Eksen gravid - vil gi bort barnet

[Gjest nok_en_frustrert]

Jeg har to hensikter med denne tråden:

1. Få litt rådgiving

2. Gi litt rådgiving

 

Det siste først:

Jeg var 18 år og ble sammen med ei som var 14. Synes jenta var søt, hun var veldig moden og jeg ble faktisk overraska da hun sa hun bare var 14. Uansett sa folk at alder var et tall og det preket der, så vi var sammen. Og vi hadde det veldig fint i to år, men så ble det brått slutt, og jeg kjempet ikke for henne da hun ikke var verdt det uansett (jo mer tiden gikk jo mindre ble hun i hodet). Uansett har vi hatt et seksuelt forhold etter det, nå skal dere høre hvorfor en 20-åring ikke passer med en 16-åring, selv om andre sier det er OK dersom kjærligheten er sterk. Ja den er kanskje det, men straffen er enda sterkere. Bare les videre.

 

Så jepp, fikk en fulltreffer og hun er gravid i 5. uke. Problemet er at i mitt hode er det følgende valg:

1. ta abort (det sterkeste valget)

2. beholde barnet hvor jeg tar vare på det sammen med mamma som hjelp.

 

Og hennes er som følger:

1. føde barnet og adoptere det.

2. ta abort.

 

Hun har nå ikke lyst til det, fordi hun mener at hun tar livet av ei potensielt barn. Jeg ber hun om å fortsette utdannelsen, oppleve livet og først oppdra seg selv før hun tar av seg et lite barn. Hvordan skulle jeg levd med meg selv dersom jeg hadde tenkt det samme for de ~40 000 000 barna jeg dreper når jeg runker, eller egget hun kveler når hun får mensen?

 

Og alternativet hennes er jo da at hun skal føde barnet for å så gi det bort. Og jeg er ikke frekk, men det kan hun se til helvete og slutte å tenke, uansett hva feminister i samfunnet vil si. Jeg driter i hvordan hun har det, men at barnet mitt blir gitt til fremmede uten at jeg har noe å si skjer ikke.

 

Jeg nevnte noe lignende når vi var hos legen istad (selvfølgelig litt mer saklig), og fikk svar tilbake om at jeg bør klappe igjen for det er henne som bestemmer. Men hva med meg, er det ingen som spør hva jeg vil?

 

Og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.. Kan hun bare ta fra meg MITT barn og slenge det i armen på noen fremmede?

[vidarkri]

Jeg er ingen ekspert på området men det høres veldig rart ut at den biologiske faren ikke skulle bli hørt i dette tilfellet.

Du er tross alt godt voksen og antagelig mer enn kapabel til å forsørge dette barnet.

Men som sagt, jeg er ingen ekspert så jeg ville vel anbefale å høre med en advokat.

[darket]

Uten å vite noe for sikkert, så ser jeg det som usansynlig at hun bare kan gi bort barnet til fremmede, med mindre du ikke har et rulleblad, uskikket, eller har andre ting som hefter sterkt ved deg...

 

Men et barn koster penger..mer enn hva man tror.. så fast jobb, bopel veier jo også tungt.

 

Uansett hindringer, pengelens, slit og faen meg alt, så er det verdt det!(min mening)

[Amant Nena]

jeg er helt enig med deg som vil ha noe å si, hadde jeg vært der hadde du er nå, ville jeg apsolutt latt gutten velge noe også, du er jo tros alt faren. jeg skal høre på rådet ditt, jeg er 16 og er liksom litt forelsket i en 20 år-ing. vell, jeg så han på tv og har møtt han 3-4 ganger pgr. konserter og sånn, men blir helt sikket ikke noe av =( han er veldig veldig søt håper du fr det som du vill, hilsen en rettferdig jente

Endret 10. mai 2010 av AnineAskjer

[Adana]

Jeg vil råde deg til å ta kontakt med Bufetat. Vil tro at de vil kunne gi deg alle fakta om dine rettigheter. At mor skal kunne adoptere bort et barn du ønsker omsorg for, klarer jeg ikke å tro. Det vil i så fall være helt på tryne! Lykke til, TS!

[vidarkri]

Jeg vil råde deg til å ta kontakt med Bufetat. Vil tro at de vil kunne gi deg alle fakta om dine rettigheter. At mor skal kunne adoptere bort et barn du ønsker omsorg for, klarer jeg ikke å tro. Det vil i så fall være helt på tryne! Lykke til, TS!

Ja, det høres helt på trynet ut. Og at unger koster penger er bare stas. Dessuten så behøver det da ikke være så dyrt, jeg har en gutt på 4 og ei jente på 6 og vi har stort sett fått, byttet eller kjøpt alt brukt til dem. Har nesten vært gratis materielt sett for oss hittil.

[KVTL]

Hun har nå ikke lyst til det, fordi hun mener at hun tar livet av ei potensielt barn. Jeg ber hun om å fortsette utdannelsen, oppleve livet og først oppdra seg selv før hun tar av seg et lite barn. Hvordan skulle jeg levd med meg selv dersom jeg hadde tenkt det samme for de ~40 000 000 barna jeg dreper når jeg runker, eller egget hun kveler når hun får mensen?

 

 

En slik uttalelse viser at du ikke er mer voksen enn det tilsynelatende fremstiller henne som. Bare det at du sammenligner disse tilfellene beviser hvor liten innsikt du har i problemstillingen med tanke på situasjonens alvorlighet. Jeg er helt enig med legen som bad deg holde kjeft. Jeg tviler også på at du hadde vært villig til å stile opp for henne det når hun trengte det senere. Som du sikkert ikke visste så fører faktisk aborter til at kvinnen kan få et følelsesmessig problem med å takle dette. Dette kan også gjenoppstå senere i livet hennes. Men som gutt er det jo lettest å få dama til å ta abort for deretter å ignorere henne totalt. Da slipper man ihvertfall bidraget til barnet sitt. Det økonomiske er jo selvfølgelig viktigere enn mor og barns helse.

 

Selv ser jeg ikke helt hvorfor du lager en så stor ståhei for en eventuell adopsjon, du ville jo i utgangspunktet ikke ha noe med barnet å gjøre allikevel. Om det har skjedd ved en abort eller adopsjon er vel for din del revnende likegyldig.

 

Uansett så finnes det alternativer til adopsjon, man har beredskapshjem og fosterhjem. Uansett vil ikke en adopsjon skje før minst 2 måneder etter fødsel.

 

Du får ta kontakt med bufetat å forhøre deg med dem, som far har du partsrettigheter når barnet blir født.

[Nik0]

Hvor langt ned kan man synke... 18 år og sammen med en på 14. Gjøre en 16 åring gravid som 20 åring. Håper du har lært noe av dette, nå ser du også at slikt ikke lønner seg. 16 åringer er vel heller ikke de smarteste i hodet enda og tenker ikke lenger frem enn en time, så beslutningen hennes kommer til å bli kjip.

[Ekko]

 

En slik uttalelse viser at du ikke er mer voksen enn det tilsynelatende fremstiller henne som. Bare det at du sammenligner disse tilfellene beviser hvor liten innsikt du har i problemstillingen med tanke på situasjonens alvorlighet. Jeg er helt enig med legen som bad deg holde kjeft.

 

Jeg leste det ikke som at han brukte denne sammenligningen hos legen, men at han formidlet at han ikke ønsket at barnet skulle gis bort. Dette mener jeg han burde ha lov til å uttrykke i en slik sammenheng.

 

Jeg er dog enig i at sammenligningen hans forøvrig er på kanten upassende.

 

Selv ser jeg ikke helt hvorfor du lager en så stor ståhei for en eventuell adopsjon, du ville jo i utgangspunktet ikke ha noe med barnet å gjøre allikevel. Om det har skjedd ved en abort eller adopsjon er vel for din del revnende likegyldig.

 

Jeg skjønner absolutt dette. Om man ser dette fra TS ståsted er en abort noe som "avslutter" saken og som han kan legge bak seg. Det er ikke tilfelle ved adopsjon.

Jeg skjønner TS godt på at han vil oppdra sitt barn fremfor å overlate det til fremmede.

 

 

Når det gjelder psykiske problemer etter abort så skal man ikke se bort fra at man kan få psykiske problemer ved adopsjon også. Jeg har ingen kilder på dette, men kan absolutt se situasjoner der man angrer og vil se barnet igjen.

Dette er noe man og må ta inn i regnestykket, uansett om man adopterer barnet bort eller overlater det til far/TS.

[Gjest gjest]

Har TS tenkt på at adopsjon kanskje er det beste for barnet? Jeg tviler ikke på at TS kan bli en god far, men er økonomien hans i orden? Utifra det han sa om at han måtte få hjelp av moren (sin eller moren til barnet?) for å oppdra det, sier kanskje at han føler at han ikke klarer det ansvaret alene, men kanskje det bare er jeg som tar feil her. Folk som ønsker å adoptere har gått igjennom lange prosesser, så det er kun de som virkelig ønsker det og som er veldig motiverte til å være gode foreldre, som står igjen for å adoptere.

[Mizore]

Jeg skjønner veldig godt at du ikke vil at barnet ditt skal adopteres. mange foreldre som adopterer bort barnet sitt går hele livet og tenker på barnet, og kansje barnet plutselig dukker opp på døra di en dag? Barnet kan og få problemer og lure på hvorfor det var uønsket.

 

Jeg kjenner mange som jeg ikke ville trodd skulle bli en god forelder, og jeg har blitt overasket da den tid skjedde. Folk kan forandre seg når et barn kommer til verden (:

 

MEN hvis du skulle ta vare på barnet må du nokk ikke bare satse på at mamma hjelper til, du må faktisk forandre hele livet ditt. og, det at moren til barnet er villig til å føde barnet og gi ansvaret til deg betyr ikke nødvendigvis at hun ikke vil være involvert.. eller kansje angrer seg.

 

 

(Jeg har ikke så mye peiling og ser mye på tv, så ta det jeg sier med en klype salt xD)

[cerice]

Om det er slik at du heller vil oppdra barnet sjølv, enn å gi det bort til fremmede og ho heller vil adoptere det vekk enn å ta abort, så foreslår eg at du (eller foreldra dine, som du nevnte kunne være med å hjelpe til), adopterer barnet (adoptere blir vel feil ord, når du faktisk er faren, men i hvertfall skaffer deg eineansvaret). Det er det nærmaste eg kjem ei vinn-vinn situasjon. Ho slipper "byrden" av å ha eit barn, medan du får tatt del i livet til barnet.

 

Ho kan nok uansett ikkje adoptere vekk barnet ut din tillatelse. Men ho kan sikkert gi det fra seg, slik at det blir opp til deg om du vil la det bli adoptert vekk, eller ta ansvar sjølv.