Noen her med asperger syndrom?

[Inaktivbruker_101125]

1. Hvordan føler at du at disse smilefjesene på forumet er, kontra virkelige menneske-uttrykk? Klarer du å se likheter mellom de?

I virkeligheten blir blant annet ansiktsuttrykk brukt som et tillegg for å enten får mottakeren til å forstå samtalen bedre, skjønne noe annet enn det som egentlig kommer frem, og så videre. Dette er mye vanskeligere når man er så å si «blind» for slike småsignaler, da vi tenderer mot en holdning som nærmest kun fokuserer på den verbale mottakelsen, og ikke den ikke-verbale (som i for eksempel ansiktsuttrykk). På Internett er det mye lettere, der har man evnen til å reflektere over for eksempel en post her på forumet, hva som menes, hvorfor smilefjeset er nødvendig, og så videre. Det går som regel fint, blir to vidt forskjellige ting.

 

Godt spørsmål forresten, nå snakker jeg kun for meg selv, kan godt være at andre aspies har problemer med dette.

 

2. Denne personen har også veldig mørkt hår, kraftige mørke øyenbryn og en veldig mørk stemme. Han virker også veldig usikker på seg selv. Er også dette tegn på aspergers?

Som oftest har aspies en spesiell eller merkelig måte å snakke på som kan skille seg ut fra det vanlige. Selv snakker jeg alltid veldig monotont og uten innlevelse, altså det er veldig mange som har problemer med å forstå om hvorvidt jeg er sur, glad, trist, og så videre, siden mine uttrykk for emosjoner er relativt dårlig utviklet, jeg sier ting mer direkte uten «tillegg».

 

Veldig mørk stemme blant aspie-gutter er ikke uvanlig. Selv vil jeg påstå at jeg har mørkere stemme enn de fleste gutter, men ikke noe ekstremt. Det har nok en del med den monotone stemmebruken som også kan være innblandet i dette.

 

Det er heller ikke uvanlig at aspies er usikre på seg selv, grunnet et annerledes syn på verden som kan gjøre det vanskelig å klare seg i sosiale sammenhenger. Veldig mange har også andre diagnoser i tillegg, som for eksempel selektiv mutisme, sosial angst, ADHD, og så videre. Totalt kan det føre til stor usikkerhet. Depresjoner forekommer også hyppigere blant aspies, uten at jeg vet helt konkret hvorfor, men jeg antar at det har noe med å gjøre med det jeg nettopp beskrev.

[Grambo]

Takker SaitekQ for fine spørsmål.

og..

Takker Enzyme X for passende svar, før jeg engang har sett spørmålene.

 

Etter det jeg ser, har jeg og Enzyme X mye til felles, jeg hadde antageligvis gitt mye av de samme svarene.

 

Jeg vil at alle skal lese den "boka".

[felix9]

Eg som sagt har asperger og vil fortelle litt om korleis eg er:)

 

 

persepsjonsvansker:

 

Eg er overfølsom for skarpt lys

 

kjenner ikkje så godt når det er for kalt eller for varmt. Så eg kan finne på å gå i T-skjorte om vinteren

 

Er også overfølsom for lyd

 

 

Søvnvansker:

 

Eg sitter ofte oppe om natta fordi eg liker ikkje dagslys, det er for skarpt. Og fordi det er stille og rolig.

 

Stress:

 

Eg blir veldig stresset når eg f eks blir for sein til noke eg skal rekke eller når det skjer noke uforutsigbart

 

 

Venner:

 

Eg sliter med å få meg venner og vist eg får noken så mister eg dei lett.Akkuratt no har eg ingen venner og føler meg veldig ensom. Men så lurer eg også på om det egentlig er vert det å ha venner. Fordi det blir så slitsomt når eg er så sårbar for kritikk, henger ikkje med i samtalene, forstår ikkje ironi, forstår ikkje alltid korleis eg skal reagere og i heile tatt vanskelig å prate med andre fordi eg veit ikkje kva eg skal snakke om.

 

 

Ironi:

 

Eg forstår ikkje så lett ironi og tar ting veldig som dei blir sagt. F eks ein gong da eg gjekk i 2 klasse krangla eg med ein fyr, så sa han til slutt at pappan hans kunne drepe meg. Og da blei eg livredd og sprang kver gong eg såg pappan hans.

