Melk og frukten blir dyrere!

[Jassogitt]

Er da ikke bøndene som holder prisen høy.

Endret 4. september 2010 av Jassogitt

[sinnaelgen]

Man må nok gi hovedskylden til regjeringen opp gjennom tiden.

 

slik det er nå så har de fleste råd til maten , men likevel så er det dem som må snu på pengene.

så er det noen av maten som er så dyr at de fleste lar være å kjøpe den.

i tillegg så kastes en del av maten.

 

dette var tatt opp av NRK FBI for en stund tilbake.

 

 

totalt sett så burde fordelingen endres.

 

 

i gjen : hvordan henger det sammen at bonden får bare smuler av den prisen vi betaler i butikken samt at vi må sponse bonden i tillegg ?

[Zepticon]

Er da ikke bøndene som holder prisen høy.

Jo, selvfølgelig er det det. De skal jo ha lønn for dette idotisk ulønsomme virksomheten de driver. Samtidig som vi betaler over selvangivelsen betaler vi i butikken.

 

Matprisene i norge er kunstig høye for å holde liv i et landbruk som ikke kan drives lønnsomt. Hvorfor tror du maten er så mye billigere i sverige?

[Zepticon]

i gjen : hvordan henger det sammen at bonden får bare smuler av den prisen vi betaler i butikken samt at vi må sponse bonden i tillegg ?

Bonden får betalt for all melken han produserer, og når de driver langt ute i gokk, så ber meieriene han om å tømme melka i møkkakjelleren fordi det er mer lønsomt for dem å betale for melken og slippe å hente den, enn å faktisk hente den.

 

Men klart, det er et politisk spørsmål, som alt annet.

[Blåbær]

Maten bearbeides, foredles, transporteres, lagres, pakkes, selges til lagre, selges til forbrukeren.

[Zeph]

Mjølkeprisen har nesten stått stille samanlikna med ein del andre varer, så det var på tide.

 

Korleis folk kan klage på 1-2 kroner forstår eg ikkje. Om ein drikk 100 kartongar i året blir det 200 kroner. Like mykje mange brukar på 3-4 øl i løpet av ein kveld på byen.

 

Skulle berre mangle at prisen gjekk opp så lenge lønnsnivået her i landet stadig stig.

Endret 4. september 2010 av Zeph

[Jassogitt]

Er da ikke bøndene som holder prisen høy.

Jo, selvfølgelig er det det. De skal jo ha lønn for dette idotisk ulønsomme virksomheten de driver. Samtidig som vi betaler over selvangivelsen betaler vi i butikken.

 

Matprisene i norge er kunstig høye for å holde liv i et landbruk som ikke kan drives lønnsomt. Hvorfor tror du maten er så mye billigere i sverige?

3 kroner literen er jo jævlig mye å betale bonden? Har aldri vært i Sverige, så prisen der driter jeg i.

[sinnaelgen]

lønnsnivået går opp men ikke på en logisk måte.

Det er bonden som burde få betal for melken så slipper vi subsidiene

hvorfor skal vi lurer til å tro at maten er billigere en den er.

 

 

når de få rikeste mener at det er ok å betal mere , flesteparten mener at det er litt dyrt og noen få har ikke råd hvorfor skal da maten selges "dyrt" eller kastes i stedet for å selges "billig".

 

Nå har Rema 100 og Coop inlemet e n pris krig så det blir artig å følge med: AN.no

hvorfor må frukt og grøn bli dyrere ? Kiwi ønsker jo å selge mer og reklamere med bilingere fukt ( som selvfølgelig er et narre spill)

[Zeph]

Det finnes dessutan billigprodukter på markedet og, men det går ofte ut over kvaliteten. Så lenge me kan halde norsk landbruk i drift og butikkane tilby billigare importprodukter så ser eg ikkje problemet. Kjøp norsk mjølk om du har råd, eller kjøp billigare mjølk dersom den norske blir nokre kroner for dyr.

[sinnaelgen]

Det finnes dessutan billigprodukter på markedet og, men det går ofte ut over kvaliteten. Så lenge me kan halde norsk landbruk i drift og butikkane tilby billigare importprodukter så ser eg ikkje problemet. Kjøp norsk mjølk om du har råd, eller kjøp billigare mjølk dersom den norske blir nokre kroner for dyr.

 

det er nettopp sagt at man kun får tak i norskprodusert melk ( Tine eller Q-meieriene).

 

Melk er nå en sak men hva med alle kjøtt varene.

 

Nå er det fra enkelt hold også hevede at man må kjøpe ( dyrt ) norsk kjøtt for å unngå å bli syk.

det har være flere tilfeller der norskprodusert kjøttvarer har måtte tilbaketrekkes p.g.a risiko for at noen kunne bli syke.

noe har også blitt syke av det.

 

 

men der kansje meningen at noen kan leve på steik hver dag mens andre må greie seg med den billigste kjøttdeigen

[Simen1]

Mjølkeprisen har nesten stått stille samanlikna med ein del andre varer, så det var på tide.

Melka jeg kjøpte i går kostet 15,50 per liter (Ekstra lett). I 2005 kostet melk 9,30 per liter. (Lett)

 

Melkeprisen ut til forbrukere har steget voldsomt de siste 5 årene, takket være det politiske presset 1% av Norges befolkning utøver og de evneveike nikkedukkepolitikerne vi har.

 

Det er bonden som burde få betal for melken så slipper vi subsidiene

Tja, mellomleddene gjør da en viktig jobb de også. Om bøndene vil påta seg alle mellomleddenes jobb så er det helt greit for meg at de tar 100% av utsalgsprisen. Men da forventer jeg minst samme utvalg som i dag, like god behandling og kvalitetskontroll og minst like god distribusjon og tilgjengelighet som i dag. Det er selvsagt en utopi. Bøndene har nok å gjøre med selve råproduksjonen. Påtar de seg alt arbeidet til mellomleddene har de ikke nok tid i døgnet igjen til å kunne spise og sove.

 

Poenget mitt er at mellomleddene gjør en jobb og fortjener å få betalt for jobben de utfører. Men akkurat hvor mye som går til hvert mellomledd skal jeg ikke legge meg oppi. Det får bli anbudsrunder og avtaler mellom leddene.

[sinnaelgen]

Mjølkeprisen har nesten stått stille samanlikna med ein del andre varer, så det var på tide.

Melka jeg kjøpte i går kostet 15,50 per liter (Ekstra lett). I 2005 kostet melk 9,30 per liter. (Lett)

 

Melkeprisen ut til forbrukere har steget voldsomt de siste 5 årene, takket være det politiske presset 1% av Norges befolkning utøver og de evneveike nikkedukkepolitikerne vi har.

 

Det er bonden som burde få betal for melken så slipper vi subsidiene

Tja, mellomleddene gjør da en viktig jobb de også. Om bøndene vil påta seg alle mellomleddenes jobb så er det helt greit for meg at de tar 100% av utsalgsprisen. Men da forventer jeg minst samme utvalg som i dag, like god behandling og kvalitetskontroll og minst like god distribusjon og tilgjengelighet som i dag. Det er selvsagt en utopi. Bøndene har nok å gjøre med selve råproduksjonen. Påtar de seg alt arbeidet til mellomleddene har de ikke nok tid i døgnet igjen til å kunne spise og sove.

 

Poenget mitt er at mellomleddene gjør en jobb og fortjener å få betalt for jobben de utfører. Men akkurat hvor mye som går til hvert mellomledd skal jeg ikke legge meg oppi. Det får bli anbudsrunder og avtaler mellom leddene.

 

 

poenget mit er at for å få vekk subsidien så må bonden få betalt for melken i stedet for alle leddene mellom.

joda de gjør en nødvendig jobb. men det kan da ikke forsvares at den som gjør den viktigst jobben får minst betalt.

 

snart går vel prisen på melk oppe med enda noen kr samtidig som bonden får mindre av den poten ( selv om han får det samme beløpet ) og han må ha mere i subsidier for å klare det økonomiske.

at bonden får bare ca 1/4 (kr 3.50) av butikk prisen virker å være lit minste laget

[Simen1]

poenget mit er at for å få vekk subsidien så må bonden få betalt for melken i stedet for alle leddene mellom.

Bøndene får betalt for melka.

Man kan fjerne subsidiene uten å pålegge mellomleddene å betale mer til bøndene. (Noe som forsåvidt også ville vært subsidier.)

 

joda de gjør en nødvendig jobb. men det kan da ikke forsvares at den som gjør den viktigst jobben får minst betalt.

Viktigst jobb? Hva er viktigst i en bil av hjul eller motor? Begge deler trengs selvsagt og det blir for dumt å kalle en av delene viktigst. Bonden får ikke solgt melka uten butikker (og de andre mellomleddene). Butikkene får ikke solgt melka uten at bonden produserer melka (og de andre mellomleddene gjør sin jobb). Akkurat som en bil ikke kjører langt uten motor eller hjul. Alle leddene i kjeden er gjensidig avhengig av hverandre. Ingen er viktigst. Alle er like viktige.

 

snart går vel prisen på melk oppe med enda noen kr samtidig som bonden får mindre av den poten ( selv om han får det samme beløpet ) og han må ha mere i subsidier for å klare det økonomiske.

Må bonden ha mer i subsidier hvis han får samme pris neste år som i år? Hvorfor "må" bonden ha subsidier i det hele tatt?

 

- Det er ikke for å redde arbeidsplasser i hvert fall. Det ville vært billigere å sette folk på statlig lønn for å tvinne tomler. Subsidiene skulle være redningen for sysselsetting i distriktene. Likevel har 3/4 av alle bønder sluttet i faget de siste 50 år. Litt av en redning må jeg si. Hvor mange hundre milliarder kroner har politikerne kastet på bålet med denne feilslåtte sysselsettingsmetoden?

 

- Hvis det er for å sikre folket billig mat så har de også feilet. Det hadde vært mye billigere å importere mat fra land som ikke har subsidier, hvis vi ikke hadde straffet import med vanvittige tollsatser.

[sinnaelgen]

Man kan fjerne subsidiene uten å pålegge mellomleddene å betale mer til bøndene. (Noe som forsåvidt også ville vært subsidier.)

 

den der forstod jeg ikke helt .

å fjerne subsidier gir bonden mindre å rute med

samtidig så trenger mellomledene ikke å betale bonden det de har gjort før.

da får bonden mindre å rute med .

mens mellomledet fortsatt kan ta den samme betalingen ( til og med øke prisen) uten av vi merker noe til det .

er det den rett veien å gå ?

 

Viktigst jobb? Hva er viktigst i en bil av hjul eller motor? Begge deler trengs selvsagt og det blir for dumt å kalle en av delene viktigst. Bonden får ikke solgt melka uten butikker (og de andre mellomleddene). Butikkene får ikke solgt melka uten at bonden produserer melka (og de andre mellomleddene gjør sin jobb). Akkurat som en bil ikke kjører langt uten motor eller hjul. Alle leddene i kjeden er gjensidig avhengig av hverandre. Ingen er viktigst. Alle er like viktige.

 

bonden er det som er først i denne kjeden (riktignok er det kua som lager melk men hum får hjelp av bonden ) og som sørger for at melken blir produsert

derfor er han som gjør den viktigste jobben.

uten bonden blir det ikke melk.

uten melk hjelper det ikke hvor mange transportører det er

 

Må bonden ha mer i subsidier hvis han får samme pris neste år som i år? Hvorfor "må" bonden ha subsidier i det hele tatt?

 

- Det er ikke for å redde arbeidsplasser i hvert fall. Det ville vært billigere å sette folk på statlig lønn for å tvinne tomler. Subsidiene skulle være redningen for sysselsetting i distriktene. Likevel har 3/4 av alle bønder sluttet i faget de siste 50 år. Litt av en redning må jeg si. Hvor mange hundre milliarder kroner har politikerne kastet på bålet med denne feilslåtte sysselsettingsmetoden?

 

- Hvis det er for å sikre folket billig mat så har de også feilet. Det hadde vært mye billigere å importere mat fra land som ikke har subsidier, hvis vi ikke hadde straffet import med vanvittige tollsatser.

 

jeg har også lurt på det.

det er mange tiltak der ute (som er lik men har ikke noe med denne saken å gjøre ) som politikerne skal ha oss til å tro er bra men som gjør det være.

hvis noe ikke er lønnsomt så nytter det ikke bruke skattepengen for å få oss til å tro at det lønnsomt.

 

hvorfor må utstyret bonden bruker være så kostbart Og hvorfor bytter han det ut så ofte

(jeg har hør at bonden må skifte traktor hver 3-4 år ).

 

selv om bonden tjener noen få hundre tusen i året så må han ha utstyr for fler millioner.

er det man må subsidiere ?

[Flin]

Realprisen på melk og andre matvarer går bare nedover så det er ingen ting å klage over.

 

Jeg ser at du er igang igjen simen, som jeg påpekte i en annen tråd om norsk landbruk: Vi kan godt begynne å importere mat fra andre land så lenge vi har råd til det. Vi kan godt gjøre oss 100% avhengig av andre land og vi kan stole på at maten vi får fra resten av verden er like bra som den Norske. Problemet er vel bare at maten ikke er like trygg, i EU sliter de med kugalskap, salmonella og ecoli i mye større grand enn her i Norge.

 

Det virker også ganske smart å kutte i matproduksjonen vår, er det en ting vi har nok av her i verden så er det vel mat, ja hvis man ikke tenker på de stakkars menneskene i Afrika og hvis man ikke tar hensyn til populasjons vekst, men hvem bryr seg vel om noen negere i Afrika og fremtiden til denne planeten? Så lenge vi slipper å betale to korner ekstra for melka kan alle andre bare sulte.

 

Verdens samfunnet er jo også veldig stabilt, så vi kan nok regne med at vi kan kjøpe mat fra resten av verden i mange hundre år til. Det har jo ikke vært større konflikter i Europa på lang lang tid, ja hvis du ikke teller med første og andre verdens krig. Ja og litt uroligheter på Balkan, oi nå glemte jeg nesten den kalde krigen.

 

Ja det virker som en god ide å gjøre oss selv enda mer avhengige av andre!

 

Hvis man sumerer opp det du betaler til bonden i form av subsidier og det boden får av prisen du betaler for maten i butikken så blir det fremdeles mindre enn du betaler matbutikkene, det er ingen hemmelighet at mange av Norges rikeste menn og kvinner er i handelsnæringen. Bonden får prosentvis veldig lite av salgs prisen.

 

Bønder betaler skatt som alle andre og betaler på den måten for alt det du nyter godt av. Akkurat som bønder nyter godt av den skatten du betaler. Det er sånn samfunnet fungerer i Norge.

 

Så er det heller ikke til å stikke under en stol at landbruket skaper en hel haug med arbeidsplasser. Er mange som jobber med produktene før de når frem til butikken.

[Simen1]

Man kan fjerne subsidiene uten å pålegge mellomleddene å betale mer til bøndene. (Noe som forsåvidt også ville vært subsidier.)

den der forstod jeg ikke helt .

å fjerne subsidier gir bonden mindre å rute med

samtidig så trenger mellomledene ikke å betale bonden det de har gjort før.

da får bonden mindre å rute med .

mens mellomledet fortsatt kan ta den samme betalingen ( til og med øke prisen) uten av vi merker noe til det .

er det den rett veien å gå ?

Jepp, fjerning av subsidier gir bonden mindre å rutte med. Og så?

Hvilke priser meieriet gir bonden bør være opp til dem å avtale. Vil bonden ha mer så får han forhandle til seg høyere pris. Målprissystemet bør altså avvikles sammen med subsidiene.

 

Hvis sluttprisen øker så merker vi det. Akkurat som med tidligere økninger i sluttprisen.

 

Viktigst jobb? Hva er viktigst i en bil av hjul eller motor? Begge deler trengs selvsagt og det blir for dumt å kalle en av delene viktigst. Bonden får ikke solgt melka uten butikker (og de andre mellomleddene). Butikkene får ikke solgt melka uten at bonden produserer melka (og de andre mellomleddene gjør sin jobb). Akkurat som en bil ikke kjører langt uten motor eller hjul. Alle leddene i kjeden er gjensidig avhengig av hverandre. Ingen er viktigst. Alle er like viktige.

bonden er det som er først i denne kjeden (riktignok er det kua som lager melk men hum får hjelp av bonden ) og som sørger for at melken blir produsert

derfor er han som gjør den viktigste jobben.

uten bonden blir det ikke melk.

uten melk hjelper det ikke hvor mange transportører det er

Og uten transportører (eller butikker eller meierier) blir det heller ikke noe melk til salgs. Skal bonden drikke 500 liter om dagen på egenhånd?

 

Ergo: Ingen er viktigst. Alle er like viktige.

 

Å si at noe er viktigst minner meg om diskusjoner fra datadelen av forumet. Hvilken komponent i PCen er viktigst? Prosessoren? Hovedkortet? Strømforsyninga? Skjermen? Man kommer ikke langt om man fjerner en eller flere av delene.

 

hvorfor må utstyret bonden bruker være så kostbart Og hvorfor bytter han det ut så ofte (jeg har hør at bonden må skifte traktor hver 3-4 år ).

 

selv om bonden tjener noen få hundre tusen i året så må han ha utstyr for fler millioner.

er det man må subsidiere ?

Hvorfor må man subsidiere utstyret? Man subsidierer da ikke utstyret til f.eks fabrikkeiere, så hvorfor skal bønder særbehandles på det punktet? Hvorfor skal vi ikke bytte om på hvem som skal få subsidier? Bøndene har fått hundrevis av milliarder opp gjennom årene, nå bør det vel være en annen yrkesgruppe sin tur?

 

PS. Bønder skifter ikke traktor i nærheten så ofte.

[Simen1]

Realprisen på melk og andre matvarer går bare nedover så det er ingen ting å klage over.

Ikke kom og fortell eventyr. 9,30 i 2005 og 15,50 for en liter melk i 2010. Lønnsveksten har avtatt kraftig de siste par årene på grunn av finanskrisa.

 

Jeg ser at du er igang igjen simen, som jeg påpekte i en annen tråd om norsk landbruk: Vi kan godt begynne å importere mat fra andre land så lenge vi har råd til det. Vi kan godt gjøre oss 100% avhengig av andre land og vi kan stole på at maten vi får fra resten av verden er like bra som den Norske. Problemet er vel bare at maten ikke er like trygg, i EU sliter de med kugalskap, salmonella og ecoli i mye større grand enn her i Norge.

FUD

 

Vi har mattilsyn og kan fortsatt sette diverse krav til produsentene. En styrking av mattilsynet koster en dråpe i havet i forhold til subsidiene.

 

Det virker også ganske smart å kutte i matproduksjonen vår, er det en ting vi har nok av her i verden så er det vel mat, ja hvis man ikke tenker på de stakkars menneskene i Afrika og hvis man ikke tar hensyn til populasjons vekst, men hvem bryr seg vel om noen negere i Afrika og fremtiden til denne planeten? Så lenge vi slipper å betale to korner ekstra for melka kan alle andre bare sulte.

Skremselspropaganda igjen og totalt misforstått syn på hvordan verden fungerer. Verden vil få mindre fattigdom og en bedre fordeling av godene om vi avslutter handelsboikotten.

