og det gjør fort at jeg blir utestengt nå. Er jo liksom kun fest folk tenker på hele tia og drekke seg drita. Jeg liker de kameratene jeg har, men vil ikke bygge vennskapet vidre egentlig. Fordi jeg føler at jeg kunne hatt det så mye bedre. Er mitt liv og jeg kan gjøre hva jeg vil.

 

Har ingen felles interesser. Jeg har helt ærlig ikke en god venn jeg kan slappe av med. Som du over sa at du var veldig sjenert, men hadde noen venner du var trygg på. Det har ikke jeg. Ikke en. Det irriterer meg. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå egentlig.

 

Over alt på jord skulle jeg ønske at jeg hadde hvertfall en god venn som jeg kunne stolt på og slappet av meg uten alle de forpliktelsene jeg lager i hodet hele tiden.

[Gjest mee]

Litt mere og komme med. Jeg elsker musikk høyt. Er utrolig interesert i musikk. Det jeg bruker dagene mine på er og høre på musikk og analysere tekster. lete etter nye artiser osv. Ser også mye film.

Jeg elsker det og det gjør meg glad. Er det egentlig galt og være mye alene ? Jeg føler at alle har forpliktelser de skal følge hele tiden.

Vi er kommet til værden, det er vårt liv og kan gjøre akuratt hva vi vil. Det er jo blitt sånn at livet er en rutine på en måte. Man skal gjøre som alle andre. Må man virkelig følge den rutinen ? Jeg trur jeg ser livet på en annen måte en mange andre. Jeg tenker de merkligste ting ut av alt.

 

Jeg vet ikke helt. jeg savner fortiden. Men lengter til fremtiden.

Nå er jeg i en veldig vanskelig tidsreise. Det jeg egentlig bare vil er å kunne drive med det jeg liker. Drive med musikk, og i værden og reise. Få en familie. Høres jeg feig ut nå ? Jeg vil bare flykte fra tiden nå til en lettere. Når man er voksen så er det jo en ting som går en del lettere. Man har det hvertfall ikke sånn. Fordi da får man fylt dagene sine med vonde og gode minner om man vil eller ikke. Man må reise på jobb,la ungene vokse opp osv.

 

Jeg tenker også at jeg kan klare meg fint uten vgs. Om jeg sier det så vil alle bare le. Men det er å utnytte mulighetene man har. Om det er noe man vil, så får man det til uansett.

 

Det jeg vil nå er og få meg en god venn. Men det er jo ikke lett.

Her i nær miljøet er det ingen. Er også litt rart med at jeg ikke finner på noe å snakke om når jeg er med venner. Plutselig så snakker vi da. Så har vi en samtale. Så kan det gå 5 min. Så begynner jeg og tenke på samtalen vi snakket om. Så beygner jeg og tenke. Hvorfor sa jeg ikke det og det ? og det kan gå flere dager også. Så plutselig begynner jeg og tenke på den samtalen.

 

Hvordan klarer jeg og liksom holde de 2 tingene på rett sted til rett tid ? At jeg klarer og balansere mellom det. Noen tips ?