Lei det norske skolesystemet. Hjelp!

[Zhensic]

Jeg var ikke helt sikker på hvor jeg skulle poste dette, så jeg tenkte dette var rett sted.

Jeg er skikkelig forbanna over at jeg ikke får lov å utvikle meg i mitt eget tempo på ungdomsskolen, slik har det alltid hvert fra barneskolen til nå, jeg går nå i 8 klasse, og føler jeg ligger noen skritt forann de andre i klassen som rett og slett gir faen i skolen.

I min klasse, og som jeg har forstått andre steder er det slik at jeg og noen andre skjønner et emne, og gjennomfører det brillefint og suger lærdom til oss helt fint, men så har vi de andre som ikke gidder prøve, ikke gidder lære men bare sitter på ræva og ikke gjør en dritt.

Jeg blir veldig forbanna over at jeg blir fort ferdig og har det rette, men så er ikke de andre som ikke gidder å jobbe ferdige, og da ender det med at det er "Jeg" som blir straffet med flere oppgaver, mens de andre får premiene for å gi blanke, i form av ekstratimer med private lærere, mens vi må gå om og om igjen på det samme stoffet helt til de andre får ut fingern.

 

Det jeg vil fram til er at jeg vil ha hjelp til å finne noe jeg kan si til lærerene mine, som dere kan hjelpe meg med, jeg vil på en måte utvikle meg slik jeg er ment til å utvikles i skolen. Det er utrolig demotiverende å få ekstra oppgaver i det du kan grundig fordi du blir ferdig før de andre. Det er da Jeg som skulle fått premien?, ikke straffen!

 

Lærerne i norge må skjerpe seg og heller utvikle de som vil enn de som gir faen!

 

Thomas

[Mokko]

Så enig, så enig. Virker som om hele systemet er bygget på tanken om å få alle til samme nivå, ved å trekke "de dårlige" opp og "de gode" ned. Jeg er så inni helvetes pissed på hele jævla systemet at jeg vet ikke hvor jeg skal starte.. Går i 10. klasse, btw.

[Stonemeister]

Ble ferdig med VGS på fredag og jeg har slitt med motivasjonen siden 7. klasse på grunn av det du sier der. Er helt enig med både OP og Mokko.

[Oldheim]

Århundrets luksusproblem? Ikke klag over at du er smartere enn de andre. Gå og få 6 i snitt

[Jann - Ove]

De gode skal trekke de dårlige opp, selv om det går på bekostning av de gode.

 

Sånn er det, og når de dårlige har interesse av å lære(og kun da), så lærer begge av det. Derfor fungerer dette prinsippet best på vgs og høyere.

 

Dette er egentlig ikke et reelt problem. Er man smart nok til at man blir holdt igjen av den trege saueflokken så vil man oppleve dette gjennom resten av livet, og desto tidligere man blir vant til det, og lærer seg å utnytte det, desto bedre.

[fiskebollebiff]

Århundrets luksusproblem? Ikke klag over at du er smartere enn de andre. Gå og få 6 i snitt

Kunne ikke vært mer enig!

 

Verste jeg hører er skoleflinkerne som klager over 5ere!

[SaitekQ]

Skrev dette i en annen tråd, men syntes det passet så fint inn i denne tråden.

 

Skolesystemet i Norge er helt rævkjørt, de fokuserer helt feil.

Vi "lærer" om ting vi aldri får bruk for, og med en gang timen er over er alt glemt.

 

La oss ta for oss et eksempel.

 

 

Jeg var nettopp og tok traffikalt grunnkurs. Det var et kurs på fire kvelder, og hver kveld hadde vi to til tre undervisnings timer. På de fire kveldene lærte jeg mer enn jeg har lært hele dette skoleåret. Det jeg lærte husket jeg faktisk, og husker det enda godt.

 

Disse kveldene var også uten lekser, men bare ren undervisning fra kjørelærer, og det er slik jeg mene skolen burde være, hvertfall på ungdomsskolen.

