Om man får en uønsket gjest på sin eiendom...

[frevild]

Hvilken lover som gjaldt husker jeg ikke lengre og jeg har aldri vært vekter.

Uansett er det de samme lovene som brukes ved bortvisning av folk på utesteder og andre private eiendommer.

 

Som Gaidaros allerede har påpekt, blander du sammen ulike ting. Man kan utføre såkalt borgerarrest imha. straffeprosessloven § 176, jf. § 171 hvis gjerningsmannen har begått en handling som kan straffes strengere enn med fengsel i 6 md. Det er sikkert dette du har lært på vekterkurset.

 

Dette har imidlertid fint lite med spørsmål om bortvisning å gjøre, og dette er grunnen til at ingen andre trakk inn strafferammene før deg.

[Gaidaros]

Les retningslinjene før skriver slikt nedverdigende piss.

Piss og piss, fru Blom. Det er du som pisser i motvind, så du må tåle å bli våt.

 

Hvilken lover som gjaldt husker jeg ikke lengre

No shit man, You could hav fooled me...

 

og jeg har aldri vært vekter.

Ja, det er enda bra de driver litt kvalitetskontroll.

 

Uansett er det de samme lovene som brukes ved bortvisning av folk på utesteder og andre private eiendommer.

He, he...

Du har visst enda ikke lært deg leksa, har du? Hvis du vil slenge rundt deg med mageoppgulp og hevde dette, så er ikke det nok, du må nok hoste opp den juridiske hjemmelen ellers vil du bli våt igjen (pisse i motvind forstås).

 

Knegg, knegg...

Og vi venter alle i spenning på hva du mener med den nå så famøse uttalelsen og hvor vi kan finne den juridiske hjemmelen for den: "Bare be han fjerne seg 3 ganger (9mnd) "

 

 

 

G

[Gaidaros]

Ja... Men spørsmålet gjenstår altså fortsatt; kan han straffes etter §390a om jeg lar være med paintballskytingen og ellers har mitt på det tørre? Må han plage flere husstander enn bare min for at det skal innfri kravet til 'allmenne hensyn'?

Du fremlegger dette som en fiktiv situasjon, men ut fra utviklingen i tråden mistenker jeg at situasjonene godt kan ha sitt utspring i faktiske hendelser, eller forventede sådanne.

 

La oss nå se bort fra alt tøyset med å utøve makt på egenhånd (paintball osv.), konfrontasjon for å hevde selvforsvar, aksept av risiko (jamen, Frevild, da) osv. osv…ok? La oss også se bort fra tøyset om å rope tre ganger (tre hurra ), før man bruker makt og at du er bundet av strafferammer på 6 mnd, (9 mnd. ?) etc. etc…, ok?

 

Som du jo påpeker, så er dette spørsmålet todelt.

1)Kan man kreve å få straffet folk som trenger seg inn på din eiendom. Iflg. Straffelovens § 355, 2.ledd?

 

2)Hvor mye ubehag skal man tåle iflg. de juridiske vilkårene i § 390a for å kunne kreve vedkommende straffet?

 

 

Siden du viser til to paragrafer, så er du vel klar over at man godt kan overtre den ene regelen uten at man samtidig overtrer den andre. Begge forutsetter også at du må anmelde forholdet for at vedkommende skal straffes.

 

Du spør om hvor vanskelig det er å få folk straffet etter de to paragrafene.

 

For at straffetiltak skal komme til anvendelse forutsettes det jo at vilkårene om lovhjemmel, subjektiv skyld og tilregnelighet er tilstede og at det dessuten ikke finnes straffefritaksgrunner (jeg begynner å lære). Forutsatt alt dette, og forutsatt at dette er rette paragrafer for situasjonen, så skulle det ikke være grunn for at din eventuelle anmeldelse ikke skal tas til følge.

 

Jeg er ikke spesielt flink i strafferett, men jeg har søkt litt rundt for å få et lite innblikk i problemet.

 

Iflg. Gyldendals rettsdata. § 355, 2.ledd

§ 355.

Med bøter straffes den, som uberettiget tar opphold på et sted, som er i annens besittelse, og trods tilhold om å fjerne seg forblir på samme sted.

 

Offentlig påtale finner alene sted efter fornærmedes begjæring, eller hvor det kreves av allmenne hensyn.

• Handlingen er ”uberettiget” dersom det ikke er gitt samtykke fra rette vedkommende, eller når andre omstendigheter – f.eks. lovlig ærend, nødrett og lovlig tjenestehandling gjør den berettiget.

