En liten detalj som vekker oppmerksomhet

[Nyskjerrigperen]

Ja, greit. Jeg er overanalyserende og har litt tillitsvansker.

 

MEN! gutten/jenten du holder på med blir venn av en (attraktiv) person av motsatt kjønn på facebook. Du ser at det står på wallen, men i løpet av de neste minuttene evt. timene så er beviset fjernet av gutten/jenten fra wallen om at de er blitt venner.

 

Dette har nå skjedd et par ganger. Er det noen grunn til det? Jeg tenker jo med en gang at han ikke vil at jeg skal vite at han blir kjent med andre eventuelle "flørter".

 

Jeg har jo selvfølgelig liten grunn til å tenke sånn.. men, jeg gjør desverre det, og begynner å bekymre meg.

 

Men det er jo ingen som gjør sånn? Jeg fjerner ikke at jeg er blitt kjent med en annen gutt bare fordi jeg bestemte meg for å fjerne det. Det må være en grunn.

Endret 9. mai 2010 av Nyskjerrigperen

[Gjest medlem-1432]

Det var litt rart. Jeg ville bare spurt den personen hvorfor han sletter det.

[Nyskjerrigperen]

Det var litt rart. Jeg ville bare spurt den personen hvorfor han sletter det.

 

Har helst lyst å slippe det egentlig. Jeg har lite lyst å høres ut som en som holder skikkelig stalker utsikt over facebook siden hans liksom. haha

[Gjest medlem-1432]

Hm, nei jeg ser den. Du stoler tydeligvis ikke på han? Er det grunnlag for og bygge et seriøst forhold på tror du? Hva føler du for han?

 

Du skal ikke se bort i fra at han ikke tar ting så seriøst, og er på fløtern med andre. (Jeg kan selvfølgelig ta feil, men..)

[srbz]

Hard to say det der. Jeg må si jeg selv hadde tatt det ille opp om en "filleting" som hvem man er venn og ikke venn med på facebook skulle utløst et sjalusidrama.

Kanskje han(?) fjerner dette nettopp fordi han ikke ønsker et slikt scenario? Fuglene vet. Skjønt, det i seg selv ville vel potensielt også kunne utløse drama.

 

Stoler du på ham?

[weebl]

kan være han sletter de for å ikke komme i ei sånn situasjon men ja.... vanskelig å si uten å kjenne personen.

 

jeg selv blir "freaked out" om noen spør om noe sånt da jeg ikke liker å bli kontrollert. men jeg gidder heller ikke å skjule at jeg har lagt til noen på facebook elns da det er teit i mine øyne

[Nyskjerrigperen]

Hm, nei jeg ser den. Du stoler tydeligvis ikke på han? Er det grunnlag for og bygge et seriøst forhold på tror du? Hva føler du for han?

 

Du skal ikke se bort i fra at han ikke tar ting så seriøst, og er på fløtern med andre. (Jeg kan selvfølgelig ta feil, men..)

 

Jeg trodde jeg stolte på ham, inntil jeg ble i tvil pga dette. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg føler lenger. Jeg hadde sterke følelser, men enkelte ting har latt det dale litt. Det virker faktisk også litt som om han er mindre interressert enn før.

 

Hard to say det der. Jeg må si jeg selv hadde tatt det ille opp om en "filleting" som hvem man er venn og ikke venn med på facebook skulle utløst et sjalusidrama.

Kanskje han(?) fjerner dette nettopp fordi han ikke ønsker et slikt scenario? Fuglene vet. Skjønt, det i seg selv ville vel potensielt også kunne utløse drama.

 

Stoler du på ham?

 

Men jeg har aldri vist en sjalusi side ved meg, så han hadde ikke visst om det hadde skapt noe som helst. Tingen er at VED å slette dem gjør ting verre. Jeg bryr meg ikke om han blir venner med jenter på face, men det at han sletter beviset virker jo litt skeptisk om du spør meg.

 

Som sagt, jeg trodde jeg stolte på ham, men han har vist en litt annerledes side ved seg selv i det siste som får meg til å tro at han ikke lenger helt bryr seg.

Endret 10. mai 2010 av Nyskjerrigperen

[brukernavnkongen]

Jeg vil også vite alt om den jenta jeg er interessert i, og vet langt mer om henne enn hva hun frivillig har fortalt meg (dvs jeg snoker litt, eller kall det hva du vil).

 

Så det er ikke unormalt å spekulere i slikt. Jeg gjør det også. Overanalyserer alt.

 

Men, både jeg og DU må innse at det er fullstendig meningsløst å holde på slik. Det kan være tusenvis av grunner til at han slettet de nye bekjentskapene fra wallen.

Det eneste riktig svaret sitter han med selv. (Men for all del ikke spør, da tror jeg han rynker litt på nesen).

