Dumpet av jente etter 2 år i forhold.

[Gjest]

Hei, Jeg har vært i et forhold til eksen min i 2 år ca. Vi er begge nå 20, vi ble sammen når vi var 18. Vi ble kjent på en fest for lenge siden og fant tonen, første 1 mnd hadde vi kun sex, vi dro hjem til hverandre og så på filmer etc. Så mere sex-venner, etterhvert ble hun forelsket i meg, men ikke jeg så mye i henne. Som tiden gikk ble jeg veldig forelsket jeg også, også ble vi sammen. Men rundt denne perioden med sex venner og rett etter den tiden vi ble sammen var hun en tur i skottland og hadde sex med en fremmed. Hun ringte meg gråtende dagen etterpå og sa at hun var kjempelei seg og at hun var så full at hun ikke visste hva hun skulle gjøre. Jeg gråt enstund, og skjønte ikke hvordan hun kunne gjøre det. Men jeg tilga det siden hun virkelig hørtes helt ødelagt ut.

 

Forholdet vårt har vært veldig turbulent, vi har krangla masse, og da mener jeg masse om alt mulig trivielle ting, og vi har hatt store sårende krangler. Hun har en dårlig uvane av å drikke formye og såre mest mulig når hun føler seg nede. Og jeg har en litt dårlig uvane for å godta for mye og ikke finne på så mange ting. Men etter hver krangel blir vi perlevenner og elsker hverandre høyere.

 

Så etter 6 mnd gjorde hun det slutt. Jeg var helt ødelagt, totalt ødelagt, gikk ned 6 kilo og klarte ikke annet enn å tenke på henne. Jeg gråt hver eneste dag. Til slutt sendte hun melding og sa hun hadde ligget i bokseren min hver dag og gråti selv. Fordi hun ikke visste hva hun drev med . Vi ble sammen igjen men forholdet var likt. Opp og ned.

 

Iløpet av disse 2 årene har vi gjort slutt ca 6 ganger. ca halvparten hver med store mellomrom. Den nest siste var ihøst ifjor, hun sa hun kjedet seg og ikke elsket meg mer. Selvom jeg vet hun storkoser seg selv om jeg er lite oppfinsom. Jeg er veldig leken og kosete og hun elsker det. Jeg var igjen helt ødelagt. gråt hver dag. trente hver dag, og tok solarium, med kun den hensikt å vinne hun tilbake om noen uker. Smerten var det jævligste jeg noen gang har opplevd. når jeg ikke trente gråt jeg , og sov eller dusjet. Kunne dusje kanskje 6 ganger om dagen.

 

Jeg tok hun med på cafe 2 jævlige uker senere, og prøvde å late som jeg var over henne, flørtet litt lett men fikk hun med hjem, vi hadde sex og vi ble sammen igjen.

 

Etter det dro vi til sør amerika nå januar - mars, jeg tenkte at dette måtte være make or break tur, og joda vi kranglet så busta føyk ganske ofte, men ikke sånn jeg hadde trodd. Vi kom gjennom hele turen med flotte minner og bare oss to sammen hver dag i 2 mnder. De flotteste mndene i mitt liv.

 

Når vi kom hjem klagde hun på at jeg ikke så henne og ikke ville gjøre ting med henne, noe jeg ville men jeg måtte jobbe hver dag etter jeg kom hjem pga gjelden fra turen, så hver dag jeg kom hjem ville jeg bare slappe av å hvile litt i disse ukene. Hun kom over ca hver dag og ville bare være der.

 

Så skjedde dette som var på natt til 1 mai. Jeg jobbet 11 timer og hadde egentlig tenkt til å gå ut, men orket ikke, så jeg sa hun bare kunne gå ut med vennene sine. Jeg la meg tidlig og våknet opp til at hun sa hun hadde røyket hasj, klint med en gutt og ligget i sengen hans( ikke sex) jeg kalte hun hore og sa mange fæle ting, hun sa hun skjønte det men hun ville gjøre det slutt. Dagen etterpå dro hun ut igjen gjorde det samme.