 

 

Slik som traffikalt grunnkurs er lagt opp syntes jeg skole undervisningen også burde være. De såkalte "leksene" vi gjør fungerer jo ikke i det hele tatt.

 

Bort med leksene og fokuser heller mer på undervisningen.

[Jann - Ove]

Indirekte er "taperne" som kaller dette et luksusproblem inne på en av årsakene til at det nødvendigvis må være slik i et skolesystem der "alle skal med."

 

Janteloven lever, selv om "taperne" ikke er klar over at de er med på å holde den i live. De smarte må bare takle dette, og desto flinkere de er til å maskere egne intellektuelle evner desto bedre vil de passe inn.

Endret 17. mai 2010 av Jann - Ove

[SaitekQ]

I mitt syn:

 

1-7 klasse: Alle skal formes likt og skape sosiale antenner.

8-10 klasse: Over halvparten av pensum er bullshit som vi aldri får bruk for.

VGS og oppover: Man må ta ansvar selv for egen læring og man blir behandlet voksent.

 

Dette minner meg om den der sangen "We don't need no education osv osv". Handler jo om dette.

Endret 17. mai 2010 av SaitekQ

[Knife]

Ikke slik på skolen vår ^^. La oss si matte, da er det slik at man får 2-3 uker å bli ferdig med alle matte oppgavene, etter de ukene går man videre..

[SaitekQ]

Joda slikt er jo greit.

 

I min klasse har vi det slik at vi trenger ikke å gjøre en drit matte, sålenge vi gjør det bra på prøver og kan stoffet så er det greit at vi ikke gjør lekser/oppgaver.

[ole_marius]

De gode skal trekke de dårlige opp, selv om det går på bekostning av de gode.

 

Sånn er det, og når de dårlige har interesse av å lære(og kun da), så lærer begge av det. Derfor fungerer dette prinsippet best på vgs og høyere.

 

Dette er egentlig ikke et reelt problem. Er man smart nok til at man blir holdt igjen av den trege saueflokken så vil man oppleve dette gjennom resten av livet, og desto tidligere man blir vant til det, og lærer seg å utnytte det, desto bedre.

 

Hadde samme mening inntil jeg innså hvor trangsynt jeg var. Gode elever i slike tilfeller kan miste alt av interesse og engasjement som resulterer at de dropper ut av skolen. Dette er et luksusproblem!

 

En sann norsk tilfelle var at lille Ola Nordmann som trappet opp på skolen for sin aller første skoledag møtte veggen. Han var ekstremt begavet til å lese, han hadde allerede lest ut flære tyngre ungdomsbøker, dog måtte han sitte ned å lære bokstaven A med de andre. Om jeg tør spørre, hvor er rettferdigheten her?

 

Jeg sliter med å forså hvorfor man ikke kan gi tilpasset undervisning. for i realiteten er det enhetskolens likhetsprinsipp at alle skal være like gode, men ei er det slik.

Jeg var så heldig på ungdomskolen at de hadde en egen klasse for dem som slet med engelsk. På et år hele og alene lærte jeg mer enn hva jeg gjorde på 2 år i hva enkelte vil kalle den "dumme klassen", dette er jeg evig takknemlig for, men jeg angrer dypt at jeg ikke takket ja til den alternative mattklassen også!

[Mokko]

Jeg tør påstå at jeg har utmerket meg som et "skole-/læretalent" helt siden jeg var liten, men takket være skolen har denne læringslysten og higet etter kunnskap delvis blitt kvalt. Når jeg kommer hjem fra skolen i dissse dager, fra timer der jeg kjeder meg noe vannvittig, ser ut i luften og filosoferer for meg selv eller bare blir sittende og tenke på hvorfor inni helvete jeg faktisk er der, legger jeg meg daff ned på sofaen uten det grann motivasjon for å sette meg ned og gjøre et forsøk på å tilegne meg kunnskap - ofte totalt ubrukelig sådan - eller gjøre oppgaver som er tidskrevende, men som jeg ikke får noe ut av læringsmessig.

