Hvorfor tror du, og hva gjør at du er lojal / gikk bort fra troen?

[Bonna86]

Jeg trodde i mange år jeg var kristen, og derfor er jeg også konfirmert kirkelig. Derimot så "våknet" jeg opp og innså at det egentlig er helt feil. I dag ser jeg på meg selv som en agnostisk ateist, hvilket betyr at jeg lever som en ateist, jeg går ikke i kirken, jeg tror ikke på Bibelen (ikke leser jeg den heller, selv om jeg faktisk har lest den tidligere) og hverdagen min er ikke preget religiøse leveregler, samtidig som jeg ikke kan se bort i fra at det finnes en kraft eller lignende - det er noe jeg verken kan avkrefte eller bekrefte.

 

Selv har jeg studert naturfag, jeg er opptatt av vitenskap, og det er vel derfor jeg heller ikke klarer å være ateist, faktisk - rett og slett fordi det er vanskelig for meg å tro på at The Big Bang, som jeg dog tror på, oppsto fra intet. Jeg er tilbøyelig til å tro at det kan være en kraft som har stått bak den, men om det er en guddommelig kraft er umulig for meg å svare på.

 

I dag lener jeg meg mot unitarisme, og tenker å melde meg inn i Unitarforbundet. Nå høres kanskje det litt rart ut fordi det jo egentlig regnes som et kirkesamfunn i Norge, men unitarene forener i mine øyne det jeg har savnet både hos Humanetisk forbund og Den Norske Statskirke - nemlig en tro på frihet, rom for å tro annerledes og forskjellig, jeg liker deres tilnærming hvor de ser på f.eks Bibelen som en bok skrevet av vanlige mennesker (menn), og det faktum at de mener de ikke eier noen trosfasit. Derfor er det også mange ateister og agnostikere som er unitarer, og det er også derfor min kjære og jeg skal bli viet borgelig via unitarforbundet. For å si det slik: min kjære er ateist på sin hals og vært medlem av Humanetisk forbund siden barnsben av, men selv han må innrømme at unitarforbundet står for noe han klarer å respektere, og han syntes unitarforbundet var et flott kompromiss - som dekker både det tradisjonelle og det nye.

Endret 16. juli 2010 av yvonne2

[RWS]

Ja, helt i starten var det nok samme sak.. liten bakterie eller noe sånt.. Men også Jorden har vært en meteor en gang (eller Venus og Jorden i lag) og en stein kan ikke vokse uten videre.. alt har en livskraft. tenk så usannsynlig at et dyr (mennesket og for så vidt) kan fungere: det er en velsmurt maskin. det samme med plantene, en haug med vissvass av celler og slikt. Så jeg velger å tro på en høyere makt. og gjerne Bibelen siden jeg som sagt ble oppdratt Kristen. Men det betyr ikke at jeg nekter for vitenskap. Det er mye vitenskap ikke kan bevise.

 

Men jeg har svart på spørsmålet, og ville bare belyse litt mer om saken

Nei, jorden har ikke vært en meteor noen gang... Månen og jorden har visstnok kollidert en gang for lenge lenge siden, men det var helt i jordens begynnelse... Og nei, jorden er heller ikke "en velsmurt maskin"... For det første er store deler av jorden dekket av udrikkelig vann, den har store områder med ubeboelige områder dekket av is eller ørken og da har jeg ikke begynt med tsunamier, jordskjelv osv... Så særlig velsmurt er den ikke. Det er ikke vi heller, for vi dauer jo som fluer av diverse sykdommer og andre skavanker..

 

Så at du velger å tro på en høyere makt er fordi du ikke har satt deg godt nok inn i hvordan ting egentlig virker, for det virker helt flott uten en gud i det hele tatt

 

Og til hva vitenskapen ikke kan bevise... Hva kan egentlig bibelen eller andre religiøse "forklaringer" bevise? Ikke en dritt, det er bare påstander..

[Dr. Professor]

Nei, jorden har ikke vært en meteor noen gang... Månen og jorden har visstnok kollidert en gang for lenge lenge siden, men det var helt i jordens begynnelse...

 

Dette er ikke helt korrekt, dog er det meste korrekt. Tidlig i jordens historie kolliderte vi med en proto-planet på størrelse med dagens Mars. Dette forklarer blant annet hvorfor månen har så lite jern, mens jorden har en meget jernrik kjerne.

 

 

Og nei, jorden er heller ikke "en velsmurt maskin"... For det første er store deler av jorden dekket av udrikkelig vann, den har store områder med ubeboelige områder dekket av is eller ørken og da har jeg ikke begynt med tsunamier, jordskjelv osv... Så særlig velsmurt er den ikke. Det er ikke vi heller, for vi dauer jo som fluer av diverse sykdommer og andre skavanker..

 

 

+1

 

Nesten alt har utgangspunkt i en tilfeldighet. Jeg likte dette innlegget svært godt.

 

For å gå litt mer on-topic. Jeg trodde en stund at mine foreldre var kristne, noe som førte til at jeg i lang tid hadde stor respekt for religion og religiøse mennesker. Det var ikke før jeg fant ut at 'vi' ikke var religiøse at jeg startet å stille spørsmålstegn ved religion i offentlighet. Dette er også noe av grunnen til at jeg hater indoktrinering. Jeg ble kun oppdratt til å være en tolerant person, likevel ga det meg en respekt for ting jeg egentlig ikke noen gang hadde noen som helst form for respekt for.

[Sempercogitare]

men unitarene forener i mine øyne det jeg har savnet både hos Humanetisk forbund og Den Norske Statskirke - nemlig en tro på frihet, rom for å tro annerledes og forskjellig,

En kan jo også velge å ikke være i noen trosamfunn i det hele tatt. Da har man virkelig den ytterste frihet til å tro og mene det man vil

[Bonna86]

men unitarene forener i mine øyne det jeg har savnet både hos Humanetisk forbund og Den Norske Statskirke - nemlig en tro på frihet, rom for å tro annerledes og forskjellig,

En kan jo også velge å ikke være i noen trosamfunn i det hele tatt. Da har man virkelig den ytterste frihet til å tro og mene det man vil

 

Selvsagt kan man det, men det er altså ikke ønskelig for meg. Uansett, jeg står jo fritt til å tenke og tro hva jeg vil uansett.