Grambo Skrevet 18. mai 2010 Del Skrevet 18. mai 2010 Hvordan kan noen feildiagnostisere noen med autisme, må være noe av det fjerneste jeg har hørt i dag. Selv så har jeg blitt diagnostisert med Aspergers Syndrom for et par år siden. (...) Men siden de som diagnostiserte meg er såkalte profesjonelle, så har jeg bare latt det bli som det er; psykologene/psykiatrene vet best og er utdannet til å stille diagnoser som dette. (...) Den eneste grunnen til at jeg faktisk velger å skrive i denne tråden her, er pga. måten de diagnostiserte meg på. Psykologene snakket med mine foreldre om min barndom, og stilte diagnosen i følge av svarene foreldrene mine gav. Selv møtte de ikke meg før de skulle fortelle meg at jeg hadde Aspergers Syndrom. Jeg har hele tiden vært skeptisk til dette pga. at de stilte en diagnose før de hadde møtt meg; basert kun på mine foreldres forklaringer. Er dette rett? Kan man stille en diagnose kun basert på informasjon fra andre, uten en gang å ha møtt den utsatte? Beklager hvis det virker som om jeg hijacker tråden din. Er ikke min intensjon. (...) bort-klippet deler av sitat Jeg er også diagonalisert Som Aspergers, men jeg har en vri på en lignende historie (relatert til begge sitater). Når jeg gikk på barneskolen, første, eller andre (husker ikke), ble jeg satt opp til diagnose for Aspergers, men med negativt resultat, Det var ikke før 7. klasse at jeg fikk min diagnose for aspergers. Det er viktig å forstå at Aspergers er ingen sykdom, og heller ikke en utviklings/funksjons-hemming. Jeg ble også feildiagnostisert, men jeg for å ikke være aspergers. Disse "ekspertene" bare tror de vet noe, i tillegg, under diagnosen, var det kun 2 ting som ble testet: min mors forklaring av meg, og min sosiale oppførsel i lek med en annen test-deltager av samme alder. -Grambo 18 år ps. Jeg hadde også en tøff tid på ungdomsskolen, men videregående går så glatt som bare det... Lenke til kommentar
Gjest Trådstarter Skrevet 22. mai 2010 Del Skrevet 22. mai 2010 Hei. Kommer med en oppdatering her i tråden nå. Jeg har snakket med norsk pasientskadeerstatning (NPE). Å de mente at dette var en typisk erstatningssak. Jeg skulle skrive ut et skademeldingsskjema og sende dette inn. Deretter vill de innhente alle opplysninger, journaler osv. Å komme med en konklusjon om jeg får en økonomisk erstatning eller ikke. Det eneste hun i telefonen kunne bekrefte var at dette var noe jeg kunne få erstatning for. Derfor kommer jeg til å kjøre saken og jeg håper på medhold. Å at psykologen som stemplet meg som autist mister jobben sin. Jeg kommer også til å gjøre noe med skolen. Jeg har i utgangspunktet tenkt ut to muligheter her. 1. Jeg snakker med han som nå er rektor (å som var min "støttekontakt"). Å prøver å komme frem til en løsning sammen med skolen. Da med evt et møte arrangert av kommunen. Jeg har hørt om ungdom som har hatt problemer som har gjort dette før og fått erstatning direkte ifra kommunen. Problemet med han er at dette er en veldig sta person. Han tror alltid han har gjort ting helt riktig. Men jeg skal presentere tilbudet for han. Å konfrontere han med at om han ikke er villig til å gå med på en frivilig løsning. Så blir det rettsak. Jeg vil se på det som mye enklere for meg og vertfall for han å finne en løsning innen kommunen. Enn å drive å blande inn rettsapperat i dette. Det blir rimiligere for alle parter. 2. Om han ikke går med på en frivilig løsning. Da sende et brev til kommunen og forklare situasjonen. Å om de ikke gjør noe og da igjen gå direkte til rettsapperatet. Jeg kommer til å kjøre denne saken uansett. Det å bare glemme dette å ta livet videre er ikke mulig for meg. Har prøvd dette i 3 år nå. Noen må få svi for det dem har gjort mot meg. Hva synes dere om fremgangametodene jeg har kommet frem til? Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 12. januar 2011 Del Skrevet 12. januar 2011 Guest_ikke bra_* Hvordan går det med deg? Har det skjedd noe i det du skriver om fra 22.mai? Lenke til kommentar
