Tenklitt Skrevet 18. mai 2010 Del Skrevet 18. mai 2010 Uavhengig av hvilke religion du tror på. Hvorfor er du religiøs? Selv ble jeg oppdratt som kristen, og tidlig i puberteten flyttet familien, og vi ble med i en typisk karismatisk frimenighet, som jeg selv var helhjertet med i ca ti år. Brant Metallicaplater, talte i tunger og så videre. Jeg var med på evangelisering, og mitt høyeste ønske i livet var å fortelle andre om budskapet. Senere, har jeg begynt å prøve å finne ut av min egen overbevisning, hvorfor er den der? Spørsmål som har gnagd litt er, hvis jeg feks ble født i India, ville jeg mest sannsynlig vært en like troende Hinduisk, som jeg var kristen.. Så for å svare på mitt eget spørsmål, jeg selv var aktiv kristen på grunn av mine foreldre, samt miljøet vi var en del av (menigheten) Jeg turte heller ikke tenkte tanken på å vurdere min tro, mye på grunn av helvete, og jeg var redd for at hvis jeg forlot kristendommen, ville beskyttelsen forsvinne, og en demon kunne lettere få tilgang til å skremme meg også videre... dette her helt ufattelig, men det var min sannhet... Endelig, etter snart tre tiår, kan jeg si at jeg føler meg fri for første gang - jeg kan tenke selv, uten å ha ubehag med tanke på ett eventuelt helvete. Jeg tror ikke på det lengre. Hva er din historie? Hvorfor tror du? 5 Lenke til kommentar
jalremann Skrevet 18. mai 2010 Del Skrevet 18. mai 2010 (endret) Jeg er kristen, men hater å si det fordi alle setter meg i bås. Å sette en kristen i bås blir for meg helt feil, fordi for meg betyr det å være kristen å ha funnet kun en retning å bevege meg i. Jeg ser mer hver dag og lærer mer for hver dag. Jeg ser bare mer hvor lite jeg egentlig vet. Men jeg forstår hvorfor folk setter kristne i bås. Jeg forstår det utmerket godt. Mange kristne er ikke så ulike alle andre. De er preget av samfunnet. Materialismen, statusjag, karriærejag, osv. Åndslivet i mange kirker er uttørket. Jeg forstår hvorfor en utenforstående ser på kirken og tar avstand fra det. Jeg forstår det meget godt. Endret 21. mai 2010 av KVTL Fjernet off- topic 1 Lenke til kommentar
Sitronsaft Skrevet 18. mai 2010 Del Skrevet 18. mai 2010 Rundt 9. klasse hadde jeg det ganske vanskelig, og det var en periode hvor jeg følte at jeg ikke hadde noen. Ingen venner, ingen støtte fra familien, ingen kjæreste, etc. Da var det en periode hvor jeg fant støtte og trygghet i Jesus, jeg husker ikke nå, men jeg synes å ha husket DA at jeg hadde blitt snakket til av Jesus på en eller annen måte. Så kalte jeg meg kristen da, og kristendommen var så fint. Så begynte jeg på et kristent privatgymnas etter 10. klasse. Her ble bibelen sentral, og jeg leste litt i den og lærte om den i flere fag. Det var mye i bibelen som slo meg som helt absurd, og noen ting direkte umenneskelig og groteskt. Etter hvert ble Gud en tyrann i mine øyne og kristendommen en vits. Jeg interesserte meg veldig for Darwin og evolusjonsteorien. Jeg fortalte om denne til mine klassekamerater, og prøvde å lage diskusjon. Få av mine klassekamerater "trodde" på Darwin og evolusjon, et par mente mennesket er helt likt nå som da Gud skapte menneskene (etter hva de tror). Ikke snakk om at vi høyst sannsynlig stammet fra apene og at vi har utviklet oss, noe vi også kommer til å gjøre. Jeg spør "Synes du virkelig menneket er perfekt? Har vi ikke noe forbedringspotensiale?" Her svarte flere av dem at "Nei, det har vi ikke. Vi er skapt i Guds bilde og vi er perfekte." Jeg la frem eksempler som at vi kan bli mer resistante mot temperaturforandringer, sykdommer, etc., men dette ville de ikke høre på. Jeg må ta selvkritikk, for jeg var kanskje litt påståelig i noen av disse diskusjonene, men jeg tror ikke jeg var mer enn det de var. Jeg debatterte ved å vise til vitenskap og sunn fornuft, de viste til troen sin. Jeg har aldri kritisert tro, men jeg misliker blind tro når det fins beviser imot. Det endte altså med at jeg, i frustrasjon over mine klassekameraters manglende evne til å diskutere og deres trangsynthet, skiftet til en offentlig skole etter ca. 1,5 måneder. Jeg var ikke lenger kristen, og da anså jeg meg selv som ateist. Dette er i all hovedsak pga bibelen. Kristendommen som en åpen kirke som er åpen for alle dem som trenger en voktende hånd over seg, og dette med at alle har et fritt valg om å tro på Jesus, synes jeg er fantastisk flott. Jeg beundrer dem som klarer å tro på noe, og jeg forstår veldig godt dem som søker trøst, tillit og styrke i en overmakt. Dette har jeg selv gjort mangt en gang gjennom en bønn. Men bibelen er jeg svært skeptisk til. I dag vet jeg ikke hva jeg er, og jeg tror egentlig aldri at jeg vil finne det ut. Noe jeg ikke har noe problem med heller. "Believe he who seeks the truth, doubt the man who says he found it," er det et sitat som går. Jeg tror på vitenskap og ting som kan bevises/ikke motbevises, ting jeg kan se og føle. Men jeg tror også på fri vilje, evnen til å gjøre godt og vondt, og følgende av dette (karma). Jeg har også en teori om at vi blir gjenfødt, i all hovedsak fordi jeg ved flere anledninger har følt at en fremmed har stirret ut av mine egne øyne når jeg har sett meg selv i speilet. Buddhismen tiltaler meg på mange måter, da jeg er veldig glad i dyr, naturen og mine medmennesker. Universet er så uforståelig stort, mennesket er så ubeskrivelig vakkert, og jeg klarer ikke å tro at ingenting ligger bak. Alt i alt er jeg usikker på hva som er rett, og jeg er åpent for absolutt alt, inkludert kristendom. Jeg tror ingen av oss kommer noen gang til å finne ut hva som er sannheten. Ble litt langt innlegg hvor jeg (litt overraskende for meg selv) har delt veldig mange personlige synspunkt.. Kudos til deg om du har lest alt. 2 Lenke til kommentar
thomassit0 Skrevet 18. mai 2010 Del Skrevet 18. mai 2010 Jeg ble døpt, og konfirmerte meg kristelig, men det var mest for at jeg regnet med jeg ville få mest penger på den måten. Foreldrene mine er i statskirken, men ingen av dem er noe særlig kristne. Jeg er ateist, og grunnen er egentlig bare at jeg ikke klarer å tro på alle eventyrene. Lenke til kommentar
djgudleif Skrevet 20. mai 2010 Del Skrevet 20. mai 2010 (endret) Jeg sluttet gradvis å være kristen etter jeg var fylt 16. Våget ikke å bruke noe mer tid av livet mitt på noe abstrakt som aldri hadde vist seg. Er oppdratt i et kristent hjem. Mamma er bare snill og grei, men pappa er helt fanatisk. Den største grunnen til at jeg sluttet å være kristen var frykten for å ende opp som han. Den dag I dag irriterer det meg når folk gir gud æren for alle slags forskjellige ting. F.eks folk som har blitt frisk fra kreft. Ja, skal man ikke bare gi gud æren for det. Særlig siden vedkommede gikk gjennom en laaang rehabiliteringsprossess og kjempet virkelig hardt, med lidelse dag ut og dag inn i mange mange måneder. GUDS MIRAKEL. "JEG BA FOR DEG AV OG TIL, DERFOR BLE DU FRISK!1!1!" Jeg tror egentlig ikke på noe den dag i dag. Er ganske autonom, og bare flyter rundt i en lykketilstand. Liker Darwin. Og en haug andre historiske personligheter som hadde noe vettugt å komme med. Endret 20. mai 2010 av bollerbrus Lenke til kommentar
RWS Skrevet 20. mai 2010 Del Skrevet 20. mai 2010 (endret) Selv gikk jeg vekk fra kristendom etter at jeg leste bibelen, som var et velmenende råd fra presten da jeg begynte å tvile.... Til mer jeg leste om den maktsyke, sjalu og tilbednings kåte guden i hans egen bok til mer skjønte jeg at den guden rett og slett ikke var verdt min tilbedelse. Det pluss at jeg leste alt jeg kom over av naturvitenskap, da naturvitenskap alltid har fenget meg og gitt meg langt bedre forståelse og forklaringer enn vissvasset i religiøse skrifter gjorde at jeg gikk fra tvil til visshet om at det ikke er en dritt i religiøst vissvass som noensinne kommer til å bevises, da det ikke er noe der å bevise. det er bare løgn og spinnoff historier fra ende til annen, funnet på av folk som trengte, og fikk, et makt middel. Konfirmasjonen (ja jeg konfirmerte meg i kirken da familien ikke ville gitt meg en krone ellers...) forsterket bare inntrykket om at religion ikke har noen svar, som igjen sikkert ble forsterket av den svovelpredikanten vi hadde som prest, som jeg er sikker på hadde ståpikk der han satt og gasset seg i historier om hva som sjedde med de som tvilte... Noe som hadde en omvendt effekt på meg, da jeg alltid har stått opp mot trussler uten å frykte konsekvensene. Til slutt måtte jeg love at jeg ikke skulle stille flere spørsmål til dem i bytte mot at de ikke heiv meg ut av konfirmasjons undervisningen (De påsto jeg ødela troen til de andre på "kurset" ) og som du sikkert skjønner så forsterket det bare min tvil til enda større visshet til jeg i dag bare ler av det hele og er ute av stand til å fatte at jeg en gang satt nedsyltet i tankefengslet som heter kristendom og faktisk trodde at vissvasset var sant. Nesten som å innrømme mord når jeg tenker på det.... I dag er kristendom bare en av de ti-tusner av religioner vi mennesker har trodd på. Til tross for intens leting i to tusen år er det ikke en dritt i blekka som ligner sannhet. Snarere tvert i mot og til mer jeg tenker og hører og leser til mer klart er det at hvis det finnes noen gud er det ingen gud som vi mennesker har beskrevet i diverse "hellige" bøker her på jorden i dag ihvertfall! For så jævelige kan ikke gode guder være, heller ikke så ytterst stupide og dumme som disse skriftene skal ha dem til å være. Det er min mening og grunnen til at jeg hoppet ut av tankefengselet som heter religion. Endret 21. mai 2010 av KVTL Fjernet off- topic 1 Lenke til kommentar
KVTL Skrevet 21. mai 2010 Del Skrevet 21. mai 2010 Enda en tråd i dette underforumet har blitt rensket for off- topic. Det er utrolig at det kan være så vanskelig å holde seg til trådens tema. Det er som kjent ingen tvang å poste på forumet. Eventuelle kommentarer til dette tas på pm til moderator, og ikke i tråden da det er ansett som off- topic. MVH KVTL 2 Lenke til kommentar
HValder Skrevet 25. mai 2010 Del Skrevet 25. mai 2010 Etter å ha lest Bibelen gikk det opp for meg at det er for mange sjølvmotsigelsar og generelt tull der til at dersom ei gudemakt eksisterar så vil den sannsynlegvis ikkje vere slik Bibelen beskriver den. Meldte meg ut av statskyrkja fordi den går for mykje imot det som står i Bibelen, bla. homofile prestar osv. slik at det verkar usannsynleg at kyrkja kan vere vegen til Gud. No ser eg berre på religion og kyrkjevesenet som politiske verktøy. Har vurdert å melde meg inn i den romersk-katolske kyrkja fordi den slår meg som eit relativt mektig verktøy som kanskje kan benyttast til andre formål enn å spre bullshit. Lenke til kommentar
Alzamon Skrevet 27. mai 2010 Del Skrevet 27. mai 2010 Eg sjølv gjekk bort ifrå religion fordi det er så ulogisk og fælt. Samt at nokon av dei som er religiøse er ganske intolerante og naive at ein kan bli kvalm. Ein kan og sei, at eit besøk i Auswitch fekk bort resten av trua på noko høgare makter. Lenke til kommentar