 

Det er nå 1 uke siden og det brenner så jævlig inni meg at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.

 

Jeg var hos henne flere ganger etter den helgen og jeg lå og koste henne og hun ba meg slutte fordi hun begynte å gråte. På fredagen var hun på date med denne gutten. Men hun leverte noen greier hos meg på kvelden den dagen og jeg fikk henne litt full. Da sa hun at de ikke passet sammen.

 

Det eneste jeg lever på nå er at jeg skal prøve å finne tilbake til henne om en stund , og gjøre alt med livet mitt som jeg vet ikke var atraktivt. men jeg føler meg så patetisk stukket i ryggen.

[nybb]

Føler med deg mann. Høres ut som en helt forferdelig situasjon. Kan ikke gjøre annet enn å ønske deg lykke til, og ikke minst tenke over om HUN er bra nok for DEG.!

 

[Terradoc]

Hei!

Takk for historien din, det du går igjennom kan ikke være lett!

 

Det høres ut som dere er eksperter på å såre hverandre. Er det slik du vil ha det? Hvorfor krangler dere? Selv tror jeg at jeg ville tatt en pause og et steg bakover, gitt det litt tid før jeg evt gikk inn i det igjen.

 

Problemene dere har, ser du for deg at de vil endre seg? Jeg pleier å tenke at man kan ikke endre andre, bare seg selv... ser du for deg at du kan akseptere hun slik hun er nå, 100% ?

 

En annen ting jeg tenker på, er at når noen gjør noe som sårer oss, så blir vi først såret... deretter kjører vi "replay" i hodet vårt gang på gang på gang som gjør at vi ikke får fred. Hvis noe plager meg prøver jeg å ta meg i å repetere negative tanker, og så fokusere på noe annet. Det hjelper meg veldig, og det går over mye fortere!

 

Håper noe av det høres fornuftig ut :-)

[Gjest]

Det jeg alltid har håpet på er at vi begge bare skal funke:P For jeg føler vi egentlig burdte passe. Men nå etter dette så klarer jeg bare sirkulere de fine tingene. All driten og alt det jævlige hun har gjort mot meg klarer jeg skjelden å få frem. Jeg vet hva jeg kan bygge på noe jeg skal gjøre noe uansett, og jeg vet at denne gangen om vi ble sammen igjen så hadde ihvertfall jeg gjort det riktige, for har aldri vært så motivert i mitt liv, men aldri hatt det så jævlig heller. Om hun klarer det vet jeg ikke, jeg vil bare at hun skal elske meg for den jeg er. Sånn som hun gjorde. for ja... 2 uker siden når hun fant frem leiligheter og ville bo med meg.

[nybb]

Hva med å være totalt ydmyk, fortelle henne akkurat hvordanm du føler uten det tullet med å spille kostbar. Bruk litt av lommeboka og inviter henne med ut på en spesiell date. Spa feks.

 

[Gjest]

Har vært ydmyk og sagt det, gråtende da men jeg har ikke turt og spørre om en date enda, eller en kaffe. Jeg kunne tømt helle kontoen min for å ha flotte dater med henne, men jeg er redd for å ødelegge hvis jeg spørr om det for fort. For hun elsket meg, men hun sa hun mistet gnisten, dette har skjedd mange mange ganger før ,men da har vi alltid gjort noe med det også har vi glemt det litt igjen, så jeg vet vi har det.

 

Men nå er jeg redd for å virke for desperat p.g.a hun sa til meg 3,4 ganger at det er over.( dette har hun sagt hver eneste gang da vel å merke)

 

Men ja, date, flyr rundt i hodet mitt hele tia, men vet ikke hvor lenge jeg må vente.

[SaitekQ]

Hvorfor skal HAN være ydmyk mot HENNE når hun oppfører seg sånn som hun gjør?

 

Utro en gang, alltid utro.

[Goldshoten]

Enig. Poenget her er ikke at du føler at dere burde passe sammen, men om dere i det hele tatt gjør det. Du føler at dere burde det, men dette innebærer da altså at du kanskje innerst inne føler at dere ikke passer helt sammen allikevel?

 

Uansett føler jeg med deg. Det høres ut som en helt for jævlig situasjon å være i, og jeg syns du har funnet deg i altfor mye allerede. At dere krangler så mye og slår opp relativt ofte er ikke en bra ting. Klart at alle har sine dårlige tider, men for meg virker det som at dere har hatt slike dårlige tider hele veien.

 

For meg så høres det ut som at du vil få det bedre uten hun. Men så er det forelskelsen da, og det er vel kanskje den som gjør situasjonen så kjip ved at det blir så sykt vanskelig å bryte kontakten?

 

Du kan jo prøve å vinne hun tilbake - igjen. Men er det sånn du virkelig vil ha det? Hvis så, så trenger du ikke å gjøre noe veldig spesielt ut av det. Bare si det som det er, at du vil ha hun tilbake og at du vil kjempe for hun. Men viktigere enn å si dette er å vise det.

Endret 10. mai 2010 av Goldshoten

[brukernavnkongen]

Du framstår som en fin fyr, og ikke minst normal.

Hun framstår som forstyrret og gal! Men en sak har jo ofte flere sider..

 

JEG hadde dumpet henne. Kjerringer som drikker ukontrollert, røyker hasj og etter sigende er relativt ustabile mentalt i nevnte situasjoner, er og blir slitsomme i lengden.

 

ALT for mye drama..

[Gjest]

Mange bra svar, og de fleste er rette. Det som er det jævlige Jeg føler at jeg burdte gjør alt av dette. Vinne hun tilbake, dumpe henne, forandre henne( eller håpe på hun blir mer stabil hvis jeg gir henne mer.

 

Men er litt som du sa brukernavnkongen, jeg er virkelig glad i denne jenta. Men hun har så mange problemer som jeg gikk litt lei av, og er også mye av grunnen til at jeg ikke ga ALT for henne når jeg tenker meg om. Et eksempel var en gang vi var ute. Jeg er motstander av hasj, men snuser, men hun har gjort det mange ganger før og har røyket og drikket siden 12/13 års alderen. Jeg sa at hun ikke fikk lov av meg å røyke hasj den kvelden. Etter det gikk hun bort til meg 6 ganger og hvisket i øret mitt hvor mye hun hatet meg mens det var 10 andre der.

 

OG hun er veldig distree, kan snakke flere ganger til henne før hun reagerer, noe som alltid har irritert meg. But i have grown to love that eller jeg har godtatt de dårlige sidene som hun ikke kan noe for fordi jeg er glad i henne. Men har uansett vært redd for at hun skal bli ENDA mere distree, hun er absolutt IKKE dum og skriver kjempe bra tekster og bruker mangfold av intrekate ord, men jeg føler at dette ofte er for å være mer enn hun er. Hun vil alltid ha noe mer. Men hun gjorde det ikke bra på skolen p.g.a latskap.

 

Hun er ustabil til tider, og ofte fjern. En merkelig ting f.eks er at hun har prøvd å slutte å røyke i 4 år men klarer ikke, men hun sluttet å spise kjøtt totalt fordi hun syntes synd på dyrene og har ikke brytet det en gang på 1 år.

Endret 10. mai 2010 av Gjest

[brukernavnkongen]

Jepp, jeg forstår situasjonen. Jeg blir sliten bare av å lese om henne.. grøss jeg hadde aldri orket å hanskes med slikt. Men er man forelsket, så er man forelsket!

 

Jeg er ingen til å dømme om hun er dum, eller evt hva som feiler henne.. men en ting er sikkert. Det virker som du må opptre som en far overfor henne til tider.

 

Hun kan være kjempegløgg for alt jeg vet, men det er jo rimelig tydelig at hun detter heeeelt ut på fylla etc.

