følelser for venninne, alt går til helvete

[Gjest Gjest]

For å gjøre en lang historie kort, for rundt et år tilbake ble jeg kjent med ei jente. Vi fant tonen, og jeg falt pladask for henne allerede etter en dag eller to. Alt var flott og bare fryden helt til hun plutselig gikk lei og sa hun kun ville være venner. Vi hadde holdt på et par ukers tid da, jeg kjente på meg selv at dette var en jente jeg veldig lett kunne falle for og jeg hadde vel litt følelser, men jeg tok det ikke sånn veldig tungt. Uansett ville jeg bare ha henne ut av livet mitt fordi jeg følte meg litt dårlig behandla. Men det var lettere sagt en gjort, vi bor jo i samme by så vi treffes jo tilfeldig av og til, vi hadde endel felles venner osv, ihvertfall etter å slettet nr, face, msn og alt så gikk det et par uker før vi treftes helt tilfeldig og hun da ba på sine knær om at vi skulle være venner. Jeg gikk tilslutt med på det (dumt ja jeg vet). Ihvertfall vi hang sammen dag inn og dag ut, hun hadde sine flørter jeg hadde mine, jeg synes det var greit tiltross for at jeg hadde litt smålig følelser for henne, hun satte alltid meg først og gjorde alt for meg uansett.

 

Etterhvert ble vi ganske close, vi kan vel si det slik at vi nesten var i et slags forhold, hvis vi ser bort fra det seksuelle. Hun sa selv at hun aldri hadde vært så glad i en person som det hun var i meg og det tviler jeg ikke på. Uansett så merker jeg at for min egen del så er det noe der, jeg vil egentlig ikke bare være venner, det er ikke sterke følelser, men å ha en person du liker godt så tett i livet sitt, vi sover hos hverandre, spiser middag med hverandre osvosv hver jævla dag blir veldig slitsomt. Og hun har liksom hatt andre sexpartnere osv mens vi har hatt det slik uten at jeg har reagert så veldig mye på det, såklart jeg liker det ikke, men har godtatt det på en måte. Men nå har det skjedd noe, og det var at vi var på en fest med noen venner av meg, og hun skulle egentlig sove hos meg som avtalt, men hun ender opp med å bli så full at hun sovner på sofaen, og jeg får høre i ettertid at hun hadde gjort diverse med en god kompis av meg, de hadde ikke hatt sex, men alt det andre liksom, og i tillegg så nekter hu for det sjæl, hun fortalte at han prøvde seg osv og at hun avslo han, og når hun for det første gjør sånn med en god kompis av meg og i tillegg juger om det blir jeg jævelig skuffa.

 

Greit nok som en god venn har jeg kanskje ikke rett til å reagere så veldig mye på det, men jeg må jo tenke på meg selv og?? Jeg er dritglad i jenta, men jeg føler jeg rett og slett ikke er bra nok. Jeg vet ikke om jeg orker å ha det sånn, bedre å komme seg videre og gå våre egne veier?

 

Problemet er at vi er såpass sammensveisa at jeg kan ikke droppe kontakt med henne uten at hun blir såra, hun ser på meg som en venn hun har ut livet liksom, nesten som endel av familien hennes.

 

ahhh whattodo? ;|

[Thefka]

Manne deg opp, få ballene ut av klem, fortelle alt, og absolutt alt, og spørre om hun føler det samme for deg på noe vis... Når du har fått greie på det kan du ta en avgjørelse på hva du vil gjøre videre...

[Gjest Gjest]

Det er kanskje litt seint etter et år? Hadde hun vært intr. hadde hun nok ikke avvist meg i the first place.

[Thefka]

Det er ganske lett å bli gående og "ruge" på sånt over lengre tid... Du må snakke åpent og ærlig om hva du føler, for selv om du har gjort det før, må du få frem at du ikke kan fortsette å føle det på den måten om det ikke gjengjeldes på noe vis... Og så må du enten slå til eller forsøke å bryte, om det ødelegger deg...

[Lekr]

Du er venninna hennes, og det er det vanskelig eller umulig å forandre på. Det du må finne ut er om du kan akseptere det og beholde kontakten med henne.

 

Beholder du vennskapet med henne må du også takle at hun finner seg andre gutter, som du fortalte at allerede har skjedd.

 

Forhåpentligvis vil du etter hvert klare å komme over henne og være i stand til å godta at hun er sammen med andre, men det vil være vanskelig til å begynne med.

 

Jeg ville ikke skrotet vennskapet nå, men ventet og sett hvordan du takler de nye guttene hun finner seg.

[Gjest Gjest]

Det har skjedd før, jeg takler det dårlig, men har klart å holde det skjult, men når det er en kompis av meg flipper det helt for meg.

[Drunk_Panda]

Det har skjedd før, jeg takler det dårlig, men har klart å holde det skjult, men når det er en kompis av meg flipper det helt for meg.

 

Kan du ikke bare drite i henne? Hva er ditt formål med å ha henne som venn? At det kanskje skjer noe? Det gjør det ikke.

 

Kutt all kontakt, så slipper du å gå rundt å ruge på om det noen gang kan bli noe. Lev ditt eget liv! Ikke se på henne leve sitt eget!

[Automatikeren]

Snakk med henne om det!

Det høres ut som hun er besteveninnen din. Du kan ikke bare kutte kontakten etter at dere har fått så god kontakt. Det hjelper helt sikkert å snakke med henne om det. Hvis hun er så gla i deg som du sier, så kommer hun helt sikkert til å fåreta seg noe som gjør ting bedre for deg. Jeg tror iallefall ikke at hun kommer til å avslutte kontakten bare på grunn av det.

[Pubé]

Er i litt samme situasjon, men jeg regner med at du er litt eldre enn meg. Og jeg og venninna bor et stykke fra hverandre.

 

Vurderer å bare si det selv, men jeg tror jeg skal vente litt.

[blured]

Hadde en nesten helt liknende situasjon i vennegjengen for to år tilbake. Det hele endte med at han virkelig ble såret når han fortalte en gang for alle hva han følte, og ikke fikk en reaksjon fra henne som ga noen form for progresjon, bare tvetydighet. Han valgte helt og holdent å få henne ut av livet.

 

Om det var det rette valget er selvfølgelig vanskelig å si. Det tok ikke mer enn et år før begge hadde kommet seg ordentlig videre. Alternativet for ham var å tvinge vekk følelsene og å bestemme seg for å forbli venner. Slik jeg ser det er det to forholdsvis identiske valg du står ovenfor, og når du har tatt det ene valget bør du være konsekvent. Det kan bety at du gambler bort henne som venn fordi du ønsker noe mer. Eller det kan bety at du må underpresse disse følelsene, om dette er mulig.