Arinomi Skrevet 7. juni 2010 Del Skrevet 7. juni 2010 Jeg gikk fra kristendommen da jeg var rundt 10 år gammel. Likte ikke tanken på at Gud skulle se på mens jeg tok på meg selv Dette kan tolkes useriøst, men det er faktisk sant. Lenke til kommentar
Tenklitt Skrevet 7. juni 2010 Forfatter Del Skrevet 7. juni 2010 Jeg gikk fra kristendommen da jeg var rundt 10 år gammel. Likte ikke tanken på at Gud skulle se på mens jeg tok på meg selv Dette kan tolkes useriøst, men det er faktisk sant. Nei, jeg tror på deg Det som er veldig synd, er at veldig mange små barn er såpass indoktrinert fra barndommen av, at å tenke seg om, og forlate troen er uaktuelt. Fordi man ville ikke til helvete. Kan feks. legge til at jeg hadde dårlig samvittighet etter hvert runk hele tennårene... (jeg har hatt veldig mye dårlig samvittighet.. Men det er synd.. veldig synd... jeg har også hatt kjempedårlig samvittighet pga. jeg har hatt familiemedlemmer som jeg følte ansvar for gikk til helvete, hvis jeg ikke lot Jesus virke igjennom meg og frelste dem... Det SKULLE vært aldersgrense på kristendommen Lenke til kommentar
Gramstad Skrevet 11. juli 2010 Del Skrevet 11. juli 2010 Jeg kan vel kalle meg ganske kristen... og det er vel mest fordi jeg har blitt oppdratt til det, men det betyr ikke at jeg ikke kan tenke selv og at jeg er dum.. Jeg har vurdert å forlate religion, men ikke forlatt pga. at verden er for stor til at den ble skapt av ingenting. For meg virker det logisk at NOE må ha skapt f.eks. the Big Bang.. forskere hevder jo at den ble skapt av ingenting, og for meg virker det ulogisk. Jeg er klar over evolusjons-teorien og Darwin, men dere må ikke slå dere fast på den, Illustrert vitenskap skrev en artikkel om at deler av teorien er feil, men det er kun den delen der mennesket stammer fra apene.. Menneske og apen har samme stamfar, og vi delte oss for lenge siden... Og bare fordi jeg er kristen betyr ikke det at jeg ikke er bøyelig for vitenskap... snarere tvert imot, jeg er en av de som er mest inne på vitenskap i bygda mi. så svaret mitt er oppdragelsen og at det rett og slett virker logisk, ikke at akkurat Gud er der, men noe må være der.. Lenke til kommentar
Munty Skrevet 11. juli 2010 Del Skrevet 11. juli 2010 Jeg kan vel kalle meg ganske kristen... og det er vel mest fordi jeg har blitt oppdratt til det, men det betyr ikke at jeg ikke kan tenke selv og at jeg er dum.. Jeg har vurdert å forlate religion, men ikke forlatt pga. at verden er for stor til at den ble skapt av ingenting. For meg virker det logisk at NOE må ha skapt f.eks. the Big Bang.. forskere hevder jo at den ble skapt av ingenting, og for meg virker det ulogisk. Jeg er klar over evolusjons-teorien og Darwin, men dere må ikke slå dere fast på den, Illustrert vitenskap skrev en artikkel om at deler av teorien er feil, men det er kun den delen der mennesket stammer fra apene.. Menneske og apen har samme stamfar, og vi delte oss for lenge siden... Og bare fordi jeg er kristen betyr ikke det at jeg ikke er bøyelig for vitenskap... snarere tvert imot, jeg er en av de som er mest inne på vitenskap i bygda mi. så svaret mitt er oppdragelsen og at det rett og slett virker logisk, ikke at akkurat Gud er der, men noe må være der.. Jeg synes det du skriver er veldig bra. Dette er på en måte en blanding av religion og vitenskap. Etter det jeg skjønner tror du at det finnes en gud, men ikke spesifikt det som står i bibelen, altså ikke egentlig den kristne gud. Hvis jeg har forstått riktig tror du at noe har skapt oss (ikke nødvendig vis en mann med hvitt skjegg, og ikke for 6000 år siden) men før The Big Bang. Det høres fornuftig ut. Lenke til kommentar
