Gjest si det Skrevet 15. mai 2010 Del Skrevet 15. mai 2010 Jeg har blitt behandlet dårlig av en psykolog i årevis. For å bearbeide den feilbehandlingen trenger jeg noen å prate med, men har prøvd andre psykologer og de har alle samme arbeidsmetode. Å prate om seg hele tiden til en person som ikke bidrar annet enn med "mmm" synes jeg ikke er noe for meg. At de ikke bidrar i samtalen kommer sikkert av at de er livredd for å blottlegge sitt eget liv. I en time til den siste jeg prøvde satte jeg meg i den faste stolen til henne og spurte om hun ikke ble utbrent av alle sytepavene som kom inn døra (bla-bla-bla ble svaret). Dette var alle offentlige ansatte om det har noe å si? Siden dette er et offentlig rom, så ender dette innlegget i et generelt spørsmål; Jeg leter etter noen som kan utfordre meg mentalt, ikke bare sparke ballen tilbake hele tiden - finnes det noen sånne? Lenke til kommentar
dag1234 Skrevet 15. mai 2010 Del Skrevet 15. mai 2010 Det finnes slike. Som du sikkert vet, er det ulike teorier og derfor ulike metoder som psykologer arbeider etter. Alle er ikke passive og avventende slik som de du har erfaring med. Dette er vel strengt tatt en arbeidsmetode som har gått ut på dato og få av de som utdannes i dag arbeider på en slik måte. Problemet er i midlertid at det ikke finnes noen samlet oversikt over de ulike psykologene og hvilken metode de arbeider ut fra. Derfor må pasienten - og ofte legen og - famle seg frem i blinde. Du får ta en ringerunde og forhøre deg, eller som noen gjør, skrive et brev der du forklarer hva du ønsker av oppfølging. Ofte er det mangel på psykologer der en bor slik at man må ta til takke med den som en blir henvist til. Noen psykologer har hjemmeside eller en annonsetekst på Gulesider, der det står litt om hvordan de jobber. Det kan være verd å sjekke. Et alternativ er selvagt psykiater, men når det kommer til samtaleterapi benytter de samme metodene som psykologer. Du kan ta problemet opp med psykologen, og forklare hva du reagerer på. Hvis det ikke fører frem så må du diskutere hva du skal gjøre med legen din. Slik du beskriver frustrasjonen din, tenker jeg du skal ha en mer kognitiv terapi, eller en løsningsorientert tilnærrming, kanskje mer av typen Gestaltterapi. Mvh Dag N Lenke til kommentar
Blåbær Skrevet 15. mai 2010 Del Skrevet 15. mai 2010 Men hva sliter du med? Trenger du bare noen å prate med eller sliter med psykiske problemer? Lenke til kommentar
Gjest si det Skrevet 15. mai 2010 Del Skrevet 15. mai 2010 God idé å spørre fastlegen, verdt et forsøk. Alt det du nevner er tatt opp og forsøkt. I og med at problemet er metodene yrkesgruppen har presentert for meg, kan det være greit å få ut frustrasjonen til en som ikke ender opp med at å "skifte stol" selv. (sensurert). Det er jo vanlige folk det også, takk for tipset! Lenke til kommentar
vidor Skrevet 17. mai 2010 Del Skrevet 17. mai 2010 Kanskje lese litt på denne; http://no.wikipedia.org/wiki/Gestaltterapi Lenke til kommentar
Sitronsaft Skrevet 17. mai 2010 Del Skrevet 17. mai 2010 Men hva sliter du med? Trenger du bare noen å prate med eller sliter med psykiske problemer? Dette lurer jeg også på. For er det slik at du trenger noen å snakke med (som ikke bare lytter men som også kan fortelle litt selv og utfordre deg litt) så kan du godt sende en pm til meg Da kan du opprette en bruker og så sende meg en melding, du er så klart anonym. Om du av en eller annen grunn ikke vil snakke med meg fins det mange ildsjeler her på forumet som stiller sin tid til rådighet, du finner dem her. Lykke til! Lenke til kommentar
Flimzes Skrevet 18. mai 2010 Del Skrevet 18. mai 2010 Om det er noen du kan dele problemer med, så er det bare å dra i vei en pm. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 5. mai 2011 Del Skrevet 5. mai 2011 Slik du beskriver frustrasjonen din, tenker jeg du skal ha en mer kognitiv terapi, eller en løsningsorientert tilnærrming, kanskje mer av typen Gestaltterapi. Mvh Dag N Tusen takk for tipset Dag! Det er nesten nøyaktig et år siden jeg spurte og jeg endte opp med en gestaltterapeut som har gjort underverker i meg. Den beskrevne frustrasjonen for et år siden er ikke helt borte, men noe av/på-knapp på en så lang historie finnes ikke. Vi har sett på bevisstgjøring og avledningsteknikker som jeg har hatt nytte i andre situasjoner. Jeg er nok en person med mye hat og sinne i meg, men nå går det an å bli mer venn med de følelsene. Ut i fra historien min valgte jeg gestaltterapi for å bli sett som en frisk person med noen tanker om livet som måtte nøstes opp. Etter ørten psykologer var det på tide å velge en annen vinkling, selv om den har vært kostbar. Jeg oppdaget etter en stund at jeg hadde (uten jeg hadde merket det) bygget ganske mye selvtillit. Det har gitt meg pågangsmot til å ta tak i den bagasjen jeg vet jeg har trukket etter meg. Ingen psykologer fikk meg til å være så ærlig i meg selv på den måten. Jeg vet at historien min er så tung at å jeg må for enhver pris ikke falle for fristelsen til å grave i de årene i tankene mine, derfor var strategien i starten av terapien å holde meg i mest mulig aktivitet for å ikke bruke så mye tid på å tenke. Jeg har sett meg tilbake noen ganger i prosessen og det har gravd dypt i meg (jeg ønsker ikke å utdype dette) og jeg skjønner at det er bare meg selv som tar "kostnaden". Det er ikke mange dagene siden jeg har fortalt på jobben hva jeg har drevet på med i vinter og reaksjonen til en var at han hadde sett det hadde skjedd mye positivt med måten jeg er på. Terapeuten har sagt at resultatene har blitt store fordi jeg har vært villig til å ta store sjanser for å nøste opp i nedgravde følelser, så da jeg sa at jeg hadde søkt på gestaltcoachingstudier til høsten ble han glad. Planen er å koble det mot resten av utdanningen min, så planen er å ha det som dristig mental plan noen år. Takk for omtanken og alle dere som ville bidra i denne tråden. Grunnen til at jeg ikke svarte noen av dere er at jeg har varierende erfaringer med ukjente rådgivere fra internett og fordi jeg vet at ganske fort ville ønsket at noen skulle synes synd på meg. Jeg har opplevd at jeg har blitt ganske fort dratt meg selv inn i negative følelser med å begynne å involvere ukjente inn i mine innerste tanker og det tok jeg ikke sjansen på. Det er ikke synd på meg nå og det var det egentlig ikke for et år siden heller. Jeg har husket på denne tråden og ville gå tilbake når jeg klarte å "vende skuta" på rett kurs igjen. Takk! Postet av anonym: 3cfdb99335a6fab9f7ead61f1f3b042d Lenke til kommentar
dag1234 Skrevet 5. mai 2011 Del Skrevet 5. mai 2011 Det er veldig hyggelig å høre at du har fått hjelp og at du hadde nytte av rådene mine. Dag Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå