Usikker på om jeg bør ta kontant pga depresjon.

[Gjest depressed?]

Her sitter jeg, en 17 år gammel gutt. Overvekten min gjør så jeg føler at jeg ikke får vært meg selv rundt mennesker. Jeg tør ikke ta av meg klær rundt mennesker, siden strekkmerker er rimelig flaut. Jeg bor hos foreldrene mine, og jeg hater å trene på treningssentere siden jeg hater at folk ser jeg trener, alle slags folk... jeg greier det bare ikke. Jeg vil bare ikke at noen skal se meg når jeg trener, jeg vil trene helt alene. Og det har jeg ingen mulighet til.

 

Jeg har masser av fritid... det meste går til data og noen turer langs veien når det er mørkt, og jeg ikke gidder å være inne. Følelsen av at jeg har noe JEG er flink til, er langt vekk. Jeg er ikke flink til noen ting, jeg kan ikke spille noen musikkinstrumenter, jeg kan ikke danse, spille fotball, ingenting. Jeg har ingen fritidsaktiviteter.

 

Men det er jo ikke sånn at jeg bare kan starte på noen aktiviteter heller, siden vekta mi, mobbing, og fakta av at jeg suger til alt jeg prøver meg på har tråkket selvtillitten min langt ned i søla hvor jeg aldri lenger vil finne den. Så jeg greier ikke kombinere trening og menneskelig kontant. nei nei, enten så er jeg ved mennesker, eller så trener jeg, helt alene, hvor INGEN kan se meg.

 

en slags ond sirkel hvor alt kan settes i sjakk bare jeg finner selvtillitten min.

 

 

---

 

tok "http://www.stanford.edu/~yesavage/Testing.htm"

som gav meg 11 poeng.

---

http://www.bluepages.anu.edu.au/no/symptoms/depression_quiz/

 

"Du fikk 7 på Goldbergs depresjonstest. Bare 10 % av unge voksne rapporterer like mange eller flere symptomer på depresjon som deg og 90 % rapporterer færre."

---

http://www.3-stoler.no/tester/depresjon/dep_test_f.htm

 

"Ditt skår indikerer at du er i nærheten av en kritisk grense for depresjon. Psykoterapi hjelper og gestaltterapi er en glimrende terapiform! Formidl til din fastlege hvordan du har det. Husk at det er ditt sosiale nettverk som er din viktigste ressurs. Fortell noen at du har det vondt, ikke bær på. Søk evt. terapi.

"

--

 

..

jeg vet sånne tester ikke er fullt å stole på, men jeg blir fortsatt bekymret. Det er ikke som om jeg går rundt å depper hele tiden, det er mer som et rom, et liv, en verden, som jeg trekker meg tilbake til. Jeg føler nærmere ingenting, men med det mener jeg ikke at jeg ikke har følelser. Jeg kan smile, le til jeg får latterkrampe, gråte, og bli sint.

 

Jeg vet ikke engang hvor jeg vil med dette innlegget, i førsten sikter jeg til selvtillits problemer, etterhvert går det over til at jeg ikke føler at jeg kan være meg selv pga vekten.

 

Dette er sikkert et veldig rotete innlegg, trøtt som jeg er prøver jeg så hardt jeg kan å skrive om dette. Jeg liker egentlig ikke å dele det her rundt, men tror jeg kan ha godt av det. Har ingen venner som jeg har delt noe av dette med, det tør jeg bare ikke.

[vidarkri]

Man må jo ikke trene for å gå ned i vekt, det er absolutt en fordel men ikke ett must.

 

De fleste slankekurer eller dietter feiler på ett punkt etter det jeg kan se, de er for konsekvente.

Mennesker med vektproblemer er som regel veldig glad i mat og evt godterier, brus og snacks.

 

Hvis du slanker deg så sett av en dag i uka hvor du spiser normalt, altså så mye mat og godteri du bare orker, da blir det mye lettere og holde seg til dietten over lengre tid, og det har som regel en positiv effekt på slankeresultatet da kroppen ikke går i dvale pga at den tror at den sulter.

 

Etter det du skriver så stammer mye av den dårlige selvtillitten fra det faktum at du ikke liker vekta di, så jeg tror at mye vil bedre seg hvis du klarer å gå ned i vekt.

[Dinosauromann]

Å slanke seg vil gjerne hjelpe, men om selvtilliten og det psykiske gjør det altfor vanskelig kan det være en idé å snakke med lege om problemet. Selvtillit og depresjon er ting som det også er mulig å gjøre noe med.

[Gjest Gnurk]

For å prate litt om slanking først da. Det er igrunnen utrolig enkelt å få til, idiotisk enkelt når jeg tenker etter, men allikevel noe av det vanskeligste som finnes. Jeg vet hva jeg prater om, har vært der. Alt som skal til er kunnskap om hva mat faktisk er, og en veldig god del viljestyrke. Mat er jo energi og måles i calorier, eller kilo calorier (kcal), og kroppen trenger energi for å fungere. Alt overflødig energi vi putter i oss, som kroppen ikke klarer å bruke opp, vil den prøve å lagre på til "trange tider", førtids vintre med lite mat og sånn for eksempel, og den vil lagre den energien som fett. Her kommer det litt an på gener og forbrenning og diverse. Men det er igrunnen enkelt. Spis litt mindre energi enn det kroppen bruker hver dag, og du vil gå ned i vekt. Trening vil være til stor stor hjelp her siden trening gjør at du bruker mye mere energi enn du hadde gjort hadde du bare sittet stille. Du kan dermed spide litt mere og allikevel være under grensa for hva kroppen bruker enn du hadde gjort hvis du ikke trener. Om man spiser altfor lite over litt lengre tid vil kroppen gå i panikkmodus vel og merke, og vil prøve å lagre så og si alt den får i seg. Samme hvor lite det er. Du vil bli sliten og slapp og det er heller ikke greit. Det er derfor man sier at man må ha èn spisedag i uka, hvor du stapper i deg alt hjertet måtte ønske, da lurer man liksom kroppen litt.

 

Trening ja. Det kan også være et problem. Jeg var også utrolig flau over å vise meg fram, liker det fortsatt ikke, men det er bare noe som sitter igjen i hodet som jeg fortsatt må jobbe med til tider. Før orket jeg bare ikke. Ble rett og slett kvalm hver gang vi hadde gym forsi jeg gruet meg til dusjen. Nå føles det igrunnen bare som et lite myggstikk som klør litt til tider, så det går faktisk an, men det krever nok at du jobber litt med deg selv. Og det hjelper faktisk å prate med noen som har peiling. Men først av alt, prøv å slanke deg. Det gjør underverker for selvtillitten, for helsa sin skyld er det noe av det beste du kan gjøre, og, du vil se bedre ut, for andre og ikke minst for deg selv. Høres kanskje ut som om jeg er prater voldsomt stygt om overvektige, det er ikke meninga, jeg er langt ifra slank, og har vært tjukk og god selv, trives der jeg er nå, men vi har ikke godt av å være feite, samme hva folk sier. Og når det går på selvtillitten løs, nytter det ikke å trøste seg selv med sjokolade, pommes frites med dobbel ost, pølser, og alt som er godt. Man må snu, og prøve ta bort problemet. Trenger ikke la være å spise det som er godt, men man må ha mye mye mindre av det. Prøv å lære deg selv hva mat er.. Alt står på nettet. Slanking, næringstabell, dietter.. Stikkord som google er veldig behjelpelige med..

 

Tilbake til trening. JEg sporet av litt. Jeg skaffet meg et par manualer med løse vekter slik at jeg kunne regulere hvor tunge de skulle være, og begynte å trene på gutterommet hjemme. Jeg måtte lære meg selv hvordan man skulle trene med dem. Det kan du også lære på nettet har jeg sett, eller du kan ta mot til deg og oppsøke et treningsstudio, eller en gymlærer du kjenner eller venner, og spørre dem om råd. Man kan nesten få trent hele kroppen om man har et par manualer. Situps kan alle ta ( du vil forresten ikke slanke magen mere ved å ta situps som mange tror ) og det er veldig viktig. Det og ryggøvleser for å styrke ryggen. Armer og bein må selvsagt også trenes opp. Styrke trening er ikke den beste måten å slanke seg på, men et utrolig bra utganspunkt. Du vil få større muskler, det gjør jo ikke noe, men større muskler bruker mere energi enn små på ågjøre samme oppgaven, og det at du blir sterkere gjør også at andre treningsmetoder som kondisjonstrening, som forbrenner mere energi, kanskje går litt lettere.

Det som er viktig å tenke på med trening som mange brenner seg på, er at det tar tid å komme inn i, og man må begynne forsiktig. Kroppen din er nok ikke vant til de slagene den får gjennom det å faktisk trene, det er hardt for både muskler og ledd før man har blitt vant til det, og det er derfor viktig og starte rolig, og ikke altfor mange timene i uka. Du vil bli støl garantert, og det kan gjøre veldig vondt om det er i den rette muskelen, men det er en god ting. Du vil garantert synes det er helt for jævlig kjedelig etter ei stund, her er det mange som faller ifra. Etter mi erfaring er dette kneika man må over som man bare må stå i til går over. Ikke alle treningsformer er for alle. Man må finne sine ting som man kan trives med. Jeg er utrolig glad i å jogge, og er litt heldig der, men å svømme kan jeg ikke fordra. Noen liker det ene og noen liker det andre. Man må bare prøve seg frem. Men begyn i det små.

Om du spør meg er kvelden den beste tiden å ta seg en tur langs veien på. Begynte med labbeturer i mørket for at folk ikke skulle se meg, etterhvert kunne jeg jogge litt uten å måtte legge meg ned etterpå og etterhvert kunne jeg tråle gatelangs og i skog og mark og kose meg med mørket og stillheten som er på kvelden. Kiloene rant av.. Nå løper jeg hvor jeg vil uavhengig om det er dag eller sene kvelden, og slipper å være flau over at folk ser meg. Jeg går fast på treningsstudio, og heller ikke der tenker på at folk vil le av utseendet mitt. Jeg er ikke slank, men jeg er fornøyd. Det går! Om du vil, så får du det til.

 

Du sier du ikke er flink i noe. Hvem er vel det? Sånn til å begynne med. Det finnes de som har et naturtalent for enkelte ting, de ser man som regel på tv, men til og med de var ikke spesielt flinke helt i begynnelsen. Se for det WOW, om du spiller det. Om du hadde blitt kasta med på et lvl 80 raid uten å ha spillt det spillet før, ville du ha vært drit dårlig på det også. Om du begynner å spille CS, Modern Warfare eller Battlefield uten å ha vært borti noe liknende før, så er du drit dårlig i det også. Siden du spiller data, vil jeg anta at du er flink i det du spiller, eller flink med data generelt. Du har ikke fått det gratis har du vel? Du har sittet noen timer og "øvet" før du har kunnet det du kan nå? Alt jeg vil frem til er at igrunnen alt vi har lyst til å drive med her i livet, må læres hvordan fungerer, vi må ha lyst til å lære mere, og vi må, viktigst av alt, øve øve øve for å bli god og bedre i det. Ingen kan ta opp en gitar og begynne å spille riff fra Metallica aller dra en allsang med Idyll rundt et sankthansbål. De som kan det har sittet i utalliger timer og øvet. Har sikekrt hatt dager hvor de bare gir opp, men gir seg allikevel ikke og prøver igjen neste dag. Det gjelder alt. Alle kan ikke bli supergode i det de vil. Alt ligger ikke for alle, det er kjipt, det vet jeg, men sånn er det bare. Men alle kan lære seg litt grunnleggende om igrunnen det meste. Hva har du lyst til å bli god i? Du må ikke gi opp før du har prøvet!

 

Hvis alt dette virker som noe tull så bare overse det. Det finnes et hav av bedre råd, det er jeg sikker på. Har selv vært feit. Er 27 og har ikke før det siste året nå fått noe som kan ligne på en selvtillitt av det gode slaget. Har vært borti et utall psykologer, leger og diverse, de biter ikke, og kan være gode å snakke med. Ingen trenger å vite noe heller. Har vært på randen til å gi opp, men har vært trassig og prøvd og lykkes med å til slutt bli fortrolig med den jeg er. Det går an, om du vil! Og det er verdt det. Det krever sitt, men det er verdt det!

 

Ikke lytt til dine indre stemmer som sier du ikke kan, for kan, kan du! Hva vil du? Spør deg selv om det. Finn ut hva du kan gjøre for å komme dit, og finn viljen til å fortsette til du er i mål. Morgendagen er fin den ser du, men det er opp til deg å se det.

 

Tror jeg gir meg der. Lykke til med hva enn du velger å gjøre. Håper det ordner seg!

[Gjest depressed?]

takk for svar alle sammen.

 

Tror jeg tar meg en tur til helse søster neste uke, og spør om jeg kan prøve lykkepiller. har noen noen formeninger om lykkepiller? har lest rundt på nettet og må si det appellerer ganske mye til meg. (depresjon/konsentrasjonsproblemer/dafhet/ og "livsglede" uten at det skal høres helt gærent ut. altså med livsglede mener jeg at jeg ikke har motivasjon til noe som helst.

[mantex]

Jeg er litt usikker. har lest rundt selv, og har sett mange som skriver det er negative saker, og mange som skriver veldig positivt om de. så jeg vet faktisk ikke, men tror ikke det er farlig å prøve.

 

man blir ikke avhengig av det, etter hva jeg har skjønt.

[Rhyth]

man blir ikke avhengig av det, etter hva jeg har skjønt.

 

I teorien blir man ikke avhengig nei, i praksis fungerer det helt annerledes dessverre. Flere jeg kjenner, som har gått på det i flere år, har blitt verre enn de noen gang hadde vært da de prøvde å slutte.

 

Vil anbefale deg å tenke deg VEDLIG godt om før du begynner på såkalte lykkepiller. En god psykolog vil kunne hjelpe deg mye bedre

Prøvde selv lykkepiller en liten periode fordi legen min mente jeg trengte det. Jeg likte det ikke i det hele tatt. Følte meg som en zombie som bare eksisterte. Følelsene mine ble borte, uansett hva som skjedde så reagerte jeg ikke i det hele tatt. Ikke hadde jeg lyst til å gjøre noe heller, for ingenting gav meg glede lengre, alt var bare helt greit.

Fikk også et enormt søvn behov og følte meg trøtt stort sett hele tiden.

Jeg fant ut at jeg heller ville være deprimert, enn være helt følelsesløs, så jeg sluttet og det gikk bra. Begynte hos en psykolog og fikk hjelp til og komme over de problemene jeg hadde

 

Det jeg prøver å si er at lykkepiller bør være siste utvei etter andre ting er forsøkt først, for lykkepiller løser ikke problemene du har, de bare gjør så du ikke bryr deg om de.

 

Når det gjelder trening er det mye du kan gjøre hjemme, finnes mange treningsapparater du kan få kjøpt

 

Håper du finner ut av det

 

 

[mantex]

hmm, kan ikke huske at jeg leste den gjorde så man ikke føler noe.

 

skal sjekke rundt på google.

 

fant noe interessant: http://tb.no/nyheter/lykkepiller-er-dop-1.1478133

 

forresten, mener å ha lest ett eller annet sted at de funker fint mot konsentrasjonsproblemer, og slikt. skal prøve å finne den siden igjen. redigerer det inn når jeg finner det.

 

Jeg holder fortsatt en knapp på at det virker positivt, jeg lurer på om jeg skal prøve lykkepiller selv også.

 

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=659504

 

her var en fin link. ser at han fjerde duden eller noe var i sirka samme situasjon som jeg er i nå. lav selvtillitt og sånt, og han har bare positive resultarer visstnok.

Endret 26. mai 2010 av mantex

[darket]

Jeg var i en lignende situasjon, jeg var fetest i klassen, men sakte men sikkert bygget jeg opp selvtillit.

Jeg startet å trene på helsestudio, jeg dreit i hva de andre syntes. Satt meg selv i fokus.

Det tok mange år, og en rundgang i militæret før det begynte å vise at jeg faktisk hadde en god selvtillit.

 

Slik startet det for meg, jeg var heller aldri noe røver på noen ting, men ved egen innsats så snudde jeg det. folk som mobber og lar andre føle seg små har store problemer selv, derfor man alltid bare må heve seg over det, og ta hevn på andre måter.

 

kampsport+studiotrening(split bygging+kondisjon) er mine tips til økt selvtillit fra bunnen.

Selv om du kanskje føler at andre ser på deg, og "ler" bak din rygg på helsestudio, så har du faktisk mye flere venner der, enn fiender for å si det slik. Alle er med i samme "klubb" og du får annerkjennende blikk, hvis du ønsker å trene, og går inn for det.

 

lykkepiller hjelper deg ikke, er ikke det som er løsningen. egen innsats!!

[Gjest depressed?]

@ darket

 

ja, men det er liksom det at alt er på bånn. selvtilliten er vekk. Og motivasjonen til alt er borte. tittet litt på linkene til Mantex, og søkte litt selv også. og jeg synes det virker som om lykkepillen kan få meg til å bygge meg oppover igjen.

[darket]

Og hva skjer hvis du ikke klarer å stoppe med lykkepillen? Det er jo gambling er det ikke?

Vet ikke hvordan slike ting fungerer jeg, er litt skeptisk til slike ting

[mantex]

alle stedene jeg har lest på nettet nå har "sagt" at det ikke er avhengighetsskapende, men at å bråslutte med det etter en stund kan gjøre ett eller annet... husker ikke hva det var, søvnproblemer og sånt tror jeg men nei, de fleste nettsider sa at det ikke er det.

[Emancipate]

Og hva skjer hvis du ikke klarer å stoppe med lykkepillen?

Strengt tatt skjer det ingenting. Du tar pillen hver dag. Fordi du er glad. Det er så fint å leve selv om stolbena er skjeve. Osv...

Den eneste grunnen til at man ikke skal klare å slutte er at man har det bedre med pilla. Så hvorfor slutte da?

 

Zombiefølelse kommer før øvrig av alt for høy dose.

[Gjest depressed?]

Og hva skjer hvis du ikke klarer å stoppe med lykkepillen?

Strengt tatt skjer det ingenting. Du tar pillen hver dag. Fordi du er glad. Det er så fint å leve selv om stolbena er skjeve. Osv...

Den eneste grunnen til at man ikke skal klare å slutte er at man har det bedre med pilla. Så hvorfor slutte da?

 

Zombiefølelse kommer før øvrig av alt for høy dose.

 

jeg føler meg nesten litt som en zombie nå også da. Jeg har jo følelser, jeg blir glad innimellom. Jeg er aldri sur da, noen ganger småirritert kanskje. Men jeg føler meg jo som en zombie, for jeg har ikke motivasjon til noe, så da blir jeg på en måte "care" til alt og nesten alle.

 

kanskje pillene vil gjøre om noe av det?

[DuTTZi]

Overvekten min gjør så jeg føler at jeg ikke får vært meg selv rundt mennesker. Jeg tør ikke ta av meg klær rundt mennesker, siden strekkmerker er rimelig flaut. ...jeg hater at folk ser jeg trener, alle slags folk... jeg greier det bare ikke. Jeg vil bare ikke at noen skal se meg når jeg trener, jeg vil trene helt alene. Og det har jeg ingen mulighet til.

 

Jeg har masser av fritid... det meste går til data og noen turer langs veien når det er mørkt, og jeg ikke gidder å være inne. Følelsen av at jeg har noe JEG er flink til, er langt vekk. Jeg er ikke flink til noen ting, jeg kan ikke spille noen musikkinstrumenter, jeg kan ikke danse, spille fotball, ingenting. Jeg har ingen fritidsaktiviteter.

 

Men det er jo ikke sånn at jeg bare kan starte på noen aktiviteter heller, siden vekta mi, mobbing, og fakta av at jeg suger til alt jeg prøver meg på har tråkket selvtillitten min langt ned i søla hvor jeg aldri lenger vil finne den. Så jeg greier ikke kombinere trening og menneskelig kontant. nei nei, enten så er jeg ved mennesker, eller så trener jeg, helt alene, hvor INGEN kan se meg.

 

en slags ond sirkel hvor alt kan settes i sjakk bare jeg finner selvtillitten min.

 

Antidepressiva kan være fordelaktig hvis du har mer alvorlig depresjon - sammen med samtaler med psykolog! Det er vanskelig å bedømme hvor alvorlig din depresjon er, men er den mild er anbefalingen fra myndighetene kun samtalebehandling.

 

Jeg legger merke til at du indentifiserer mange årsaker til din situasjon:

- vekt/flauhet over vekten din

- ingen fritidsaktiviteter

- mobbing?

 

Antidepressiva vil sannsynligvis ikke hjelpe deg med vektproblemet, det vil ikke gi deg fritidsaktiviteter og den vil ikke påvirke mobbingen. Det den gjør er at disse ubehagelighetene blir litt mindre vonde. Løsningen ligger i endring. Kanskje gjøre noe med vekten, finne aktiviteter du liker, velge situasjoner som passer med dine behov/forutsetninger. Hvis du trenger hjelp til dette er behandling hos psykolog den beste måten. Snakk med fastlegen din

 

PS: siden du er under 23 år vil du få prioritert behandling i psykisk helsevern, se: ventetidsgaranti for barn og unge - regjeringen.no

Endret 27. mai 2010 av DuTTZi

[Rhyth]

Fant en link som forteller litt om hva ei opplevde når hun gikk på lykkepiller. Lykkepillen ble et mareritt

Hun har også startet nettstedet Motkur.no for de som har negative opplevelser av lykkepillene.

 

Nrk Puls har også hatt en reportasje om bruk av en type som heter Seroxat. Nrk Puls - Seroxat

 

Jeg sier dette fordi jeg vil at du skal tenke veldig nøye igjennom valget ditt og ikke bare prøve for og prøve. Jeg er ikke bare negativ til lykkepiller, men jeg mener de kun skal gis i alvorlige tilfeller og da sammen med terapi.