Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Uattraktivt å være asosial


Anbefalte innlegg

Var veldig sosial og med stor vennekrets til jeg var 20. Mye festing osv. Alltid vært populær!

 

Så fikk jeg muligheten til å flytte for å satse på idretten, og festingen forsvant pga det. Dagene gikk i trene, spise og sove. Festingen uteble etter at jeg ble 20 år. Dermed forsvant også sakte men sikkert vennekretsen.

 

Det ble en ganske ensom tilværelse. Hilste på mange, men hadde ingen nære. Bare gutta fra laget.

 

Så spedde jeg på idrettskarrieren med skolegang på høyskolenivå. Første året ble noen fag sløyfet fordi idretten fremdeles tok opp så mye tid.

Hadde derfor heller ingen tid til over til å sosialisere meg i den nye klassen og få nye bekjentskaper slik sett.

 

Så startet andre året på skolen. Kuttet ut idrettskarrieren da den gikk i dass pga for mange skader og liten progresjon. Har dette året satset knallhardt på skolen, døgnet rundt.

Jeg klarer meg alltids alene og trives godt i eget selskap. Egentlig bedre i eget selskap enn med andre!

 

Men jeg har bare halvveise bekjentskaper. Ingen egentlig vennekrets som jeg er med ofte. Gamle kompiser blir bare å hilse på. Orker ikke slenge meg med hos dem etter nesten 3 års fravær. Det blir litt kleint.. De har bygd opp nye gjenger..

 

Har mange muligheter til å velge og vrake blant damer, og det er en jeg er spesielt interessert i nå.

Problemer er at hun er helt motsatt av meg. Hun er dog seriøs på skolen hun også, men hun er en vaskeekte partygirl, med stor vennekrets.

 

Vi er begge interessert i hverandre og har blitt ganske godt kjent. MEN, jeg er usikker på hva hun vil tro om meg når hun finner ut at jeg er såpass asosial som jeg er om dagen!

Jeg har ikke festet på seriøst 3 år, ikke vært ute EN eneste gang.

 

Jeg har alltids noe å finne på, men bare på egenhånd.

Før eller senere så finner hun jo ut at jeg ikke har noe "liv", enten jeg forteller det selv eller ikke.

 

Jeg vet at dette ikke ville betydd noe for min vurdering av en jente, men hvordan ser dere jenter på dette? Trekker det veldig ned?

 

Det burde jo i utgangspunktet ikke ha noe å si... Jeg er så vanvittig interessert i henne, og hun gjengjelder dette i stor grad, men jeg frykter at min fraværende sosiale tilværelse vil skremme henne vekk.

Jeg fremstår for øvrig helt normal for hvermannsen.

 

Har jo selvfølgelig venner jeg også, men dette er skole eller idrettsvenner som ikke man henger med på fritiden. De skikkelig nære vennene jeg har fra barndommen bor i hytt og vær, og vi treffes derfor sjeldent.

Vennene fra videregående blir det for kleint å oppsøke igjen, selv om jeg kjenner dem godt!

Men jeg føler jeg falt ut for 3 år siden. Jeg bor dog ikke i hjembyen min. Men selv der har jeg falt ut.

Hun jeg er interessert i bor i hjembyen sin og har derfor sin fulle vennegjeng fra oppveksten inntakt.

 

Poenget: spiller dette noen rolle?? Veldig usikker på dette... Vil hu se på meg som en taper, rar etc.

Eller gir hun blaffen så lenge hun liker meg ellers? Dette er veldig viktig for meg.

 

Jeg vurderer å fortelle omtrent dette jeg har skrevet her, den dagen hun eventuelt begynner å lure på om jeg er "venneløs". Det bør kanskje hjelpe henne til å forstå.

Endret av brukernavnkongen
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Vel, for å være ærlig. Dersom hun ikke skjønner/aksepter det, er hun egentlig noe å samle på likevel? Hvis du blir nødt til å "fake" livet ditt for å få henne interessert, med andre ord, du blir nødt til å være en du ikke er, blir ikke det hele da litt uekte?

 

Svaret på spørsmålet ditt om dette spiller noen rolle kommer bare ann på denne jenten. Det er umulig å gjette seg til. Sier bare don't get your hopes up. Du kan jo eventuelt "fake" noen venner hvis det er helt krise, men er det et ekte forholdt du er etter blir det for dumt å bygge forholdet på løgn, etter min mening.

Lenke til kommentar

Jaja, har ingen planer om å fake. Jeg står for den jeg er uansett, og godtar hun ikke det så er hun ikke verdt bryet nei. Helt riktig det.

 

Men hun betyr såpass mye for meg, at det vil være helt jævli om det skjærer seg pga slikt.

 

Derfor jeg lurer på jenters generelle holdning til dette. Så vet jeg litt om hva jeg evt kan forvente etter hvert.

 

Etter mitt skjønn skal jo ikke slikt ha noe å si. Jeg kan ikke skjønne noe annet, hvis to mennesker liker hverandre.

Lenke til kommentar

Vel, jeg hadde hvertfall ikke hatt noe i mot det. Men nå er jeg litt annerledes enn en "vaskeekte" partygirl. Så jeg vet ikke hva "en sånn" ville tenkt. Men som noen sa her, så blir det jo kanskje litt feil av henne å se ned på deg, selv om du ikke er like sosial som henne. Og hvis hun forandrer mening om deg pga det, så er jo det henne det er noe gale med, kan du si. Jeg tror ærlig talt ikke hun hadde hatt noe i mot det, så lenge du ikke virker klengete.

 

Men er det sånn at du ikke har så lyst å måtte bygge opp en vennekrets, eller vil du faktisk fikse på det? hadde jeg vært deg hadde jeg prøvd å kontakte de du pleide å henge med før. Hvem vet, kanskje de blir positivt overrasket. Jeg hadde prøvd (litt dumt egentlig og si av meg, siden jeg selv antakeligvis aldri hadde gjort det, haha. Burde ta mine egne råd), og blir det kleint så blir det kleint, da dropper du det. Hvis ikke kan du jo evt, prøve å bygge opp et vennskap med én person. Få deg en bestekompis eller noe.

 

Jeg syns mennesker som klarer og like å være i eget selvskap er mye mer givende enn dem som er avhengig av andre. Det blir for intenst for meg. Men kanskje også fordi da hadde jeg følt at det ikke bare var jeg i forholdet som ikke hele tiden var ute, og få dårlig samvittighet pga det.

 

Jeg tror hvis du forklarer det sånn som du har skrevet det, så vil hun forstå.

Lenke til kommentar

Takk for svar!

 

Jeg var jo meget sosial før. Men jeg trives godt i eget selskap, så nære venner er ikke noe jeg savner. Eneste jeg på en måte savner er nærhet i en kjæreste, ikke en kjæreste som skal fylle opp fritiden min..

 

Har allikevel begynt å bygge opp ett nytt nettverk nå, nå som jeg har tid til det. Men det er ikke gjort på en uke, tar nok mye lenger tid enn som så.

 

Klengete ville jeg nok ikke vært. Mine egne aktiviteter tar såpass mye tid at dagene nesten ikke strekker til som det er..

Lenke til kommentar

Takk for svar!

 

Jeg var jo meget sosial før. Men jeg trives godt i eget selskap, så nære venner er ikke noe jeg savner. Eneste jeg på en måte savner er nærhet i en kjæreste, ikke en kjæreste som skal fylle opp fritiden min..

 

Har allikevel begynt å bygge opp ett nytt nettverk nå, nå som jeg har tid til det. Men det er ikke gjort på en uke, tar nok mye lenger tid enn som så.

 

Klengete ville jeg nok ikke vært. Mine egne aktiviteter tar såpass mye tid at dagene nesten ikke strekker til som det er..

 

Ja det tar jo ganske lang tid det, har erfaring med det selv. Er gått ca 4 år siden første klasse på vgs, og ikke først etter 2 år, var jeg endelig "komt litt inn" i den ene gjengen jeg er med en gang i blant.

 

Men hvis sånn som du sier, dagene ikke strekker til som det er, så er du en aktiv mann da? da har jo hun ingenting å se ned på i det hele tatt. Så lenge hun har sine venner og du dine aktiviteter, så fungerer det helt fint.

Lenke til kommentar

Ja, er helt enig! Det er i hvertfall slik det burde være.

 

Men i dagens samfunn så er jo unektelig "sosial verdi" av høy betydning, som en over her nevnte.

 

Noen, spesielt på den skolen jeg går på, legger nok vekt på sosial verdi, penger og makt i større grad enn de kanskje burde hehe.. dessverre.. jeg bare håper HUN ikke er slik.

 

Mange ser på det som "stusselig" å bare sysle for seg selv, uansett om man er opptatt med ordentlige ting, eller kun daffer foran pcen.

Endret av brukernavnkongen
Lenke til kommentar

Ja, er helt enig! Det er i hvertfall slik det burde være.

 

Men i dagens samfunn så er jo unektelig "sosial verdi" av høy betydning, som en over her nevnte.

 

Noen, spesielt på den skolen jeg går på, legger nok vekt på sosial verdi, penger og makt i større grad enn de kanskje burde hehe.. dessverre.. jeg bare håper HUN ikke er slik.

 

Mange ser på det som "stusselig" å bare sysle for seg selv, uansett om man er opptatt med ordentlige ting, eller kun daffer foran pcen.

 

Syns det er så feil at det skal være så tabu og ikke ville være sosial i så stor grad. Jeg får nesten hele tiden mas fra foreldre om at jeg må finne på ting når jeg kanskje har sittet litt lenge med PCEN. Jeg blir litt sint, jeg må da få velge hva jeg vil finne på selv?

 

Så ser de på meg og syns synd på meg, og de har ingen grunn.

 

Synd at det har blitt sånn.