 

Så det må jo bli en avveining. Kanskje du er glad nok i henne per d.d. til å hanskes med alt vissvasset, men hvordan blir situasjonen om 2-5 år?

 

Nå er dere jo relativt unge, og har kanskje ikke festet dere helt ferdige enda. Når hun får litt flere år på baken, så forandrer hun seg nok til det bedre uansett. Spørsmålet blir kanskje om du orker å vente på dette?

[Flimzes]

Som house sier, folk endrer seg ikke. Du elsker denne jenta, men ikke tro at ting vil endre seg, eller være mindre turbulente de neste 2 årene.

 

Hvorfor prøve seg på noen du vet det kommer til å gå galt med?

[Gjest]

Flimzes , fordi jeg ikke vet Er som om hjernen og hjertet er i en konstant kamp. Føler hele meningen med damned of you do, damned if you don't. Skulle bare ønske så inderlig hun var litt mere empatisk til tider. Som sagt, hun kan være verdens snilleste og verdens jævligste. Det som er hovedproblemet. Jeg trodde virkelig aldri at hun skulle gjøre noe som dette. En ting er å gjøre det slutt som hun har gjort før, men på denne måten var jævlig og gjorde det MYE verre for meg på alle plan. Huff.

 

Og jeg er en veeldig følsom og dyp person som snakker veldig mye. Og tenker konstant, skulle ønske jeg var en mer happy-go-lucky.

 

Bedre dum og lykkelig, enn smart og miserabel. heeeeeee...... følelser er noe helvete, men det som er mest helvete er å bli stukket av noen jeg har prøvd å passe så godt på. Jeg skal inrømme jeg ikke alltid har vært glad for å dra hun med ut. Og ja Brukernavnkongen, jeg har følt meg som en far mange ganger, og vegret meg med å dra hun med ut tilfelle hun skulle gjøre noe helt på trynet eller kline/rote med noen. Så jeg hadde ofte en klump i halsen når hun dro ut alene. Med tanke på utroskapet heelt i starten i forholdet.

 

SÅ denne gangen tenkte jeg for meg selv, stol på henne. La hun gå ut å være den hun vil være. OG fikk jeg det i ansiktet? Ja det gjorde jeg

Hun hadde det sikkert drit gøy og glemte alt av de stundene vi har kun sittet og ledd og hatt hverdagene våre. Jeg trivdes, hun ikke, hun ville feste. Jeg elsker og feste selv, tok den helt ut i russetiden. Men var aldri helt trygg med og ta hun med ut. Jeg nøt hverdagstundene nok. Og kanskje et håp at hun skulle bli bedre på flere ting. For det er mange flotte ting med den jenta som enda ikke bare har modnet... som jeg har ventet... leenge... Ikke at jeg er noen helgen har fullt av feil. men jeg er en annen type person. Veldig beskyttende og elsker snakk, kos og tulling.

 

En ting skal jeg ha sagt, jeg har aldri noen gang vært utro, hverken med sex eller så mye som et kyss. Ikke at jeg ikke har hatt muligheten, vært full nok eller noe sånt, men at det hadde jeg aldri hatt hjerte til. Det ville jeg aldri gjort mot noen. Men sånn er jeg, og sånn er hun som oftest, men forige uke tydligvis ikke.

Endret 10. mai 2010 av Gjest

[Flimzes]

Hvor mange ganger må hun dumpe deg før du vet. Det er en grunn til at det skjedde første gangen. Hun har vært utro, eller semi-utro to? tre? ganger allerede, hun har slått opp med deg og behandlet deg som crap seks ganger?

 

Hvor mange tegn trenger du? Det er som å tisse på seg når du fryser, det er kaldt nå, og det hjelper i et par minutter, og så blir det myye værre enn det var før.

[Gjest]

Har bare vært utro 1 gang når vi var unge og hun var utrolig full, men ja. Poenget er jo der. Men hun har aldri på disse 2 årene gjort noe etter det, før sist uke. Og det vet jeg , for er det en virkelig egenskap hun har er det at hun er 100% på det hun mener der og da. Jeg har dumpa hun 3 ganger selv, og da var hun helt ødelagt selv... kasta tinga mine rett ut av vinduet alle gangene Men det var alle gangene etter hun hadde gjort noe på trynet, som den hasj episoden, dumpet henne dagen etter. Men hun husket ikke noe av det. Så det gikk en uke med at jeg fikk gaver og etc. og jeg gikk tilbake.

 

Kanskje jeg elsker å ha det dårlig. Kanskje det er mest stoltheten som fikk et knekk av å bli dumpet av en som er så ustabil.

 

Men å være alene etter 2 år i et forhold og alltid ha noen, hun var 70% av livet mitt. Alt er så tomt. Alle interessene mine som jeg elsket før føles helt tomme og ubetydlige.

Endret 10. mai 2010 av Gjest

[GrandMa]

Jeg er samme alder som deg og har også akkurat slått opp med kjæresten. I dette tilfellet var det jeg som var utro (>_<). Jeg kjenner også denne smerten du omtaler, men jeg tror dette veldig ofte grunner ut i et behov for nærhet, i stedet for at man faktisk er hodestups forelsket i hverandre. Det blir fort veldig trygt med kjæreste, noe som er en vidunderlig følelse. Det første spørsmålet jeg tror du må stille deg selv er hvorvidt du er ute etter å få den følelsen tilbake, eller om du ønsker å dele livet videre med denne jenta.

 

(I mitt tilfelle er svaret dessverre det siste.)

 

Er kanskje et veldig standard svar, men det finnes tross alt lass med fisk i havet.

[Flimzes]

Er kanskje et veldig standard svar, men det finnes tross alt lass med fisk i havet.

Jeg hater det svaret:

[GrandMa]

Ja, man må tross alt gjøre en innsats for å komme seg ut av ørkenen. Er ingen annen oppskrift. Jenter er på jakt etter oss og vi er på jakt etter dem. Vi får bare prøve å møtes på midten.

[Gjest]

Flimzes, det bildet kunne ikke illustrert bedre hva jeg føler.

 

Men ja jeg vet jo hva jeg må gjøre, men er på en cross rode.

 

- jobbe med meg selv, få henne tilbake(kanskje) la det gå en liten stund og snakke til jeg sprekker om hva som må gjøres for at ting skal funke og å møtes på midten

 

eller

 

- Keep going, og det har jeg prøvd hardt på en gang før, funket ikke. Jeg er rett å slett redd for det, og mellom alle gangene jeg gjør ting for meg selv kommer de vonde tankene.

 

Jeg vet dette høres utrolig patetisk ut og kom det videre for faen, men seriøst, denne følelsen er noe ubeskrivelig. Det er som alle følelser som går ann å ha på en gang.

Endret 10. mai 2010 av Gjest

[Gjest]

Noe som er litt ironisk, er at hun ble dumpet av eksen sin 1 år før hun ble sammen med meg. Var mye av de samme problemene, men han datet en annen bak ryggen hennes i 1,2 måneder. og etter han gikk ifra henne ble de sammen etter 1 uke. Hun hadde hjertesorg og helvete i 8 mnder. og datet hadde sex med mange.

 

Så hvordan hun kan gjøre dette mot meg etter å ha følt AKKURAT hvordan det er og føles virker så utrolig merkelig.

 

Og jeg har vært med henne i 2 år , selvfølgelig får jeg ikke skrevet alt om henne her, selv om jeg kunne ha skrevet en bok. Men jeg kjenner hun jo på alle tenkelige måter, og kan lese henne så og si hele tiden.

 

Men likevel ikke. Det er helt merkelig.

 

Og tanken på at hun er med andre gutter i helgene, dreper meg på innsiden. Var på fest i helgen men tankene snurrer selv hvor full jeg var. Og alt minner meg om henne.

Endret 10. mai 2010 av Gjest