 

EDIT: Slike klasser som Ole Marius beskriver blir gjerne sett på som en uting, for man skal ikke si at man er bedre eller dårligere enn andre, man skal ikke innse at det er store forskjeller mellom folk - man skal dekke til dette med et mykt og skånsomt teppe, så alle Norges barn og ungdom med alle sine enorme forskjeller kan dras den samme veien for å formes til et samfunn der alle er gjennomsnittlige, og der folk undertrykker sine evner for å passe inn, i god "alle skal med"-stil. Jeg har troen på at det er nok læringslystne skolelys-emner til at man kunne kjørt spesial-tilpassede opplegg, og kanskje dannet egne klasser, for disse, om de bare hadde fått den riktige behandlingen helt fra starten av. Det samme mener jeg om mindre gode elever, og jeg mener at om man fokuserer på å se spesialiteter, svakheter og forskjeller så tidlig som mulig og legger gode planer for å løfte alle, ikke utjevne, så hadde det kun ført godt med seg.

 

EDIT2: Dette er også et veldig godt eksempel på hvordan ting funker.

EDIT3: Og dette innlegget fra samme tråd er også som tatt ut av min egen hjerne.

Endret 17. mai 2010 av Mokko

[Stonemeister]

Kan komme med min egen historie også. Jeg er av den gruppa som lærer ting litt fortere enn røkla. Jeg og en annen i min klasse fra på barneskolen var alltid milevis foran resten i alle fag. Mellom første og fjerde klasse dro vi hjem til hverandre og hadde skrevet ut mattebøkene våre innen den første uka på skolen, men vi måtte fortsatt sitte og ha undervisning sammen med de andre elevene. Noen ganger fikk vi ekstraoppgaver i divisjon , til tross for at det var ment for trinnet over oss, eller lignende, men vi måtte for det meste sitte pent sammen med de andre. Det samme skjedde i norsk. Jeg kunne ikke lese før jeg begynte på skolen, men det tok ikke lang tid før jeg pløyde gjennom lærebøkene i norsk siden jeg ikke hadde noe annet å gjøre, og på diktater fikk jeg feilfritt hver eneste gang. Før juletider var jeg som regel gjennom årets pensum i alle fag.

 

Jeg er født og oppvokst på New Zealand (flytta til Norge som fireåring) så engelsk har aldri vært et problem. Jeg snakket det flytende fra barnsben av. Heldigvis fikk jeg og andre som hadde bodd i utlandet spesialundervisning først, men så sluttet de å tilby det. Jeg hadde jobbet med bøker ment for elever i det engelske skolesystemet eller det som var ment for sjuende trinn mens jeg fortsatt gikk i tredje klasse selv. Når spesialundervisningen ble borte måtte jeg ha engelsk sammen med resten, og da skulle jeg gå fra å gjøre oppgaver i bøker for sjette og sjuende klasse (som allerede da var for lette) til å gjøre de samme oppgavene som resten. Du verden så gøy det er å begynne i sjuende klasse og se at boka du lekte deg igjennom for fire år siden blir plassert foran deg igjen. Jeg husket til og med mesteparten av oppgavene i boka. Det endte med at jeg ble sendt på datarommet og bedt om å tulle rundt på engelske nettsider. Uten overvåkning, selvfølgelig.

 

Motivasjonen ble helt drept av dette, og jeg orket ikke bry meg om det skolen hadde å lære meg. Jeg begynte å lære meg selv gitar for å få stimuli på andre områder og på skolen gjorde jeg utenomfaglige ting som å lære meg alle hovedstedene i hele verden og skrive 14-siders særoppgaver om noen av landene jeg syntes hørtes interessante ut. Det var nesten alltid minst en annen i klassen (byttet skole fem ganger i løpet av barneskolen) som hadde det på samme måten som meg, hadde felles interesser som meg og som holdt meg med selskap mens jeg holdt på. Siden vi var ferdige med pensum gadd ikke lærerne bry seg om oss, og vi fikk til og med holde presentasjoner om det vi drev med for resten av klassen, som jeg i ettertid innser må ha vært jævla kjipt for resten å se på. Dette var uansett ting vi hadde lyst til og som virkelig interesserte oss, så vi lærte faktisk endel av det vi gjorde, og jeg kan fortsatt alle hovedstedene i verden, samt mange fakta om land som Bolivia og lignende, selv om det nå er sju år siden jeg jobbet med det. På ungdomsskolen var det ingen som ville gjøre ting som ikke var relatert til skolen, og jeg fant venner med andre typer interesser, som gaming og andre "nerdeting". Dette, samt gitarspillinga, var det som nå tok opp fritiden min, og det faglige på ungdomsskolen gikk rake veien til helvete, grunnet manglende motivasjon og arbeidslyst. Jeg hadde heller aldri gjort lekser i hele mitt liv, og jeg greide ikke begynne med det etter sju år med sløving.

 

Nå er jeg ferdig med grunnskolen og VGS, hvor de to siste årene der ble unnagjort i IB-programmet (International Baccalaureate). Jeg valgte dette i håp om at det skulle være så utfordrende at jeg måtte ta meg selv i nakken, samt at det ikke er en del av det norske skolesystemet. Lærerne var derimot det... Jeg har nå greie karakterer (ca. 5 i snitt) til tross for å aldri ha gjort lekser mer enn to dager på rad i løpet av 13 år. Når jeg ser tilbake på tiden min i det norske skolesystemet vet jeg med meg selv at jeg kunne gjort mer for å skape gode arbeidsvaner når jeg sluttet å få toppkarakterer på prøver og hang etter de beste i enkelte fag. Det er mest min egen skyld at jeg lot meg selv gå den veien, men jeg er fortsatt bitter, og mesteparten av dette er grunnet tiden min på barneskolen. Det var absolutt ingen tilbud for meg og kameratene mine som ikke hadde noen utfordringer eller oppgaver å gjøre. Man leser fra tid til annen om småunger som får lov til å ta høyere utdanning. Niåringer som holder på med universitetsutdanninger i matte osv. Jeg sier ikke at jeg er helt i den båten selv, eller at så drastiske tiltak bør tas, men begavede barn på barneskolen må få utfordringer. Hvorvidt løsningen er å sortere barna inn i klasser utifra hvor flinke de er vet jeg ikke, men noe må gjøres. Mine personlige erfaringer tilsier at et barn som får utfordringer som er tilpasset evnene, samt medelever som lærer i omtrent samme tempo vil være mer motivert til å fortsette å utvikle seg, og vil utvikle seg fortere. Når jeg fikk bruke tiden min til å lære ting jeg faktisk ville lære gikk det fortere enn før og jeg lærte det så godt at jeg fortsatt kan det den dag i dag. Jeg vet ikke om det gjelder alle... men det er verdt et forsøk.

 

Helvete så langt dette ble. Long story short: Om vi virkelig vil utnytte potensialet til noen av vidunderbarna der ute er vi nødt til å gi dem utfordringer tilpasset nivået deres. Regjeringen er nødt til å innse at janteloven er noe drit og at ingen barn er helt like. Tilfeller som Michael Kearney og Tathagat Avatar Tulsi viser at ikke alle er nødt til å kjede seg gjennom 13 år med tull for å fullføre utdanningen sin. Jeg har mine tvil til at unger som dette ville fått de samme mulighetene i Norge. Dette er kanskje ekstreme tilfeller, men det forandrer ikke på det grunnleggende poenget.

 

Om noen i det hele tatt har giddet å lese ned hit; jeg ser at det er flere som er i akkurat samme båt som meg, som Flimzes og Mokko. Er som snytt ut av min egen nese, det de skriver. Godt å se at det er så utrolig mange flere av oss som blir dratt gjennom den gjørma som er det norske skolesystemet... eller ikke.

