Melk og frukten blir dyrere!

[Simen1]

Innvandringen er i sum ingen utgiftspost. Tvert i mot. Vi er sterkt avhengige av innvandring, utenlandsk arbeidskraft og kjøp av utenlandske varer og tjenester for å få landet til å gå rundt. Men for min del kan vi gjerne frigi arbeidskraft fra landbruket for å begrense behovet for utenlandsk arbeidskraft. Ikke at det monner noe særlig da. Det er jo bare ~ 45 000 bønder her i landet og behovet for arbeidskraft er mye mye større.

 

fra SSB:

Endret 31. august 2010 av Simen1

[Simen1]

Merkelig dilemma. Folk bruker mindre penger på mat, men klager og syter over hvor dyrt det er.

Hvor har du det fra? Matprisene har jo ikke akkurat sunket i det siste (eller de siste 20 år for den saks skyld). For 5 år siden kostet melk rundt 9,50 per liter, men nå koster den 14 kroner (+47%). Norske lønninger har i samme periode ikke økt i nærheten av 47% og det har heller ikke matprisene på verdensmarkedet. Melk er forsåvidt ikke enestående. De aller fleste matvarer har steget ganske kraftig de siste 5 år.

 

I dag skal man bruke minst mulig på ting som er nødvendig, og mest mulig på unødvendige ting.

Hvem er du til å dømme hva som er nødvendig og ikke? Hvis jeg finner det nødvendig å kjøpe nye sko, skal du dømme det til å være et unødvendig kjøp? Eller hva med ny PC?

 

Mens folk klager så blir det mindre jordbruk i landet pga det er ulønnsomt, arbeidsmengden er og høy i forhold til fortjenesten. Bønder tjener veldig lite i forhold til butikkprisene.

Sånn er det i de aller fleste bransjer. Bli vant til det før eller senere. Butikkeiere, transportører, distributører og importører gidder ikke å jobbe for luselønn de heller. Fortell gjerne kassamannen at han bør tjene mindre og hør hva han synes. Eller hun som kjører frukt til butikken, eller andre i kjeden.

 

Hvis man ikke liker lønna i forhold til arbeidsmengde så er det bare å finne seg en ny jobb og slutte og syte. Statens gavmildhet er i hvert fall upåklagelig fra bøndenes ståsted. Hvilke andre næringer har fått noe i nærheten så store gavepakker fra staten?

 

Matmangel er det i verden, og dere som mener at jordbruket i verden er så veldig bærekraftig må legge kilder. Det skal totalt sett ikke mye til for og skape sult, enn dety allerede er. Men vi har penger her, så det er ikke så veldig synlig. Men det betyr ikke at alt er bra.

Så hvorfor tråkker norsk landbrukspolitikk på de virkelige bøndene i verdens matvareproduksjon? De som tjener 1/10 av norske bønder selv om de både produserer mer og jobber mer? Norge produserer forresten mat nok til å brødfø ca 14 millioner mennesker.

 

Bøndene står bare for ca 8-9% av denne matproduksjonen!

 

Ironisk nok mener jeg mat er dyrt, prisene butikkene tar er mye høyere enn det bøndene får.

Selvsagt. Dette har jeg forklart lengre opp i innlegget. Jeg sier ikke at alt er bra i matvarekjedene i landet, men det er det jammen ikke i landbruket heller.

[G]

Simen1-partiet høres vitterlig kuult på navn. Det er nesten så jeg får lyst å oppfordre deg til noe slikt.

 

Du har mange gode innspill å komme med, så det kan jo ikke være særlig værre stelt med ett parti ledet av deg, enn det er med alle de andre sullekoppene på Stortinget. :!:

 

Ett-parti-regjering er kanskje litt optimistisk, men jeg forstår ønsket om å oppnå det. Du kan jo spille på retorikk ala at du har ambisjoner på å skvære opp med ett vanskjøttet Norge. Men, at du er innstillet på å samarbeide med etablerte partier i størst mulig grad til partiet har vokst seg sterkt nok. Så i starten vil du belage deg på å komme på Stortinget for å farge debatten. Etterhvert når folk lærer partiet å kjenne så vil du forsøke å ta flere og flere seter på Stortinget, når folk virkelig får øynene opp for de mulighetene du kan bidra til å sette ut i livet.

 

Kan du ikke ta spørsmålet opp i en Off-Topic tråd, kjøre en signaturinnsamling over PM eller noe slikt noe. Du er jo kjent som Simen1. Godt voksen har jeg også inntrykk av at du er. Det er jo ingen ulempe i politikken.

[sinnaelgen]

Merkelig dilemma. Folk bruker mindre penger på mat, men klager og syter over hvor dyrt det er.

Hvor har du det fra? Matprisene har jo ikke akkurat sunket i det siste (eller de siste 20 år for den saks skyld). For 5 år siden kostet melk rundt 9,50 per liter, men nå koster den 14 kroner (+47%). Norske lønninger har i samme periode ikke økt i nærheten av 47% og det har heller ikke matprisene på verdensmarkedet. Melk er forsåvidt ikke enestående. De aller fleste matvarer har steget ganske kraftig de siste 5 år.

 

I dag skal man bruke minst mulig på ting som er nødvendig, og mest mulig på unødvendige ting.

Hvem er du til å dømme hva som er nødvendig og ikke? Hvis jeg finner det nødvendig å kjøpe nye sko, skal du dømme det til å være et unødvendig kjøp? Eller hva med ny PC?

 

Mens folk klager så blir det mindre jordbruk i landet pga det er ulønnsomt, arbeidsmengden er og høy i forhold til fortjenesten. Bønder tjener veldig lite i forhold til butikkprisene.

Sånn er det i de aller fleste bransjer. Bli vant til det før eller senere. Butikkeiere, transportører, distributører og importører gidder ikke å jobbe for luselønn de heller. Fortell gjerne kassamannen at han bør tjene mindre og hør hva han synes. Eller hun som kjører frukt til butikken, eller andre i kjeden.

 

Hvis man ikke liker lønna i forhold til arbeidsmengde så er det bare å finne seg en ny jobb og slutte og syte. Statens gavmildhet er i hvert fall upåklagelig fra bøndenes ståsted. Hvilke andre næringer har fått noe i nærheten så store gavepakker fra staten?

 

Matmangel er det i verden, og dere som mener at jordbruket i verden er så veldig bærekraftig må legge kilder. Det skal totalt sett ikke mye til for og skape sult, enn dety allerede er. Men vi har penger her, så det er ikke så veldig synlig. Men det betyr ikke at alt er bra.

Så hvorfor tråkker norsk landbrukspolitikk på de virkelige bøndene i verdens matvareproduksjon? De som tjener 1/10 av norske bønder selv om de både produserer mer og jobber mer? Norge produserer forresten mat nok til å brødfø ca 14 millioner mennesker.

 

Bøndene står bare for ca 8-9% av denne matproduksjonen!

 

Ironisk nok mener jeg mat er dyrt, prisene butikkene tar er mye høyere enn det bøndene får.

Selvsagt. Dette har jeg forklart lengre opp i innlegget. Jeg sier ikke at alt er bra i matvarekjedene i landet, men det er det jammen ikke i landbruket heller.

 

Det er et moment ( sikker andre også) som jeg ikke er kommet med.

det som handler mat i butikkene er personer som tjener nesten ingenting til de som er over betalte supper direktører .

der blir matvare prisen veldig avgjørende hva man kjøper for noen men andre bare kjøper det de har lyst på , for de for mye så kaster de resten.

 

for å tilfredsstille markedet så blir det nesten alltid noe mat til overs ( som enten må kastes eller gies bort ).

 

er det tatt med at siste forbruker dato er satt med veldig god margin.

mange tro at maten er ødelagt nå den går ut på dato. sannheten er at de aller fleste matvarene kan brukes opptil noen måneder ( vanligvis uker ) etter siste datoen.

 

for å finne ut mere om det så sjekk ut nettsiden til TV2 hjelper deg eller NRK forbrukerinspektørene

saken var oppe for en god stund tilbake

[Simen1]

Hehe, det var mest spøkefullt ment selv om jeg liker tanken på det.

 

Det blir jo ikke akkurat som å hoppe etter Virkola. Mer som å hoppe etter Eddie the eagle.

 

Trenger ikke å være flink til særlig mye for å overgå elevgruppe-nivået til dagens politikere.

Endret 31. august 2010 av Simen1

[sinnaelgen]

Hehe, det var mest spøkefullt ment selv om jeg liker tanken på det.

 

Det blir jo ikke akkurat som å hoppe etter Virkola. Mer som å hoppe etter Eddie the eagle.

 

Trenger ikke å være flink til særlig mye for å overgå elevgruppe-nivået til dagens politikere.

 

simen1 partiet høres litt interessant ut.

 

men hvordan skal du på kort tid fjerne subsidier , få bøndene til å jobbe for pengene samtidig som de unngår å gå konkurs (de får vist nok noen kostbare krav tred nedover seg ) og samtidig frata politikerne retten til å kunne kreve inn avgifter ( på mat ) ?

det var omtrent slik jeg oppfattet at målet med simen1 partiet

[Inge Rognmo]

Hvor har du det fra? Matprisene har jo ikke akkurat sunket i det siste (eller de siste 20 år for den saks skyld).

Kanskje fra en av alle SSB's årlige undersøkelser som stort sett hvert år viser at andelen av husholdningens disponible inntekt som går til mat er stabilt synkende, og nå ligger på ca. 10,5%.

 

 

For 5 år siden kostet melk rundt 9,50 per liter, men nå koster den 14 kroner (+47%). Norske lønninger har i samme periode ikke økt i nærheten av 47% og det har heller ikke matprisene på verdensmarkedet. Melk er forsåvidt ikke enestående. De aller fleste matvarer har steget ganske kraftig de siste 5 år.

Siden du trekker fram melk som et eksempel, så kan jeg si deg følgende: For 5 år siden (dvs i 2005) kostet den (lettmelk) ikke 9,50, men 9,73. Prisstigningen i perioden 2003-2008 (som er den siste SSB har tall for), var på 29%, ikke 47.

 

Regner du fra 9,73 i 2005 til 13,10 (ikke 14) kr i år*, så får du 35%. Fortsatt langt fra 47%. I fireårsperioden 2003-2007 (siste SSB-tall, fant verken 2002 eller 2008, derfor ikke 5 årsperiode) steg gjennomsnittlig bruttoinntekt med 19%. Du har dermed antakelig rett i at melk (og sannsynligvis også kjøtt) har steget noe mer enn lønna siste fem år, men ser man på matvarer generelt, uten å trekke fram enkelteksempler, så får man et helt annet bilde: matvareprisene under ett økte med 8,2% fra 2004 til 2008 (dvs ca. halvparten av inntektsveksten 2003-2007), og med 17,3% fra 1998 til 2008. I nesten samme tiårsperiode, (1997-2007) var imidlertid inntektsveksten på hele 69%, eller 4x matprisøkningen.

 

*kilde: Din Sides matvareundersøkelse.

 

Hvis man ikke liker lønna i forhold til arbeidsmengde så er det bare å finne seg en ny jobb og slutte og syte. Statens gavmildhet er i hvert fall upåklagelig fra bøndenes ståsted. Hvilke andre næringer har fått noe i nærheten så store gavepakker fra staten?

Verftsnæringa, rederinæringa, avisbransjen, næringsmiddelindustrien...

[Simen1]

For å føre tankeeksperimentet videre: Jeg kan selvsagt ikke love at noen bedrifter her i landet ikke skal gå konkurs. Det er ikke statens oppgave å redde private bedrifter som går økonomisk dårlig (selv om jeg er åpen for kortvarige redningstiltak i forbindelse med konjunkturer, så fremt de som reddes vil gi pluss i statskassa på sikt). Et rettferdighetsmål for partiet er å oppnå likebehandling på stadig flere områder.

 

Landbruket skal ut av kommunismens mørke fortid og inn i en fremtid med en fornuftig grad av markedsliberalisme.

 

De som har gjeld som de ikke får betalt på de 3 årene før subsidiekrana stenges får bare slå bedriften konkurs.

[sinnaelgen]

For å føre tankeeksperimentet videre: Jeg kan selvsagt ikke love at noen bedrifter her i landet ikke skal gå konkurs. Det er ikke statens oppgave å redde private bedrifter som går økonomisk dårlig (selv om jeg er åpen for kortvarige redningstiltak i forbindelse med konjunkturer, så fremt de som reddes vil gi pluss i statskassa på sikt). Et rettferdighetsmål for partiet er å oppnå likebehandling på stadig flere områder.

 

Landbruket skal ut av kommunismens mørke fortid og inn i en fremtid med en fornuftig grad av markedsliberalisme.

 

De som har gjeld som de ikke får betalt på de 3 årene før subsidiekrana stenges får bare slå bedriften konkurs.

 

Jeg undres lett om bonden faktisk kan klare å produsere særlig mange varer uten støtte.

uansett , det blir liksom feil å påstå at varene i butikken er billige ( avhengig hvordan man ser det ) hvis man regner med subsidiene.

 

om melken koster 14 kr i butikken ( det pleier å variere fra REMA 100 til COOP) hvor mye har man da betalt i subsidier.

hvis det er 7 kr så koster jo melken i realiteten 21 kr.

hva ville da ha skjedd hvis melken faktisk kostet 21 kr i butikken samtidig som bonde ikke fikke subsidier ?

[Simen1]

Ulike landbruksbedrifter har ulike marginer og ulik tålegrense ved reduksjon i statlig dumsnill gavmildhet. Jeg tror at mange slike bedrifter ville gått konkurs ved fjerning av subsidier, men ikke alle. Noen norske landbruksbedrifter vil også få bedre vilkår i og med at det blir lettere å kjøpe kvoter, forhandle priser og lage eksklusive kvalitetsprodukter. Men dette er som sagt ikke statens oppgave å styre.

 

Om Norsk melk vil sprette opp til 21 kroner literen så koster det oss ikke en krone mer enn i dag. Vi betaler tross alt de 7 kronene i subsidier også. De kommer ikke dalende fra himmelen.

 

Forøvrig vil nok utenlandsk melk bli langt billigere enn 14 kroner når man fjerner straffetollen på 388%. Så hvis man får valget mellom melk til 21 kroner per liter og f.eks 10 kroner per liter så sier det seg selv at prisen på norsk melk går ned og importen av melk vil øke.

Endret 31. august 2010 av Simen1

[WaterMarked]

Hvor har du det fra? Matprisene har jo ikke akkurat sunket i det siste (eller de siste 20 år for den saks skyld). For 5 år siden kostet melk rundt 9,50 per liter, men nå koster den 14 kroner (+47%). Norske lønninger har i samme periode ikke økt i nærheten av 47% og det har heller ikke matprisene på verdensmarkedet. Melk er forsåvidt ikke enestående. De aller fleste matvarer har steget ganske kraftig de siste 5 år.

 

Hvem er du til å dømme hva som er nødvendig og ikke? Hvis jeg finner det nødvendig å kjøpe nye sko, skal du dømme det til å være et unødvendig kjøp? Eller hva med ny PC?

 

Sånn er det i de aller fleste bransjer. Bli vant til det før eller senere. Butikkeiere, transportører, distributører og importører gidder ikke å jobbe for luselønn de heller. Fortell gjerne kassamannen at han bør tjene mindre og hør hva han synes. Eller hun som kjører frukt til butikken, eller andre i kjeden.

 

Hvis man ikke liker lønna i forhold til arbeidsmengde så er det bare å finne seg en ny jobb og slutte og syte. Statens gavmildhet er i hvert fall upåklagelig fra bøndenes ståsted. Hvilke andre næringer har fått noe i nærheten så store gavepakker fra staten?

 

Så hvorfor tråkker norsk landbrukspolitikk på de virkelige bøndene i verdens matvareproduksjon? De som tjener 1/10 av norske bønder selv om de både produserer mer og jobber mer? Norge produserer forresten mat nok til å brødfø ca 14 millioner mennesker.

 

Bøndene står bare for ca 8-9% av denne matproduksjonen!

 

Selvsagt. Dette har jeg forklart lengre opp i innlegget. Jeg sier ikke at alt er bra i matvarekjedene i landet, men det er det jammen ikke i landbruket heller.

 

SÅ du mener at folk bruker mer % av lønna på mat må enn tidligere?

At 6 par skor og ett skap fult av klør (mote) er viktigere, ikke minst oppgradere pcen hver hver gang det kommer nye komponetner, ikke minst trenger man fin båt og hytte og par fine biler? Overdriver, men du vet hva jeg mener.

 

Man trenger ikke og øke samme % i lønn som mat for at mat skal bli billigere generelt sett når man ser på totalkonsumet? Eller mener du at man må gå opp 47% i lønn for at melkeprisen skal gå opp det samme for at man skal kunne bruke mindre % av lønna på melk?

 

Er da ikke bare bønder som tjener lite, men det er ett tungt yrke med ansvar og risikoer, timelønna til bøndene er sikkert lavere enn hva kassadama på rema tjener.

 

Hvor sier jeg at landbruket er perfekt?

Gjerne hatt kilde på at norsk matproduksjon kan mate 14mill, er fiskeindustrien med på denne berekningen?

Jeje, jeg bør egentlig lese mer før jeg kan diskutere dette spesielt. Noe flere burde kanskje..

[G]

For å føre tankeeksperimentet videre: Jeg kan selvsagt ikke love at noen bedrifter her i landet ikke skal gå konkurs. Det er ikke statens oppgave å redde private bedrifter som går økonomisk dårlig (selv om jeg er åpen for kortvarige redningstiltak i forbindelse med konjunkturer, så fremt de som reddes vil gi pluss i statskassa på sikt). Et rettferdighetsmål for partiet er å oppnå likebehandling på stadig flere områder.

 

Landbruket skal ut av kommunismens mørke fortid og inn i en fremtid med en fornuftig grad av markedsliberalisme.

 

De som har gjeld som de ikke får betalt på de 3 årene før subsidiekrana stenges får bare slå bedriften konkurs.

Bøndene vil sikkert kalle ett sånn parti for noe i nærheten av nazistisk. :!: "Dem som stjeler gull fra lik". (smiley var ment på bondens reaksjon, så ikke misforstå at jeg liker nazisme.) Men, 3 år høres hardt nok ut.

 

Tenk hvor lite de vil få for landbruksredskapen når nedsalget står på som verst. Selvfølgelig vil det jo være mange år med signaleffekt, men vil bonden forstå at folk til slutt stemmer sterkt nok for at partiet skal bli en realitet? Jeg tror bonden vil bli svært overrasket når Simen1-partiet får sitt gjennomslag.

 

Ser du mente det litt som en spøk. Men, om en holder oss til "den gode tanken", ville du da vært villig til for en lang politikerkarrieres skyld, da legge din nåværende karriere på hylla (for en lengre periode)?

Endret 1. september 2010 av G

[pk2010]

Arbeid og brød.

[pk2010]

Innvandringen er i sum ingen utgiftspost. Tvert i mot. Vi er sterkt avhengige av innvandring, utenlandsk arbeidskraft og kjøp av utenlandske varer og tjenester for å få landet til å gå rundt. Men for min del kan vi gjerne frigi arbeidskraft fra landbruket for å begrense behovet for utenlandsk arbeidskraft. Ikke at det monner noe særlig da. Det er jo bare ~ 45 000 bønder her i landet og behovet for arbeidskraft er mye mye større.

 

Men skaper vi ikke sosial uorden i de landene disse innvandrerne kommer fra? de trenger jo selv innvandrere i sine egne land for å opprettholde ro og orden samt sivilisasjonen.

 

hahahaha.

[pk2010]

Bøndene kan jo uansett bare opprette asylmottak og håve inn enda mere enn de gjorde som bønder.

 

Produktivitet skal jo som kjent ikke lønne seg i Norge.

[Blåbær]

Nei, det er helt sant. De fleste melkebønder kunne produsert mye mer idag om de hadde fått lov men dessverre med alle reguleringene så er de nødt til å holde seg til kvoten. Produktivitet lønner seg ikke med dagens reguleringer.

[G]

Innvandringen er i sum ingen utgiftspost. Tvert i mot. Vi er sterkt avhengige av innvandring, utenlandsk arbeidskraft og kjøp av utenlandske varer og tjenester for å få landet til å gå rundt. Men for min del kan vi gjerne frigi arbeidskraft fra landbruket for å begrense behovet for utenlandsk arbeidskraft. Ikke at det monner noe særlig da. Det er jo bare ~ 45 000 bønder her i landet og behovet for arbeidskraft er mye mye større.

 

Men skaper vi ikke sosial uorden i de landene disse innvandrerne kommer fra? de trenger jo selv innvandrere i sine egne land for å opprettholde ro og orden samt sivilisasjonen.

 

hahahaha.

Det finnes mange overbefolkede land en kan hente arbeidskraft i fra. Det er snarere ett problem for enkelte land at befolkningen øker så sinnsykt mye. Ergo vil det å ta ut noen individer der som emigranter fra sine land ikke merkes der "nede". Det vil ikke hjelpe særlig heller å senke antallet med så få p.g.a. emigrasjonen blir så liten.

 

Før eller senere vil mennesker møte veggen. De mest overbefolkede nasjonene vil nok møte denne veggen lenge før oss. Dessuten er det allerede så smått begynt å endre seg til det verre i mange land. Jeg har liten tro på at befolkningsveksten vil avta med det første.

 

Når en snakker om befolkningsvekst er vi nødt å sammenlikne oss med andre dyr fra biologien. Biologiens regler kan vi ikke unnslippe, for de er ufravikelige. Det eneste vi kan gjøre er å tilpasse oss bedre til grensene nås nok en gang. Til slutt er overbefolkning ett faktum.

 

Altså når føden tar slutt, så vil det komme en naturlig balanse. Inntil det er nok føde igjen. Grafen for dette ser ut som en bølge. Hvor det er en liten forskyvning mellom byttedyr (er også føde) og rovdyr (mennesket). Hvordan grønnsaker ser ut i en slik graf er jeg ikke skråsikker på, men jeg vil tro at forholdet med mangel på føde er omtrent likt som ved mangel på byttedyr.

Endret 1. september 2010 av G

[sinnaelgen]

Ulike landbruksbedrifter har ulike marginer og ulik tålegrense ved reduksjon i statlig dumsnill gavmildhet. Jeg tror at mange slike bedrifter ville gått konkurs ved fjerning av subsidier, men ikke alle. Noen norske landbruksbedrifter vil også få bedre vilkår i og med at det blir lettere å kjøpe kvoter, forhandle priser og lage eksklusive kvalitetsprodukter. Men dette er som sagt ikke statens oppgave å styre.

 

Om Norsk melk vil sprette opp til 21 kroner literen så koster det oss ikke en krone mer enn i dag. Vi betaler tross alt de 7 kronene i subsidier også. De kommer ikke dalende fra himmelen.

 

Forøvrig vil nok utenlandsk melk bli langt billigere enn 14 kroner når man fjerner straffetollen på 388%. Så hvis man får valget mellom melk til 21 kroner per liter og f.eks 10 kroner per liter så sier det seg selv at prisen på norsk melk går ned og importen av melk vil øke.

 

vil det ikke gå ut over bonden da de fleste vil synes at prisen blir for høy ?

eller kommer staten med et momstiltak her.

de vil jo tilsynelatende ha oss til å spise sunnere men ikke uten at de også kan dra inn mer avgifter på det.

 

nå har jeg da ikke sett meg så godt inn i regnskapet til noen bonde , men slik jeg forstår det så må bonden ta hensyn til :

- hva han kan tjene på produktene

- hva han har lov til å produsere ( både produkter og mengde)

- hvor mye han får i støtte

- hvor mye kostnader han faktisk har

- hvor mye det koster alt han blir pålagt å gjøre

 

spørmålet blir hvor lønnsomt det egentlig er ( om det er liv laga) når man tar hensyn til de faktiske kostnadene og hvor mye kundene er villig til å betale.

 

ett spørsmål som dukker opp : hvor skal mellomledene ( fra bonde til butikk ) hver for seg ha større fortjeneste ( hvis det er riktig ) en det bonden har ?

 

vi kunder er nok dumme nok til å tro at hvis melken koster 14 kr i butikken og bonden får 7 kr i subsidier.

at bonden likevel ikke sitter igjen med mere en 14 kr i fortjeneste ( 7 kr i subsidier og 7 fra butikken) . de siste 7 kr er mellomledet som tar.

nå er dette neppe riktig da det kun er et eksempel likevel så føler jeg at det ikke er så langt unna sannheten

[G]

Bonden får ikke lov av meieriet å selge melken sin fra gård heller (som en biinntekt til det han/hun ellers tjener på å levere til meieriet).

[sinnaelgen]

Bonden får ikke lov av meieriet å selge melken sin fra gård heller (som en biinntekt til det han/hun ellers tjener på å levere til meieriet).

 

det ville jo være bra for bonden å kunne selge ting privat når det eller må kastes ( overproduksjon)