Melk og frukten blir dyrere!

[Blåbær]

Melk må pasteriuseres og homogeniseres før det kan selges.

[sinnaelgen]

Melk må pasteriuseres og homogeniseres før det kan selges.

 

ingen dør av å drikke melk rett fra kua.

bonden kan jo lage ost og så selge den.

(det er faktisk de som gjør det i dag )

[G]

En liten fare er jo at melken kan ha fått tilsmussing av noe, men i utgangspunktet ville jeg ikke vært redd for å få melk rett fra melketanken hos bonden.

 

@den andre elgen:

Du får støtte fra meg på det.

 

Det er jo selvfølgelig en forretningskontrakt mellom bonde og meieri som hindrer bonden i å selge til andre leverandører eller kunden direkte.

 

Mengder melk er jo regulert gjennom melkekvoter, så bonden har ingen mulighet i å overprodusere noe som helst. Bonden kan kjøpe seg flere kvoter dersom andre bønder er villige til å selge sin. Men siden de er gull verdt, så er det vel få slike i omløp!? OBS!, jeg har ikke greie på hvor mange som er i omløp per år, og hvor enkelt det måtte være å få huket tak i en slik melkekvote.

[Jann - Ove]

den andre elgen: når man kjøper melk rett fra bonden er man ikke garantert kvalitet. Man får et produkt med både fordeler og ulemper i forhold til meieribehandlet melk. Mer omega 3 og fett. Mer kalorier i forhold til mengden. Mindre protein. Elendig holdbarhet, og potensiale for mer bakterievekst på kort tid enn i behandlet melk. Ingen kontroll og karantine når det gjelder kvalitet som ikke egner seg til bruk i mat - i motsetning til behandlet melk der bonden er underlagt strenge kontroller.

 

Melkeproduksjonen her blir styrt med økonomiske incentiver for god kvalitet slik at blandingen som blir sendt ut i butikkene holder relativt konsistent og god kvalitet. Det er et kjent faktum at det er billigere å produsere melk av dårlig kvalitet.

 

Det er forskjell på å produsere gårdsmat og være underlagt mattilsynet og på å selge litt melk under bordet, så å komme med eksempler på at bønder lager ost selv og selger den blir litt dumt. Da stilles det mer krav til bonden. (Og det er relativt lett å produsere trygg ost i forhold til å produsere trygg melk.)

 

---

Melkekvote er lett tilgjengelig, selv om prisen kan bli høy. Må jo gjerne følge på med andre investeringer for å øke produksjonen merkbart. Kvoter angir hvor mange liter man har lov til å selge i året, og man må kjøpe litt i gangen siden de som selger gjerne vil få det unna uten å måtte splitte opp kvoten sin i mange biter. Når myndighetene vil øke den totale melkekvoten i omløp så gir de bønderne muligheter til å kjøpe kvote til en grei fast pris, mens de som selger privat setter prisen etter markedet. Siden det legges ned mye melkebruk så er det relativt uproblematisk å skaffe mer kvote, men det er ikke bestandig det lønner seg.

 

Å leie melkekvote er også en mulighet.

 

Men uansett, overproduksjon er uungåelig, siden det lønner seg å fylle opp kvoten med litt margin istedet for å ikke få solgt så mye melk som man har lov til å selge. Har man god styring går man gjerne over kvoten med noen titalls liter. Har man dårlig styring blir det flere hundre liter for mye. Bonden har litt muligheter til å trappe ned produksjonen per ku ved behov, men det spørs jo på hvor flink bonden er til å drive bedrift.

 

Det er ikke snakk om en foretningskontrakt som regulerer salg til andre meierier eller dirkete til kunden. Det er styrt ved lov og detaljstyrt av myndighetene. Meierier blir pålagt å hente melk selv når det er uøkonomisk. Bonden blir pålagt å selge til et gitt meieri, og når nye meierier vil inn på markedet så er det gjerne snakk om tvang.

 

Kommunisme, med andre ord.

[Simen1]

SÅ du mener at folk bruker mer % av lønna på mat må enn tidligere?

For melk stemmer nok det bra for perioden 2005-2010 og for mat generelt stemmer det nok bra for 2008-2010 fordi finanskrisa har dempet lønnsveksten ganske kraftig samtidig som matvareprisene har fortsatt å stige ganske jevnt og trutt.