Endret 19. mai 2010 av Stonemeister

[Dassen]

Ser virkelig ikke problemet. Som en annen her sier, gå å få 6 i snitt fra videregående av og begynn på et krevende studie. Selv sov jeg meg gjennom videregående til et allright snitt. Etter videregående kan jeg love deg at det kommer utfordringer. Selv begynte jeg på nanoteknologi i høst, et studie jeg ikke taklet overhodet. Sluttet allerede til jul.

Har du ikke nok å gjøre på fritiden, få deg en jobb i tillegg til skolen.

Vil legge til at ingenting man lærer er bortkastet, INGENTING!

Endret 18. mai 2010 av Dassen

[Dark Fire]

Dette er egentlig ikke et reelt problem. Er man smart nok til at man blir holdt igjen av den trege saueflokken så vil man oppleve dette gjennom resten av livet, og desto tidligere man blir vant til det, og lærer seg å utnytte det, desto bedre.

Godt svar, selv om jeg som idealist ikke er helt enig med konklusjon forsåvidt ("sånn er det bare, get used to it").

 

Litt OT, men henvender her til:

http://www.lykkeligebarn.no/Media.html

(Forening for høyt intelligente, men prinsippet kan alikevel bli "applied" for intelligente, eller t.o.m over-gjennomsnits elever, antar jeg.)

 

Her svares det også på denne:

Århundrets luksusproblem? Ikke klag over at du er smartere enn de andre. Gå og få 6 i snitt

http://www.jarlsbergavis.no/nyheter/article3259569.ece

 

Et «luksusproblem»?

 

- Skolesystemet klarer ikke alltid å møte våre barn. Det finnes ikke kompetanse eller ressurser fra staten til å følge opp det våre barn har behov for. På denne måten mister ofte barna våre gløden. PPT og BUPA kommer ofte inn, men de finner fort ut at det ikke er noe feil med intelligensen til barna, snarere tvert imot. De lærer for fort, og da kjeder de seg og fyller tiden de har til overs med andre ting. De blir ofte «klovner» i klassen, forteller Ieva Fredriksen, pressekontaktansvarlig for foreningen.

 

- Da er dette et luksusproblem på en måte?

 

- Nei, det er det ikke. Etter at foreningen ble startet i august 2007 har vi allerede vært i kontakt med flere voksne som har fortalt at de har droppet ut av skolen fordi de ikke fikk nok utfordringer og aldri fant seg til rette. På landsbasis er vi nå 40 familier. Det er mange som i sin fortvilelse har «surfet» rundt på nettet for å finne hjelp til sine barn, og der har de kommet innom vår nettside. Vi prøver så godt vi kan å hjelpe dem, men foreløpig har vi ikke nok kompetanse eller ressurser, men vi fungerer godt som et sosialt nettverk, og hjelper og støtter hverandre, forteller Fredriksen.

Endret 18. mai 2010 av Dark Fire

[Raudridder]

Var de hyperintelligente debattantene i denne tråden så smarte som de postulerer, ville de klart å utvikle seg uavhengig av skolen. Det er et tapertegn å se seg selv som et offer i etterkant.

[Dr. Chaos]

Skolen kunne i mye større grad vært tilpasset hver enkelt slik at de som har evne til det lærer mer, men også slik at de som sliter med skolen skal kunne komme seg fint igjennom. De ti årene i grunnskolen kunne vært brukt langt mer effektivt enn i dag. Norske elever er deriblant dårlige i matte. Dette kunne man gjort noe med ved å skaffe flere kompetente lærere og økt lengden på skoledagen.

[Raudridder]

Hvis skolen stilte større krav ville nok færre vært så totalt elendige i matematikk.

[Zhensic]

Jeg takker for alle svarene så kjapt, jeg har da funnet ut at det er andre som har opplevd ting i denne situasjonen og at det ikke bare er her.

Jeg vil også si jeg ikke har det med å skryte på meg at jeg er smartere enn alle andre, jeg ville bare markere ett eksempel.

 

Thomas