Lakus Skrevet 11. juli 2010 Del Skrevet 11. juli 2010 Jeg har ikke noe imot tanken om en gud eller en høyere makt, men jeg har en del imot de gudene vi mennesker hittil har klart å tilbe. Det har som regel dreid seg om at gud skal beskytte et folk, og utslette det andre. Slike ting har jeg ingenting til overs for. Jeg har vel egentlig aldri kategorisert meg selv som religiøs, ikke engang som barn. Jeg ble døpt når jeg var på mitt minste, men det kan jeg strengt tatt ikke noe for. Ikke min skyld at det har blitt tradisjon å bruke et religiøst rituale på alle nyfødte. Helt siden jeg startet på skolen har jeg irritert meg over timene hvor vi ble fortalt om kristendommen og islam og elsket de hvor vi har lært om naturen og det kjente universets utvikling. Jeg synes det er mye bedre å utforske og lære ting selv fremfor at en bok skal fortelle meg hvordan ting ligger an. Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 12. juli 2010 Del Skrevet 12. juli 2010 Tema for denne tråden er "Hvorfor tror du, og hva gjør at du er lojal / gikk bort fra troen?" Det er ikke om Bibelen er selvmotsigende (med mindre det var årsaken til at du personlig mistet troen), kristnes IQ eller andre synspunkter. Det er heller ikke en poll dette, det er unødvendig å poste bare for si at man aldri har trodd. Tråden spør ikke om det. En masse innlegg er slettet. Geir 1 Lenke til kommentar
DT90 Skrevet 15. juli 2010 Del Skrevet 15. juli 2010 Jeg er aktiv Kristen, har vert det i 4 år nå, og jeg ser ikke hvorfor noe annet skulle stemme. Jeg kommer ikke fra noen Kristen heim, jeg gikk ikke i noen Menighet, Jeg hadde ikke kirstne venner, jeg hadde det egentlikt velidgt fint som menneske, jeg hadde mange venner, jeg hadde den beste kjærsten(i mine øyne), og en god famile. Hvorfor skulle jeg bry meg om gud? Jeg hadde det fint og greit. jeg å 2 kompiser var i stavanger, da en tass litt eldre enn oss kom bort og sa " Jesus Elsker dokk" de 3 orden har forandre hele livet mitt, jeg ble nysjerig på hvorfor folk gjekk rundt og ta seg bryde med å gjøre sånne ting, så jeg begynte å lese gikk i kjerken for å lære, for å forstå hva det var som gjord att folk var vilg til å bruke tiden sin til sont. Jeg Begynet å forstå hva det dreide seg om, og merket att jeg likte det jeg leste, det jeg hørte, det de sang osv. å forsto. ja for all del jeg seier ikke att darwin har feil, jeg seier ikke att jeg fornekter att verdern ikke er mer end 6,000 år gamel, Men det jeg vet att de ikke kan ha starta alene, et meneske er altfor komplisert til å bare vær en tilfeldighet. jeg vet att jesus levede, det er mer bevis på det en att romertiden var. Jeg vet att Jesus er guds søn, for i han er alt godt. Nå sitter jeg for ungdom i menigheten min, styrer Bibelgruppen min, jeg har 2 huskjerker som jeg har ansvaret for, og for att det skjer noe på lørdager i meingheten for ungdomen. og jeg merker att jeg ikke har noe problem med det, for jeg vet den kraften jeg har, bruker, er guds kraft. For ingen kan måle sei med Guds kraft. i troen på Jesus er alti mulig. Min Tror forblir sterk, jeg har møt mange mot bakker, men jeg kommer meg alt over dem. Jeg vill ikke prøve å overtale noen med denne teksten til å tro troen din komme ikke fra noe jeg skriver. Men det er noe du kjenner inni deg, en glede, som vi Nordmen ikke trenger for vi har det alt for bra. Jeg har kjent guds Kraft. Sitt Utrolige ting. Jeg er bare 20, å Har mange opp og ned turer i vente, Livet mitt er bare et stoppe stoppe sted før evig heten. Der for tror jeg. Derfor eg jeg Lojal. Lenke til kommentar
Sempercogitare Skrevet 15. juli 2010 Del Skrevet 15. juli 2010 (endret) Jeg tror at det ikke finnes noen gud. Er noe som er umulig å bevise, men siden jeg aldri har sett noen kvalifiserte bevis for eksistensen av guder så velger jeg å anta at de ikke finnes. Jeg gikk på veldig kristen barneskole hvor jeg fikk høre at når jeg fikk kjeft for å ha bannet e.l. så gjorde de det ikke for å være slemme, men for å redde meg fra helvete . Så var ei stund den svovelprekenen hadde skremt meg slik at jeg ønsket å tro, men klarte aldri å overbevise meg selv om at den kristne guden fantes så holdt meg lojal til troen på at den ikke fantes. f.eks. the Big Bang.. forskere hevder jo at den ble skapt av ingenting, og for meg virker det ulogisk. Vil bare korrigere litt. Forskere er mennesker og de har forskjellige meninger om ting, men for å gjøre god forskning burde en følge den vitenskaplige metode. Og for å kunne si noe om hva som var før big bang må en kunne teste hypotesene for å kunne kalle det vitenskap og vi har ikke klart å fått testet noen hypoteser om hva som var før big bang, så derfor er dette foreløpig filosofi. Endret 15. juli 2010 av Sempercogitare Lenke til kommentar
Dr. Professor Skrevet 15. juli 2010 Del Skrevet 15. juli 2010 For meg virker det logisk at NOE må ha skapt f.eks. the Big Bang.. forskere hevder jo at den ble skapt av ingenting, og for meg virker det ulogisk. Feil. Forskere hevder at big bang utløp fra en singularitet, det er langt ifra ingenting. Jeg er klar over evolusjons-teorien og Darwin, men dere må ikke slå dere fast på den, Illustrert vitenskap skrev en artikkel om at deler av teorien er feil, men det er kun den delen der mennesket stammer fra apene.. Menneske og apen har samme stamfar, og vi delte oss for lenge siden... Vel, dette er ikke en feil ved evolusjonsteorien like mye som det er en feil grunnet vår dagligtale. Om du går langt nok tlbake i tid, så stammer vi alle fra det samme opphavet. Det heter seg at vi stammer fra apene fordi vår felles forfader var betraktelig likere en ape enn det var et menneske, ergo stammer vi fra primater, ikke en gruppe skapninger som gikk på to ben fra dag èn. Jeg ville bare påpeke at dette ikke er en feil ved evolusjonsteorien, da det du hevder er feil egentlig er helt korrekt. så svaret mitt er oppdragelsen og at det rett og slett virker logisk, ikke at akkurat Gud er der, men noe må være der.. Hvorfor er det logisk at noe må være der? Det noe må isåfall ha kommet av noe, ergo så er det uansett like logisk som at det skulle ha vært ingenting. 2 Lenke til kommentar
Gramstad Skrevet 16. juli 2010 Del Skrevet 16. juli 2010 Ja, helt i starten var det nok samme sak.. liten bakterie eller noe sånt.. Men også Jorden har vært en meteor en gang (eller Venus og Jorden i lag) og en stein kan ikke vokse uten videre.. alt har en livskraft. tenk så usannsynlig at et dyr (mennesket og for så vidt) kan fungere: det er en velsmurt maskin. det samme med plantene, en haug med vissvass av celler og slikt. Så jeg velger å tro på en høyere makt. og gjerne Bibelen siden jeg som sagt ble oppdratt Kristen. Men det betyr ikke at jeg nekter for vitenskap. Det er mye vitenskap ikke kan bevise. Men jeg har svart på spørsmålet, og ville bare belyse litt mer om saken Lenke til kommentar
Munty Skrevet 16. juli 2010 Del Skrevet 16. juli 2010 Denne tråden er alt blitt rettet av en moderator en gang, så la oss ikke gå altfor langt off-topic så slipper det å skje igjen. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå