Rettigheter ved samlivsbrudd for samboere?

[fure91]

Hei!

 

Her er casen,en kvinne har bodd sammen med en mann siden de begge var 17 år, de har unger og hus. men kvinnen har ikke noe papir på huset. alt står i mannen sitt navn, lånet, skjøtepapiret, altså alt står på han. men kvinnen føler nå at dette er veldig urettferdig, siden de har bodd sammen i over 20 år. mannen har betalt regninger, mens kvinnen har betalt alt annet. altså det er delt mellom di.

 

Har kvinnen noen rettigheter? kan mannen gåfra kvinnen og ta huset? siden hun ikke står som eier noen plass?

eller har hun også noen rettigheter siden de har bodd sammen så lenge?

 

Takk for svar

[Gaidaros]

Hei!

 

Her er casen,en kvinne har bodd sammen med en mann siden de begge var 17 år, de har unger og hus. men kvinnen har ikke noe papir på huset. alt står i mannen sitt navn, lånet, skjøtepapiret, altså alt står på han. men kvinnen føler nå at dette er veldig urettferdig, siden de har bodd sammen i over 20 år. mannen har betalt regninger, mens kvinnen har betalt alt annet. altså det er delt mellom di.

 

Har kvinnen noen rettigheter? kan mannen gåfra kvinnen og ta huset? siden hun ikke står som eier noen plass?

eller har hun også noen rettigheter siden de har bodd sammen så lenge?

 

Takk for svar

 

Hei.

Joda, kvinnen har rettigheter, du kan lese mer om det i Husstandsfellesskapsloven http://www.lovdata.no/all/hl-19910704-045.html

Men det er nærmest en nødløsning, nettopp for å unngå de mest urimelige tilfellen. Kanskje for.eks. slikt tilfellet er i det tilfellet som du beskriver. Det beste er å skrive en samboerkontrakt, ikke bare for å sikre partene i tilfelle de går fra hverandre, men vel så mye for å sikre hverandre etter den enes død.

 

G.

Endret 15. mai 2010 av Gaidaros

[frevild]

Jeg kan tilføye at det først og fremst blir et spørsmål om hvem som eier huset - er mannen eneeier eller er han sameier sammen med damen?

 

At huset står i mannens navn, betyr ikke at det kun er han som eier huset. Dette gjelder både registreringen i grunnboken (tinglysningen) og ansvar overfor långiver. Hvem sitt navn et hus står i, har størst betydning overfor tredjemenn, f.eks. overfor en bank eller en annen kreditor. Om et samboerpar er sameiere, er et spørsmål om rettsforholdet mellom disse to.

 

Sentrale spørsmål er da: 1) Har det vært noen avtale mellom samboerne om at mannen skulle være eneeier eller om at dama skulle være medeier? En slik avtale behøver ikke være skrevet ned, den kan være muntlig eller til og med underforstått - den kan ha grodd frem over tid.

 

2) Har damen bidratt til ervervet av huset? Hvis man kan påvise at damen har vært med på å finansiere huset, vil hun lett ha en eierandel i det (i så fall vil det også lett antas å foreligge en stilltiende avtale om nettopp dette).

 

Ut fra det du skriver, er det vanskelig å svare på disse spørsmålene. Hvis det er slik at det kun er mannen som har betalt ned lånet, har damen et dårlig utgangspunkt. Jeg ville råde henne til å kontakte advokat om det skulle bli nødvendig.

[fure91]

Ett problem er at mannen nekter og skrive slike kontrakter. Han vil da ha særeie på huset. Kvinnen har jo forsørget familien med mat, klær og slike ting, mens mannen da har betalt lån, strøm og slike ting.

 

Huset står med mannen som eier, og kvinnen blir ikke nevnt i samband med huset..

 

Mannen har hele tiden vert vanskelig når det gjelder huset, og når kvinnen da prøver og snakke om dette så blir det kjefting og syting fra mannens side...

 

Men kan noen vise til noen lover som jeg kan slenge i tryne på mannen? Jeg er i familie med mannen og kvinnen og ser problemet hun står ovenfor..

 

Tusen takk for at dere hjelper meg her

[frevild]

Han "vil ha særeie på huset"? Jeg antar at han med dette mener han er eneeier av huset. Særeie/felleseie er noe som hører ekteskapet til.

 

Som sagt er det sentrale spørsmålet om damen på en eller annen måte - ved avtale eller ved å bidra til ervervet - er blitt medeier. I så fall eier de to huset sammen. Og som jeg sa i sted, har det ikke så stor betydning at huset i ulike sammenhenger er registrert i kun den enes navn.

[fure91]

Som sagt er det sentrale spørsmålet om damen på en eller annen måte - ved avtale eller ved å bidra til ervervet - er blitt medeier. I så fall eier de to huset sammen.

 

Hvordan/hvem kan da avgjøre slikt?

 

Tviler veldig sterkt på at hun kommer til og ta det til retten, vil liksom bare ha den tryggheten at hun har eierskap i huset om det skulle bli brudd.

[frevild]

Opparbeidelse av eierandeler i fast eiendom er noe som styres av rettsregler. Det er regler og prinsipper som bestemmer om avtale er inngått eller ikke og som bestemmer om man via direkte eller indirekte bidrag til et erverv har blitt medeier.

 

Hva disse reglene leder til i den enkelte sak, er det dommeren som bestemmer om det skulle gå så langt.

[hunus]

 

Tviler veldig sterkt på at hun kommer til og ta det til retten, vil liksom bare ha den tryggheten at hun har eierskap i huset om det skulle bli brudd.

 

Hovedreglene er at hun ikke har noen rettigheter eller eierskap til huset. Utganspunktet hvis mannen har eierskap og betaler ugiftene til huset er at huset er hans.

 

Så kan det være noen unntak, som det er grundig rededgjort for av andre i trådene ovenfor. Men dette er unntak. For at hun skal ha avklarte rettigheter i huset og kunne føle seg trygg, er må hun inngå en (skriftlig) avtale.

[frevild]

At huset er mannens hvis han eier det, er nok helt riktig.

 

Men spørsmålet er jo om damen er medeier. Som du selv skriver, vil det være enklest å slå fast dette hvis det foreligger en skriftlig sameieavtale hvoretter begge skal regnes som eiere, men det er ikke nødvendig.

[janerik77]

Det er ikke noe primært rettsgrunnlag som dekker dette typetilfellet. Men HR praksis være til hjelp. I Rt.1984 s 497 uttalte førstevoterende:

 

Etter mitt syn må det imidlertid ved oppløsning av samboforhold være rom for vederlagskrav basert på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper og på rimelighetsbetraktninger

 

Og i NOU 1999:25 s 130 er det foreslått å lovfeste rett til vederlag for samboere, uten at dette har medført en lovendring.

 

Etter en helhetsvurdering kan dermed samboere få vederlag. Sentralt i vurderinger står samboerforholdets varighet og hvorvidt den påfølgende økonomiske/huslige innsatsen er av vesentlig grad.

[frevild]

Det er ikke noe primært rettsgrunnlag som dekker dette typetilfellet.

 

Wild guess: Du studerer jus. Wilder still: Du går tredjeåret ved UiB.

 

Ang. rettsgrunnlag: For så vidt gjelder spørsmålet om rettigheter i huset, vil et krav kunne forankres i sameieloven - men forutsetningen er da at damen er sameier. For dette spørsmålet kan en bygge på ulovfestede prinsipper og regler om erverv (formuesforflytninger mellom partene etc.). Jeg mener å huske at Husmordommen bygget på slike alminnelige prinsipper. Jeg antar derfor de gjelder også for samboere.

 

Hvorvidt man kan kreve vederlag for berikelser er nok svært uklart.

[janerik77]

Wild guess: Du studerer jus.

ja

 

Du går tredjeåret ved UiB.

nei, første

 

Hvorvidt man kan kreve vederlag for berikelser er nok svært uklart.

 

Sjekk ut lovdata.no Rt1984 s497(side 504 4 avsnitt)

 

Etter mitt syn må det imidlertid ved oppløsning av samboforhold være rom for vederlagskrav basert på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper og på rimelighetsbetraktninger.

Det som i denne sak kan være spørsmål om, er de kr. 13000 som ankemotparten har dekket av byggeomkostningene. For arbeidsinnsatsen bør det ikke bli spørsmål om vederlag. Innsatsen skjedde i felles interesse, og det er tvilsomt om det foreligger berikelse, siden den ankende part må antas å ville ha utført arbeidet selv, dersom han ikke hadde fått bistand.

 

Kr. 13000 kan heller ikke anses som noe vesentlig tilskudd, og en del av beløpet er gått til dekning av utstyr som nærmest er å regne som innbo - gardiner m.v. Ankemotparten bodde i boligen i ca ett og et halvt år og har for så vidt også hatt en viss nytte av investeringen. Jeg legger også vekt på at ankemotparten har fått kr. 10000 av den ankende part i desember 1979, som et slags etteroppgjør, jfr. byrettens dom. Jeg er etter dette kommet til at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for et vederlagskrav.

 

Endret 26. mai 2010 av janerik77

[frevild]

Førsteåret? Ok - tenkte du gikk tredje fordi det er der man lanserer begrepet "primært rettsgrunnlag" (men dette inngår kanskje i metodefaget på førsteåret nå).

 

Jada. Det er helt riktig at norsk rett anerkjenner krav på vederlag for berikelse (berikelseskrav og vinningsavståelseskrav). Men det er svært uklart hva rettstilstanden egentlig er på dette punkt. Det er nærmest umulig å vite om man vil vinne frem eller ikke før Høyesterett avgjør saken. Derfor er det ikke så lurt å vise til berikelsesgrunnsetninger e.l. når noen på et jusforum ber om råd. Det samme gjelder forresten om vedkommende hadde vært en klient hos en advokat.

 

Om du er spesielt interessert i ulovfestede berikelseskrav, kan du lese noe av Erik Monsen. Han har skrevet en del om temaet (og han skriver forresten veldig godt).

[janerik77]

men dette inngår kanskje i metodefaget på førsteåret nå

 

Introduseres i exfac...

 

Men det er svært uklart hva rettstilstanden egentlig er på dette punkt

 

Tja...

 

Restitusjonskravet er et eksempel på Høyesteretts sin rettskapende funksjon. HR dommene er tydelige prejudikater i så måte.

Prejudikater er normalt et avgjørende argument for å bygge på samme fortståelse i senere saker..som i "vår sammenheng"

 

Generellt skal det veldig mye til for at Høyesterett skal fravike sin eksisterende linje på dette området ( eks se madla dommen på 50 tallet versus RT 1988.276 )

 

Når det gjelder juridisk teori så ha de jo liten rettskildemessig vekt.

 

Og dersom teori skulle tillegges vekt......

 

Etter artikkelen vederlagskrav i samboerforhold - FAB-2003-49 av Tone Sverdrup er rettstilstanden på dette området klar og tydelig.

 

Erik Monsen konkluderer i sin artikkel i jussens venner 2005 at

Når det i tillegg er slik at verken prosessøkonomiske, rettstekniske eller bevistekniske hensyn taler avgjørende mot slik generalisering, mener jeg at det foreligger tilstrekkelig grunnlag for å oppstille en generell, ulovfestet regel om restitusjonskrav. Dette ikke minst fordi denne regelen gir anvisning på en skjønnsmessig rimelighetsvurdering som åpner for tilstrekkelig hensyntaken til eventuelle særtrekk ved det enkelte tilfellet

Endret 26. mai 2010 av janerik77

[frevild]

Jaha..? Det hadde vært bedre om du hadde konsentrert deg om det jeg sa, nemlig at rettstilstanden er særdeles uklar hva gjelder vederlags- eller vinningsavståelseskrav på ulovfestet grunnlag. Som det fremgår av ditt sitat fra Monsen, gir regelen anvisning på et lite praktikabelt vurderingstema. Man har ikke angitt presise vilkår for vederlag, og i en praktisk situasjon - som denne - er det derfor svært vanskelig å vite om de er oppfylt slik at man har et krav. Mulig Sverdrup mener å kunne angi visse sikre presiseringer, men det vet jeg ikke.

 

Dine korte og alminnelige bemerkninger om prejudikatverdi, HRs rettsskapende funksjon o.l. endrer ikke så mye på dette.

[janerik77]

rettstilstand betyr gjeldende rett.

 

Siden vi står ovenfor en ulovfestet lovregel, kan det selvfølgelig ikke settes en presis beskrivelse av meningsinnhold etter ordlydstolking og forarbeider.

 

Professor dr. jur Tone Sverdrup er medforfatter til boken familieretten som er pensum i Rettsvitenskap både ved UiB, UiO og UiT.

 

For å sitere fra hennes bok Sameie i ekteskap og ugift samliv, Oslo 1997 side 319-320.

 

Men, hjemmarbeid i ugift samliv er tilagt vekt i en rekke saker for lavere insanser,

som oftes i kombinasjon med annen innsats, se blandt annet

RG 1977 s311, RG 1978 s 85, RG 1978 s 668, RG 1979 s750, RG 1982 s 910 og

RG 416. I trykt rettspraksis er det få tilfeller hvor den hjemmarbeidende bare har

hjemmearbeid å vise til, se RG 1986 s 474, hvor kvinnen også oppnådde medeiendomsrett i

boligen hovedsakelig i hjemmarbeid. Grunnprinsippene for stiftelsesvurderingen er altså de samme i ugift samlig som i ekteskap.

 

Det er heller ingen holdepunkter i rettspraksis for at det grenerelt skal kreves større

hjemmeinnsats i ugift samlig enn i felleseieforhold.

 

Det er ikke behov for å stille særskilte krav verken til varighet eller til graden

av felles økonomi i ugift samlig. Dette er krav som ligger implisitt i medvirkingsvurderingenjf Thune. Samliv og sameie 115

 

Man har ikke angitt presise vilkår for vederlag, og i en praktisk situasjon - som denne - er det derfor svært vanskelig å vite om de er oppfylt slik at man har et krav

 

Etter faktum har de vært samboere i 20 år, han har betalt regninger, hun allt annet.

 

Etter HR praksis, praksis fra lavere rettsinstanser og juridisk teori har hun dermed et utvilsomt og sikkert krav på verderlag.

 

Edit...

se også plansjer fra Tone Sverdrup i Jur1000 vår 2010...

 

2. Oppgjøret ved samboerforholdets opphør

 

2.1 Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld

Eierforholdet og gjeldsansvar er derfor normalt avgjørende for oppgjøret.

 

2.2 Unntak: Vederlagskrav med grunnlag i berikelsesprinsipper

Rt. 1984 s. 497 og Rt. 2000 s. 1089 (Stell og pleiedommen)

 

To vilkår: Samboeren er tilført en økonomisk fordel som ikke er uvesentlig. Det er rimelig å tilkjenne vederlag

 

2. 3 Unntak: Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven

 

Forholdet opphører ved død: husfskl. § 2 – særlige grunner

 

Ved samlivsbrudd: husfskl. § 3 – sterke grunner

 

Omsetningsverdi må betales i flg. husfskl. §§ 2.2 og 3.4

Endret 27. mai 2010 av janerik77

[frevild]

Nei, du har rett i at man ikke kan basere seg på slutninger fra lovtekst hvor en er på ulovfestet område... Men dette enkle utgangspunktet gjelder nok bare med noen moderasjoner.

 

Du skal ha ros for at du forsøker å backe opp det du sier ved å gå i bokhyllen og hente en fagbok. Men på meg virker det som om det siterte går på det jeg har sagt hele tiden, nemlig at en samboer gjennom direkte og indirekte bidrag til ervervet av en bolig kan opparbeide seg en sameiepart i denne.

 

Jeg tror ikke det er spesielt heldig å blande dette - som altså går på tingsrettslige eierforhold - sammen med spørsmål om fraleggelse av berikelse eller ulovfestede vederlagsprinsipper. Skjønt en viss grad kan det kanskje være en slags sammenheng.

 

Ellers kan jeg gi et betimelig råd: Ikke treff noen som helst konklusjon i en konkret sak uten tilstrekkelig kjennskap til sakens fakta. Du får i alle fall innta et forbehold.

 

Edit: sondringen mellom tingsrettslige spørsmål og vederlagsspørsmål synes forutsatt av Sverdrup også, ser jeg (sml. pkt. 2.1 og 2.2). Muligens er det dog slik at man istf. å konstatere oppebærelse av eierandel pga. bidrag statuerer vederlagskrav - litt interessant, egentlig.

Endret 27. mai 2010 av frevild

[janerik77]

Ellers kan jeg gi et betimelig råd: Ikke treff noen som helst konklusjon i en konkret sak uten tilstrekkelig kjennskap til sakens fakta. Du får i alle fall innta et forbehold.

 

roger that..takk for rådet

[frevild]

...og lykke til med studiene, forresten!