frankhaugen Skrevet 12. januar 2011 Del Skrevet 12. januar 2011 Jeg skriver innlegget anonymt pågrunn av at jeg vill holde min identitet skjult. Selv om dette like gjerne er en juristiks problemstilling. Så ber jeg moderator om å ikke flytte dette innlegge, da det vil forhindre meg i å svare i denne tråden. Jeg skal nå gjøre en lang historie kort for det er en eventuell ertatning som skal være i fokus i dette innlegget. På ungdomskolen så hadde jeg store problemer med mobbing. Jeg ble mobbet i nesten tre år uten at skol..... Du må somregel vise til tapt fortjeneste ved erstatningskrav. MEN du kunne saksøkt likevel, men er det penger du er ute etter er det lite å hente. Jeg ville saksøke min barneskole og ungdomskole, for jeg hadde aldri stor nok stol eller pult, (var 185cm når jeg begynnte på u-skolen), og nå har jeg ryggproblemer som stammer fra år med dårlig arbeidsposisjon men advokaten jeg snakket med sa at hvis jeg var heldig gikk jeg i null, men tapte jeg ville jeg få alle saksomkostningene, er ikke verd det. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 14. januar 2011 Del Skrevet 14. januar 2011 Guest_ikke bra_* her igjen: Du må somregel vise til tapt fortjeneste ved erstatningskrav. MEN du kunne saksøkt likevel, men er det penger du er ute etter er det lite å hente. Jeg ville saksøke min barneskole og ungdomskole, for jeg hadde aldri stor nok stol eller pult, (var 185cm når jeg begynnte på u-skolen), og nå har jeg ryggproblemer som stammer fra år med dårlig arbeidsposisjon men advokaten jeg snakket med sa at hvis jeg var heldig gikk jeg i null, men tapte jeg ville jeg få alle saksomkostningene, er ikke verd det. Det er en annen side med dette som koster med enn det smaker - hvordan selv har det. Jeg har en nok mye verre sak mot helsevesenet i NPE enn dette, det har kostet meg enormt mye krefter. Jeg skulle aldri ha tatt opp min gamle historie fordi det har medført enormt masse bitterhet i meg. Det har gått med mye netter der jeg nesten ikke har sovet fordi jeg har tenkt så mye etter å ha åpnet journalen min. Jeg har ikke noe tro på å få noe som helst i erstatning, siden jeg er frisk nå - tiltross for at jeg muligens har tapt arbeidsfortjeneste (å vurdere omfanget av det kan bli litt verre). Jeg har også tenkt på hva jeg evnt skulle ha brukt erstatningspengene til, hva kan man kjøpe for å bli kvitt bitre følelser rundt det jeg har opplevd av feil mot meg. Pengene jeg evnt vil få i erstatning vil gå fra et budsjett så andre pasienter får dårligere tilbud, det går ikke fra lønna til de jeg har anklaget. De får kanskje kjeft fra sjefen og bedt om å skjerpe seg. "Jeg kommer til å kjøre denne saken uansett. Det å bare glemme dette å ta livet videre er ikke mulig for meg. Har prøvd dette i 3 år nå. Noen må få svi for det dem har gjort mot meg." Jeg skjønner så godt dette utsagnet, sånn har jeg også tenkt. Men jeg har kjent at jeg selv var på vei å bli en veldig bitter person hvis jeg fortsatte. Det er vel og greit å kjøre en sånn sak i NPE, det er gratis og andre fagpersoner får vurdert det hele. Ulempen er at dette er en forferdelig lang prosess, saksbehandlingstiden er 1,5 år og nye 1,5 år om du får medhold i klagen. Jeg opprettet klagen min ut i fra et hevnbehov, men når jeg skjønte at dette kom til å ta så enormt lang tid så gikk jeg omtrent fra vettet. Jeg bestemte meg for å oppsøke personen som jeg mente hadde ødelagt for meg, så jeg skrev et langt brev om hvordan jeg hadde følt hvordan dette var for meg og ba om et møte. Det er noe av det lureste jeg gjorde, det har vært lettere å ha en sak i NPE når en ikke tenker så mye på den. Da har jeg i grunnen fått i pose og sekk: jeg selv fikk fortalt min frustrasjon mot den jeg hadde så vonde følelser mot og samtidig opprettholder klagen i NPE i tilfelle den får et utfall som jeg liker. Jeg synes at du skal tenke nøye gjennom det å fôre hatet ditt på den måten du beskriver fra 22.mai. Jeg måtte få avviklet sinnet/frustrasjonen inne i meg, så jeg startet hos en gestaltterapeut etter tips fra noen her på diskusjon.no. Det er en privatpraktiserende en, så da prater jeg ut om dette med en samtidig har litt distanse fra helsevesenet. Siden vi snakker om sinnet mitt rundt dette, så har samtalene blitt temmelig heftige iblant. Det var hun som anbefalte meg å ta direkte kontakt å få pratet ut, det har funka veldig effektivt. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå