Min mor har nerveproblemer og pysiske lidelser.

[Gjest ...]

Idag fikk jeg vite at min mor har nerveproblemer og pysiske lidelser, hun har opplved mye vondt i barnedommen med mye slåing, drap og mye dritt. Dette har hun sittet inne i hele livet sitt uten å fortelle, med og jeg har ikke vist det. Så forrige fredag ble min stefar litt dritings og ting skjer når man blir ustabil, jeg vet ikke hva som skjedde, men alt bare kom ut av min mor, alt det vonde hun hadde opplevd. Plutselig idag kom stefaren min hjem og sa at jeg burde være snill mot hun. Hun er sånn sett aldri ute med venner eller noe sånt og eneste gangen hun kommer ut er når hun skal på jobb.

 

Som jeg sa, så har jeg ikke vist det og det kom plutselig fram idag. Tenker jeg meg om så har jeg ikke vært hennes snille barn, vet hun er ekstrem glad i meg, men jeg klarer ikke å vise det til hun. Jeg har faktisk aldri sagt at jeg er glad i hun, jeg klarer det bare ikke, jeg blir på en måte flau.

Jeg har faktisk aldri vist at jeg er glad i hun sånn sett, har vært grei og sånt, pleier alltid å si ja når hun spør, men klarer ikke å gi hun en klem eller ha nærkontakt med hun. Jeg vet bare ikke, når hun skal gi meg en klem trekker jeg meg bare automatisk unna.

 

Nå er jeg helt fortviltet og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg er en gutt på 15 år.

[TitoCosta]

Idag fikk jeg vite at min mor har nerveproblemer og pysiske lidelser, hun har opplved mye vondt i barnedommen med mye slåing, drap og mye dritt. Dette har hun sittet inne i hele livet sitt uten å fortelle, med og jeg har ikke vist det. Så forrige fredag ble min stefar litt dritings og ting skjer når man blir ustabil, jeg vet ikke hva som skjedde, men alt bare kom ut av min mor, alt det vonde hun hadde opplevd. Plutselig idag kom stefaren min hjem og sa at jeg burde være snill mot hun. Hun er sånn sett aldri ute med venner eller noe sånt og eneste gangen hun kommer ut er når hun skal på jobb.

 

Som jeg sa, så har jeg ikke vist det og det kom plutselig fram idag. Tenker jeg meg om så har jeg ikke vært hennes snille barn, vet hun er ekstrem glad i meg, men jeg klarer ikke å vise det til hun. Jeg har faktisk aldri sagt at jeg er glad i hun, jeg klarer det bare ikke, jeg blir på en måte flau.

Jeg har faktisk aldri vist at jeg er glad i hun sånn sett, har vært grei og sånt, pleier alltid å si ja når hun spør, men klarer ikke å gi hun en klem eller ha nærkontakt med hun. Jeg vet bare ikke, når hun skal gi meg en klem trekker jeg meg bare automatisk unna.

 

Nå er jeg helt fortviltet og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg er en gutt på 15 år.

 

 

 

 

 

Det første du bør gjøre er å oppsøke en psykolog, du må aldri finne på å tro at du er alene. Dette er et stadig økende problem i dagens samfunn, og jeg vet hvordan det er.