Melk og frukten blir dyrere!

[pk2010]

http://www.youtube.com/watch?v=IfVq3ET-uDA

[G]

http://www.youtube.com/watch?v=IfVq3ET-uDA

Det skal mye til for at vi opplever sult på den måten. Flere har allerede svart deg på dette.

 

Riktignok har vi en tørke gående i Russland nå på kornet, med den konsekvens at de har stoppet all eksport av korn.

 

Vi har sett tørketendenser i land som Canada, hvor særlig sørliggende jordbruksland har fått en forørkning i kantene av landområdene der kornet dyrkes.

 

En må huske at Canada og USA er storprodusenter av korn og mais. At Russland nå opplever tørke vil kun være en fordel for disse nasjonene. Og det skal jeg forsøke å forklare litt nærmere:

 

Kanadiske bønder har ofte måtte destruere kornet sitt. Hull-i-hode tenker man gjerne da. De brenner korn for å holde høye nok kornpriser når år med ekstra stor produksjon kommer over dem.

 

Skulle likevel samtlige verdens kornkamre oppleve tørke samtidig, så kan dette bli katastrofalt. Men, der tror jeg neppe vi er nå. Dessuten vil nedlagte norske gårdsbruk kunne dyrkes opp igjen på kort tid. Vi kommer aldri til å miste samtlige bønder vi har i landet Norge, for det har jeg liten tro på vil skje. Derfor får disse bøndene i uårstider adgang til å dyrke mer jord enn vanlig, for det er jeg helt sikker på! Slik vil dette la seg stabilisere igjen.

 

Vi er bare en liten nasjon, og sånn sett er det veldig enkelt å rette opp i tilstanden igjen om den skulle komme ut på tverke.

 

Om du ser pålitelige tegn til "dommedags-tilstander" nå per i dag så vil jeg gjerne at du ramser disse opp for oss, slik at vi kan teste gyldigheten av disse.

Endret 20. august 2010 av G

[G]

Ja da er det vel ganske klart for noen av bøndene. Om det ikke er forsvarlig å drive, så må de ta grep som alle andre bedrifter. Enten blir det avvikling eller å omstille seg ved å finne alternative avlinger, alternative småbedrifter eller hva som helst som gir penger på en lovlig måte.

 

Tviler på framtida (kilde: Nationen)

 

 

47 prosent av landets bønder tviler på at gårdsdriften deres vil overleve, viser Riksrevisjonens rapport. Telemarksbonden Håkon Øverland (60) er en av dem.

 

Det var vinn eller forsvinn for melkeproduksjonen til Håkon Øverland da han for fem år siden investerte i samdrift med to andre notoddenbønder.

 

 

 

— Alternativet var å avslutte som melkebonde i løpet av noen få år, for alle tre som gikk inn hadde et nedslitt driftsapparat, sier han.

 

 

 

Høy pris

 

Men han og kompanjongene har betalt dyrt for å overleve som bønder. Til sammen har de investert 8 millioner kroner i fjøs og utstyr til rundt 60 melkekuer.

 

 

 

— Personlig synes jeg staten tar en veldig stor del av gevinsten ved å gå inn i samdrift. Mange er innom og ser på det flotte fjøset vårt, men jeg pleier å si at de vil tjene bedre om de setter opp ei pølsebu i veikanten, sier Øverland, som jobber 50 prosent som kontorist i kommunen ved siden av gårdsdriften.

 

 

 

— Både jeg og kompanjongene mine er avhengige av å ha en jobb som gir inntekt utover gårdsdriften. Ingen av oss ønsker at ungene våre skal havne i den samme situasjonen, sier Øverland.

 

 

 

Liten tro på videre drift

 

Ifølge tall fra Norsk Bygdeforskning som Nationen tidligere har omtalt, sier 59 prosent av norske bønder det samme: De vil ikke anbefale neste generasjon å ta over gården.

 

Halvparten av dem som driver landbruk i Norge, har liten eller ingen tro på videre drift av bruket sitt. Det viser Riksrevisjonens rapport om landbruksforvaltningen, som ble offentliggjort på torsdag. Hele 81 prosent av dem som er pessimistiske, framhever i likhet med Øverland dårlig lønnsomhet som den viktigste grunnen til de dystre framtidsutsiktene.

 

 

 

— Det å være bonde innebærer å være bedriftsleder og beskjeftige seg med økonomi, fag, regelverk og teknikk, noe som gjør den norske bonden til godt kvalifisert arbeidskraft også på andre arenaer. Blir forskjellene for store når de sammenligner inntektene fra gårdsdriften med hva aktuelt arbeid utenfor bruket gir, tar de ikke den risikoen det innebærer å gjøre store og nødvendige investeringer, sier generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag.

 

 

 

Mer optimisme nær byene

 

Ifølge Riksrevisjonen er det de som driver husdyrhold som ser svartest på framtiden. Det er også innen den delen av landbruket investeringskostnadene er størst, ifølge Skorge. Kornbøndene — spesielt de som bor i Buskerud, Akershus og Østfold — er de som er mest optimistiske.

 

 

 

— Disse brukene befinner seg i områder som er attraktive å bo i på grunn av nærheten til byer og større sentre. Dessuten har kornbøndene i motsetning til husdyr- og melkeprodusenter, større mulighet til å kombinere gårdsdriften med annet arbeid, sier Skorge.

 

 

 

Moralsk ansvar

 

Halvparten av bøndene som ser på nedleggelse som et sannsynlig alternativ, framhever ubekvem arbeidstid og lite fritid som en årsak til valget.

 

 

 

— Når du sliter med lønnsomheten, kompenserer du med å jobbene mer på eller utenfor gården. Det medfører lite fritid, og du føler ikke at du får igjen for det du legger ned av arbeid. Da blir terskelen høy for ungene for å overta og for å anbefale ungene å ta over gården, sier Skorge.

 

Han håper de dystre tallene fra Riksrevisjonen kan få positiv effekt.

 

 

 

— De maner til engasjement og hard jobbing for å forbedre lønnsomheten i landbruket. Vi gir oss ikke, for behovet for det vi produserer vil være økende både i et norsk og et internasjonalt perspektiv. Hvis vi skal kunne brødfø verdens befolkning framover, er vi helt avhengige av at det produseres mat i Norge og andre land der vekstforholdene ikke er de gunstigste. Man kan snakke mye om kulturlandskap og spredt bosetting, men Norge har også et moralsk ansvar for å drive matproduksjon, sier han, som mener politikerne, bøndene og storsamfunnet har et delt ansvar for å bevare landbruket.

 

 

 

Etterlyser mål

 

Høyres næringspolitiske talsmann Svein Flåtten mener Riksrevisjonens stemningsrapport fra landbruket er nedslående.

 

 

 

— Den viser at vi først og fremst må gi bøndene tro på framtiden. Landbruksmeldingen som kommer til våren, må inneholde mange endringer for hvordan ting er innrettet i landbruket. Stortinget må diskutere alle sidene ved landbruket, ikke minst det Riksrevisjonen påpeker, sier Flåtten, som synes den manglende måloppnåelsen Riksrevisjonens rapport viser, er skremmende.

 

 

 

— Lars Peder Brekk må effektivisere virkemidlene og være mer nøyaktig med målsettingene. At vi skal ha et variert og allsidig landbruk i hele landet, blir for vagt. Utviklingen går isteden mot sentralisering og spesialisering, og kanskje trenger vi ikke det samme landbruket over alt, sier Flåtten.

 

Han understreker at landbruksminister Brekk ikke alene er ansvarlig for at norsk landbruk står overfor store utfordringer.

 

Her litt argumentasjon fra Nationens lesere:

 

Rune

Norsk melkeproduksjon er nok ferdig allerede. De som har satset og bygd nytt tjener ikke penger. De som sitter med gamle, utslitte og ulovlige fjøs tjener penger, men jobber seg ihjel.

Det er så harde kår og mye pessimisme at jeg tror det er for sent å snu. Alle de politiske signalene sier jo også at det skal bli verre.

Knut H.

Det er samme gamle leksa, ja. Alt går tilsynelatende den gale vegen, og frustrasjonen tar bøndene som før, selv om Senterpartiet har sittet med landbruksministrene i en god del år nå i den rød-grønne regjeringen. Liksom SV er blitt et parti for frustrerte kvinner i offentlig sektor, så er Senterpartiet nå blitt et parti for frustrerte bønder som tror de jobber i offentlig sektor. Burde ikke dette snart få noen til å tenke nytt, at siden til og med Senterpartiet tilsynelatende ikke makter å gjøre noe med tingenes begredelig tilstand i landbruket, at da konklusjonen kanskje må bli at det gammeldagse planøkonomiske jordbrukssregimet med all verdens produksjonsmål og andre mål som står i motsetning til hverandre og slår hverandre ihjel, at dette gamle planøkonomiske regimet fra forrige århundre kanskje har utspilt sin rolle og at det er på tide å også ta jordbruket inn i den virkelige verden, der markedet og forbrukernes behov styrer produksjon og priser? Da må vi beklageligvis klare oss med noen færre bønder. Til gjengjeld så vil kanskje ikke disse bøndene klage og syte så fælt, men være litt mer fornøyde fordi de får lov til å produsere lønnsomt og rasjonelt. Det gjelder i enhver produksjon, også faktisk i jordbruket, at når en produserer mer enn det markedet kan/vil avta, så blir økonomien/prisene deretter. Produksjonen og spesielt produksjonspotensialet i norsk melkeproduksjon, presser prisene og lønnsomheten. Lønnsomheten blir skral fordi den smøres ut over altfor mange melkebønder.

Tore J.J.W.

Norske bønder sitter på en sovende gullgrube som om noen år absolutt får sin rennesanse. Norge har hatt et av vestens mest statskontrollerte jordbruk – på godt og vondt – heldigvis mest for godt. Nå snakker stadig flere av industrijordbrukslanda om kontroll og mindre “fri flyt av varer” – flere ser på modellen Norge har brukt osv. Problemene står selvfølgelig i kø og det er nå viktig at Norge forbereder seg på de store matkrisene vi trolig vil se framover. Desentraliseringa av jordbruket må stoppes eller reverseres umiddelbart.

Japan er et land langt herfra, men de har et par flere personer å mette – gjennomsnittsgården i Japan, med en inntekt som reflekterer befolkningas er på under 20 daa. Her utnyttes hver lille krok til det maksimale. Staten ønsker seg alikevell noe større enheter, så det rasjonalliseres også der.

Poenget er at landbruket per i dag er i dyp krise – uten tvil, men dette må bare løse seg, vi har ingen valg….

Anders H.

Herefoss -kan du utdjupe korleis du ser føre deg framtidas landbruk ? Og korleis det skal finansierast ?

Egil H.

Slik landbruket er i dag så må me drive stort for å tene nok pengar for å kunna vera heiltidsbønder. Dette medfører så stort arbeidspress at det er få som kan leva slik over lang tid. Av og til lurar eg på om det ikkje hadde vore betre med ein 9-4 jobb, kunna levd som “normale” folk gjer då………

Tore J.J.W.

Egil – problemet er at vi føler vi gjør noe som er ufattelig meningsfylt, og dessverre er vi bønder alt for rolige og en smule naive med tanke på at regjering og stat baner vei.

Marianne D.

Aksjonsviljen er elendig i landbruket, selv om de aller fleste synes de tjener for dårlig. Innad i Bondelaget er refrenget, at vi ikke kan gjøre noe som kan få politikere og folk flest i mot oss. Se hvor mye det har hjulpet. Bønder i år 2010 tjener det samme som bønder gjorde i 1980. Hvor mange prosent kostnadsveksten har vært på, er noe jeg ikke har tall på, men at den har vært veldig høy, er det ingen tvil om. Noen sier at om vi bryter jordbruksforhandlingene et år, så taper vi penger på det. Jeg skulle gladelig ofret de 3000 kronene som Bondelaget fremforhandlet for mitt bruk i vår, om vi for en gangs skyld kunne vist tenner. Gjort alvor av det som er blitt prediket hvert år før forhandlingene. Sutring og atter sutring. Nå har vi det så ille at noe MÅ gjøres, har vi kunnet lese i mediene i årevis. Likevel skrives det under på avtalene. Signalet til både politikere og folk flest blir da: Vi er bare noen store sutrepaver. Ikke rart at ropene om hjelp ikke blir hørt. Mener man alvor, så underskriver man ikke sin egen “dødsattest”, men kjemper for det man tror på!

Rune

En del av problemet ligger i Bondelaget. Hvorfor skal bare bondelaget og småbrukerlaget ha forhandlingsrett? Bondelaget har jo snart ingen bønder som medlemmer, de aller fleste medlemmene er personer utenfor landbruket som ønsker billigere bensin og forsikring. Bøndene har nok vært mye bedre tjent med LO som forhandlingspart, der i gården står de på for sine medlemmer. Deres grupper tjener allerede mange ganger det vi gjør, likevel lammer de samfunnet med streik fra tid til annen og får gjennom kravene.

Bondelaget jobber for det meste mot bøndene og skriver under hver forhandling på en negativ lønnsutvikling. Mottoet der i gården er at det har vært verre hvis vi ikke signerte. Det samme sier SP og de rødgrønne. De setter oss ned i lønn hvert år men sier at det ville vært verre med de andre. NILF forskeren har et godt poeng når han sier at om du holder en mann en halv meter eller en hel meter under vann så drukner han uansett. Det er det som skjer nå, uten at hverken det politiske miljø eller Bondelaget ser ut til å merke seg det. De er for travelt opptatt med rosemaling til å undersøke realitetene.

Tractor

Hei!

Hvorfor bruke så mye energi over så mange år på å klage, syte, og være misfornøyd med deres egen tilværelse?.

Oppfordrer herved på det sterkeste til å selge landbrukseiendommene deres til noen av de mange tusen som er villig til å betale summer som dere aldri har drømt om. Finn dere en jobb istedet.

Roger L.

Enda et bevis på at småbruks og subsidiepolitikken er feil. Bøndene masjerer ut for stupet, ledet av siine fagfoireninger og Senterpartiet, og på veien er de iferd med å miste all sympati i folket (unntatt i sine egne “undersøkelser” . synes du at kuer er søte – 100% ja—> alle elsker landbruket).

 

Stakkars bøndene, de hadde alle muligheter, og skusla de bort.

Roger L.

 

 

kan du utdjupe korleis du ser føre deg framtidas landbruk ? Og korleis det skal finansierast ?

 

Større bruk på Østlandet, Jæren og Trøndelag. Resten legges ned.

Bøndene må tjene panga sine sjøl og ikke tappe fellesskapets kasse.

Tom K.

Jeg tror det er på tide at bøndene som kan regne,danner en ny organisasjon som kan få oss opp igjen fra den gjørma som Bondelaget har vært med på å få oss ned i.“BØNDER FOR FRAMTIDA”

Svein A.A.

Marianne D. En svært presis beskrivelse. Ellers er det bare å lese Bondebladet og Norges Bondelags nettsider. Hovedfokus er på alternativ produksjon eller forherligelse av melkeroboter med en fabrikkhall over. Mitt bruk på 150 tonn i melkekvote er ikke med i framtidsplanene til hverken NB eller politikerne. NB sier det ikke, men agendaen er store bruk fortest mulig. Forsøk fra aktive bønder på å opponere mot det som skjer blir effektivt satt lokk over. Siden 2005 har 149 530 da jordbruksareal gått ut av drift, antall storfe er redusert med 55 000 og antall sauer i fjelllandet Norge er redusert med 40 871.

Knut H.

Til Anders Hopland: Nei, jeg har ingen framtidsvisjon for norsk jordbruk å by på. Men jeg tror altså ikke at mer av den samme gamle medisinen, det vil si å pøse inn stadig flere milliarder statsstøtte i jordbruket, er vegen å gå i framtida Det er jo den medisinen som har ført bøndene inn i den frustrasjonen som de er i. Ta ettervirkningene av Øksnes-perioden på 1980-tallet. Den største ekspansjonsperioden i norsk jordbruk med massive milliard-innsprøytinger i næringen, endte jo bare med en enorm overproduksjon og store problemer, som førte til de kraftige innstramningene som kom i 1990-åra. Det er en tilnærmet lovmessighet i at om du pøser nye statlige milliarder på milliarder inn i jordbruket,som tilsynelatende er det mange bønder ønsker seg, fordi de tror at de jobber i offentlig sektor, så resultaterer det bare i overproduksjon. Og norske bønder vil jo ha minst mulig med utenomverdenen å gjøre. De kan dermed ikke utvide markedene sine for å avta en økende produksjon. Så da sitter de her – innestengt i et norsk marked som ikke vokser nevneverdig. Det er omtrent som i helsevesenet. Også det er et bunnløst offentlig pengesluk, som har fått tilført enorme offentlige midler de siste åra. Men har det løst mange problemer? Ikke så mange, tyder all kritikken på. Det har ført til en enorm byråkratisering og inflasjon i direktørtitler i administrasjonene der, men pasientene er like forbanna og frusterte. Med andre ord, enorme offentlige pengeoverføringer er ikke resepten, selv om mange bare ser den muligheten. Jordbruket bør slankes og rasjonaliseres, slik at de som driver, kan drive noe mer lønnsomt og rasjonelt. Det betyr altså færre bønder på færre større enheter, dessverre. Fra bøndenes side tror jeg det vil være mest lønnsomt å produsere mindre av de basisvarene som norske forbrukere vil ha norske, det vil kanskje i hovedsak si melk og kjøtt og grønnsaker, og evt, supplere med billig import. Da vil prisene gå opp. For forbrukerne derimot, er dagens situasjon med en produksjon som til dels er større enn behovet, fordelaktig. For det fører til at prisene holder seg lavere enn om det er en viss knapphet på varene. Og for alt jeg vet, kan det også være myndighetenes baktanke med politikken, nemlig å sette forbrukerne i sentrum ved å smøre den skrale økonomien ut over mange bønder. Da får de frustrerte bønder med overproduksjon, men fornøyde forbrukere, som får rimelig mat (men ikke rimelig nok for de mange som drar på harry-turer til Danmark og Sverige). Ulempen med færre bønder på færre og større og mer lønnsomme enheter er selvsagt at du da ikke får landbruk i hver en grend her i dette landet. Sorry. Jeg tror ikke at bøndene kan redde norsk distriktspolitikk. Det er det også lenge siden de har gjort. I praksis er det en sterk utbygd offentlig sektor i bygdesamfunnene som har gjort det, selv om bøndene og Bondelaget gjerne har villet ha denne æren for seg selv.

Anders H.

Knut Herefoss – skjønar godt tenkjemåten din. At mykje vart gjort galt tidleg 80-tal er no so.. Det verste var kanskje det at bruk utan forgrunnlag opparbeidde seg for stor mjølkekvote, og måtte basere seg på meir kraftfor. Mange som hadde forgrunnlag fekk ikkje denne sjangsen. Mange grunnar til det, men ein hovedgrunn er desse spissfindige rammevilkåra som rammar ulikt. Mange av dei er vekke no.Men bla. skjønar eg ikkje kvifor bønder under 35 år skal få betre vilkår enn ein på 36 år.. Slike skeivheiter øydelegg neringspoltikken.. For landbruk er næring. men , det er mogeleg å gjere ting annsleis enn på tidleg 80-tal, og likevel syte for at dei som jobbar i landbruket kan tene pengar. med større bruk (les robotfjøsstorleiken), vil mange områder ikkje kunn eha landbruk, fordi grovforet er for dyrt. Mange stader er det allereie dyrare enn kraftfor. Frå år 2000 vart det omdisponert midlar frå vestlandet til Jæren/sentrale delar av austlandet og delar av trøndelag. Det som PølseHansen gjorde då var ille for vestlandet. Dette var ei rein omfordeling. Det er ikkje tvil om at fjord og fjell (som er meir enn berre vestlandet) har kome dårleg ut. Det skjønar eg ikkje, når det er eit politisk mål om at det skal vere landbruk i heile landet, og då burde det vere likt innteksgrunnlag i heile landet. Det er det ikkje. Bøndene rasjonaliserer… Kanskje meir enn dei fleste andre. Feks. brukte staten 4% av statsbudsjettet sitt på landbruk i 1984, mot 1,4% i 2004. I tillegg er produksjonen auka. Og dei relative inntektene til bøndene har gått ned. Staten har spart formidable pengar sidan den tid, og forbrukarane og. men feks. andre varer og tenester som er produsert her i landet har fylgt den naturlege prisutviklinga. Dette er lett å gløyme i landbruksdebatten. Vi gløymer og at den importerte maten vår er subsidiert… Bøndene får ofte pepar for å leve i si eiga boble, bla. av deg, men der tek du hinsides feil. Vi kan lese og oppfatte… Og heile den vestlege verda subsidierer sitt landbruk, med unnatak av New Zealand. Det billegaste landbruket som er mogeleg å få til, er familielandbruket. Dvs. at eit føretak greier mesteparten av arbeidet sjølv, utan innleigd arbeidskraft. dersom bruka vert so store at det må til, vil det anten bli konkurs eller dyrare mat. Konkurs er jo det lettaste… men skulle det då bli naudsynt for landet å ha den produksjonen ein gong, vil det bli ufatteleg dyrt å ta oppatt den nedlagde produksjonen. Men ynskjer ein eit billeg familielandbruk lyt den familien kunne brødbfø seg på skikkeleg vis..

Andre neringar får levelege rammevilkår lettare enn oss. Feks. verftsindustrien. Dei er subsidierte heile tida, og no i denne krisa… Fekk dei 10 milliardar ekstra. Og dei ba om 10 milliardar. Slike løysingar kan vi berre drøyme om… Ein av grunnane var at ein måtte ta vare på den kompetansen desse verfta hadde, for det er vanskeleg og kostbart å byggje oppatt ny kompetanse..

Ein av grunnane til det – er mange forståsegpåarar (som feks deg ?) som faktisk ikkje ser dagens situasjon slik den er.. men slik den var.. Og det blir feil.

elles er eg heilt einig med den poltiske analysa di…

Industrisamfunn får pøst inn store pengesummar i samband med omstilling… I landbruket må bonden sjølv ta det meste, og staten fer med gevinsten. No blir det bygd store fjøs, til og med på vestlandet. mange er nøgde og. Men det kan vere grunn til å sjå litt bakom desse satsingane.. Det er faktisk slik at minikraftverk feks. er med å finansiere slike tiltak. Det er sjølsagt berre bra, poenget mitt er at alle ikkje har slike ressursar, og då fell dei kanskje utanom slike investeringar. Sjølv om bruket/bruka elles kan vere like resursmessigt sett.

Tore K.

Billeg import er vel og bra så lenge det er noko å importere. Ta tildømes brannane i Russland som herjar om dagen. Desse fører til mindre tilgang på korn og difor høgare prisar. Som ein ser er det ikkje sikkert at vi kan importere det vi treng grunna ulike tilhøve i landa vi importerer frå. Vi har mykje pengar her i landet, seiest det, men kan vi ete desse pengane? Eg trur at det norske landbruket vil få ein høgare status den dagen det ligg ein bunke med tusenlappar på middagsfatet, men som iallefall bønder veit er det ikkje berre å skru på brytaren for å starte matproduksjon på nedlagde produksjonsareal.

Mari-Anne H.

Leste en leder i ei svensk avis i sommer der de lurte veldig på hvorfor Sverige må importere melk, såm det er neppe så mye å få der i gården… Vi kan bli frustrerte nå hvis vi prøver å handle dagligvarer på Coop for ei uke om gangen og melka delvis bare har tre-fire dager igjen av holdbarheten, men det blir nok verre med import. Kanskje ikke til det sentrale Østlandet, men nordover er det jo visse avstander. Enig med dem som minner om at blant anna Vestlandet har stor utfordringer med å få til store enheter i "rasjonell "drift. Fra naturen sin side er mange av oss velsignet med jord oppdelt i mange lapper som dels er i miste laget for rasjonell hausting. Her i Trøndelag er i det minste mye av jorda relativt flat, der har mange vestlandsbønder annet å bryne seg på. Men gjett hvordan det blir seende ut blant annet i Hardanger hvis en riktignok slipper monstermaster, men folk gir opp å holde i hevd den jorda som for oss andre ser ut som om den står på høykant! Rart med påstandene om at bønder flest tror vi er ansatt i offentlig sektor. Mange av oss har ikke mulighet til å sykmelde oss før vi er sengeliggende og vel så det, og ferie har det vel også vært lite av for mange. Forstår ikke hvem disse debattantene er, som har sånt kollosalt behov for å rakke ned på ei heil yrkesgruppe?

Ola-Jørn T.

Hadde man ikke visst bedre kunne man ha trodd at norsk landbruk nyter å bli seigpint. I de tredve siste årene har våre fagorganisasjoner nesten uten unntak, årlig inngått avtale med staten at det er helt greit at bonden forblir lavtlønnsgruppe, men bonden støtter likevel opp om fagorganisasjonene. Et av bondens tradisjonelt sterkeste verktøy for sikring av økonomien har vært landbrukssamvirke. Dagens utgave har slitt seg løs fra bonden, formålsparagrafer er kommet helt i skyggen av egen lønnsfest og falleskjermer. Bekymringene deres er snarere rettet mot høye råvarepriser. Bonden støtter lojalt opp og tar regningen. Staten på sin side har for lengst gått seg vill i egen landbrukspolitikk og er knapt nok istand til å fremkomme med en definisjon på et så banalt spørsmål i denne sammmenheng som : Hva er en bonde? I mangel på en slik definisjon spredes derfor virkemiddelbruken for alle vinder og får ikke den ønskede effekt hverken for bonde eller stat. Den norske bonde har utvist en stor toleranse når det gjelder å bli skaltet og valtet med. Stadig flere bønder har nå funnet ut at det eneste de risikerer ved å finne seg annet arbeid er å få bedre lønn, mindre arbeid og ordnet fritid. Fremtiden til det norske landbruket er det følgelig stadig ferre bønder som bryr seg om og disse bekymringene vil nå til fulle havne i fanget på styresmaktene. Prislappen ved å kjøre landbruket helt ned i grøfta før man likevel blir nødt til å gjøre grep for å berge nasonal matproduksjon, vil bli formidabel kontra å ta vare på det som er igjen av næringen.

Mari-Anne H.

Skjønner ikke påstanden om at ei av hovedbekymringene i landbrukssamvirke er høye råvarepriser? I slakterisamvirke gikk vi jo for “best på pris”, men dessverre ble en så ivrig at en trolig betalte ut for høy råvarepris i forhold til det det var grunnlag for. Det er alltid en balansegang hvor mye en skal betale ut direkte og hvor mye som skal brukes på fornying av driftsapparat, men det er vel forsåvidt ikke bare landbrukssamvirke som må gjøre avveininger av den sorten. Men bare samvirke har en slik organisering og hovedmålsetting at det gir mening å betale MEST MULIG for råvarene. Vi veit at blårussen ikke skjønner noe av DET, men kjøttprodusentene burde forstå det. Jeg forstår og aksepterer at folk er frusterte over nedleggelser av slakterianlegg og meierianlegg, men det er ei kraftig undervurdering av våre tillitsvalgte å stadig komme med påstander som får det til å høres ut som de vi har valgt til å gjøre jobben for oss til daglig er en gjeng nikkedukker! Det har under hele historien til slakterisamvrike vært en del bønder som har stått på sidelinja, levert i alle fall en del privat, og ellers kommet med mishagsytringer mot samvirke.Ok å ha en kritisk og konstruktiv holdning, det får verden framover, det trengs i høyeste grad i forhold til landbrukspolitikken. Hvor er vi-hvor skal vi?

Svein A.A.

Mari-Anne Hoff. Ang din bekymring for mishagsytringer mot samvirke. Nortura har blitt usolidarisk gjennom for det første å premiere de som kan levere flest mulig slakt. Leveres det mer en 6 dyr så utgjør det ca. kr 5000. Når jeg gjør det er det de minste brukene som subsidierer min bedrepris. Signalet dere sender ut er at dere ikke ønsker bruk som ikke kan levere minimum 6 dyr. Sånn sett er dere på linje med NB og sittende regjering. Det er en del av utviklingen som det heter, men jeg trenger de få aktive bøndene som er igjen i min kommune for miljøet skyld uansett størrelse. Styrelederen i Nortura og andre tillitsvalgte har tatt til orde for å betale mer til bønder i befolkningstette områder hvor også slakteriene etter hvert er lokalisert. Det er et tema som kommer opp jevnlig og som til slutt vil bli vedtatt. Når Nortura legger ned anlegg for bedre drift aksepterer jeg det, men når man i etterkant kommer og forteller at vår pris skal bli lavere fordi vi ligger for langt vekk fra slakteriet da henger jeg ikke med. Nortura er for tiden den største motoren i strukturrasjonaliseringen og har forlatt samvirkeprinsippet om en for alle og alle for en. Hvorfor skal jeg fortsette å være solidarisk Hoff?

Anders H.

Det er liten tvil om at Nortura sine tillegg er større en dei fordelane med innfrakt dette gir. Nortura sin snuoperasjon skulle vore gjort for lenge sidan, og jevnt og trutt. Likeeins med Tine. Der er prisen pr. liter lik for alle, men rasjonalisering av noko grad har dei ikkje gjort. feks so får bøndene relativt mindre for mjølka no enn for ti år sidan, trass i at omsetninga har vorte dobla. Det har ikkje mjelkeprisen. Mange grunnar til dette, men 1 er iallfall eigartillitsvalde som ikkje har vore vakne, og heller ikkje hatt høgast mogeleg utbetalingspris som mål nr. 1. Tine sin visjon er forøvrig å vere Norges beste verdiskapar.. Det treng ikkje vere høgast mogeleg mjlølkepris. På ei anna side har Nortura sett fanden på veggen, og prøver å gjere noko med det. Det er positivt. Men samvirketanken sit ikkje djupt inne i den bedrifta lenger…

Ola-Jørn T.

Da elendig økonomisk håndtverk og overspekulering på fiktive verdier utløste finanskrisen var det mange kredittinstitusjoner og forsikringsselskap som febrilsk startet å fabrikere unnskyldninger og bortforklaringer som hadde til hensikt å tåkelegge de egentlige grunnene til at de gikk over ende. I finansverden omtaler man disse forsøkene på å forfalske historien som “hide and mask " , gjemme og maskere. Slaktesamvirkets variant av hide and mask da de møtte veggen var en forklaring om at det skulle være forbrukerne som brått hadde sviktet dem og at de hadde betalt bonden for mye for kjøttet. Jeg ser Hoff forsøker å holde liv i forklaringen om at forbrukeren og bonden var syndebukkene. I hvilket tidsrom er det at slaktesamvirket " dessverre” har betalt bonden for godt da , Hoff ?

Svein A.A.

Mari- Anne Hoff. En annen sak.. Det er ikke så lenge siden konserndirketøren i Nortura gikk av med en sluttpakke på 23 mill kroner som faktisk var over prosenten av rammen for jordbruksoppgjøret samme år. Etter min mening er det ikke så stor variasjon i mental kapasitet i den norske populasjonen at det skulle tilsi slike beløp til en person. Så når eierne over tid samler opp frustrasjon så skal du ikke se bort fra muligheten av at kritikken er berettiget. Det er også en mulighet for at det ikke er eierne som er problemet, men at det er Norura som er i utakt med de prinsipper som organisajsonen ble tuftet på .

Kristoffer M.

Går bra for meg når eg er villig til å arbeide for 70 kr. timen og det er betre enn gjennomsnitt for sauebønder. Dei som ikkje vil det sluttar.

Mari-Anne H.

Svein Arild Aae, vi bor selv langt fra slakteriet! Jeg innser at det er sånn at heller ikke Nortura kan få det til å gå rundt ved bare å hente dyr i den ytterste avkrok. Det er stor konkurranse om de store leverandørene og om leverandører inntil hovedveiene. Vi som har 12 mil pluss ferje til E-6 risikerer nok ikke å få “friere” på døra som vil gi oss “spesialpris” i konkurranse med Nortura.Det som er problemet er at det er hard konkurranse i begge ender av verdikjeden, Nortura må konkurrere om å få inn kjøtt, og vi møter sterk konkurranse i butikken. Gjør oppmerksom på at kvantumstilleggene er redusert til ca den effektiviseringsgevinst en har ved å laste flere dyr på ett fjøs. Klart samvirke skal være både for store og små produsenter, men vi halvsmå i utkanten må vel ta innover oss at vi er svært avhengige av at også våre yrkesbrødre og -søstre i sentrale strøk, til dels med store leveranser, blir med! Hjertens enig med deg Svein Arild i at lønnene her i verden godt kunne ha vært nokså jevne! Dessverre konkurrere vi om arbeidskraft i et marked med et helt annet prisnivå enn du og jeg finner fornuftig!

Mari-Anne H.

Ola-Jørn, Jeg har ikke utpekt forbrukere og råvarepris som “syndebukker”! Men enhver som evner å lese et bedriftsregnskap skjønner at vi nok hadde fått i overkant betalt i tidrommet før de store problemene i Nortura! Blant de tillitsvalgte har det også vært betydelig diskusjon i noen år om “rett” prisnivå. At feks Coop kom med sine egne kjøttvarianter kan ingen ha unngått å få med seg, men selvsagt er det opp til forbruker hva som kjøpes! På vår coop-butikk er det enkelt, selv om så godt som alle kjøttprodusentene i bygda leverer til Nortura, så finner vi tidvis nesten bare Coop-varer der! Og det er ikke alltid en kan kjøre fem eller ti mil for å kjøpe middagsmat for å støtte egen bedrift, så noen av valgene våre gjøres vel av kjedene også.

Ola-Jørn T.

Jeg tror nok ikke at enhver som har lest Norturas regnskap de siste årene er eninge i at problemene kom av at bøndene har fått for mye betalt, Hoff. Tror nok noen dveler litt ved postene som har med falleskjermer, etterlønn, lederlønner, overkapasitet i lederskiktet, pensjonsordninger, reisebudsjett osv. Nortura selv har også tatt selvkritikk og viser til en økonomisk snuopperasjon som til fulle beviser at det var helt andre ting enn for høy utbetalingspris til bøndene som var årsaken til nedturen. Men du som bonde forsøker fortsatt å holde liv i vrangforestillingen om at årsaken til det hele skyldes for høy utbetalingspris til bonden. Til syvende og sist er det vi bønder som har oss selv og takke for utviklingen i samvirkeorganisasjonene. Det er et tankekors at det ikke var bøndene som satte krav og var årsak til snuopperasjonen i slaktesamvirke. Det var bankene.

Svein A.A.

 

 

Mari-Anne Hoff. Det hjelper ikke å si at dere ønsker de minste produsentene når vedtakene dere gjør signaliserer det motsatte. Et snitt melkebruk og nedover klarer ikke å levere 6 dyr i slengen. Det meste henger sammen Hoff. Både Nortura og Tine sitter i NB sitt styre og har mer innflytelse enn alle lokallag til sammen. Når jeg sitter på møter og hører på våre tillitsvalgte inkl. Nortura så snakker dere om at vi tross alt er selvstendig næringsdrivende. Ja, ca 1000 bønder i året tar konsekvensen av det og slutter. I en hver annen bransje hadde det blitt ramaskrik. I tillegg uttales det fra egne tillitsvalgte at strukturutviklingen ikke kan stoppes. Det er en del av utviklingen og NB, som dere er en del av, skriver under hvert år på at det er i orden. Dessuten har vi en landbruksminister som i sine uttalelser om struktur ikke kan skilles fra de uttalelsene høyresida i Høyre kommer med. Egne organisasjoner gjør ikke engang et forsøk på å være en motkraft. Den eneste jeg har registrert som har opponert er fylkeslederen i NB i Troms, men der er det jo knapt landbruk igjen. Da blir min konklusjon: Det er ønsket politikk. Øyangen var bare en frisk bris i forhold til det som nå skjer. Til alt overmål snakkes det også fra egne folk at vi må snakke positivt om framtidsutsiktene til egne barn. Mine barn skal få beskjed om de faktisk økonomiske forhold.

 

Så hvorfor skal de 47 % som berettiget ikke har tro på framtida være lojale til for eksempel Nortura når de allikevel ikke er en del av framtidsplanene til verken politikere eller egne organisasjoner? Hvorfor skal de ikke levere varene til de som betaler mest når de allikevel skal slutte?

Vi som har ei nedslitt driftsbygning, og dem er det mange av, har tre valg. Begynne med nisjeproduksjon, investere i ny bygning med minst 500 tonn i kvote eller stenge fjøsdøra. Og det er også de valgene våre barn har. Ellers så kan man jo reflektere over om det kommer inn nok kjøtt og melk til å forsvare investeringen i Malvik og for Tine sin del på Jæren.

Anders H.

Tilrem – ditt siste innlegg står som ein påle. Veldig bra.

Og gode spørsmål frå Aae.

Magnar A.

Ser at en del komentarer kritiserer den store oppbygginga av landbruket i 70 og 80 åra. Men hva om vi ikke hadde bygd alle dei nye fjøsa da, hvordan hadde landbruket sett ut nå da. Da hadde vil vel drevet i fjøs som var bygd både før og like etter krigen . Hadde det vært bedre. Da hadde det ikke vært snakk om overproduksjon

Anders H.

Min kritikk mot oppbyggjinga på 70 og 80- talet er fordi altfor mange bruk ikkje hadde reelt grovforgrunnlag for produksjonen. Totalt sett ga dette overproduksjon, og fallande prisar. Det finst noko midt i mellom min. og max. Samstundes var det mange som spekulerte i å produsere mjølk til låg pris, for seinare å få dette med i framtidig kvotegrunnlag. Dei som var lojale mot dei føringane som kom tapte. Dei som spekulerte vann.

 

 

[Dellers]

Festlig at mens en liter melk de siste 5 årene har gått fra rundt 5,60 (etter det jeg kan memorere fra en VG-artikkel forleden) til 6 kroner i Sverige, har den gått opp fra rundt 9,50 til ca. 14 kroner her. Det ser ut til at prisen kommer til å øke prosentvis ganske mye også framover, så man kan jo spørre seg hvorfor melkeproduksjon blir så enormt mye dyrere per år enn andre ting, og også sammenlikna med Sverige.

[M98kF1]

[...]så man kan jo spørre seg hvorfor melkeproduksjon blir så enormt mye dyrere per år enn andre ting, og også sammenlikna med Sverige.

Fordi prisen på melk ikke er direkte knyttet til produksjonskostnadene, hverken i Norge eller Sverige?

[Simen1]

Dellers: Har du link til artikkelen? Jeg vil grave litt mer i kildematerialet.

[Jassogitt]

Dessuten vil nedlagte norske gårdsbruk kunne dyrkes opp igjen på kort tid.

Det kan ta flere år før mark som har vært skog kan gi skikkelige avlinger. Dessuten bør man alltid tenke worst case når det gjelder noe så viktig som mat.

[Simen1]

Det tar jo utrolig lang tid før dyrket mark blir skikkelig skog igjen. 100 år eller noe sånt før marka er reparert til sitt opprinnelige artsmangfold fra før menneskenes inngripen. Skulle man ønske å ødelegge artsmangfoldet og lage industriell matproduksjon så tar det få år å hugge skogen og pløye marka.

 

Dessuten bør man alltid tenke worst case når det gjelder noe så viktig som forbrukselektronikk, transportmidler og klær.

 

Poenget mitt er at argumentene dine er tulleargumenter når man ser på de med litt gangsyn.

Endret 29. august 2010 av Simen1

[G]

Festlig at mens en liter melk de siste 5 årene har gått fra rundt 5,60 (etter det jeg kan memorere fra en VG-artikkel forleden) til 6 kroner i Sverige, har den gått opp fra rundt 9,50 til ca. 14 kroner her. Det ser ut til at prisen kommer til å øke prosentvis ganske mye også framover, så man kan jo spørre seg hvorfor melkeproduksjon blir så enormt mye dyrere per år enn andre ting, og også sammenlikna med Sverige.

Jeg kjøper bevisst Q-melk når jeg handler, de gangene jeg kan. Q-melk eies av Kavli. Er det samme organisasjon som laget av han Kavli som dro til USA og forfulgte business-drømmen sin?

 

Nå har jeg kjøpt Q-melk i noen år allerede, og jeg ser ikke noen spesiell prisforskjell på det. Jeg liker også ekstra lett melk, så når Q-melk ikke er presentert i utvalget av den grønnfargede kartongen, så kjøper jeg Tine ekstra lett.

 

Jeg har tro på at ett slikt kjøpsmønster vil vise igjen i regnskapet hos produsentene, og at jeg kan påvirke med min mikrobetydelse i det store bilde.

 

For meg virker det som det er ett uskrevent prissamarbeide som foregår mellom 2 "monopolister", jamfør duopol.

 

Om det kommer en utenlandsk dansk eller svensk aktør som forsøker å konkurrere seg inn på markedet, så skal jeg gladelig kjøpe deres produkt i noen år framover også. Altså forkaste både Tine og Q-melk for å forsøke å påvirke litt.

Endret 30. august 2010 av G

[Blåbær]

Er det samme organisasjon som laget av han Kavli som dro til USA og forfulgte business-drømmen sin?

Nei.

[Nihilist1]

Eller bør vi åpne for mer import og fjerne toll på matvarer slik at prisene går ned og bøndene må legge ned produksjonen fordi den blir ulønnsom?

<-- this.

[Simen1]

Eller bør vi åpne for mer import og fjerne toll på matvarer slik at prisene går ned og bøndene må legge ned produksjonen fordi den blir ulønnsom?

<-- this.

Produksjonen er i de fleste (ikke alle) tilfeller ulønnsom. Den holdes bare kunstig i live av statlig gavmildhet.

[G]

Om en kan få ett Storting som er sammensatt til å gjøre grep i den retning, og som også da er villige til dette, så:

 

Er jeg ikke helt skeptisk til tankegangen dere beskriver. "åpne for mer import og å fjerne noe toll på matvarer".

 

Jeg synes likevel en skal gå litt mer forsiktig til verks enn hva dere åpenbart er innstillet på å ta grep på.

 

Hva med å begynne med noen prosenter. Norge vil oppleve noen omveltninger, og det kan gjerne være sunt på mange måter, men for noen, slik som for bøndene så blir det rått og brutalt.

 

Jeg er for en viss bråhet, men ikke hogg hodet av bonden i det første året dette innføres, men la det godgjøre seg en sånn 15 til 20 år. Da får bonden tid til en fornuftig avvikling og omstilling.

 

Du må huske at gårdsdrift også er bedrifter, som fortjener litt tid på å omstille seg.

 

Å redusere på de nevnte ting vil også gjøre oss mer kompatible for medlemskap i EU (frihandelssamarbeidet).

 

Jeg stemte Nei til EU siste gang. Vet ikke om jeg ville gjort det på ny.

 

Litt av grunnen til at jeg stemte Nei var blant annet usikkerheten i forbindelse med EU. Og det at jeg så hvordan AP-politikere med flere partier logret med halen og hadde ett sånn sinnsykt sterkt behov for få seg deilige maktposisjoner i en så stor organisasjon som EU.

 

EU er mangfoldig ganger større enn Norge, og sånn sett har politikerne en mye større boltringsplass å leke maktlekene sine på.

 

Ellers synes jeg at kontakten vi har med EU har bidratt til en del positive ting også.

Endret 31. august 2010 av G

[pk2010]

Helvetes hedenske kommunister.

 

Nå skal man altså på død og liv avvikle jordbruket i landet på grunn av en midlertidig økonomisk situasjon slik at det skal bli lettere for internasjonalistene å tvinge det norske folk under en fremmed makt.

 

Jeg hater dere inderlig og håper dere blir stilt opp mot en vegg og skutt.

[G]

Helvetes hedenske kommunister.

 

Nå skal man altså på død og liv avvikle jordbruket i landet på grunn av en midlertidig økonomisk situasjon slik at det skal bli lettere for internasjonalistene å tvinge det norske folk under en fremmed makt.

 

Jeg hater dere inderlig og håper dere blir stilt opp mot en vegg og skutt.

:!: Det er godt du lar deg engasjere. Å kalle oss kommunister blir feil. Noe vi har påpekt for deg før. Kommunister er typisk for store jordbrukskollektiver. hehe.

 

Vi kan gjerne ha noe landbruk igjen. Jordbruksarealene gror enkelt og greit igjen av kratt og skog etterhvert, og det er på ingen måte noen krise. Det hjelper bittelitt på CO2-regnskapet faktisk.

 

Du har noen svake poeng angående sultefaren. Men, så langt har vi også argumentert ganske greit for at den er langt unna nå. På den annen side, så kunne jeg godt ha tenkt meg å imøtekomme deg litt i forhold til forebyggelse mot at sultefare skal ramme oss i Europa.

 

Vi er ikke alene. Og i gamledager når vi var mer selvstendige så var vi spesiellt sårbare, og også avhengig av fisk og poteter.

 

Det er jo ikke for ingenting at det var stor utvandring fra Irland eksempelvis, når potetavlingene slo feil.

 

Vi blir mer og mer avhengige av internasjonal handel, enten du stritter i mot eller ikke.

[WaterMarked]

Merkelig dilemma. Folk bruker mindre penger på mat, men klager og syter over hvor dyrt det er. I dag skal man bruke minst mulig på ting som er nødvendig, og mest mulig på unødvendige ting. Mens folk klager så blir det mindre jordbruk i landet pga det er ulønnsomt, arbeidsmengden er og høy i forhold til fortjenesten. Bønder tjener veldig lite i forhold til butikkprisene.

Matmangel er det i verden, og dere som mener at jordbruket i verden er så veldig bærekraftig må legge kilder. Det skal totalt sett ikke mye til for og skape sult, enn dety allerede er. Men vi har penger her, så det er ikke så veldig synlig. Men det betyr ikke at alt er bra.

Ironisk nok mener jeg mat er dyrt, prisene butikkene tar er mye høyere enn det bøndene får.

Det er noe som er veldig galt når problemstillingen er slik.. Det er og skremmende og se hvor mye som blir kastet nå til dags, nettopp pga folk er bortskjemte.. Slikt forbruk er ikke bærekraftig i lengden, noe det ikke er vanskelig og se og det gjelder veldig mye ikke bare mat.

Endret 31. august 2010 av WaterMarked

[Jann - Ove]

Denne artikkelen er relevant: http://e24.no/kommentar/spaltister/listhaug/article3676610.ece

 

Jordbruket er jo det området der vi faktisk er nærmest kommunismens idealer her i landet. Man må være utrolig trangsynt for å nekte på det faktumet, selv om man kan mene både det ene og det andre om hvorvidt det er positivt/negativt.

 

Ser man på tallene på hvor dyrt jordbruket er, og det faktum at til tross for at det er en kostnadssluk for samfunnet så sitter bøndene igjen med så lite at de flykter til andre yrker så må man skjønne at noe må gjøres.

 

Om man skal dra selvforsynings-argumentet så må man huske på at det tradisjonelle norske jordbruket + kostholdet er ganske elendig når det gjelder å utnytte potensialet i jordens energi.

[G]

Her er ennå ett poeng.

 

Staten kan i krisetider ekspropiere den dyrkede og dyrkbare jorden fra bøndene. Om krisetiden går over kan bøndene få jord tilbake.

 

Om vi sulter så skal du se hvor kreative folk blir. Sett vekk fra det kriminelle aspekt som enkeltindivider og små grupper kunne ty til, så vil folk gjerne delta for overlevelsen.

 

Staten kan da i ett begrenset tidsrom gi nok antall mål per snute, til at folk kan være selvberget over perioden. Altså må hver mann stikke spaden i sin lånte jordlapp i krisetid.

 

Tenk hvor mange spader som ville bli solgt, det er jo litt positivt. Og siden kratt og trær egner seg som gode spadeskaft og håndtak, så..

 

Det er mange måter å løse problemer på. Så det så.

Endret 31. august 2010 av G

[Simen1]

Hva med å begynne med noen prosenter. Norge vil oppleve noen omveltninger, og det kan gjerne være sunt på mange måter, men for noen, slik som for bøndene så blir det rått og brutalt.

Jeg har tenkt lenge på hvordan kuttet bør gjennomføres. Først hadde jeg ingen gjennomtenkt gjennomføringsplan, deretter ville jeg ha et ganske brått kutt, men etter litt resonering ville jeg gå for en gradvis nedtrapping over en lengre tidsperiode (10-20 år). Men jeg har endret mening tilbake til et litt bråere kutt. Kuttet bør være litt brått for at ikke staten skal sløse med med ytterligere hundrevis av milliarder kroner i tiår fremover. Det andre hensynet er at norsk næringsliv ønsker forutsigbarhet og gjør investeringer med lang nedbetalingstid. Jeg mener gavmildheten fra staten, på vegne av våre lommebøker, har gått alt for langt for lenge siden. Derfor bør man redusere gavmildheten raskere enn jeg tidligere har tenkt.

 

Det eneste gode eksemplet på drastiske subsidiekutt vi har fra nyere historie er New Zealands totale kutt over natta i 1984, etter 2 år med planlegging. ca 50% av landbruksnæringen (antall landbruksbedrifter) overlevde. Produksjonen falt med ca 30% det første året, men dette tok seg opp til normalt nivå i løpet av 4-5 år. Siden da ble landbruksnæringen sunn og blomstrende i landet uten å svekke resten av økonomien. Inflasjonen kom under kontroll, skoler, veier og annen infrastruktur fikk en real boost etter at landbruket ikke lengre stakk av med pengene til ineffektive bedrifter.

 

Noe slikt kan vi få til i Norge også. Men jeg ser for meg enten 3 år før et absolutt kutt, eller et kutt i to trinn, der første trinn tar 3 år og neste 4 år. Dette for at kuttene skal kunne gjennomføres innen en eller to stortingsperioder. Jeg må "bare" opprette Simen1-partiet og "bare" få partiet i en ettpartiregjering neste periode.

Endret 31. august 2010 av Simen1

[pk2010]

Hva med å begynne med noen prosenter. Norge vil oppleve noen omveltninger, og det kan gjerne være sunt på mange måter, men for noen, slik som for bøndene så blir det rått og brutalt.

Men jeg har endret mening tilbake til et litt bråere kutt. Kuttet bør være litt brått for at ikke staten skal sløse med med ytterligere hundrevis av milliarder kroner i tiår fremover.

 

Dette samtidig som vi har en innvandring som koster minst like masse.

 

Galskapen lenge leve.

 

Innvandrere eller mat?