 

At 6 par skor og ett skap fult av klør (mote) er viktigere, ikke minst oppgradere pcen hver hver gang det kommer nye komponetner, ikke minst trenger man fin båt og hytte og par fine biler? Overdriver, men du vet hva jeg mener.

Igjen: Hvem er du til å dømme hvilke varer som er viktig for folk?

 

Er da ikke bare bønder som tjener lite, men det er ett tungt yrke med ansvar og risikoer, timelønna til bøndene er sikkert lavere enn hva kassadama på rema tjener.

Som sagt: Er man misfornøyd med timelønn, risiko og ansvar i jobben man har: bytt jobb. PS. Norske bønder tjener fett i forhold til bønder i mange andre land. Jeg har som vanlig sympati for de som er dårlig stilt og da er naturligvis min sympati for bønder i mange andre land større enn sympatien for norske bønder.

 

Hvor sier jeg at landbruket er perfekt?

Aner ikke. Er det noen som har påstått at du har sagt det?

 

Gjerne hatt kilde på at norsk matproduksjon kan mate 14mill, er fiskeindustrien med på denne berekningen?

Fisk er selvsagt mat. Dermed er svaret på spørsmålet ditt gitt av seg selv.

 

Kilde: SSB.

 

Norge produserer altså over 3 millioner tonn fisk i året. Det er ca 2 kg per nordmann per døgn. I følge mattilsynet er det ca 3 ganger mer enn kroppen trenger. Dermed produserer vi mat nok til ca 3 * 4,8 millioner = drøyt 14 millioner mennesker. I tillegg kommer det landbruket produserer. I følge tall jeg har sett tidligere er selvforsyningsgraden på landbruksprodukter rundt 25%. Altså nok mat til 4,8 millioner * 0,25 = 1,2 millioner mennesker.

[Simen1]

 

For å føre tankeeksperimentet videre: Jeg kan selvsagt ikke love at noen bedrifter her i landet ikke skal gå konkurs. Det er ikke statens oppgave å redde private bedrifter som går økonomisk dårlig (selv om jeg er åpen for kortvarige redningstiltak i forbindelse med konjunkturer, så fremt de som reddes vil gi pluss i statskassa på sikt). Et rettferdighetsmål for partiet er å oppnå likebehandling på stadig flere områder.

 

Landbruket skal ut av kommunismens mørke fortid og inn i en fremtid med en fornuftig grad av markedsliberalisme.

 

De som har gjeld som de ikke får betalt på de 3 årene før subsidiekrana stenges får bare slå bedriften konkurs.

Bøndene vil sikkert kalle ett sånn parti for noe i nærheten av nazistisk. :!: "Dem som stjeler gull fra lik". (smiley var ment på bondens reaksjon, så ikke misforstå at jeg liker nazisme.) Men, 3 år høres hardt nok ut.

 

Tenk hvor lite de vil få for landbruksredskapen når nedsalget står på som verst. Selvfølgelig vil det jo være mange år med signaleffekt, men vil bonden forstå at folk til slutt stemmer sterkt nok for at partiet skal bli en realitet? Jeg tror bonden vil bli svært overrasket når Simen1-partiet får sitt gjennomslag.

 

Ser du mente det litt som en spøk. Men, om en holder oss til "den gode tanken", ville du da vært villig til for en lang politikerkarrieres skyld, da legge din nåværende karriere på hylla (for en lengre periode)?

Jeg regner selvsagt med voldsomme protester fra bøndene og noen flere prosenter av befolkningen. Sikkert både drapstrusler, tonn med møkk på trappa hjemme, løvebakken og andre plasser, traktorblokkering av viktige veier osv.

 

Men skulle jeg gidde å utsette meg for noe sånt så ville jeg nok lagt alt annet enn politikken på is.

 

PS. Bruktprisen på landbruksredskaper trenger ikke å stupe dramatisk. Verden er mye større enn 323 802 km².

Endret 2. september 2010 av Simen1

[Simen1]

 

Ulike landbruksbedrifter har ulike marginer og ulik tålegrense ved reduksjon i statlig dumsnill gavmildhet. Jeg tror at mange slike bedrifter ville gått konkurs ved fjerning av subsidier, men ikke alle. Noen norske landbruksbedrifter vil også få bedre vilkår i og med at det blir lettere å kjøpe kvoter, forhandle priser og lage eksklusive kvalitetsprodukter. Men dette er som sagt ikke statens oppgave å styre.

 

Om Norsk melk vil sprette opp til 21 kroner literen så koster det oss ikke en krone mer enn i dag. Vi betaler tross alt de 7 kronene i subsidier også. De kommer ikke dalende fra himmelen.

 

Forøvrig vil nok utenlandsk melk bli langt billigere enn 14 kroner når man fjerner straffetollen på 388%. Så hvis man får valget mellom melk til 21 kroner per liter og f.eks 10 kroner per liter så sier det seg selv at prisen på norsk melk går ned og importen av melk vil øke.

vil det ikke gå ut over bonden da de fleste vil synes at prisen blir for høy ? eller kommer staten med et momstiltak her.

Jeg tror ikke folk flest vil synes 10 kr/l er dyrt når førprisen har vært 14 kr/l.

 

Momstiltak = subsidier, bare at de skjules for regnskapet. Bort med markedsvridende forskjellsbehandling og skjuling av faktiske subsidier!

 

nå har jeg da ikke sett meg så godt inn i regnskapet til noen bonde , men slik jeg forstår det så må bonden ta hensyn til :

- hva han kan tjene på produktene

- hva han har lov til å produsere ( både produkter og mengde)

- hvor mye han får i støtte

- hvor mye kostnader han faktisk har

- hvor mye det koster alt han blir pålagt å gjøre

 

spørmålet blir hvor lønnsomt det egentlig er ( om det er liv laga) når man tar hensyn til de faktiske kostnadene og hvor mye kundene er villig til å betale.

Dette er selvfølgeligheter for en hver bedrift.

 

ett spørsmål som dukker opp : hvor skal mellomledene ( fra bonde til butikk ) hver for seg ha større fortjeneste ( hvis det er riktig ) en det bonden har ?

Myndighetene dikterer ikke hvilken fortjeneste mellomleddene skal ha. I markedsøkonomien er det sånn at man forhandler seg fram til tjeneste og pris. Laveste bud får oppdraget så fremt de blir vurdert til å kunne utføre oppdraget med god nok kvalitet.

 

vi kunder er nok dumme nok til å tro at hvis melken koster 14 kr i butikken og bonden får 7 kr i subsidier. at bonden likevel ikke sitter igjen med mere en 14 kr i fortjeneste ( 7 kr i subsidier og 7 fra butikken). de siste 7 kr er mellomledet som tar.

nå er dette neppe riktig da det kun er et eksempel likevel så føler jeg at det ikke er så langt unna sannheten

Snakk for deg selv. De fleste jeg har diskutert landbrukspoltikk med IRL har vist at bonden bare tjener 2-3 kroner per liter.

 

Bonden får ikke lov av meieriet å selge melken sin fra gård heller (som en biinntekt til det han/hun ellers tjener på å levere til meieriet).

det ville jo være bra for bonden å kunne selge ting privat når det eller må kastes ( overproduksjon)

Jepp. Dette er et av problemene med overregulering. Sett bonden fri og la de produsere for flere produsenter, uten kvotebegrensninger og la markedsprisen selvregulere tilbud og etterspørsel på melk.

[Simen1]

Melk må pasteriuseres og homogeniseres før det kan selges.

ingen dør av å drikke melk rett fra kua.

bonden kan jo lage ost og så selge den.

(det er faktisk de som gjør det i dag )

Dødssyk av hvit geitost - Kvinne (50) reddet i siste liten

Det var et lignende tilfelle i Møre og Romsdal for rundt 5-6 år siden der en lokal osteprodusent hadde fått en farlig forgiftning av sin lokalproduserte, upasteuriserte delikatesseost. Det endte dessverre med dødsfall. Osteprodusenten ante lite om farene ved å ikke pasteurisere og angret bittert i ettertid. Det er en grunn til at vi har mattilsyn og lover og regler for produksjon her i landet. Men man skal ikke overregulere heller. Det bør f.eks være en sunnere konkurranse mellom meieriene og mer lokal produksjon av eksklusive varer.

[Inge Rognmo]

Mer omega 3 og fett. Mer kalorier i forhold til mengden. Mindre protein. Elendig holdbarhet, og potensiale for mer bakterievekst på kort tid enn i behandlet melk. Ingen kontroll og karantine når det gjelder kvalitet som ikke egner seg til bruk i mat - i motsetning til behandlet melk der bonden er underlagt strenge kontroller.

Nei, det tilsettes ikke ekstra protein på meieriene. Eneste tilsetningsstoffer i konsummelk er så vidt jeg vet ekstra D-vitamin i Tine ekstra lett. Ei heller er det noe mer fett i ubehandlet melk enn i vanlig H-melk; 3,9-4,0%. Antall kalorier betviler jeg også sterkt det er noen særlig forskjell på, så lenge du sammenligner med H-melk. Lettmelk og skummet har selvsagt mindre fett og kalorier, men det er ikke akkurat noen heksekunst å "skumme fløten" (bokstavelig talt!) av upasteurisert "gårdsmelk" heller. Omega 3-innhold aner jeg lite om, og ser ingen grunn til å sette meg inn i det heller.

 

Meierier blir pålagt å hente melk selv når det er uøkonomisk.

Ja. Det vil si, kun TINE-meieriene, fordi TINE har rollen som markedsregulator.

 

Bonden blir pålagt å selge til et gitt meieri...

Nei. Som oftest finnes det rett og slett ikke andre alternativer enn TINE å levere til (se svaret over), men det er ikke helt det samme. Om man ikke vil levere til TINE, og det heller ikke finnes andre alternativer står man fritt til å opprette sitt eget meieri, (man trenger ikke engang melkekvote, men er da heller ikke garantert avsetning for melka) men av hensyn til hygienekravene er det få som ser noen lønnsomhet i det. Et alternativ er selvsagt å gå sammen med andre bønder i samme område, og da er du plutselig tilbake til samvirke, bedre kjent som TINE SA, før du vet ordet av det...

[sinnaelgen]

den andre elgen: når man kjøper melk rett fra bonden er man ikke garantert kvalitet. Man får et produkt med både fordeler og ulemper i forhold til meieribehandlet melk. Mer omega 3 og fett. Mer kalorier i forhold til mengden. Mindre protein. Elendig holdbarhet, og potensiale for mer bakterievekst på kort tid enn i behandlet melk. Ingen kontroll og karantine når det gjelder kvalitet som ikke egner seg til bruk i mat - i motsetning til behandlet melk der bonden er underlagt strenge kontroller.

 

Melkeproduksjonen her blir styrt med økonomiske incentiver for god kvalitet slik at blandingen som blir sendt ut i butikkene holder relativt konsistent og god kvalitet. Det er et kjent faktum at det er billigere å produsere melk av dårlig kvalitet.

 

Det er forskjell på å produsere gårdsmat og være underlagt mattilsynet og på å selge litt melk under bordet, så å komme med eksempler på at bønder lager ost selv og selger den blir litt dumt. Da stilles det mer krav til bonden. (Og det er relativt lett å produsere trygg ost i forhold til å produsere trygg melk.)

 

---

Melkekvote er lett tilgjengelig, selv om prisen kan bli høy. Må jo gjerne følge på med andre investeringer for å øke produksjonen merkbart. Kvoter angir hvor mange liter man har lov til å selge i året, og man må kjøpe litt i gangen siden de som selger gjerne vil få det unna uten å måtte splitte opp kvoten sin i mange biter. Når myndighetene vil øke den totale melkekvoten i omløp så gir de bønderne muligheter til å kjøpe kvote til en grei fast pris, mens de som selger privat setter prisen etter markedet. Siden det legges ned mye melkebruk så er det relativt uproblematisk å skaffe mer kvote, men det er ikke bestandig det lønner seg.

 

Å leie melkekvote er også en mulighet.

 

Men uansett, overproduksjon er uungåelig, siden det lønner seg å fylle opp kvoten med litt margin istedet for å ikke få solgt så mye melk som man har lov til å selge. Har man god styring går man gjerne over kvoten med noen titalls liter. Har man dårlig styring blir det flere hundre liter for mye. Bonden har litt muligheter til å trappe ned produksjonen per ku ved behov, men det spørs jo på hvor flink bonden er til å drive bedrift.

 

Det er ikke snakk om en foretningskontrakt som regulerer salg til andre meierier eller dirkete til kunden. Det er styrt ved lov og detaljstyrt av myndighetene. Meierier blir pålagt å hente melk selv når det er uøkonomisk. Bonden blir pålagt å selge til et gitt meieri, og når nye meierier vil inn på markedet så er det gjerne snakk om tvang.

 

Kommunisme, med andre ord.

skal man bare be kua om å produsere mindre melk når det er overproduksjon ?

jeg tror ikke det.

hvis det blir overproduksjon så er det jo sløsing med matt ( både til menneskene og til dyrene).

 

nå finnes det også de bøndene som driver med eget meieri.

jeg regner selvfølgelig om en bonde driver med produksjon av melkeprodukter så har han også godkjenning til det

 

 

 

Sitat

 

vi kunder er nok dumme nok til å tro at hvis melken koster 14 kr i butikken og bonden får 7 kr i subsidier. at bonden likevel ikke sitter igjen med mere en 14 kr i fortjeneste ( 7 kr i subsidier og 7 fra butikken). de siste 7 kr er mellomledet som tar.

nå er dette neppe riktig da det kun er et eksempel likevel så føler jeg at det ikke er så langt unna sannheten

Snakk for deg selv. De fleste jeg har diskutert landbrukspoltikk med IRL har vist at bonden bare tjener 2-3 kroner per liter.

 

hvis bonden bare tjener 2 -3 kr pr L melk er det reelle tall eller manipulering med statistikken ?

hvordan kan da melken koste 14 kr ( 6-7 ganger det bonden tjener ) ?

noen er da grådig å skor seg for mye på bonden sin produksjon.

OG hvordan kan det da være lønnsomt med alt det utstyret en bonde må ha.

 

en ku produser ikke like mye melk hele året .

man har ikke samme behovet for melk ( til andre melkprodukter ) hele året.

siden melk er en ferskvare hvordan kan man da treffe markedet hele tiden ?

Endret 2. september 2010 av den andre elgen

[Simen1]

hvis bonden bare tjener 2 -3 kr pr L melk er det reelle tall eller manipulering med statistikken ?

Det er reelle tall. Gjennomsnitt i Europa var nylig 2 kroner og 47 øre per kg melk. I Norge har jeg tidligere sett at det er nesten 3 kroner per liter. Mulig det har rundet 3 kroner per liter etter de siste forhandlingene der tollmuren på 388% ble avtalt. Det vil si at et meieri i f.eks Finland som vil selge melk til Norge for 10 kroner per liter blir ilagt en straffetoll på 38 kroner og 80 øre per liter. I tillegg kommer 12% moms og frakt slik at totalprisen for importøren i Norge blir 54,66 kr/liter + frakt. Importøren og butikken gjør selvsagt ikke jobben gratis så det finske meieriets 10 kroner blir raskt til over 70 kroner per liter ved salg i Norge.

 

Sagt på en annen måte så det finske meieriet selge melka for under 2 kroner per liter for å kunne konkurrere med den norske prisen på 14 kroner per liter. Det gidder de selvsagt ikke og dermed er de norske bøndene "vernet" og 4,8 millioner nordmenn er "vernet" fra rimeligere finsk melk.

 

hvordan kan da melken koste 14 kr ( 6-7 ganger det bonden tjener ) ?

noen er da grådig å skor seg for mye på bonden sin produksjon.

OG hvordan kan det da være lønnsomt med alt det utstyret en bonde må ha.

 

en ku produser ikke like mye melk hele året .

man har ikke samme behovet for melk ( til andre melkprodukter ) hele året.

siden melk er en ferskvare hvordan kan man da treffe markedet hele tiden ?

I et fritt marked vil prisene svinge i motsatt takt som overproduksjonen. Blir det mye overproduksjon vil prisene synke og meierier og butikker få så lave priser at de kan kjøre kampanjepriser for å øke salget av meieriprodukter. Økt salg av meieriprodukter vil nødvendigvis gi et lavere salg av andre produkter. F.eks vil folk i butikken se at det er tilbud på melk og ost og kjøpe det til brødmaten de neste dagene i stedet for juice og salami. Det samme gjelder valg av middagsmat. F.eks kan man slå til på kampanjen og kjøpe lasagne (mye melk og ost) i stedet for spagetti + tomatsaus. Og til desert: Is eller yoghurt i stedet for hermetisk frukt eller gele. Tilsvarende vil kjøpelysten svinge andre veien når prisene på melk, ost og yoghurt stiger som følge av lavere produksjon enn etterspørsel. Det er slik markedsøkonomien regulerer seg selv uten at staten behøver å tvinge frem målpriser og kvoter.

Endret 2. september 2010 av Simen1

[sinnaelgen]

hvis bonden bare tjener 2 -3 kr pr L melk er det reelle tall eller manipulering med statistikken ?

Det er reelle tall. Gjennomsnitt i Europa var nylig 2 kroner og 47 øre per kg melk. I Norge har jeg tidligere sett at det er nesten 3 kroner per liter. Mulig det har rundet 3 kroner per liter etter de siste forhandlingene der tollmuren på 388% ble avtalt. Det vil si at et meieri i f.eks Finland som vil selge melk til Norge for 10 kroner per liter blir ilagt en straffetoll på 38 kroner og 80 øre per liter. I tillegg kommer 12% moms og frakt slik at totalprisen for importøren i Norge blir 54,66 kr/liter + frakt. Importøren og butikken gjør selvsagt ikke jobben gratis så det finske meieriets 10 kroner blir raskt til over 70 kroner per liter ved salg i Norge.

 

Sagt på en annen måte så det finske meieriet selge melka for under 2 kroner per liter for å kunne konkurrere med den norske prisen på 14 kroner per liter. Det gidder de selvsagt ikke og dermed er de norske bøndene "vernet" og 4,8 millioner nordmenn er "vernet" fra rimeligere finsk melk.

 

hvordan kan da melken koste 14 kr ( 6-7 ganger det bonden tjener ) ?

noen er da grådig å skor seg for mye på bonden sin produksjon.

OG hvordan kan det da være lønnsomt med alt det utstyret en bonde må ha.

 

en ku produser ikke like mye melk hele året .

man har ikke samme behovet for melk ( til andre melkprodukter ) hele året.

siden melk er en ferskvare hvordan kan man da treffe markedet hele tiden ?

I et fritt marked vil prisene svinge i motsatt takt som overproduksjonen. Blir det mye overproduksjon vil prisene synke og meierier og butikker få så lave priser at de kan kjøre kampanjepriser for å øke salget av meieriprodukter. Økt salg av meieriprodukter vil nødvendigvis gi et lavere salg av andre produkter. F.eks vil folk i butikken se at det er tilbud på melk og ost og kjøpe det til brødmaten de neste dagene i stedet for juice og salami. Det samme gjelder valg av middagsmat. F.eks kan man slå til på kampanjen og kjøpe lasagne (mye melk og ost) i stedet for spagetti + tomatsaus. Og til desert: Is eller yoghurt i stedet for hermetisk frukt eller gele. Tilsvarende vil kjøpelysten svinge andre veien når prisene på melk, ost og yoghurt stiger som følge av lavere produksjon enn etterspørsel. Det er slik markedsøkonomien regulerer seg selv uten at staten behøver å tvinge frem målpriser og kvoter.

 

 

du nevner bare perioder der meierine driver kampanjer men hva med alle høytids dagene vi har i Norge da ?

 

man har en del dager da man har mer behov for melk ( i form av fløte ) en resten av året.

dette er dager som ved juletider og påske tider , bursdager og konfirmasjoner mm.

 

nå er det ikke noe problem å få tak i det man trenger , men hvordan er det da resten av året ?

ville den perioden en kyrne gir mye melk komme lit i utakt med ønskene våres ( les markedet) ?

 

slik at det blir perioder der produksjonen er litt for stor og andre perioder der produksjon er litt for liten ( eventuelt helt etter skjemaet ) .

[Inge Rognmo]

hvis bonden bare tjener 2 -3 kr pr L melk er det reelle tall eller manipulering med statistikken ?

hvordan kan da melken koste 14 kr ( 6-7 ganger det bonden tjener ) ?

noen er da grådig å skor seg for mye på bonden sin produksjon.

De reelle tallene er nærmere 4 kroner ekskl. mva til bonden, samt at de 13-14 kr i butikken er inkludert 14% mva, noe som utgjør i underkant av 2 kroner, slik at melka korrigert for det koster ca. det tredobbelte i butikken, noe som dekker inntransport, pasteurisering, homogenisering, kvalitetskontroll, tapping, uttransport, fortjeneste til matvarebaronene, lønn til de butikkansatte mm.

 

OG hvordan kan det da være lønnsomt med alt det utstyret en bonde må ha.

Det er ikke det, om vi trekker fra produksjonstilskuddene. Regner man inn en anstendig timelønn til bonden, samt en beskjeden avkastning (3-4-5%) på millionene investert i bygninger og maskiner, så lønner det seg egentlig ikke medregnet tilskuddene heller.

 

en ku produser ikke like mye melk hele året .

man har ikke samme behovet for melk ( til andre melkprodukter ) hele året.

siden melk er en ferskvare hvordan kan man da treffe markedet hele tiden ?

Man kan ikke det. Selv med både kvoter som begrenser totalproduksjonen og prisvariasjoner for å stimulere til mer produksjon om sommeren (en årstid bøndene ellers gjerne ville hatt få kyr å melke pga alt annet arbeid som skal gjøres på begrenset tid), så er dette en utfordring. Å redusere produksjonen i tider med overproduksjon er enkelt, det er bare å sende melkekyr på slakteriet. Å øke produksjonen kjapt er vanskeligere; en ny melkeku tar nemlig 33 mnd å produsere...

[Simen1]

Bursdager er rimelig godt fordelt utover året så det gir ikke noen nevneverdige sesongmessige variasjoner i etterspørselen.

 

Jul, påske og konfirmasjoner er sesonger med unormalt matvareforbruk. Da kan prisen gå opp på enkelte varer for å senke etterspørselen og maksimere fortjenesten på den produksjonen man har. Men med politisk bestemte priser så er det ikke mulig å øke fortjenesten på denne måten. Fordelen med et garantert prisnivå er at man ikke får lavere pris enn det som er bestemt. Ulempen er at man heller ikke får høyere priser enn det.

[sinnaelgen]

hvis bonden bare tjener 2 -3 kr pr L melk er det reelle tall eller manipulering med statistikken ?

hvordan kan da melken koste 14 kr ( 6-7 ganger det bonden tjener ) ?

noen er da grådig å skor seg for mye på bonden sin produksjon.

De reelle tallene er nærmere 4 kroner ekskl. mva til bonden, samt at de 13-14 kr i butikken er inkludert 14% mva, noe som utgjør i underkant av 2 kroner, slik at melka korrigert for det koster ca. det tredobbelte i butikken, noe som dekker inntransport, pasteurisering, homogenisering, kvalitetskontroll, tapping, uttransport, fortjeneste til matvarebaronene, lønn til de butikkansatte mm.

 

OG hvordan kan det da være lønnsomt med alt det utstyret en bonde må ha.

Det er ikke det, om vi trekker fra produksjonstilskuddene. Regner man inn en anstendig timelønn til bonden, samt en beskjeden avkastning (3-4-5%) på millionene investert i bygninger og maskiner, så lønner det seg egentlig ikke medregnet tilskuddene heller.

 

en ku produser ikke like mye melk hele året .

man har ikke samme behovet for melk ( til andre melkprodukter ) hele året.

siden melk er en ferskvare hvordan kan man da treffe markedet hele tiden ?

Man kan ikke det. Selv med både kvoter som begrenser totalproduksjonen og prisvariasjoner for å stimulere til mer produksjon om sommeren (en årstid bøndene ellers gjerne ville hatt få kyr å melke pga alt annet arbeid som skal gjøres på begrenset tid), så er dette en utfordring. Å redusere produksjonen i tider med overproduksjon er enkelt, det er bare å sende melkekyr på slakteriet. Å øke produksjonen kjapt er vanskeligere; en ny melkeku tar nemlig 33 mnd å produsere...

 

 

så du mener at bonden skal slakte noen av dyrene for å få ned produksjon i en liten del av året og så skaffe seg nye kyr en stund etter for å få opp produksjonen igjen ?

det virker ikke særlig humant .

en boden slakter jo bare kyrne når der er blitt for gamle eller når gårdsdriften skal avvikles

 

simen1 - jeg ønsket å vite om den naturlige produksjon kyrne har gjennom året kommer litt i konflikt med behovet vi har , som føret til en større overproduksjon deler av året nettopp for å unngå underproduksjon andre deler av året.

[Jann - Ove]

den andre elgen: bonden har faktisk mulighet for å regulere ned melkeproduksjonen til melkende kyr, uten å gå så langt som å slakte de. Hvordan vet jeg ikke helt, siden jeg har ca. 0 interesse for slikt. Heldigvis er vi kommet så langt her i landet at jeg slipper å måtte ende opp som bonde bare fordi far min var det.

 

Man kan også planlegge når kyrne skal produsere mest. Det er ikke snakk om rakettvitenskap - det foregår akkurat slik det gjør hos mennesker - melken kommer etter fødselen/kalvingen, og styrer man befruktningen så får man styrt når melken kommer.

Endret 3. september 2010 av Jann - Ove

[sinnaelgen]

den andre elgen: bonden har faktisk mulighet for å regulere ned melkeproduksjonen til melkende kyr, uten å gå så langt som å slakte de. Hvordan vet jeg ikke helt, siden jeg har ca. 0 interesse for slikt. Heldigvis er vi kommet så langt her i landet at jeg slipper å måtte ende opp som bonde bare fordi far min var det.

 

Man kan også planlegge når kyrne skal produsere mest. Det er ikke snakk om rakettvitenskap - det foregår akkurat slik det gjør hos mennesker - melken kommer etter fødselen/kalvingen, og styrer man befruktningen så får man styrt når melken kommer.

 

i utgangspunktet kan kyrne ( som menneskene) kalve hel året.

de fleste kyrne har fått kalv i løpet av vinteren . da er mekle produksjonen størst til utpå sommeren og minst ved juletider

 

hvordan klarer man da å dekke marked når det er så mye laver produksjon .

hvis produksjon av melk er nok til å dekke markedet ved "dårlig tider" så må det nødvendigvis være overproduksjon andre deler av året ( rett etter at de fleste kyrne har kalvet ).

 

 

er det slik at melk til melkprodukter ( utenom ren melk) stort sett produseres i den perioden som kyrne produserer mest melk ? altså når kalven er liten ?

[Simen1]

Kyr parrer seg ikke når de vil, de parrer seg når bonden har planlagt det. På den måten kan bonden planlegge kalving og melkeproduksjon. I andre enden av handlekjeden kan etterspørselen reguleres med prisnivået slik som forklart noen innlegg lengre opp.

[sinnaelgen]

Kyr parrer seg ikke når de vil, de parrer seg når bonden har planlagt det. På den måten kan bonden planlegge kalving og melkeproduksjon. I andre enden av handlekjeden kan etterspørselen reguleres med prisnivået slik som forklart noen innlegg lengre opp.

 

da vil det si at det ikker bonden men vi forbrukere som bestemmer det .

da har man altså klar å få en jevn strøm av melk med noen perioder med mindre melk ( etter behovet)

 

likevel ser jeg ikke at forbruket stemmer helt med produksjonen.

[Zepticon]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10006424

 

Hva mener dere? Det blir jo ikke såpass dyr, 1-2kr mer, men allikevel. Ting og tang blir dyrere for hverdag som går, og melk og frukt er sunt! Det burde bli billigere, slik at folk spiser/drikker det enda mer enn til vanlig.

 

Ohh, gud! Jeg tror jeg må be pappa og mamma å handle melk fra sverige neste gang de drar ditt.

 

 

Det er jo klart den blir dyrere, noen må jo sponse bønderne som absolutt må drive med hobbyvirksomhet rundt om kring i steden for å skaffe seg skikkelig jobb.

 

Dersom jordbruket ikke klarer å holde hodet over vannet uten å være tungt subsidiert av staten, er det virkelig verdt å ha det?