Refleksjon: Fra amatør til fanatiker

[Christian86]

utrolig glad for at jeg ikke er noe utstyrs freak Man kan ta gode bilder selv med pentax

 

Kunne sikkert tatt gode bilder med d70 - men det hadde krevd for mye *lat* neida

[gorpium]

utrolig glad for at jeg ikke er noe utstyrs freak Man kan ta gode bilder selv med pentax

Men du har lyst på en Canon.

[:Francis:]

Samtidig som jeg i stor grad kjenner meg igjen i artikkelen, synes jeg at der er mye klokt i et uttrykk en selger på inglesport sa til meg for noen år siden:

 

Buy cheap, buy twice.

 

Nesten samtlige av mine siste kjøp har vært med det i bakhodet. Jeg vil heller vente på "gromoptikk" enn å kjøpe noe dårlig som jeg uansett ikke blir fornøyd med.

 

Francis

[Simen1]

Fantastisk skrevet artikkel!

 

Jeg kjenner meg litt igjen, men føler at jeg har bedre kontroll over tøylene på utstyrsgaloppen enn i artikkelen, men er desto litt hardere bitt av brennviddebasillen. 10-24 er ikke vidt nok etter at Sigma 8-16 ble lansert og 70-300 er for kort når jeg vet om overkommelig prisede objektiver med opp til 500mm. Brennviddebasill kombinert med megazoom-fobi blir gjerne tungt og dyrt. På toppen av det så skal man selvsagt prøve å tøye grensene på andre områder også: makro og blenderåpning.

 

Ta gjerne en kikk på utstyrslista i signaturen.

[Fotofashion]

utrolig glad for at jeg ikke er noe utstyrs freak Man kan ta gode bilder selv med pentax

Men du har lyst på en Canon.

 

iom at jeg fotografere en god del bryllup, så må jeg ha minst 2 kameraer og linser.. så nå har jeg canon 5d mark2. Er stort sett veldig fornøyed med den.. men like ikke helt hvordan focus punktene er lagt ut. Pentaxen har et bedre spredt focus layout så jeg slipper å focus and recompose.. men alt er en vane sak

[silverhalide]

 

Et paradoks for meg personlig, er vel at et av de beste bildene jeg har tatt av min sønn, er tatt med kit-objektiv og (ekstern)blitz selv om jeg har kamera-utstyr for flere titalls tusen kroner med lyssterk optikk, høy ISO-hus og fandens oldemor.

 

Et annet paradoks, er at det eneste bildet jeg noengang har solgt til avis ble tatt med min mobiltelefon. Hendelsen ble også fotografert med D700++, men mobilbildet var teknisk mer enn godt nok for publisering og avisen ville heller ha bildet raskt enn med "en kvalitet som de uansett ikke kunne benytte".

 

Dette kan knapt kalles paradoksalt, du snakker om unntak, tilfeldigheter.

 

En av de viktigste årsakene til at "Pro"-grade utstyr finnes er for å minimere tilfeldighetene og risiko, samt og øke mulighetene til fotografen for å konsekvent, effektivt og sikkert levere bildene som man ønsker.

 

For de færreste av oss amatører er dette behovet kritisk nok til å rasjonalisere den enorme premiumen man betaler for det beste utstyret, ingen av oss mister oppdraget, pengene eller helsa om vi misser et fotografisk øyeblikk. -Det er lov å late som om det finnes konkrete behov der, men det vil likefullt være med et snev av selvbedrag i mine øyne..

[# offline]

Jeg kjenner meg ikke igjen.

Jeg har jo bare et enkelt kamera og kitobjektivet som fulgte med i pakka.

Endret 18. mai 2010 av iKenneth

[tkorsvold]

Fin artikkel, kjenner meg veldig igjen!

 

For min del startet hysteriet for to og et halvt år siden, da jeg hadde en liten datter på vei. Kjøpte Nikon D80 pluss en 50mm f1.8. Så ballet det på seg: Tokina 12-24mm, Nikkor 18-55mm, Tamron 90mm macro, SB-600 blits, Nikkor 18-200mm VR, Sigma 30mm f1.4, stativ, fotosekk og monopod.

 

Så kom trangen til å bytte hus og få mindre støy og bedre oppløsning. Dermed ble det en Canon 5D mark II, Canon 17-40mm, Tamron 28-75mm, Sigma 150mm, Canon 70-200mm f2.8 (solgt), Canon 70-200mm f2.8 IS, Canon 400mm f4 DO IS USM (Solgt), Canon 300mm f4 IS (solgt), Canon 300mm f4, Canon 420EX blits, to stykk Nissin Di866 blitser, Polafilter, telekonverter, batterigrep og fandens oldemor.

 

Nå sikler jeg på en videre vidvinkel (kanskje den taiwanske 14mm-eren) og 400mm f2.8. Får se når feriepengene kommer...

 

Thorstein

[nie]

 

Et paradoks for meg personlig, er vel at et av de beste bildene jeg har tatt av min sønn, er tatt med kit-objektiv og (ekstern)blitz selv om jeg har kamera-utstyr for flere titalls tusen kroner med lyssterk optikk, høy ISO-hus og fandens oldemor.

 

Et annet paradoks, er at det eneste bildet jeg noengang har solgt til avis ble tatt med min mobiltelefon. Hendelsen ble også fotografert med D700++, men mobilbildet var teknisk mer enn godt nok for publisering og avisen ville heller ha bildet raskt enn med "en kvalitet som de uansett ikke kunne benytte".

 

Dette kan knapt kalles paradoksalt, du snakker om unntak, tilfeldigheter.

 

En av de viktigste årsakene til at "Pro"-grade utstyr finnes er for å minimere tilfeldighetene og risiko, samt og øke mulighetene til fotografen for å konsekvent, effektivt og sikkert levere bildene som man ønsker.

 

For de færreste av oss amatører er dette behovet kritisk nok til å rasjonalisere den enorme premiumen man betaler for det beste utstyret, ingen av oss mister oppdraget, pengene eller helsa om vi misser et fotografisk øyeblikk. -Det er lov å late som om det finnes konkrete behov der, men det vil likefullt være med et snev av selvbedrag i mine øyne..

Men...da påpeker vel også du det paradoksale, at mange av oss eier utstyr for titusenvis av kroner, mens ganske enkelt utstyr kunne vært godt nok for det meste. La gå med at vi da ville miste et bilde eller to av og til, men hva så? Som du skriver; Vi mister hverken oppdraget, pengene eller helsa.

 

PS!Til tross for denne lett selvransakende tonen, kan jeg ikke love at jeg kommer til å selge noe som helst, selv om man er dekket både dobbelt og trippelt på endel brennvidder

[fo2re]

Morsom artikkel, en pro fotograf jeg kjenner i Oslo har aldri tatt bilder i studio, eier ikke ett stativ og lite teknisk innsikt, allikevel drar har han dratt inn 6 siffret summer i løpet av en måned kun ved hjelp av ett kamera...

 

Sitter selv jeg å sikler på Gitzo Vintage 3 bens kamera stativ i aluminium, med custom skinnbag ala golfbag fra 70`s. En sånn koster 3 til 4 ganger så mye som det jeg har fra Manfrotto som sikkert gjør en minst like bra jobb om ikke bedre, but hey its a hobby !

[ledats]

Kunne lett ha gått i den samme fellen som artikkelforfatter, men tenkte at det fikk holde etter jeg kjøpte et brukt sigma 30mm objektiv til 500D'en. Dét glasset (ganske harry å kalle det for "glass"), sammen med Tamron 10-24 (jepp du leste rett, jeg kjøpte dette istedet for sigmaen, og har ikke angret ett sekund siden) og canon ef 28-135 is usm, dekker mine behov.

 

Forøvrig tar jeg for tiden utelukkende bilder med mitt Lomo LC-A 35mm kamera. Merker at jeg har blitt bedre på å finne interessante motiv, spesielt når det kommer til gatefotografering. Dette kameraet er med overalt, og jeg merker at jeg er på konstant utkikk etter gode, tilfeldige motiver. Ingen som hører at dem blir tatt bilde av, og man fanger øyeblikk som ikke ville blitt fanget med et svært, støyende speilrefleks klint opp i trynet til tilfeldige forbipasserende.

[T34]

Jeg kjenner igjen lysten til å kjøpe glass og annet.

 

Først ønsket jeg meg en canon 10-22, eventuelt en sigma 10-20. Så kom jo Tokina med sitt fantastiske 11-16 f/2.8. Egentlig har jeg ikke prøvd noen av disse, men TESTENE, sier jo alt. Jeg tilber photozone.de som katolikkene tilber hellige Maria. Og nå har sigma kommet med 8-16mm, og den fikk 4 (FIRE FOLKENS!!!) stjerner.

 

Lysten er stor, men i mitt tilfelle er også selvkontrollen likedan. Derfor har jeg ikke 8-16mm'ern, selv om pengene finnes.

 

Har per i dag:

Canon 450d, canon 50mm f/1.4 (må repareres, skadet av posten), canon 18-55 IS (brukes ikke), Tamron 17-50 f/2.8 (min førstefødte), Canon 100mm f/2.8 macro non-usm som jeg fikk for 800kr, Canon 55-250 IS (koslig sak).

 

Kjøpt og solgt: 2 tamron 17-50'er, en Canon 20-35 f/2.8 L (savner den litt), Sigma 24-70 f/2.8 og et canon 30d hus.

[Boralis]

Tror samtlige her finner mer eller mindre slektskap til denne historien:cool:

[Bruker-88036]

Det er jo egentlig sånn med alle hobbyer, man vil ha bedre ting. Tenk på de som driver med sportsfiske. De har jo også utstyr som koster flesk, og vel så det. Så må de fleste enda i tillegg betale dyrt (fiskekort) for å få lov å bruke det til noe. Og dem bruker bare utstyret sitt noen få uker i året. Vi bruker utstyret hele året.

[bwyan]

Dette er jo et klassisk scenario, selv om jeg ikke egentlig føler meg truffet. Men er fæl til å kjøpe småtteri, men det har vel litt med pengeflommen å gjøre

Men akkurat som T34 her har jeg tittet litt på Tokina 11-16 f/2.8. Noen som har noen erfaringer å dele, og non som har hørt om en oppfølger (ekke dette litt gammelt nå?)

[EC]

Glimrende artikkel! ..Og hvorfor solgte du 70-200?

Takk for det.

 

70-200 ble solgt siden ikke har IS og fordi jeg trengte pengene til 24-105'en.

[bb79]

Bra artikkel Jeg kjenner meg også igjen her. Jeg rettferdiggjør utstyrskjøp med at foto og video er en hobby der man foreviger minner. Selv om bildene aldri skal selges, så kan de ha en høy affeksjonsverdi blant familie og venner. Dessuten er det god trim å drive og drasse med seg kamera, objektiver, stativ og annet dill.

 

Jeg har kun et Nikon D90 med 18-105 mm og et 50 mm f/1,8. På videofronten er jeg ille; først var det Canon HV30. Deretter ble det Røde Videomic. Og så 0,7x vidvinkel. Så ble det nytt kamera: Canon HF-S100. Deretter WD-H58 vidvinkel og DM-100 mikrofon (de gamle passet jo seff ikke). Nå har jeg endt opp med et semipro Canon XH A1.

 

Nå har jeg sagt at NÅ blir det ikke noe mer kjøp på en stund. Men blir det virkelig det da?

[Trondster]

70-200 ble solgt siden ikke har IS og fordi jeg trengte pengene til 24-105'en.

..Og nå angrer du?

[EC]

70-200 ble solgt siden ikke har IS og fordi jeg trengte pengene til 24-105'en.

..Og nå angrer du?

Nei, men vurderer en 70-200 f/2.8 L IS USM.

[olar0701]

Føler meg også VELDIG truffet av artikkelen.

 

Har i løpet av de siste årene kjøpt/solgt/kjøpt en haug med utstyr og hatt den glede av å bruke både Nikon, Sony, Olympus og Canon med gromoptikk. Det har vært en sann glede selv om bildene ikke blir nevneverdig bedre eller verre. Heldigvis er det meste kjøpt brukt eller utenlands med minimalt tap økonomisk.

 

Hva er best?? For å bruke et uttrykk fra en annen tråd: det er bare "marginaler" som skiller bildemessig (stor sett).

 

Happy shopping