Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Noen her med asperger syndrom?


felix9

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Når jeg tenker over det, hadde jeg også en form for synestesi når jeg var et barn (barneskolealder). Jeg husker at jeg alltid så visuelt ord som bestemte farger og figurer. Dette har jeg faktisk ikke tenkt over før nå – men jeg vil ikke påstå at dette skjer lengre. Ifølge Wikipedia forekommer dette oftere hos folk i autismespekteret – så det var jo ganske interessant.

 

Edit: Hehe, dette forekommer faktisk i høyeste grad den dag i dag, men har blitt for vandt til det til at jeg legger merke det til lengre. Merkelig… ante ikke at det fantes en betegnelse på det.

Endret av Enzyme X
Lenke til kommentar

De med Asperger har som regel lite sosial intelligens og de fleste har problemer med å skaffe seg venner. Selv har jeg problemer med å snakke noen ganger, fordi jeg lever såppass mye inni min egen verden (noe de med Asperger ofte gjør) at jeg snakker som regel for det meste med meg selv og ingen andre. Jeg sitter ofte i min egen verden, i mine egne tanker og diskuterer ett eller annet med meg selv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Eksepsjonelt god post, Trouble. Du er uten tvil en god representant for Aspergere. (:))

 

Gavekort: Mine favorittområder er programmering og astronomi (og alt som følger med det, som fysikken og lignende. Kosmologi.) Har lyst å jobbe innenfor det.

 

Det jeg vil si er positivt med å ha Aspergers, er at man som regel kun interesserer seg sterkt for et par ting og ingenting annet. Dermed bruker man enormt mye tid på de spesielle interessene – noe som vanligvis fører til mye kunnskap i området.

 

Nå skal jeg ikke fremheve Aspergere som mennesker foruten sin tid, vi er helt normale, akkurat som alle andre – men forskjeller er det – men ikke nødvendigvis positive forskjeller! Det er minst like mange negative forskjeller som positive.

 

Mange lever i illusjonen at vi er «automatisk» mer intelligente enn andre. Dette er feil. Vår intelligens er gjennomsnittlig helt lik, hvis man tar alle de forskjellige intelligensene i betrakting. Dette er også en av grunnene til at mange vil assosiere seg med Aspergere – å være medlem av en såkalt «elite» som det hevdes Newton og Einstein var en del av. For å presisere: Vi er kanskje mer intelligente på noen områder, men vi er som oftest mindre, i noen tilfeller veldig mye mindre intelligente på andre områder. I mine øyne er det som oftest feil å klassifisere intelligens utifra diagnoser. Jeg har hørt mange skryter av sin Asperger-diagnose og deres såkalte «høye IQ» (eller hva nå enn de vil betegne som intelligens). Håper jeg klarte suksessfult å forklare dette, jeg blir rett og slett flau på «våre» vegne når en Asperger hevder at intelligensen h*ns er såååå høy grunnet diagnosen… :roll:

 

Angående de som hevder å ha Aspergers etter å ha lest Wikipedia-artikkelen: Det er dessverre mange av de, og det fører selvfølgelig med et negativt rykte. Det er sant at noen av de igjen, selvfølgelig, virkelig har Aspergers – og de fortjener selvfølgelig eventuell hjelp de føler de trenger akkurat på samme måte som alle andre. Jeg regner med at det finnes en haug med selvdiagnoserte personer innenfor alle diagnosetyper her i verden, men noe annet kan man vel egentlig ikke forvente. Alle er forskjellige.

 

Bra skrevet. Det irriterer meg at folk tror at alle med asperger er superintelligente eller har spesielle evner. Fordi det er som du sier ikke sant, de fleste med asperger har normal intelligens.

 

Folk som diagnostiserer seg selv provoserer meg noe voldsomt. De later som at de har en diagnose for å unskylde eventuell oppførsel...

 

Jeg fikk diagnose basert på utredning, som ble gjort via et sammarbeid mellom psykologspesialist, psykiater og psykolog. Med andre ord kompetente folk, samt anamnese.

 

Anamnese er et viktig punkt, siden man selv ikke husker så mye fra egen barndom så er det ofte foreldrene som tar seg av denne delen.

 

Som noen sa tidligere i denne tråden så har du ikke asperger syndrom med mindre du alltid har vært sånn! Det er ikke noe man bare får, det er en medført tilstand.

Lenke til kommentar

Har et lite spørsmål til dere med Aspergers! :)

 

Jeg er veldig fascinert over Aspergers, og har hørt at mange av dere blir gode og opphengt i spesielle områder! Så hvilke områder er det dere er gode på?

Jeg er veldig opphengt i data, spesielt programmering. Jeg kan faktisk også skrive flere hundre linjer med koder i hodet mitt, jeg kan sitte å drømme meg bort om programmering hvis jeg ikke er i nærheten av datamaskinene mine.

 

Jeg fikk selv diagnosen for snart et år siden, har fortsatt ikke helt vendt meg til å ha en diagnose. I sosiale situasjoner er jeg helt håpløs, så prøver helst å unngå det. Men jeg starta med sosial trening for rundt et halvt år siden, for å lære meg å bli mer sosial, og for å lære meg om forskjellige sosiale situasjoner, foreløpelig nå er det rett og slett bare trening med å være blant folk, så jeg kan venne meg til å ha folk rundt meg hvis jeg er i butikken (eller lignende).

jeg har alltid visst at jeg har vært litt spesiell. Jeg har blitt fortalt av foreldrene mine at jeg alltid har vært interessert i data og teknologi, siden jeg var liten. I storefri på barneskolen så satt jeg veldig ofte foran en datamaskin og spillte demoen til Transport Tycoon.

Jeg veit ikke om det jeg har skrivd nå er så veldig nyttig i forhold det andre har skrivd i denne tråden, men jeg lar det stå for det. :)

Lenke til kommentar

Et spørsmål, hvordan forholder personer med aspergers syndrom seg til hverandre? Mener, blir det lettere eller vanskeligere å forstå og kommunisere? Men tenker meg at det blir veldig individuelt da.

 

Interessant tråd, flott å få synspunkter fra de med diagnosen, gir et mer treffende og forståelig bilde av hvordan det er og hvordan man skal forholde seg til folk med aspergers :new_woot:

 

Kjenner meg igjen i flere punkter, men tror ikke jeg har syndromet iogmed at jeg føler at jeg tolker mennesker og metaforer ganske greit.

 

 

I wanna tell you a little secret, being the one is just like being in love. No one needs to tell you you are in love, you just know it, through and through.

 

 

The-Oracle-the-matrix-6856144-350-307.jpg

 

Off-topic: Neo følte da at han ikke var The One, selv om han var det...

 

Må vel innom rom 303...

Lenke til kommentar

Først og fremst må jeg bare si at dette er en av de mest interessante trådene jeg har lest på diskusjon. Utrolig hvor fascinerende det er å lese om Aspergers syndrom, og det er fantastisk hvordan dere er villige til å fortelle om diagnosen deres.

 

Mulig det er en fordom jeg har oppbygget meg, men jeg må likevel spørre. Stadig når jeg er ute blant folk, særlig i byen og igjennom jobben min som er midt i et kjøpesenter, ser jeg folk som ser litt "annerledes" ut. Det kan være seg sykkelhjelmen som fortsatt er på hodet når de går i butikkene, veldig "kjedelig" kledd med joggesko og buksa høyt over anklene, spesielle (ofte overdrevent høflige) ordvalg gjerne sammen med det andre nevnte osv. Ofte får jeg tanken om at personene ikke vet bedre, eller at de rett og slett ikke bryr seg.

 

Jeg sier ikke at det har noe med Aspergers å gjøre, men er dette noe som er utbredt blant personer med Aspergers? Bryr dere med Aspergers dere om utseende, slik som hvordan dere tar dere ut ute blant folk?

Lenke til kommentar

Aspergere skiller seg ikke ut utseendemessig enn andre, så i bunn og grunn kan man ikke peke ut «han er en Asperger!» sånn uten videre. Som alle andre personer, er vi individer som har forskjellige verdier og synspunkter. Det vil si at noen bryr seg mer og mindre om personlige emner som utseende og hvordan man tar seg ut. Men de fleste av oss kler seg relativt normalt og skiller oss ikke gjerne ut. Jeg går i helt normale klær – ikke preget av verken mote eller noe annet. Noen andre, igjen, vil kanskje trives bedre i mer spesielle klærtyper som skiller seg ut. Aspergere med særinteresser for mote vil nok kanskje skille seg ut siden dette er innenfor interessefeltet.

 

Det skal dog sies at vi kan ha problemer med å «se» hva som passer sammen som klær. For eksempel spesielle fargetyper som passer til de og de spesielle buksene – vil ikke påstå at vi er eksperter innenfor det området. Håper det er forståelig.

 

Og en siste ting: Vanligvis har vi vansker med å forstå sosiale normer, som de fleste tar for gitt. Hvorfor folk gjør ditt og datt som er beskrevet i posten under, er gode eksempler. Men igjen: Vi er like forskjellige som absolutt alle andre. Vi har noen idiosynkratiske trekk, men mye forskjellig også.

Endret av Enzyme X
Lenke til kommentar

Jeg vet ikke om det har noe med aspergers.

 

Men selv FORSTÅR jeg ikke tingen med utseendet.

 

hvis du kommer med sykkel til butikken for å handle, HVORFOR ta av seg hjelmen, når du skal ta den på igjen etterpå?

 

hvorfor ha klær av bestemt mæke, eller mønster av bestemte farger, jeg forstår ikke det.

 

Det verste jeg vet, relatert til dette, er høytider, og andre tider hvor du må ha på "pen-klær".

 

Hvorfor må jeg torturere megselv med å ha på en ubehagelig svart dress MED hvit skjorte under, HVORFOR? forstår det bare ikke... noen andre som har det sånn?

Lenke til kommentar

Jeg tror at aspergere har en tendens til å se litt goofy ut både i kroppspråk og klesplagg. Litt for trange klessplagg, spesielle fargevalg og/eller stil. Angående høflighet oppleves det ganske motsatt. Manglende øyekontakt og bekreftelse på verdsettelse gjennom kommunikasjon. Nå er personlighet et ganske vidt spekter, men er jo visse fellestrekk som går igjen, tror jeg.

Lenke til kommentar

Først og fremst må jeg bare si at dette er en av de mest interessante trådene jeg har lest på diskusjon. Utrolig hvor fascinerende det er å lese om Aspergers syndrom, og det er fantastisk hvordan dere er villige til å fortelle om diagnosen deres.

 

Mulig det er en fordom jeg har oppbygget meg, men jeg må likevel spørre. Stadig når jeg er ute blant folk, særlig i byen og igjennom jobben min som er midt i et kjøpesenter, ser jeg folk som ser litt "annerledes" ut. Det kan være seg sykkelhjelmen som fortsatt er på hodet når de går i butikkene, veldig "kjedelig" kledd med joggesko og buksa høyt over anklene, spesielle (ofte overdrevent høflige) ordvalg gjerne sammen med det andre nevnte osv. Ofte får jeg tanken om at personene ikke vet bedre, eller at de rett og slett ikke bryr seg.

 

Jeg sier ikke at det har noe med Aspergers å gjøre, men er dette noe som er utbredt blant personer med Aspergers? Bryr dere med Aspergers dere om utseende, slik som hvordan dere tar dere ut ute blant folk?

 

Jeg vil tro at det er ganske individuelt. Jeg er selv opptatt av å ikke skille meg ut, det er noe jeg har blitt flink til etter mange år med frykt for mobbing.

 

Dersom jeg ikke ser annerledes ut, så er det mindre sjanse for å bli hakket på, skjønner?

 

Og i tillegg så liker jeg å kle meg, for eksempel så elsker jeg å gå i dress :)

Lenke til kommentar

Jeg vet ikke om det har noe med aspergers.

 

Men selv FORSTÅR jeg ikke tingen med utseendet.

 

hvis du kommer med sykkel til butikken for å handle, HVORFOR ta av seg hjelmen, når du skal ta den på igjen etterpå?

 

hvorfor ha klær av bestemt mæke, eller mønster av bestemte farger, jeg forstår ikke det.

 

Det verste jeg vet, relatert til dette, er høytider, og andre tider hvor du må ha på "pen-klær".

 

Hvorfor må jeg torturere megselv med å ha på en ubehagelig svart dress MED hvit skjorte under, HVORFOR? forstår det bare ikke... noen andre som har det sånn?

 

Haha, der er vi ganske forskjellig, jeg elsker høytider, og desto mer det å bruke "pen-klær" :)

Lenke til kommentar

Jeg tror at aspergere har en tendens til å se litt goofy ut både i kroppspråk og klesplagg. Litt for trange klessplagg, spesielle fargevalg og/eller stil. Angående høflighet oppleves det ganske motsatt. Manglende øyekontakt og bekreftelse på verdsettelse gjennom kommunikasjon. Nå er personlighet et ganske vidt spekter, men er jo visse fellestrekk som går igjen, tror jeg.

Det stemmer at vi kan oppfattes frekke eller uoppdragen – jeg har iallefall blitt det utallige ganger… tar ting helt for bokstavelig, svarer helt bokstavelig og *bam* så er det gjort. Spesielt skjer dette ved skolesituasjoner (spesielt jevnaldrende). Det er selvfølgelig ikke intensjonen – men heldigvis er det mulig å jobbe med akkurat dette problemet.

Lenke til kommentar

Vet ikke helt om det her er riktig tråd men.. Jeg stiller meg sterkt kritisk til psykiatrien og hele diagnose opplegget.

Jeg fikk diagnosen schizofreni for 6 år siden, og det ble bare et helvete etterpå.

Jeg bodde på et mentalt hjem for psykosepasienter en periode, og det jeg gjerne opplevde var at folk "levde" diagnosen sin.. Det ble gjerne slik at alt man gjorde gjorde man som en mental pasient liksom. Det hele ble bare riv ruskende galt for meg.

 

Jeg tror at mentale lidelser kan være ille, og det kan ødelegge mye, men det er noe med dette å gjøre en "mental pasient kultur" ut av hele hverdagen som ikke var bra for meg ihvertfall.

Folk er altfor glade i å lage labels for å skape sin egen identitet, og det gjorde jeg en periode også.. En dag så quitta jeg medisiner og behandling og føler meg bedre nå.. Mer som en normal person som alle andre.. Jeg vil ikke være mental pasient lenger.

F eks dro til tannlegen og måtte skrive skjema, og krysset ikke av mentale lidelser, og det føltes dritdigg.. De så da på meg som en "normal" person..

 

Uansett håper ikke det ble for off topic...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...