Forelsket, men usikker.

[Gjest Estas]

Hei folkens.

 

Jeg er ingen typisk forumbruker og søker sjelden råd o.l på forum, men denne gangen trenger jeg å være anonym og høre hva andre tenker om det jeg skriver uten å være biased på den ene eller den andre siden. Jeg tror ikke jeg har noe spesielt spørsmål, men trenger bare å få luftet tankene mine. Hmmm, dette hørtes da svært så dramatisk ut, det er ikke det altså.

 

Uansett.. Jeg er en gutt på 24, sist jeg var i et forhold var for fem år siden og den gangen gikk ting dårlig. Jeg vet ikke om det gjorde at jeg sliter med å stole på folk, eller om det bare knakk selvtilliten min, men jeg vet at noe endret seg ved meg, jeg vet bare ikke helt hva. Jeg er en veldig sosial person sånn ellers og har ingen problemer med å snakke med jenter/damer/kvinner (alt ettersom hva dere ønsker, herfra og ut er dere jenter) på et hverdagslig nivå, men når det er følelser i bildet merker jeg at de sosiale antennene mine blir klippet raskt. Jeg overtolker signaler, kanskje mest fordi jeg vil så gjerne at følelsene mine skal være gjensidige fra jentas side, og dette ender raskt opp i pinligheter og misforståelser. Derfor har jeg nok med tiden tatt the easy way out og unngått pinlighetene ved å sette følelsene på pause.

 

Som skrevet tidligere er det fem år siden sist jeg var i et forhold og jeg trodde inntil nylig at jeg gjennom de siste fem årene stadig hadde kjent på følelsen av forelskelse. Jeg trodde dette helt frem til jeg møtte en jente gjennom en felles bekjent for et par uker siden. Etter det har jeg slitt med å sove, lese til eksamen og i det hele tatt gjøre noe fornuftig. Verdens beste og kaotiske følelse. Problemet da er at jeg ikke aner hva denne jenta tenker om meg. Vi har tilbrakt mye tid sammen de siste ukene, men av forskjellige årsaker tror jeg kanskje at jeg nok ikke ser henne igjen hvis ikke jeg gjør noe med saken. Som skrevet er jeg nok av typen som overtolker en del, derfor tør jeg ikke være sikker på at det faktisk er noe i de signalene hun sendte gjennom tiden vi var sammen. Det er nok enkelt for mange å si at jeg bare skal snakke med henne, men det ligger en del annet bak også som gjør meg gal av å tenke på. Jeg hater skuffelsen av å bli avvist, det gjør vi vel alle.. Pessimisten i meg tenker at det kanskje er bedre at man heller kan tenke på det som kunne ha vært enn å måtte grow a pair og ta avslaget. En annen issue er at hun er 5 år yngre enn meg. Hun virker voksen for alderen, men vet ikke helt hva jeg tenker om aldersforskjellen. Vi skal begge reise til utlandet og bli der en stund til høsten, noe som sikkert ville bydd på problemer dersom det utopiske skulle forekomme. Ellers er denne jenta alt jeg ser etter hos det motsatte kjønn + litt til.

 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men trengte bare å få utløp for noen tanker her jeg sitter. Håper at noen har noen innspill eller noen tanker eller erfaringer rundt noe liknende.

Takker på forhånd.

-Estas