Lenke til kommentar

Akkurat det med dataen har jo jeg en litt merkelig holdning til også.. Hadde jeg sittet på dataen hele tiden, så hadde jeg syntes at jeg selv var litt småstusselig..

 

Men jeg gjør ikke det. Jeg står opp, går på skolen, går på jobb, spiser, drar på trening, sover.. er hyggelig med de jeg møter.. men har ikke behov for å henge med dem i timesvis.

Festing har jeg rett og slett ikke savnet siden jeg sluttet med det.. lørdagskvelden blir som en vanlig kveld for min del. Enten jobbe eller slappe av etter trening. Se litt på tv eller kanskje sove..

 

Ensformig? Ja, kanskje det. Men jeg trives med dette. Får sosialisert mer enn nok på skole og jobb.

 

Andre går kanskje på skolen og jobb, trener litt og så henger de med venner resten av tiden.

Lørdagen blir brukt til fest, søndagen til å opprette balanse igjen..

 

Jeg forstår ikke at sistnevnte kan ha høy "sosial verdi" mot min da tydeligvis "lave sosiale verdi".

 

Er snill, grei, intelligent og gjør ikke en flue fortred. Eneste forskjellen er at jeg ikke har det store behovet for sosial omgang a la festing.

 

Mange vil da automatisk se på meg som en "taper" av den grunn.. pussig verden.

Endret av brukernavnkongen
Lenke til kommentar

Om det er uatraktivt å være asosial varierer vel fra person til person. Noen vil gjerne se på det som uatraktivt å ha liten vennegjeng eller å være lite sosial osv. Dette kommer vel egentlig av at det er de med en lang liste allierte som har overlevd i naturen/dyreriket, og dermed tryggest å pare seg med. De primitive instinktene våre er der nok enda, men kansje i ulik grad fra person til person.

 

Selv har jeg heller ikke behov for å være med andre hele tiden og greier meg fint i eget selvskap. Jeg anser meg selv som en midt på treet fyr som er ganske sosial til tider, men liker en del av min tid for meg selv. Jeg også har studier + jobb + trening + husarbeid + soving ++ som tar opp mye av min tid, og av og til er det bare mer appelerende å gå hjem å chille for meg selv, enn å tilbringe tid med folk (jeg bor for meg selv imotsetning til mange medstudenter som bor på kollektiv, å bo på kollektiv er uaktuelt for meg ettersom jeg garantert foretrekker å bo alene, sånn sett er jeg kansje asosial? )

 

For meg personlig betyr det ingenting om jenter er litt asosiale og gjerne holder seg hjemme i ny og ne, faktisk så er det å foretrekke imotsetning til en som hele tiden er omgitt av venner og avhengig av menneskelig kontakt.

Endret av Ceburger
Lenke til kommentar

Akkurat det med dataen har jo jeg en litt merkelig holdning til også.. Hadde jeg sittet på dataen hele tiden, så hadde jeg syntes at jeg selv var litt småstusselig..

Først tok folk som deg over nettet. Nå tar dere over dette forumet. Hva blir det neste?

Lenke til kommentar
Gjest Root to Branches

Skrittet fra sockpuppetfarming til et samfunn med klona kyborger som ikke er i kontakt med sitt eget følelsesliv er sci-fi (enn så lenge), men en fellesnevner vil finnes hvis man vet hvor man skal lete.

 

Angående sosial verdi... bullshit, det kan man egentlig bare drite i, ikke vik en tomme når det gjelder grunnleggende prinsipper. Verste er ei bløt lortfille som man bare kan vri opp, slike går det tretten på dusinet av. Det gjelder i hvert fall her... (på nettet).

 

Asosial kan være at man vanker i feil miljø, men respekterer man seg selv (prinsipper) så vil andre respektere deg og vet hvor du står og på den måten kan kommunikasjonen være enklere når man har kommet over kneika (misjonering & manipulasjon).

 

Stå til ansvar overfor deg selv for dine handlinger. Søk ikke beskyttelse hos ytre autoriteter.

Lenke til kommentar

Skrittet fra sockpuppetfarming til et samfunn med klona kyborger som ikke er i kontakt med sitt eget følelsesliv er sci-fi (enn så lenge), men en fellesnevner vil finnes hvis man vet hvor man skal lete.

 

Angående sosial verdi... bullshit, det kan man egentlig bare drite i, ikke vik en tomme når det gjelder grunnleggende prinsipper. Verste er ei bløt lortfille som man bare kan vri opp, slike går det tretten på dusinet av. Det gjelder i hvert fall her... (på nettet).

 

Asosial kan være at man vanker i feil miljø, men respekterer man seg selv (prinsipper) så vil andre respektere deg og vet hvor du står og på den måten kan kommunikasjonen være enklere når man har kommet over kneika (misjonering & manipulasjon).

 

Stå til ansvar overfor deg selv for dine handlinger. Søk ikke beskyttelse hos ytre autoriteter.

 

 

Takk! Bra innlegg!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...