 

 

Særintresser:

 

Eg har noen særintresser. Da eg var 2-6 likte eg å pussle pusslespill og kunne sitte heile dagen av og til med det. I 3.klasse pugga eg geografi spessielt hovudstader. Så siden eg var fire har eg likt å trene ute og da meiner eg springing/motbakkeløp. Blei norges beste elleve åring på 600m eit år.

 

 

Skule:

 

 

Eg har alltid våre dårleg på skulen. Fordi eg ikkje har vert intressert og fått konsentrasjonsvansker. Så har eg også slitt med friminutta. Fekk mykje angst og til slutt orka eg ikkje meir. Så i niende klasse slutta eg på skulen.

[Grambo]

Jeg forstår deg godt Felix.

 

Men prøvde du å ordne skole problemene dine?

 

tro meg, det eneste problemet med å være asperger, er at andre i samfunnet ikke er det, derfor er det vanskelig å passe inn.

 

Jeg har også konsentrasjonproblemer i skole-klasserom.

 

Jeg går i videregående, men når jeg gitt på ungdomsskolen, så hang jeg bak på mitt beste fag, mattematik.

 

En lærer så og forsto dette, siden han var far til en "atypisk autist", forsto han at jeg var anderledes.

 

Poenget er, han ga meg private timer, og plutselig var jeg over gjennomsnittet i klassen.

 

Om du bare ber om hjelp, kan det hende du får det.

 

Barneskolen husker jeg ikke mye av, men hele grunnskolen var egentlig dårlig for meg, og ble sjeldent godt tatt imot av andre elever, heller det motsatte.

--

 

VELDIG VIKTIG.

Du må forstå Asperger som det å være anderledes, og ikke det å være syk /funksjons-/utvikligs-hemmet som psykologer og medisinske bøker skulle si.

 

Håper dette er til hjelp.

[kaffebryggare]

For meg virker det som om jeg har tendenser til aspergers nå hvertfall. Har ikke fått noe diagnose enda, men jeg skal visst til en psykolog eller noe greier snart for å snakke om det. Føler at det blir litt feil for meg å se på meg selv som en som har aspergers uten å vite det sikkert, blir som at da bruker jeg det som en unnskyldning.

 

Sliter ikke veldig med å snakke med folk egentlig, men sliter ofte med å se folk inn i øynene. Har en del venner og slik, men er fortsatt tilbaketrukken og holder meg i bakgrunnen. Stresser ofte noe veldig med å føre lengre samtaler. Tenker veldig mye på selve samtalen under samtaler, og ender av og til opp med å ikke få med meg hva den andre personen sier.

 

 

Leste på wikipedia, og fant tre ting som jeg kjenner igjen her:

 

# Spesielle og begrensede interesser.

# Uvilje mot endring i omgivelser og rutiner.

# Nedsatte motoriske evner (klumsethet)

 

Vil ikke si at jeg har spesielle interesser, men jeg interesserer meg for PC og teknologi, samt biler og motorer, og det er omtrent det. Interessene mine strekker seg ikke langt utfor dette.

 

Edit: Ah, glemte at jeg også interesserer meg for anime og japansk kultur.

 

Har ofte problemer med forandringer i hverdagen. Det kan være ting fra det å bytte plasser på skolen til å reise på ferie. Ikke det at jeg har noe i mot å reise på ferie, men jeg finner det ubehagelig og sover ofte dårlig de første nettene. Kjenner hele tiden en enorm trang til å komme hjem igjen.

 

At jeg er klumsete er et faktum, men jeg tviler på at det har noe med aspergers å gjøre. Er nok bare slik av natur.

 

 

Ellers hender det ofte at jeg tar ting alt for bokstavlig. Hvis jeg får en oppgave jeg skal gjøre, som for eksempel noe i huset eller en skoleoppgaver, vil jeg helst ha en så spesifikk forklaring på hva jeg skal gjøre som mulig. Veldig åpne oppgaver gjør at jeg føler meg usikker og mister trangen til å prøve i det hele tatt, i redsel for å gjøre noe feil.

 

 

Edit2: Kjenner meg også veldig godt igjen i disse to:

 

# Evne til å organisere sin tilværelse, og til å finne alternative løsninger når ting ikke skjer som planlagt.

# Evne til å få sammenheng og mening i sine opplevelser.

 

 

Nå vet jeg ikke om noen av dere trengte å vite noe av dette, meg jeg syntes det var godt å få det ut.

Endret 26. mai 2010 av Benny

[Inaktivbruker_101125]

Ganske mange har Asperger-tendenser. De aller fleste har det. Det er når det blir et problem å funksjonere i hverdagen det bør stilles en diagnose. Hvordan går det med deg i hverdagen? Helt OK eller veldig vanskelig?

Endret 26. mai 2010 av Enzyme X

[kaffebryggare]

Var det jeg tenkte ja. Har det helt fint i hverdagen, egentlig.

[Emancipate]

Jeg synes beskrivelsen på Wikipedia er dårlig. Men jeg gidder ikke å forklare det her, dere som er interessert kan kjøpe en bok.

 

2. ... Men hvis du går inn for å se folk i øyenen, blir du å klare å skjønne følelsene deres?

Du spurte ikke meg, men jeg svarer likevel. Jeg har som regel ikke så vanskelig for å skjønne hva folk føler. Jeg bruker bare litt lenger tid noen ganger. Hva angår øynene kan jeg ikke lese noe i dem. Øynene virker alltid truende uansett hva slags følelser personen egentlig har.

 

er det flere av dere med asperger her som sliter med ironi?

 

har en kompis med asperger som ikke forstår ironi i det hele tatt...

Ingen problemer med ironi her (selv uten smilefjes). Men jeg forstår ikke smilefjes. Endel forum har tooltips på smilefjes, da bruker jeg de for å forstå meningen. Hvis ikke ser jeg på filnavnet.

 

3. Bruker det å variere veldig mye hvor "kraftig" aspergers man har?

Det varierer veldig. Og det er individuelt hvor mye man har av de forskjellige symptomene. Noen som "kraftig" affisert på ett område kan ha være helt "normale" på andre områder og motsatt.

 

2. Denne personen har også veldig mørkt hår, kraftige mørke øyenbryn og en veldig mørk stemme. Han virker også veldig usikker på seg selv. Er også dette tegn på aspergers?

Nei. Det taler hverken for eller imot aspergers.

[felix9]

Jeg forstår deg godt Felix.

 

Men prøvde du å ordne skole problemene dine?

 

tro meg, det eneste problemet med å være asperger, er at andre i samfunnet ikke er det, derfor er det vanskelig å passe inn.

 

Jeg har også konsentrasjonproblemer i skole-klasserom.

 

Jeg går i videregående, men når jeg gitt på ungdomsskolen, så hang jeg bak på mitt beste fag, mattematik.

 

En lærer så og forsto dette, siden han var far til en "atypisk autist", forsto han at jeg var anderledes.

 

Poenget er, han ga meg private timer, og plutselig var jeg over gjennomsnittet i klassen.

 

Om du bare ber om hjelp, kan det hende du får det.

 

Barneskolen husker jeg ikke mye av, men hele grunnskolen var egentlig dårlig for meg, og ble sjeldent godt tatt imot av andre elever, heller det motsatte.

--

 

VELDIG VIKTIG.

Du må forstå Asperger som det å være anderledes, og ikke det å være syk /funksjons-/utvikligs-hemmet som psykologer og medisinske bøker skulle si.

 

Håper dette er til hjelp.

 

 

Ja, eg skal begynne på vanlig skule neste år, men da kommer eg til å få mykje ekstra hjelp. Det er godt å få ein diagnose slik at eg kan få den hjelpen eg trenger

[Noteknekk]

Har noen av dere med aspergers lest "Den merkelige hendelsen med hunden den natten"? Det er en historie fortalt fra en 15 år gammel gutt med aspergers sitt perspektiv.

 

Kjenner dere dere igjen i måten gutten beskriver ting på, og måten han tenker på? Eksempler fra boka er at han ser ikke folk i øynene, snakker helst ikke med fremmede, liker ikke at folk tar på ham, liker ikke visse farger og spiser ikke ting med denne fargen, er veldig flink i matematikk og fysikk, osv.

[Gjest maybe]

hmm, nå begynner jeg å lure på om jeg har det også.

 

Konsentrasjonsvansker / hengt bak i så godt som alle fag frem til VGS. vgs går det bedre på.

 

altfor opphengt i de få tinga/hobbyene jeg liker. (begrensede interesser.)

 

jeg greier å se folk i øyne, hvis vi ikke er på så altfor lang avstand. er jeg helt nære, sånn at det er "privat samtale" så har jeg vanskeligheter med å se folk i øyne. Men ikke på lenger avstand, da går det kjempe fint.

 

jeg er veldig følsom og har mye empati for andre. Føler selv at jeg er flink til å se ting fra andres synspunkt og sånn da.

 

men jeg vet ikke om jeg har det eller ikke. mye av det som sto på wikipedia appelerte til meg, mens mye ikke gjorde det og.

[Grambo]

(...)

men jeg vet ikke om jeg har det eller ikke. mye av det som sto på wikipedia appelerte til meg, mens mye ikke gjorde det og.

 

Sånn det er med meg, så må jeg lete lenge for å finne noe som IKKE passer meg på den wikipedia siden...

[Inaktivbruker_101125]

Det skal sies at veldig mange (spesielt gutter) kjenner seg igjen i symptomene på AS. Det er igjen få av de som faktisk har det, så hvis du føler at det trengs en diagnose (da tar jeg utgangspunkt i at du ikke mestrer hverdagen på samme måte som folk uten AS) er det kanskje lurt å først ta en samtale med legen for deretter å eventuelt bli videresendt til kvalifisert personell som kan utdype.

 

Det som kjennetegner folk med AS er at de enten har overdrevet empati (altså, ekstremt mye) eller veldig lite.

[Grambo]

Film om Aspergers, kan være vært å se.

 

[24erBest]

Hei!

 

Er det noen som har lest boken "the curios incident of the dog in the night-time""? Den handler om en gutt med Aspergers syndrom. Jeg likte boken veldig godt, og forsto mye om hvordan denne gutten med Aspergers hadde det og oppførte seg. Anbefaler dere å lese den!

 

Evt. hvis noen av dere med Asperger har lest den, kjenner dere dere igjen?

Denne gutten er et mattegeni. Har dere også slike ting som dere er flink i, som f.eks.. ?

[Bob Sacamano]

Spørsmål til noen med aspergers:

Føler dere at diagnosen hjelper dere litt i hverdagen med å forstå hvorfor dere kan ha problemer med noe av det som tidligere er nevnt i tråden, eller hadde det vært bedre å bare være "spesiell", uten at det hadde blitt stilt noen diagnose på det? Ikke forstå meg feil, men en gammel kompis med ad/hd har tidligere sagt til meg at han syns det hadde vært lettere hvis han bare hadde vært litt mer aktiv og hatt et litt større problem med å konsentrere seg enn mange andre, istedenfor at oppførselen hans plutselig skulle bli en diagnose.

 

Har selv en god venn med aspergers, og han er en viktig del av "gjengen" jeg er med opptil flere ganger i uka og gjerne går ut med i helgene. Virker som om han har lett for å få venner, han er på sin tredje kjæreste, er høflig og forstår ironi og er en bruker av det selv, og han har en musikalsk begavelse og er ekstrem på spesielt takter i musikken hans. Har dog merket at hvis vi er opp til flere personer sammen, så kommuniserer han aldri med hele gruppen på en gang. Han henvender seg ofte til en og en om gangen, siden det virker som om at personene som snakkes må henvende seg direkte til han for at han skal forstå ting som blir sagt. Dette er egentlig ikke noe jeg ser på som et problem, da ALLE har noe med seg som ikke er sånn som det er hos de fleste andre. Ellers har jeg merket at karen trenger minimalt med søvn. Er opptil flere ganger jeg gjerne har MSN'et med han til syv om natta, når han skal på jobb klokken 11 dagen etterpå. Når han er ferdig på jobb, er han gjerne med oss igjen direkte etterpå, og dette kan gjenta seg i flere dager. Er det slik for flere med asperger?

 

Ellers må jeg si at denne tråden hjelper meg med å forstå folk med aspergers bedre, og skal bruke det jeg lærer fra denne tråden til å bedre kommunisere med folk som gjerne kan ha litt vanskeligheter for å kommunisere med folk

[Laserbeam]

Spørsmål til noen med aspergers:

Føler dere at diagnosen hjelper dere litt i hverdagen med å forstå hvorfor dere kan ha problemer med noe av det som tidligere er nevnt i tråden, eller hadde det vært bedre å bare være "spesiell", uten at det hadde blitt stilt noen diagnose på det? Ikke forstå meg feil, men en gammel kompis med ad/hd har tidligere sagt til meg at han syns det hadde vært lettere hvis han bare hadde vært litt mer aktiv og hatt et litt større problem med å konsentrere seg enn mange andre, istedenfor at oppførselen hans plutselig skulle bli en diagnose.

 

Diagnosen hjelper meg i den grad at folk veit hva som er annerledes, og slik at de kan tilpasse seg etter det. Og slik at folk ikke lurer på hva som er "galt" med meg hvis jeg ikke reagerer på en slik måte de ville ha gjort.

 

Har selv en god venn med aspergers, og han er en viktig del av "gjengen" jeg er med opptil flere ganger i uka og gjerne går ut med i helgene. Virker som om han har lett for å få venner, han er på sin tredje kjæreste, er høflig og forstår ironi og er en bruker av det selv, og han har en musikalsk begavelse og er ekstrem på spesielt takter i musikken hans. Har dog merket at hvis vi er opp til flere personer sammen, så kommuniserer han aldri med hele gruppen på en gang. Han henvender seg ofte til en og en om gangen, siden det virker som om at personene som snakkes må henvende seg direkte til han for at han skal forstå ting som blir sagt. Dette er egentlig ikke noe jeg ser på som et problem, da ALLE har noe med seg som ikke er sånn som det er hos de fleste andre. Ellers har jeg merket at karen trenger minimalt med søvn. Er opptil flere ganger jeg gjerne har MSN'et med han til syv om natta, når han skal på jobb klokken 11 dagen etterpå. Når han er ferdig på jobb, er han gjerne med oss igjen direkte etterpå, og dette kan gjenta seg i flere dager. Er det slik for flere med asperger?

 

Angående det med nattesøvn, jeg pleier som regel å være oppe lenger på natta, mest fordi da er jeg alene og kan da konsentrere meg lettere om det som er interessen min (programmering), og det er som oftest stillere på natta og ingen distraksjoner

 

Ellers må jeg si at denne tråden hjelper meg med å forstå folk med aspergers bedre, og skal bruke det jeg lærer fra denne tråden til å bedre kommunisere med folk som gjerne kan ha litt vanskeligheter for å kommunisere med folk

[Inaktivbruker_101125]

Spørsmål til noen med aspergers:

Føler dere at diagnosen hjelper dere litt i hverdagen med å forstå hvorfor dere kan ha problemer med noe av det som tidligere er nevnt i tråden, eller hadde det vært bedre å bare være "spesiell", uten at det hadde blitt stilt noen diagnose på det?

Personlig syns jeg det er hjelpsomt da man kan irettesette sine behov og ønsker etter situasjonene. Enklere å kartlegge en eventuell dag er også mye enklere når man har større innsikt i seg selv – prøver iallefall å bli mer sosial, tar en stund, men blir ingen Don Juan akkurat med det første. Vi har ingen «hjerneskade», så de fleste har normale ambisjoner for å klare å mestre sosiale situasjoner akkurat som folk uten Aspergers. (Den primære forskjellen er at vi ikke har lært det som barn.) Sånn sett kan det bli sett på som en «midlertidig» diagnose – over 20 % av Aspergere som fikk diagnosen som ung vil ikke stille kravene som voksen (men ofte vil de fortsatt ha spesielle interesser, og så videre. Kun den sosiale biten som regulerer seg til det normale, vanligvis). Jeg håper og tror jeg kan bli en av disse 20 %. Masse jobb og selvdisiplin er selvfølgelig en nødvendighet, men etter min mening er det verdt det.

 

Har selv en god venn med aspergers, og han er en viktig del av "gjengen" jeg er med opptil flere ganger i uka og gjerne går ut med i helgene. Virker som om han har lett for å få venner, han er på sin tredje kjæreste, er høflig og forstår ironi og er en bruker av det selv, og han har en musikalsk begavelse og er ekstrem på spesielt takter i musikken hans. Har dog merket at hvis vi er opp til flere personer sammen, så kommuniserer han aldri med hele gruppen på en gang. Han henvender seg ofte til en og en om gangen, siden det virker som om at personene som snakkes må henvende seg direkte til han for at han skal forstå ting som blir sagt. Dette er egentlig ikke noe jeg ser på som et problem, da ALLE har noe med seg som ikke er sånn som det er hos de fleste andre. Ellers har jeg merket at karen trenger minimalt med søvn. Er opptil flere ganger jeg gjerne har MSN'et med han til syv om natta, når han skal på jobb klokken 11 dagen etterpå. Når han er ferdig på jobb, er han gjerne med oss igjen direkte etterpå, og dette kan gjenta seg i flere dager. Er det slik for flere med asperger?

Forstod ikke helt spørsmålet, men jeg antar at det har noe med spesielle rutiner å gjøre. Søvnen min har nok mindre behov enn «normalt» (~7 til 9 timer), klarer meg fint med 4-5 over flere uker. Men må si at 5 timer er optimalt.

 

Og ja – vi pleier ikke å multitaske når det gjelder sosiale situasjoner. Der er jeg helt lik, men jeg tror vel det er relativt normalt selv for folk uten Aspergers. Er ikke sikker på denne.

 

Angående hans musikktalent må jeg si jeg unner ham litt. Klarer ikke spille gitar engang selv om jeg har prøvd i flere år. Haha.

 

Ellers må jeg si at denne tråden hjelper meg med å forstå folk med aspergers bedre, og skal bruke det jeg lærer fra denne tråden til å bedre kommunisere med folk som gjerne kan ha litt vanskeligheter for å kommunisere med folk

Endret 27. juni 2010 av Enzyme X

[Kenny Bones]

Jeg kan sannsynligvis ikke ha aspergers ettersom ironi og sarkasme er det beste jeg vet om innen humor. Jeg skjønner faktisk ikke hvordan man ikke kan forstå det faktisk.

Som oftest legger man jo trykk på forskjellige ord på visse steder for å fremheve noe som kommer etter det ordet igjen. Netopp for å gjøre det enklere å forstå at det var ment sarkastisk eller ironisk.

 

F. eks, "Ja det DER var jo VELDIG bra!"

 

Isåfall, burde ikke det gå an å lære seg til? Da jeg var liten skjønte jeg heller ikke sånt, før jeg lærte meg det. Husker faktisk den tiden da jeg begynte å lære både sarkasme og ironi.

 

Eller hva med et eksempel av klassisk sarkasme da?

F. eks, "er du våken nå? - Neinei, jeg sover oppreist mens jeg prater ved full bevissthet"

 

Da er det jo også rimelig tydelig at jeg ikke sover, siden jeg står og prater. Da er det noe som bør trigge en latter i deg. Skjer dette altså da ikke hos dere? Så merkelig, jeg klarer ikke helt å tenke meg hvordan det kan være.

[Inaktivbruker_101125]

(Dette er en lett form for autisme.) Noe av det du beskriver kan jeg forstå, da det er til å lære seg for oss også. Faktisk, har lært meg ganske mye billedspråk i det siste etter jeg fikk diagnosen. Har aldri forstått hva «å ikke se skogen for bare trær» betyr, for eksempel. (Forstod så å si ingen av de billedlige språktypene, men kommer seg etterhvert.) Metaforer forstår jeg ikke ennå engang. Noe – men langt fra alt. Har blitt til at jeg spør folk jeg snakker med «hva mente du med det?» etter de har sagt en metafor jeg ikke forstod. Selvfølgelig ganske flaut der og da, men er verdt det – lærer jo det, tross alt.

 

Men hvis man sier for eksempel «ja DET var en fin skjorte det!» med en sterk trykk på «DET» betyr ikke at vi klarer å forstå det. Vet det høres utrolig spesielt ut, men sånn er det, dessverre. Noe, som sagt, er forståelig, det er rett og slett helt tilfeldig.

 

Grunnen til dette er at vi har en tendens til å tolke samtaler bokstavelig, altså vi tar ikke automatisk hensyn til skjulte ansiktsutrykk, plutselige forandringer i stemmetonen og så videre. Altså – helt bokstavelig. Men som nevnt tidligere, vi har utrolig nok akkurat de samme ambisjoner for å lære dette akkurat som andre personer, bare at vi må gjøre det «manuelt» der de aller fleste har lært dette automatisk uten å tenke gjennom det i barndommen.

 

Sarkasme, med andre ord, samt ironi, er lettere (for meg) å forstå. Det er åpenbart at en som er i stand til å ha en muntlig dialog mellom to eller flere personer ikke kan ligge i en dyp søvn. Men – igjen, det kommer helt an på hva slags type sarkasme/ironi. Det er så forskjellig.

 

Godt at du spør, greit å få klart opp dette, mange som misforstår Aspergers. Mange vil nok igjen kjenne seg igjen i dette, selv om de kanskje/kanskje ikke har Aspergers, derfor er det viktig å snakke med et kvalifisert personell hvis man mener dette (samt de andre symptomene) appellerer til seg selv.

Endret 28. juni 2010 av Enzyme X