Har husverten krav på 3mnd oppsigelse etter overgrep på leieboer?

[Ladyalex]

Jeg har blitt utsatt for et overgrep av husverten min og var hos politiet idag og anmeldte dette. Jeg sendte opp en kamerat for å hente de siste tingene mine og huseier nektet å levere disse ifra seg før han har fått en oppsigelse. Har han lov å gjøre dette?

I leiekontrakten mellom oss står det også at det er tre måneders oppsigelse. Er dette gyldig under disse omstendighetene?

[KVTL]

Huff, dette er ikke en god situasjon du er i nå.

 

Alt tilsier at du burde få ut tingene dine uten tanke på oppsigelse så lenge det er eier som har utsatt deg for overgrep, reglene i husleieloven har ikke blitt utformet med dette i tankene. Man faller da tilbake på avtalelovens regler, og da spesielt avtl. §36 siden det vil være urimelig å la en slik kontrakt gjelde.

 

Jeg regner med at du har fått tildelt en bistandsadvokat, noe du har rett på. Du burde snakke med bistandsadvokaten om dette, eventuelt snakke med politiet. Hvis du ikke orker det, kan du be venner spørre på dine vegne.

[Ladyalex]

Huff, dette er ikke en god situasjon du er i nå.

 

Alt tilsier at du burde få ut tingene dine uten tanke på oppsigelse så lenge det er eier som har utsatt deg for overgrep, reglene i husleieloven har ikke blitt utformet med dette i tankene. Man faller da tilbake på avtalelovens regler, og da spesielt avtl. §36 siden det vil være urimelig å la en slik kontrakt gjelde.

 

Jeg regner med at du har fått tildelt en bistandsadvokat, noe du har rett på. Du burde snakke med bistandsadvokaten om dette, eventuelt snakke med politiet. Hvis du ikke orker det, kan du be venner spørre på dine vegne.

 

Tusen takk for raskt svar.

 

Tingene mine er fjernet, men stod noen ting innenfor hans del av huset hvor alarmen ville blitt utløst hvis jeg gikk inn. Det står igjen et par esker, men det gjelder gjenstander til noen tusen så vil helst få de ut.

 

Jeg anmeldte dette idag så har fått bistandsadvokat, men vet ikke hvem enda. Jeg kontaktet politiet da huseier tidligere idag nektet å utlevere tingene mine og fikk beskjed om at jeg måtte vente til etter helgen.

[KVTL]

Bra du har fått ordnet deg bistandsadvokat i det minste..

 

Gjør som politiet sa til deg og vent med dette til over helgen, neste virkedag er vel 18. mai. Du får uansett ikke gjort noe før den tid.

[krikkert]

Spørsmålet er hvorvidt straffbar handling kan få betydning for et sivilt rettsforhold mellom de samme partene - det er det jo helt klart at det er adgang til.

 

Hovedregelen er at det foreligger oppsigelsestid. Spørsmålet blir om avtalen kan heves eller om hele eller deler av den må anses å være ugyldig.

 

For at du skal kunne heve må det foreligge et vesentlig misforhold av kontrakten. Dette er typisk at en part enten gjentatt eller alvorlig (engangs) misligholder sine forpliktelser overfor den andre. En leiekontrakt er i utgangspunktet et forhold mellom to parter som forventes å respektere hverandres grenser. Når man leier husrom av noen andre er det ganske viktig at man kan stole på dem. Denne personen du leier av har med loven i hånd adgang til ditt hjem og privatliv (dog ikke helt uten videre). Det er da også slik at det forventes at dette forholdet ikke misbrukes. Begge parter har en berettiget forventning i at den annen part ikke "tar seg til rette" - og eventuelt bruker leieforholdet som et middel for usømmelige handlinger. Etter min mening vil et overgrep mot en leietaker derfor kunne omfattes av misligholdsbegrepet.

 

Spørsmålet blir deretter om det foreligger en slik kvalifisert interesseovervekt at det er rimelig å løse deg fra kontrakten uten oppsigelse. Vurderingen er en interesseavveining, og spørsmålet er om dine interesser veier såpass tungt at huseiers må vike. På bakgrunn av fremstillingen i første innlegg mener jeg at dette er tilfellet.

 

Etter dette er jeg kommet frem til at heving av leiekontrakten med øyeblikkelig virkning vil kunne være aktuelt.

 

 

[Gaidaros]

Ulempen ved å bruke det straffbare forholdet som begrunnelse for å heve avtalen er at dette må avgjøres i domsstolene før det kan bekreftes. Inntil det er gjort er utleieren å betrakte som uskyldig og han har da krav på å få sin leieavtale oppfylt. Avtaler skal holdes og kan ikke heves på grunnlag av ensidige beskyldninger, for det er jo hva denne anmeldelsen jo er, et rykte (som de sier i Junaiten) eller en påstand, som må bekreftes ved rettskraftig dom for å fastslås som en realitet.

 

Uetisk? Tja… det vet vi jo ikke enda før dommen er falt.

Men det finnes ordninger for slike forhold også. For at man i utleieforhold som det hviler uenighet ved skal sikre begge parters rett til riktig oppgjør, om enn i ettertid, kan man benytte § 3-8 (§ 3-8. Deponering av omtvistet leie) i husleieloven. Loven er litt kronglete og lite opplysende i forhold til dette typetilfellet, men jeg antar at den kan brukes, om enn analogisk.

 

På den måten sørger man for at det omtvistede beløpet befinner seg i forvaring frem til det avtalerettslige misforholdet er oppklart. At man må forskuttere beløpet dersom det viser seg at man hadde rett, er en liten kostnad i forhold til alternativet; man betaler beløpet til utleier og må inndrive det tilbake dersom man likevel har rett.

 

 

G

Endret 15. mai 2010 av Gaidaros

[krikkert]

Ulempen ved å bruke det straffbare forholdet som begrunnelse for å heve avtalen er at dette må avgjøres i domsstolene før det kan bekreftes. Inntil det er gjort er utleieren å betrakte som uskyldig og han har da krav på å få sin leieavtale oppfylt. Avtaler skal holdes og kan ikke heves på grunnlag av ensidige beskyldninger, for det er jo hva denne anmeldelsen jo er, et rykte (som de sier i Junaiten) eller en påstand, som må bekreftes ved rettskraftig dom for å fastslås som en realitet.

 

Selvfølgelig må det ikke det. Og i en eventuell dom for heving må ikke domstolen trø uskyldspresumsjonen for nær. Man trenger ikke fellende straffesak for å legge omstendighetene til grunn i en sivil rettssak om andre rettsforhold - det klassiske eksempelet er jo at man kan idømmes erstatning uten å være idømt straff.

 

Han er å betrakte som uskyldig inntil det motsatte er bevist, men det er ikke dermed sagt at forholdet ikke har skjedd. Dersom forholdet har skjedd, og kan sannsynliggjøres, må det kunne legges til grunn - selv om det ikke føres tilstrekkelig bevis for straffskyld.

 

 

[Gaidaros]

Ulempen ved å bruke det straffbare forholdet som begrunnelse for å heve avtalen er at dette må avgjøres i domsstolene før det kan bekreftes. Inntil det er gjort er utleieren å betrakte som uskyldig og han har da krav på å få sin leieavtale oppfylt. Avtaler skal holdes og kan ikke heves på grunnlag av ensidige beskyldninger, for det er jo hva denne anmeldelsen jo er, et rykte (som de sier i Junaiten) eller en påstand, som må bekreftes ved rettskraftig dom for å fastslås som en realitet.

 

Selvfølgelig må det ikke det. Og i en eventuell dom for heving må ikke domstolen trø uskyldspresumsjonen for nær. Man trenger ikke fellende straffesak for å legge omstendighetene til grunn i en sivil rettssak om andre rettsforhold - det klassiske eksempelet er jo at man kan idømmes erstatning uten å være idømt straff.

 

Joda, i dette tilfellet så må det. Jeg er fullstendig klar over de sondringene som du refererer til, men min referanse og utgangspunkt til straffeansvar som begrunnelse for å heve avtalen funderer seg på dine egne uttalelser. Jfr.

 

Etter min mening vil et overgrep mot en leietaker derfor kunne omfattes av misligholdsbegrepet.

 

Et slikt overgrep som du beskriver er et strafferettslig spørmål, og må løses deretter.

 

 

Han er å betrakte som uskyldig inntil det motsatte er bevist, men det er ikke dermed sagt at forholdet ikke har skjedd. Dersom forholdet har skjedd, og kan sannsynliggjøres, må det kunne legges til grunn - selv om det ikke føres tilstrekkelig bevis for straffskyld.

 

Jepp, korrekt det, men da må det uansett avgjøres av domsstolene, og han er uskyldig til det motsatte er bevist. I mellomtiden løper leiekontrakten som om vedkommende var uskyldig og det er jo det som er topic her, ikke sant? Derfor henviste jeg til deponeringsloven, eller i dette tilfellet til husleielovens § 3-8.

 

G.

 

Edit. presisering.

Endret 15. mai 2010 av Gaidaros

[krikkert]

Ulempen ved å bruke det straffbare forholdet som begrunnelse for å heve avtalen er at dette må avgjøres i domsstolene før det kan bekreftes. Inntil det er gjort er utleieren å betrakte som uskyldig og han har da krav på å få sin leieavtale oppfylt. Avtaler skal holdes og kan ikke heves på grunnlag av ensidige beskyldninger, for det er jo hva denne anmeldelsen jo er, et rykte (som de sier i Junaiten) eller en påstand, som må bekreftes ved rettskraftig dom for å fastslås som en realitet.

 

Selvfølgelig må det ikke det. Og i en eventuell dom for heving må ikke domstolen trø uskyldspresumsjonen for nær. Man trenger ikke fellende straffesak for å legge omstendighetene til grunn i en sivil rettssak om andre rettsforhold - det klassiske eksempelet er jo at man kan idømmes erstatning uten å være idømt straff.

 

Joda, i dette tilfellet så må det. Jeg er fullstendig klar over de sondringene som du refererer til, men min referanse og utgangspunkt til straffeansvar som begrunnelse for å heve avtalen funderer seg på dine egne uttalelser. Jfr.

 

Etter min mening vil et overgrep mot en leietaker derfor kunne omfattes av misligholdsbegrepet.

 

Et slikt overgrep som du beskriver er et strafferettslig spørmål, og må løses deretter.

 

Det strafferettslige spørsmålet er om vedkommende kan straffes for det. Det sivilrettslige spørsmålet er om det har skjedd (og om man kan legge det til grunn). At straffesaken ikke er avgjort (og til og med om han frifinnes i straffesaken) er ikke til hinder for at en domstol kan avgjøre at forholdene er slik at grunnlag for heving er til stede. Det er ikke et eventuelt straffansvar som er grunnlaget for mislighold - det er hva som har skjedd.

 

 

 

 

 

 

 

[Gaidaros]

Det strafferettslige spørsmålet er om vedkommende kan straffes for det. Det sivilrettslige spørsmålet er om det har skjedd (og om man kan legge det til grunn). At straffesaken ikke er avgjort (og til og med om han frifinnes i straffesaken) er ikke til hinder for at en domstol kan avgjøre at forholdene er slik at grunnlag for heving er til stede. Det er ikke et eventuelt straffansvar som er grunnlaget for mislighold - det er hva som har skjedd.

 

Det er en grei fremstilling dette her, men det har jeg allerede klart for meg. Jeg opplyste om dette i post 8, så jeg forstår ikke din gjentagelse i dette her.

 

Faktum er imidlertid at trådstarters tilnærming til problemet er utelukkende strafferettslig og ikke sivilrettslig all den tid hun anmelder det til politiet for å få en strafferettslig reaksjon på dette. Og det er ut fra denne vinklingen at jeg besvarer hennes spørsmål.

 

Problemet hennes er uansett at hun trenger en bekreftende dom på at overgrepet virkelig har skjedd, det være seg i form av strafferettslig og/eller sivilrettslig bekreftelse. Dette, for å bruke bekreftelsen som et moment i vesentlighetsvurderingen for å kunne heve husleieavtalen og frigjøre seg fra oppsigelsestiden. Men i mellomtiden er hun bundet av husleieavtalen og dens oppsigelsesfrist. For å unngå å betale penger unødig og inndrive dem etterpå har jeg henvist til deponeringsloven, eller i dette tilfellet til husleielovens § 3-8. Det er jo dette som er trådstarters spørsmål, om hun må betale husleie i oppsigelsestiden, ikke sant?

 

I ly av dette, og siden hun spør i nåtid, før saken er domstolbehandlet, oppfatter jeg da nedenstående uttalelse i beste fall som misvisende.

Etter dette er jeg kommet frem til at heving av leiekontrakten med øyeblikkelig virkning vil kunne være aktuelt.

Det må nok en dom til for at den øyeblikkelige virkningen skal inntre, man kan ikke bestemme dette her på egenhånd.

 

 

Siden jeg nå har besvart trådstarters spørsmål 3 ganger, ser jeg ikke lenger hensikten med ytterligere presiseringer, så jeg hopper av her, jeg.

 

G.

Endret 16. mai 2010 av Gaidaros

[klilleng]

Uansett oppsigelse så har ikke utleier noen rett til å holde tilbake tingene dine. Enhver leietaker velger selv om han/hun ønsker å faktisk benytte seg av husrommet som leies. Leietakers personlige eiendeler har ingenting med saken å gjøre. Jeg er derfor av den oppfatning at tingene ikke kan holdes tilbake. Selv ikke som "sikkerhet" for mulig manglende leieinnbetaling i fremtiden (selvtekt). Din bistandsadvokat burde få dette ordnet asap.

 

 

Når det gjelder oppsigelse, så har Gaidaros et godt poeng med deponering av omtvistet leie.

 

Likevel er det ikke sikkert man kan forlange et overgrepsoffer, som neppe er full oppegående i sin sinnstilstand, selv tenker på dette. Bistandsadvokaten burde kunne komme med en riktig løsning her.

 

 

(er ikke jurist)

[frevild]

Vil tippe at trådstarter har mistet interessen for sin tråd, men til gjengjeld er jeg litt interessert i det som diskuteres.

 

Det er tre interessante spørsmål her, hvorav to er beslektet med hverandre.

 

1) Hvordan skal en trekke grensene for misligholdsbegrepet? In casu: Kan utleier ved å forgripe seg på leietager sette seg i mislighold (som utløser hevningsrett)? Nå vet vi ikke noe om det angivelige overgrepets art, men la oss anta at det er tale om seksuelle tilnærmelser (om det er voldsbruk vil situasjonen neppe bli spesielt annerledes).

 

Jeg for min del vil ta utgangspunkt i at mislighold er brudd på en kontraktsrettslig plikt. Spørsmålet skulle da være om utleier har kontraktuell plikt overfor leietager til ikke å forgripe seg på henne. Dette virker unektelig litt pussig. En slik plikt har man naturligvis overfor enhver, men den har vel intet med kontraktsforholdet å gjøre?

 

Nå ser jeg riktignok det rimelige i at man gis rett til å tre ut av avtaleforhold med noen som har forgrepet seg på en. Man må imidlertid passe på så ikke misligholdsbeføyelsene blir en slags privatstraff for overgrep. Jeg vil tro man må kreve en viss saklig sammenheng mellom overgrepet og kontraktsforholdet.

 

Muligens vil dette kravet være oppfylt hvis overgrepet gjør at man ikke lenger kan ha tillit til sin kontraktspart. At kontraktsforholdet benyttes som middel for å utføre overgrepet, kan kanskje også være tilstrekkelig.

 

Dette burde noen skrive masteroppgave om.

 

2) Hva slags beviskrav gjelder?

 

Som kjent hersker det i strafferetten et strengt beviskrav mens det ellers gjelder et prinsipp om sannsynlighetsovervekt.

 

Hvis overgrepet nå er straffbart, er det da det strenge eller det milde kravet som gjelder?

 

Her er jeg nok litt ute på tynn is, men jeg tror man må holde tungen rett i munnen: Dersom misligholdet forutsetter at utleier kan straffes, vil jeg anta at det er det strengere kravet som gjelder. Om utleier er skyldig, må formentlig kunne avgjøres prejudisielt i en sivil sak (?).

 

Nå tror jeg imidlertid ikke man behøver konstatere at samtlige straffbarhetsvilkår er oppfylt før man kan konkludere med at det er begått et overgrep som kvalifiserer til mislighold. Jeg tror det må holde om man beviser at overgrepshandlingen faktisk er blitt begått. Og i så fall er bevistemaet ikke det samme som i strafferetten, og jeg ser da ikke hvorfor beviskravet skulle være det. Parallellen blir at man ilegges erstatningsplikt for den handling man går fri for i en straffesak: Erstatning forutsetter jo ikke at alle straffbarhetsvilkår er oppfylt, og beviskravet er det alminnelige, milde.

 

3) Må det foreligge dom før trådstarter øyeblikkelig kan tre ut av leieforholdet?

 

Ser man litt praktisk på det, kan man godt handle i tråd med hva man mener å ha rett til uten at det foreligger en dom. Man løper imidlertid en risiko: Om man tar feil om hva man har rett til, havner man fort i trøbbel. Men viser det seg ved en senere domsbehandling at man hadde rett til å handle som man gjorde, ser jeg ikke hvordan man skal holdes til ansvar på noe vis for at man gjorde nettopp det.

 

Samtidig: I en del tilfeller er man kanskje henvist til å la tingene ligge i bero og la domstolene avgjøre saken før man handler slik man mener å ha rett til? Om jeg mener et tre nær nabotomten står på min grunn og min grunn alene, mens naboen protesterer, kan jeg kanskje ikke bare hugge det ned før spørsmålet avklares..? Eller er det muligens naboen som må gå til retten og få midlertidig forføyning om han vil hindre meg i å hugge treet?

 

Sivilprosesspensum dekket visst ikke alt mulig, skjønner jeg.

 

- Til slutt: klilleng kommer med en betimelig bemerkning i første avsnitt: Utleier har ikke noen rett til å beslaglegge leietagers ting.

[Ladyalex]

Dette var veldig mye "jurist prat", men om jeg forstod dette riktig vil det vare annbefalt å betale oppsigelses tiden til huseier får en dom og jeg evnt. vil få disse refundert.

Tingene som står igjen har politiet blitt informert om og om de muligens griper inn gjenstår å se.

Huseier har fortsatt å ringe å sende meldinger hver enste dag siden overgrepet. I den ene meldingen ba han meg lese punkt 19 i leie avtalen. Har brukt huseierenes landsforbund sin leiekontrakt.

 

Punkt 19 er om leieforholdets opphør:

Den dagen leieforholdet opphører, skal leier stille boligen med tilbehør til utleiers disposisjon. Tilbakelevering anses for skjedd når utleier har fått nøkler og ellers uhindret atkomst til boligen. Forlater leier boligen på en slik måte at leieforholdet klart må anses oppgitt, kan utleier igjen straks disponere over den.

 

- Leverte nøklene lørdagen jeg hentet ut tingene mine.

 

Etterlatt løsøre som tilhører leier eller noen andre i leiers husstand skal tas hånd om av utleier for leiers regning. Rent skrot kastes umiddelbart. Utleier skal så vidt mulig skriftlig oppfordre leier til å hente løsøret. Utleier kan holde løsøret tilbake inntil kostnadene med oppbevaringen dekkes eller betryggende sikkerhet stilles.

 

-Har skippet en del av det som er skrevet i punkt 19.

 

Om overgrepet: Forholdet mellom meg og huseier har vært et nært vennskap. Hadde mange kvelder hvor vi kunne sitte og prate om alt og ingenting. Jeg hadde en større operasjon den 19 april og skal ikke være i mye aktivitet. På grunn av smerter etter operasjonen spurte jeg huseier om smertestillende samme dag som overgrepet. Han knuste tablettene mellom to skjeer mens han stod med ryggen til meg. Siden detter er en person jeg har stolt på regnet jeg med at dette var ufarlig. Når virkningen begynnte klarte jeg ikke stå uten å støtte meg, så syner,snøvlet og var mildt sagt ikke tilregnelig. Han overtalte meg til å sove oppe hos han siden han felte og etter vi var i seng har han gjort tilnærmelser. Jeg sa nei og at jeg ville sove. Var veldig trøtt og tror det var sovetabletter i blandingen jeg fikk. Han har fortsatt og tilnærme seg og vi endte opp med å ha samleie. Dette er ikke noe jeg ville gjort med mine fulle fem. Jeg er i et bra forhold og dette er noe huseier vet godt. Han kjenner til min nåværende kjæreste.

 

Fikk vite idag at han har fått ny leieboer som skal flytte inn om to måneder. Fikk en melding av huseier hvor det står:

Du har 3mnd oppsigelse, gir du tilbakemelding kan du være så heldig og slippe med to måneder.

[frevild]

Såpass, ja. Lei situasjon, dette. Håper du tar det greit og at utleier får straff som fortjent og at dette ikke koker bort fordi ord står mot ord.

 

Til jusen i dette: Som du sikkert skjønner, er ikke lovverket om leieforhold tilpasset slike omstendigheter som du har vært ute for.

 

Var jeg deg, ville jeg anse leieforholdet for opphørt i og med overgrepet - avtalen er hevet med umiddelbar virkning. Dette kan du godt sende utleier en e-post om. Opplys om at dette ble klargjort i og med innleveringen av nøklene.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor han viser til avtalens pkt. 19. Situasjonen er jo ikke at du har latt dine ting være igjen etter at du har sagt opp/hevet avtalen. Situasjonen er jo - slik jeg forstår deg - at han holder tilbake tingene dine. Dette har han så vidt jeg skjønner ingen rett til, og du kan nok si at du vil stille ham til rettslig ansvar for dette hvis han ikke utleverer tingene straks.

 

Lykke til.

[Ståle Nordlie]

(Jeg er ikke jurist.)

 

Du vil uansett ikke måtte betale mer enn to måneder - utleier kan ikke ta dobbel betaling for leiligheten.

 

Jeg ser ikke det store poenget med å betale eller formelt deponere husleie hvis målet er å få hevet avtalen. Men det er selvsagt en god ide å sette penger til side i tilfelle ting skulle gå dårlig.

 

Mitt råd vil være å sende en skriftlig heving (ikke oppsigelse) av leieavtalen til utleier. Gjør det klart at du har flyttet ut permanent og ikke lenger vil betale husleie. Behold kopi.

 

Utleier må nå eventuelt involvere rettsvesenet for å få penger. Du kan måtte betale gebyr om du taper (kr 860,-, tror jeg?).

 

Hvorvidt du vil tape er som du kan se over i tråden relativt komplisert juridisk. Men det er verd et forsøk etter min mening.

[Ladyalex]

Det som jeg har fått beskjed om er at han benekter alt og at det er stor mulighet for at det blir ord mot ord.

 

Han har fått beskjed muntlig at leieforholdet har opphørt og at det ble opphevet når nøklene ble levert. Kan sende han en mail om det er det som trengs.

 

Setter utrolig pris på alle svarene jeg har fått. Det har hjulpet mye.

 

Jeg kjenner at jeg ikke har så veldig lyst å oppføre meg rasjonelt, men det er sannsynligvis det beste å gjøre ting på den rette måten.

[RickyRon]

Selv om det blir en sidenotis må jeg likevel bare si, som frevild også nevnte -

 

Når det blir ord mot ord er det en god sjanse for at han slipper unna, men jeg håper den drittsekken får straff fortjent.

Endret 17. mai 2010 av RickyRon

[Ladyalex]

Ja det er en stor mulighet for at han slipper unna. Jeg trøster meg med at jeg ihvertfall har gjort det som er riktig og anmeldt det og at det vil stå i papirene hans.

[Gaidaros]

Ja det er en stor mulighet for at han slipper unna. Jeg trøster meg med at jeg ihvertfall har gjort det som er riktig og anmeldt det og at det vil stå i papirene hans.

 

Vi er nok på sidelinjen av trådens emne, og selv om jeg trakk meg ut av diskusjonen så vil jeg likevel tilføye noen beroligende og medfølende ord (og litt juss), siden du jo velger å dele litt av din smerte med oss.

 

Det er en fortvilet situasjon du er kommet opp i, dette her. Krenkelsen er jo både på det fysiske plan, så vel som på det psykiske, så meget mer siden overgrepet er skjedd av en (nå tidligere) venn og fortrolig. Mesteparten av overgrepene skjer nettopp i slike relasjoner, dessverre, og bevisspørsmålet er jo meget spesielt i slike saker. Det er jo sjeldent at det finnes vitner til overgrep, og ord står mot ord. Frivillighet kontra overgrep.

 

Du har sikkert forvirret og fortvilet og har nok veldig mange spørsmål i forbindelse med hvordan den type situasjon som du er kommet opp i blir behandlet i rettsapparatet. Og jeg ser jo dine tvil om hvorvidt du vil komme i mål med din fremstilling. Fysiske bevis er jo vanskelig å få til å stemme all den tid begge parter har hatt tilgang til ”åstedet”. Og jeg formoder at det ikke finnes biologiske bevis heller, selv om det ikke vil hjelpe noe særlig all den tid overgriperen nok ikke vil nekte for den fysiske kontakten (samleiet), men vil hevde frivillighet. Imidlertid er dette typisk for den type saker og politiet tar høyde for det i sin etterforskning og domsstolene likeså i sin bedømmelse. Alt dette kan nok bistandsadvokaten din fortelle deg om, men jeg vedlegger litt bakgrunnsmateriale for din egen del.

 

Som Krikkert kortfattet og poengtert påpeker i sin post 9, så er det to forskjellige typer sannsynlighets/beviskrav som kan gjøre seg gjeldende, strafferettslig og sivilrettslig. Det som er poenget derimot er at det trenger ikke være et enten/eller. Du kan kreve at alle dine andre krav som utspringer seg fra overgrepet medtas i tiltalen og avgjøres samtidig med straffesaken, og det kan gjelde både eventuelle uavhentede (tilbakeholdne) ting, så vel som ditt krav om å slippe å betale husleie i oppsigelsestiden. Når kravet fremmes på denne måten, kalles det borgerlig rettskrav og er hjemlet i Straffeprosesslovens § 3 jfr. kap.9.

 

På den måten kan tiltalte komme i den situasjon at han blir frifunnet for straffetiltalen, men pålagt å etterkomme dine ovenstående krav i tillegg til et eventuelt erstatningsansvar som måtte utspringe seg fra tiltalen. Dette kan skje siden de sivilrettslige beviskravene er annerledes og i de fleste tilfeller mer lempelig enn i strafferetten. Av den grunn er det liten grunn til ikke å straffeforfølge vedkommende, selv om bevisspørsmålet ser håpløst ut.

 

Javel, men hva kan man få erstatning for, da. I utgangspunktet virker det som om det økonomiske tapet, materielt sett er heller lite. Vel, på kort sikt så er enkeltpostene kanskje små. Men sammenlagt kan det likevel bli en del penger. Retten til erstatning gjelder alle økonomiske tap som overgrepet har påført deg, for eksempel utgifter til legehjelp, medisiner, nye klær også videre. Du vil også ha krav på erstatning for tapte inntekter, både inntekter rett etter overgrepet men også på lengre sikt, for eksempel dersom du blir sykemeldt i forbindelse med overgrepet og taper inntekt i den forbindelse.

 

 

I tillegg kan du kanskje kreve oppreisning. Men på lengre sikt kan hendelsen utvikle seg til en medisinsk situasjon der du har rett til å kreve ménerstatning og kanskje kan du komme inn under voldsoffererstatningsordningen. I noen av disse tilfellene er det et krav om at saken er anmeldt, men ellers er det greit å ha avklart faktum i en rettssak, rent bevismessig, siden kravet kanskje fremmes mange år etter hendelsen.

 

I NOU 2008:4 er voldtekt og handlingsplan omkring dette utredet ganske grundig: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2008/nou-2008-4.html?id=497659

Det er mye nyttig lesing der, og en god del av dine spørsmål vil bli besvart der.

 

Og i dokumentets kap. 11, kan man lese om følgende (interessante) emner:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2008/nou-2008-4/12.html?id=497806

 

Det er liten vits i å sitere dokumentet, det blir for langt. Les selv.

 

11 Erstatning og bistandsadvokat

11.1 Innledning

11.2 Erstatning

11.2.1 Hva kan erstattes?

11.2.2 Hvem skal erstatningskravet rettes mot?

11.2.3 Krav rettet mot skadevolder.

11.2.4 Krav rettet mot det offentlige.

11.2.5 Kravet om sakkyndig til å utrede fornærmedes helseskader.

11.3 Bistandsadvokaten.

11.3.1 Retten til bistandsadvokat og bistandsadvokatens oppgaver.

11.3.2 Bistandsadvokat ved voldtekt i utlandet.

11.4 Utvalgets forslag til tiltak.

 

Ellers vil jeg råde deg til å unngå å handle på egenhånd og ikke innlate deg på noen personlig kommunikasjon med overgriperen. Rådfør deg med din bistandsadvokat og overlat all handling til ham/henne. Ta vare på alle mail, sms og bevis du måtte ha i forbindelse med saken, også annenhånds (dvs. tilsvarende bevis fra de som måtte ha fått liknende fra overgriperen). Skriv ned alt du husker og alle vitner som kan være til hjelp for deg. Skriv dagbok med dato og klokkeslett både i forhold til overgrepet, men også i forbindelse med senere hendelser som berører saken (for. eks. de sms som du nevner, overgriperens uttalelser, både til deg og dine omgivelser). En dagbok er et godt hjelpemiddel i denne prosessen, både bevismessig, men også følelsesmessig for din egen del.

 

Skriv gjerne en personlig, følelsesmessig dagbok i tillegg, kun for din egen del. Den blir på en måte en slags klagemur der du kan plassere og sortere problemene dine, ut fra hodet og inn på en plass utenfor deg selv. Forlang å få en psykolog som kan hjelpe deg å få plassert dette der det hører hjemme. Selv om du tror at du takler dette pr. dato, så kan problemene dukke opp mange, mange år senere, ikke bare hos deg selv men i tillegg kan du kanskje risikere å overføre/projisere problemene ubevisst på dine barn.

 

Dette som du har vært gjennom er et stort overgrep og det er ikke din feil, selv om du kanskje bebreider deg selv for å ha kommet opp i situasjonen.

 

Lykke til videre. Du har vår fulle sympati.

 

G.

[Ladyalex]

Tusen takk for et gjennomtenkt og bra svar.

Jeg står uten data en periode nå så blir litt så som så med å svare.

Kjenner jeg er langt ifra opplagt til å gi et fornuftig svar nå. Har ikkje sovet på tre netter.

 

Får nesten bare vente og se hva som skjer i løpet av neste uke.