• ”Ophold” viser at det kreves en viss varighet, og at bestemmelsen ikke rammer en ren passering av eiendommen

• ”Tilholdet” må være gitt i tilknytning til den aktuelle begivenhet, og det må være rettet direkte til gjerningspersonen. Det må være gitt av en person som har kompetanse til det.

• ”Forblir” viser at det ikke er tilstrekkelig at vedkommende ikke fjerner seg straks. Skyldkravet er forsett i relasjon til samtlige alternativer i § 355.

Sånn sett skulle denne loven være belyst, det er ikke noe spesielt problematisk med denne.

 

Det er vel heller § 390a som er mest interessant. Den er jo litt mer diffus i teksten og det dukker jo opp en del juridiske standarder som krever presisering. (skremmende, plagsom, hensynsløs, atferd, krenker, annens, fred). For øvrig anses brudd på regelen som en forseelse.

 

Iflg. Gyldendals rettsdata. § 390a.

 

§ 390a.

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år.

 

Offentlig påtale finner bare sted når det begjæres av fornærmede og finnes påkrevet av allmenne hensyn.

• Denne bestemmelsen ble tilføyd ved lov 3. juni 1955 nr. 2 og er en direkte konsekvens av avgjørelsen i Rt. 1952 s. 989 hvor Høyesterett kom til at telefonsjikane som ikke hadde skjedd nattestid, ikke rammes av § 350.

• Kravet om at atferden skal være ”hensynsløs” gjelder også den plagsomme eller skremmende opptreden og medfører at dagliglivets små krenkelser faller utenfor. ”Hensynsløs” er en ganske sterk karakteristikk, og som oftest vil forutsette at atferden ”helt klart er moralsk forkastelig”.

• ”Plagsom opptreden” kan bl.a. omfatte sjikanøse telefonoppringninger. Men alternativet er ikke begrenset til dette. Det kan f.eks. også omfatte utidige personlige eller skriftlige henvendelser. Stadige støy-forstyrrelser kan også rammes, særlig dersom den skjer i sjikanehensikt.

• ”Skremmende” opptreden tar sikte på forskjellige former for sjokkerende opptreden , f.eks. at man bringer et falsk ulykkesbudskap, eller man skyter etter en annen for å skremme. Disse tilfellene avgrenses oppad mot § 227. Falske gledesbudskap kan også etter omstendighetene rammes, Men slike tilfeller bør subsumeres under ”annen hensynsløs atferd”.

• ”Fred” innebærer at vernet begrenses til sinnets integritet, dets krav på ro. Økonomiske eller legemlige krenkelser faller utenfor. Men en fysisk krenkelse kan også være en fredskrenkelse. Det er forutsatt at man i slike tilfeller normalt bør nøye seg med å anvende det straffebudet som rammer den fysiske krenkelsen, og at § 390a primært bør brukes når det ikke finnes andre straffebud som rammer forholdet,

• Videre følger det av krenker ”en annens fred” at bestemmelsen bare kan anvendes når gjerningspersonens forsett omfatter at fornærmede skal oppfatte krenkelsen.

• Fornærmedes ønske i disse sakene (offentlig påtale) må komme ”utvetydig til uttrykk”.

Ok.

Dette viser oss grensene for lovregelen, men spørsmålet ditt er enda ikke besvart; Hvor vanskelig er det å få folk straffet etter denne paragrafen?

 

Jeg har lett litt rundt i forskjellige rettsavgjørelser og denne paragrafen fremkommer aldri alene i en påtale. Den er nærmest et biprodukt av andre lovbrudd, gjerne familievoldssaker. I svært mange tilfeller fremkommer den sammen med § 33 som omhandler besøksforbud. Vedkommende har da overtrådt besøksforbudet i § 33 og samtidig oppført seg sjikanerende i henhold til § 390a eller visa versa. Det heter bla. i forarbeidene til § 33 (det er en forutsetning for besøksforbudet at vedkommende har begått en straffbar handling, i motsetning til § 222a der vedkommende kan komme til å begå en straffbar handling, typisk da § 390a,)

 

• Det nevnes i forarbeidene til § 33 som eksempel at ”en person gjentatte ganger dukker opp på en annens bosted, ringer eller trakasserer eller håner vedkommende på offentlige steder eller liknende”. En slik atferd vil for øvrig lett rammes av § 390a.

Jeg har funnet frem til bruddstykker av en rapport fra Justisdepartementets lovavdeling (tolknings og prinsipputtalelser) der det etterspørres rettspraksis om § 390a og § 33. Selve rapporten klarer jeg ikke å finne (kanskje andre kan hjelpe til), men litt veiledning er det da tross alt. Blant annet er det henvist til alle Høyesterettsdommer hvor lovregelen berøres.

 

Jfr.

1987 .03.27. Straffeloven §§ 390 a og 33 [strafferett]

846/87 E WM/TØ/ih 27.3.1987

 

Straffeloven § 390a, jf§ 33. Opplysninger om rettspraksis om nevnte bestemmelser, s. 623.

Vi viser til brev 4 mars 1987 med forespørsel om materiale som kan belyse anvendelsen av straffeloven §§ 390a og 33 i praksis.

Det er dessverre ikke så mye tilgjengelig materiale om dette spørsmålet.

Vi kjenner ikke til at det er foretatt noen undersøkelse om den faktiske anvendelse av de aktuelle straffebestemmelser. Og Kriminalstatistikken gir få opplysninger av betydning for spørsmålet. Overtredelse av § 390 a straffes som forseelse, og Kriminalstatistikken spesifiserer i liten grad de enkelte forseelsestyper.

Straffeloven § 390 a ble tilføyd i 1955. Siden den gang har bestemmelsen vært berørt i syv høyesterettsavgjørelser referert i Norsk Retstiende. Se Rt 1965 s 128, 1967 s 1073, 1972 s 356, 1974 s 777, 1978 s 901, 1979 s 1697 og 1980 s 753. Så vidt vi kan se, gjelder ingen av disse avgjørelsene forfølgelsen av tidligere ektefelle eller samboer. Det er ikke referert noen avgjørelse som gjelder straffeloven § 33, i Norsk Retstidende i denne perioden.

Hvor ofte straffeloven §§ 390a og 33 har vært berørt i underrettspraksis, er det vanskelig for oss å ha noen formening om.

De aktuelle bestemmelser er bare i liten grad behandlet i juridisk litteratur. Andenæs omtaler § 390 a i Spesiell strafferett på s 47-48 og § 33 i Alminnelig strafferett på s 395. § 33 er dessuten behandlet i Kjerschow, Straffeloven med kommentar, s 59. Her er bl a deler av forarbeidene sitert, se vedlagte kopi. Vi vedlegger dessuten kopi av forarbeidene til straffeloven § 390 a.

 

 

Håper at dette var til noe hjelp, selv om det ikke besvarte ditt spørsmål fullt ut.

 

G.

Endret 20. mai 2010 av Gaidaros

[RickyRon]

Takk for svært utfyllende svar, Gaidaros. Jo da, dette besvarer svært mye av det jeg lurte på.

 

Jeg kan likevel garantere at dette er en oppdiktet situasjon for mitt vedkommende. Ei er den heller nært forestående, heldigvis. Det er bare noe jeg har gått og fundert på. Jeg bor på et fredelig sted i distrikts-Norge.

Siden du viser til to paragrafer, så er du vel klar over at man godt kan overtre den ene regelen uten at man samtidig overtrer den andre. Begge forutsetter også at du må anmelde forholdet for at vedkommende skal straffes.

Ja, så klart.

Endret 20. mai 2010 av RickyRon

[krikkert]

Tre overtredelser (i samme handling) av et straffebud som hjemler inntil 3 måneders fengsel vil aldri kunne fylle vilkårene for noe som krever en strafferamme på minst 6 måneder...

 

Og han kan ikke dømmes til mer enn 6 måneders fengsel, jfr straffeloven § 62.

 

 

[frankhaugen]

Edit: Alternativt kan man hente et paintballgevær og skyte på vedkommende inntil han velger å stikke av med halen mellom bena. Bare fantasien (og loven) setter grenser.

Vil dette være lovlig, da?

Ikke en plass;)... Er 100% ulovlig å skyte noen med paintball, softgun, luftgevær, med mindre det er frivillig, og jeg kan ikke se for meg at en crepy dude ville sagt ja til å bli skutt på...

Endret 21. mai 2010 av frankhaugen

[frevild]

Er det "100 % ulovlig" fordi det rammes av straffelovens bestemmelse om legemsfornærmelse? I så fall er dette behandlet ovenfor. Eller sikter du kanskje til en særbestemmelse f.eks. i våpenloven?

 

Anyways: Et poeng ovenfor var at man kan fremtvinge et valg fra dne uvedkommendes side. Om han blir værende til tross for advarsler, kan han - antagelig - anses for å ha samtykket til beskytningen. Men dette beror nok på de konkrete omstendigheter.

 

Forresten er det ikke nødvendig at den andre faktisk har samtykket, det holder om man tror dette er tilfelle.