 

Verdens samfunnet er jo også veldig stabilt, så vi kan nok regne med at vi kan kjøpe mat fra resten av verden i mange hundre år til. Det har jo ikke vært større konflikter i Europa på lang lang tid, ja hvis du ikke teller med første og andre verdens krig. Ja og litt uroligheter på Balkan, oi nå glemte jeg nesten den kalde krigen.

Konflikter og katastrofer er regionale og kan lamme et land om man ikke har stabiliteten som et verdensomspennende nett av matprodusenter gir.

 

Det du kommer med er nok en gang FUD

 

Ja det virker som en god ide å gjøre oss selv enda mer avhengige av andre!

Ikke avhengige, men samarbeidende. Import betyr nødvendigvis eksport. Vi og våre handelspartnere har gjensidig nytte av hverandre. Vi gjør det vi kan best og de gjør det de kan best også bytter vi varer. Det er måten man får optimalisert og utjevnet verdens velstand og utryddet fattigdommen.

 

Hvis man sumerer opp det du betaler til bonden i form av subsidier og det boden får av prisen du betaler for maten i butikken så blir det fremdeles mindre enn du betaler matbutikkene, det er ingen hemmelighet at mange av Norges rikeste menn og kvinner er i handelsnæringen. Bonden får prosentvis veldig lite av salgs prisen.

Her prøver du å skyve hele problemet over på matvarekjedene, som om vi bare hadde ett eneste problem. Vi har to problemer: Subsidiene og matvarekjedene. Begge bør ryddes opp i. Og ja, det går an å ha to tanker i hodet på en gang og bekjempe begge problemene samtidig.

 

Bønder betaler skatt som alle andre og betaler på den måten for alt det du nyter godt av. Akkurat som bønder nyter godt av den skatten du betaler. Det er sånn samfunnet fungerer i Norge.

Ja, bøndene betaler noen smuler i skatt og får igjen lass med subsidier fra staten. Siden bøndene utgjør i underkant av 1% av Norges befolkning så betaler de uhyre lite av den totale subsidiepotten de selv får. Ergo: Bøndene er netto kraftig subsidiert med sitt sugerør i statskassa.

 

Så er det heller ikke til å stikke under en stol at landbruket skaper en hel haug med arbeidsplasser. Er mange som jobber med produktene før de når frem til butikken.

Landbruket sysselsetter ca 45 000 nordmenn i dag og koster samfunnet (subsidier og forhøyede priser) rundt 25 milliarder kroner i året. Det er over en halv million kroner per sysselsatt. Bøndene tjener personlig langt mindre, så hvor blir det av pengene? Jo de går til å stadig spytte penger inn i underskuddsforetakene deres. Penger renner ut og staten fyller på. Det hadde faktisk vært mye billigere for landet å hatt bøndene på trygd!

 

Vi vet alle at bønder er hardtarbeidende folk og at de tapper statskassa. Tenk så fint om de fant seg andre yrker? Yrker som fyller opp statskassa. En fysisk lettere og bedre arbeidsdag og snudd pengesluket til pengevekst. Penger vi kan bygge og smøre velferdssamfunnet med. En fantastisk vinn-vinn situasjon for alle parter.

[Flin]

La oss regne litt!

 

I år ble vel jordbruks oppgjøret på rundt 950 millioner kroner og det bor ca 4,8 millioner mennesker i Norge. La oss videre ann ta at ca 50% av de er voksene, noe som sikkert ikke er for urimelig. Da er det altså 2.4 millioner voksene mennesker i Norge.

 

Så ser vi på hvor mye de faktiske må betale ekstra for maten sin. Da deler vi ganske enkelt 950 på 2.4 og vi kommer frem til 395 kr! Det var utrolig mye penger gitt. Staten hadde staset på en prisøkning på ca 0.5% for forbruker, men de måtte gå noe opp. Økningen ligger fremdeles under 1%.

 

Kilde : http://www.regjeringen.no/upload/LMD/Vedlegg/Tabeller_jordbruksoppgjoret_2010.pdf

 

Så kan vi se på hvor mye ekstra penger du har fått i det siste

 

Selv om lønnstilleggene gjennom fjoråret innebar et relativt stort overheng på anslagsvis 2,5 prosentpoeng, anslår SSB at lønnsveksten i år blir 3,9 prosent, som er 2,1 prosentpoeng lavere enn i fjor.

Kilde : http://www.dn.no/privatokonomi/article1794702.ece

 

Oi det var vist mer enn prisøkningen på mat! Da har vel mat alt i alt blitt billigere!

 

Så vi har altså kommet frem til at du på grunn av dette årets jodrbruks oppgjør må betale 395 kr ekstra for maten din, hvis vi antar at alle skatter like mye noe som er feil, prisveksten på mat er mindre en lønnsveksten og mat er ikke det vi bruker mest penger på her i landet. For 50 år siden brukte man nesten 50% av inntekten på mat. Vi har stadig mer penger og bruker mindre på mat.

 

Så til det sier om "FUD", joda det er mye mulig at det kan virke skremmende og det er mulig at verden bare kommer til å gå oppover og bli et bedre sted, men burde vi virkelig satse alt på det.

 

Så vil jeg at du skal svare meg på et spørsmål, helst ja eller nei: Synes du det er en god ide å senke matvare produksjonen i en verden der vi allerede har for lite mat?

[sinnaelgen]

simen1 jeg tror nok at du misforstår meg .

vi er enige at bonde bør ikke ha subsidier.

 

men har du tenk gjennom hvorfor bøndene får subsidier ?

for meg virker det som om det er nødvendig for at bøndene ikke skal legge ned driften.

mange leger den ned likevel , nettopp fordi ikke synes at det er lønnsomt selv med støtte.

 

Nå finnes det flere bønder ( ikke alle ) som ikke er spesielt flinke til å ta vare på utstyret sitt heller og da skifter de det ut for ofte

da måå det være tydelig nok at fordelingen mellom butikkprisen og det bonde får er feil et sted

 

dette blir litt pussig.

det er bestem at det skal være bønder i Norge ( selv der det er griskgrent)

om det er lønnsom eller ikke spiller ingen rolle.

får bonden med underskudd så får han bare støtte.

 

feilen ligger ikke hos bonden , men i fordelingssystemet.

det er også noen feil systemet som gjør at utstyret koster alt for mye.

samt hvor grådig staten er på avgiftene

 

 

bonden ( rettere sagt kua ) er det viktigste elementet til melk.

selv om transporten er viktig så er det mulig å få tak i melk også uten transporten

 

nå var det vel en gang i tiden et samarbeid mellom bonden og meieriet som fikk i gang transporten.

 

tenk hva gjorde de før i tiden , - før transporten kom i gang.

jo alle produktene ble laget på gården

[Simen1]

Flin: Du tar bare med siste jordbruksoppgjør og økningen det utgjør. Se heller på resultatet av 60 år med jordbruksoppgjør og totalkostnaden bøndene utgjør.

 

Hva folk flest tjener er egentlig irrelevant. Det er bare smålig å rakke ned på folk fordi de tjener mye. Jo mer folk tjener jo mindre andel av lønna går til mat, forutsatt samme priser og matforbruksmønster.

 

forøvrig nevnte du spesifikt melk og det var det jeg reagerte mest på. Melkeprisen har skutt i været de siste årene takket være bønder og lettmanipulerte politikere. Melken har økt drastisk mer enn 1% både i perioden vi prater om (siste 5 år) og det siste året som du snevrer ned til i siste innlegg.

 

Det er som sagt bare smålig å sammenligne matprisene med lønnsnivået i Norge. En fornuftige sammenligninger er derimot:

- direkte prissammenligning mot tilsvarende varer i andre land.

I tillegg kan vi se på den totale ekstrakostnaden for det norske folk. Det ligger på rundt 12 milliarder kroner tappet fra statsbudsjettet og rundt samme beløp i form av kunstig høyt prisnivå sammenlignet med våre naboland.