Vil det være dumt av meg å ta kontakt?

[Gjest eztigins]

Har datet en gutt i 2-3 mnd. Jeg er 24, han er 29. Første daten vi var på satt vi og snakket i 6 timer.Det var meg som spurte han på denne daten. Vi hadde da møttes kun 1 gang gjennom min fetter. Dagen etter fikk jeg melding da han var utenbys, og alt virket bra. Han spurte meg likevel ikke med på noen ny date. Jeg tok ikke kontakt. 6 dager senere spurte han lørdag kveld om jeg ville komme på vors. Jeg hadde allerede laget andre planer, så JEG foreslo at vi kunne møtes igjen. Etter dette møttes vi jo på date, og jeg merket at jeg var mer nervøs og usikker enn første gangen vi møttes. Han merket dette og det han gjorde ingenting for å få meg til å føle meg sikker. Jeg spurte på slutten av kvelden om han likte meg og ville fortsette å date meg, for jeg syns det hadde vært litt klein stemning. Han sa at han ville det. 3 daten var også preget av at jeg var nervøs og han virket som han ikke brydde seg. Vi snakket også om det denne kvelden,han sa at det burde bli bedre enn dette for at vi skulle fortsette,at han syns jeg var den peneste han noen gang hadde datet, og endte med at vi ble enige om å gi det tid og slappe av. Etter dette klarte jeg å bli meg selv mer. Han merket dette, og bemerket det positivt. Men likvel følte jeg ikke at han var 100% positivt innstilt til datingen vår. Følte at jeg var på en autition. Han har liksom en "liste" for hva som skal være i orden for å kunne gå videre i et forhold.Selv om jeg ønsket bare å date og ha det hyggelig,nyte selskapet i hverandre og se hva som skjer. Han snakket om forhold, og at det skulle myye til før han ble sammen med en jente nå når han snart var 30 år. Jeg spurte om hvordan han så på meg og han, og da sa han at det kanskje var mer sjanse for at det ikke ble noe siden han hadde datet såå mange som det ikke hadde gått med. Jeg ble lei meg for dette. Det er ikke forventet å høre, og virket jo i høyeste grad som et hint. Han benektet dette, og sa han likte meg kjempegodt og ønsket å treffe meg. Etter dette fikk jeg problemer. selv om vi datet endel og alltid hadde det fint, var det lett for meg å ta opp hva han tenkte i forhold til oss. Han gjorde mye positivt, men samtidig gav han uklare signaler.F.eks sendte få mld,(jeg sendte ikke mange jeg heller da) sa aldri noe positivt om personligheten min-bare utseende mitt, og kunne av og til virke non-challant og "likegyldig" når vi møttes etter flere dagers mellomrom. I tillegg plagde det meg at han ikke har virket som han vil "se" meg. flere ganger har jeg tatt opp eks bøker jeg har lest, og filmer og "dypere" ting.men han har ikke virket særlig interessert i å diskutere dette. Jeg tok dette opp,nevnte at det ikke virket som han ønsket å henge sammen med meg, og han sa det var jeg som hadde problemet, og han sa han måtte tenke gjennom helga for å finne ut hvor han landet for alt var så ambivalent. For han virket dette sikkert som mas, men han tenkte aldri på de signalene han hadde gitt ikke akkurat var gode. Helgen var et mareritt. Da mandagen kom møttes vi. Han kom til meg med mat, sjokolade osv og latet nesten som ingenting hadde skjedd. Nå var han åpen og glad, og det gjorde meg trygg, så vi fikk en god tone. Han tok til slutt opp det som skjedde,og jg sa det jeg mente. han bagatelliserte det litt,og det endte med at vi ble venner igjen. Etter dette gikk alt veldig bra i noen uker. Han sendte fortsatt få meldinger, kunne gi blandede signaler, men vi møttes mer, og jeg bestemte meg for å være positiv og ikke ta opp noe som hadde med oss og gjøre. han spurte meg med på teater. Der var en kamerat av han, og en venninne av kameraten hans. Venninnen var psykolog-akkurat som han selv.og det jeg merket meg denne kvelden var hans entusiasme da hun fortalte om ting som bøker, teaterstykker osv.Akkurat som han innstilte seg på at hun var et menneske han kunne snakke om dette med-fordi hun har denne tittelen. Dette har han aldri gjort med meg,og i tillegg har han sagt at problemet vårt har vært at vi ikke kan snakke om intellektuelle ting. Men HVORDAN kan vi gjøre dette når han nekter å se meg på den måten, og later til å ikke ta meg seriøst!!?? det er så frustrerende. Jeg tok det opp med han, og han sa sårende ting. Jeg gråt, og han lovte å prøve å gjøre meg tryggere. Dagene etter sendte han mange meldinger, og en venninne så han på byen lørdag og han oppførte seg helt eksemplarisk-slik han har sagt til meg at han gjør fordi han dater meg. Søndagen møttes vi men han virket igjen trøtt og "lunken" for å se meg. Latet selvfølgelig som ingenting, men etterhvert kom vi innpå det. Da sa han at han hadde vært skeptisk hele tiden og at han ikke ennå hadde følt forelskelses-følelsen fordi vi ikke hadde så god kjemi, og kunne snakke om dypere ting. Jeg mener vi har det. Første daten varte i 6 timer, og vi ser aldri på klokken når vi er sammen. Det virker for meg som han har et forutinntatt intrykk av meg, som jeg ikke kan forandre:( det er så urettferdig. Jeg spurte han om han hadde bestemt seg og han sa at han ikke hadde bestemt noe, og at dette kunne forandre seg, og at han var avventende. Spørsmålet mitt er: hva skal jeg nå gjøre? skal jeg kontakte han,eller bare la han få tenke? vi har en halvveis avtale i neste uke, for han er bortreist nå. jeg føler vi kan han god kjemi hvis han bare hadde latt meg få en sjanse.. Det skal nevnes at jeg selv studerer det han er, har lik bakgrunn, og i utgangspunktet likt ståsted.så jeg skjønner ingenting.. skal jeg ringe han eller sende en melding?

[Tanner]

Avsnitt ftw.

[FlinkeFreddy]

Å dæven, har aldri ønsket avsnitt mer i mitt liv!

 

Men hvis han er uinteressert, er det jo ingen ting å "jakte på"? Det er en ting alle jenter er ubevisst klar over, og det er at jentene som oftest har makta og selvtilliten i slike situasjoner. Det er gutten som skal "jakte" på damer. Satt på spissen som eksempel: Ei jente kan nesten få seg hvem hun vil på byen, samtidig som det stilles krav til gutta.

Jeg tipper du har gjort det bittelitt for enkelt, og at han kanskje føler hele greia er litt kjedelig?

 

Han snakka med ei venninne om psykologi eller noe sånn? Kan hende hun gav ham mer intellektuell stimulans, og den ubevisste oppfatningen kan ha vært at dette er ei jente som er vanskelig å få. Jeg tviler ikke på at du er kjempesmart (dog ikke flink til å bruke avsnitt), men kanskje du har gjort det litt enkelt? Han gjør det kanskje litt vanskelig for å sjekke hvor interesser du er? Hvis han vet at du er interessert, kan det hende han "holder deg på kroken" for å få stadige bekreftelser på at han har beundrere.

 

Hvor langt har du kommet på psykologi- studiene, og hva jobbet du som før?

 

Mitt tips: Spill "hard to get" (kom ikke på et bedre uttrykk).

[Gjest eztigins]

Sorry for manglende avsnitt! hehe. Ja jeg har definitivt ikke skjult min interesse for han. Det avklarte jeg helt fra starten av, og det var kanskje dumt. Han bemerket det til og med selv en gang.. Jeg er ikke så dreven i sjekkespillet da jeg ifjor kom ut av et 3 år langt forhold. Men jeg føler også at han altfor godt vet hvor han har meg. Jeg var overhodet ikke sjalu eller noe sånt på hun kvinnelige psykologen. Tror ikke han likte henne, men det såret meg å se at han HELT fra starten av hadde så mye mer tiltro til henne, uten å kjenne henne. Hun sa jo ingenting spesielt. Og jeg hadde lest akkurat den samme boken som henne.

 

Jeg er på første året på psykologi,men blir like fullt som han psykolog en dag. Før dette studerte jeg litteratur, og er også utdannet sykepleier. Han vet hvilken familie jeg kommer fra. Han har ingen grunn til å tenke at jeg ikke er smart. La meg si det slik at han ikke noen gang har gitt meg en sjanse,-og det er DER problemet ligger. Jeg har jo også savnet dette og tatt opp ulike ting jeg interesserer meg for-uten særlig respons. Alt er liksom opp til meg. Jeg har alltid blitt sett på som pen, og for han virker nesten dette som et problem. Han later til å ha en stereotyp på at man ikke kan være begge deler:( Dette sårer meg. Jeg er den jeg er, og lengter etter å bli sett av han. En annen sak er at han selv gir SVÆRT lite av seg selv. Så det beste nå er at jeg ikke tar kontakt før han gjør det?? Eller vil han bare tenke at vi har enda dårligere kjemi da siden jeg ikke tar kontakt?