Ingen vil være sammen med en kontrollfreak. Du kommer nok til å droppe "kontrollene" hvis dere eventuelt blir sammen. Da vil du få et mye mer avslappet forhold til slikt.

 

De nye bekjentskapene trenger ikke være flørter. Kanskje det er gamle barndomsvenner, et knippe hotte kusiner eller whatever..

 

Kanskje han tenker i samme bane som deg, og at han dermed slettet disse nye nettopp for at du IKKE skal få inntrykk av at han er en player. Dette fordi han er interessert i deg.

 

Hun jeg er interessert i er så viktig for meg at jeg ignorerer ALT av jenter, slik at hun ikke skal få inntrykk av at jeg er en player.. (Noe jeg uansett ikke er).

 

Eller det kan være at han er en player og at disse var strippere, ikke sant?

Da slettet han disse for at du ikke skulle merke dem, slik at han kan holde på meg 15 jenter samtidig... LITE sannsynlig.

 

Kanskje han har en medfødt skade som gjør at han automatisk sletter alle nye bekjentskaper på wallen fortløpende.

 

Poenget er: DET KAN VÆRE EN MILLION grunner.. det blir for dumt å spekulere i en slik filleting.

[brukernavnkongen]

En annen ting, som jeg håper du tar til deg som et godt råd.

 

Utifra hvordan du beskriver deg selv, så ligner du i stor grad på meg. Trenger oversikt osv.. blablabla.. litt stalker aktig ja.

 

Jeg og brukte å få ekstreme følelser for enkeltpersoner tidligere. Ble nesten helt besatt.

Hvis det da tilslutt viser seg at den personen ikke er interessert allikevel, så blir man rimelig knust for å si det slik.

 

Jeg tar det mye mer med ro nå, slapper av og lar tida gå. Da fremstår man heller ikke overinteressert, noe som er uattraktivt å fremstå som.

 

Gi litt mer faen, se rundt deg og se at det finnes mange flere alternativer som du evt kan ha i bakhånd. Er du litt hemmelig på dealern med flere enn en, så går tiden litt fortere inntil den du faktisk er mest interessert i, gjengjelder interessen for fullt.

 

Det å fortape seg i et menneske på den måten som du gjør, uten å egentlig ha noe konkret å klamre seg fast til, vil seriøst ta knekken på deg over tid.

Det blir en følelsesmessig berg og dalbane, inntil den endelige "ja"-et eller "nei"-et.

 

Det å fortape seg i drømmer er IKKE bra! Du må ikke glemme å leve.

[Nyskjerrigperen]

Jeg vil også vite alt om den jenta jeg er interessert i, og vet langt mer om henne enn hva hun frivillig har fortalt meg (dvs jeg snoker litt, eller kall det hva du vil).

 

Så det er ikke unormalt å spekulere i slikt. Jeg gjør det også. Overanalyserer alt.

 

Men, både jeg og DU må innse at det er fullstendig meningsløst å holde på slik. Det kan være tusenvis av grunner til at han slettet de nye bekjentskapene fra wallen.

Det eneste riktig svaret sitter han med selv. (Men for all del ikke spør, da tror jeg han rynker litt på nesen).

Ingen vil være sammen med en kontrollfreak. Du kommer nok til å droppe "kontrollene" hvis dere eventuelt blir sammen. Da vil du få et mye mer avslappet forhold til slikt.

 

De nye bekjentskapene trenger ikke være flørter. Kanskje det er gamle barndomsvenner, et knippe hotte kusiner eller whatever..

 

Poenget er: DET KAN VÆRE EN MILLION grunner.. det blir for dumt å spekulere i en slik filleting.

 

Ja jeg vet det. Jeg prøver å ta meg sammen når det gjelder disse tingene, men får det ikke helt til. Jeg går rundt å tenker meg gal.

 

Har vurdert et par ganger å spørre, men da er jeg redd det går gale. Jeg tror ikke han er sånn som er redd for å bli sett på som player, han virker veldig selvsikker på valgene sine og sier ting som de er. Men, jeg får jo aldri vite grunnen til akkurat dette, så jeg må jo nesten bare finne meg i det å se videre hvordan det går. Han sender meg veldig sjeldent meldinger for tiden, og er litt annerledes når vi har vært med hverandre, så jeg aner ikke hva som foregår. Tror det er også derfor jeg tenker ekstra mye på akkurat den lille tingen.

 

Og når det gjelder det andre du sa, så prøver jeg hele tiden å gi faen. Og å prøve å se potensiale i andre rundt meg. Men jeg klarer det ikke helt, for jeg tenker uansett at "nei, det fins jo ingen andre som HAN". Og jeg er litt redd for å ikke ha noen der, for er ganske ensom i tilværelsen utenom. Jeg fortapte meg litt for fort i han tror jeg. Det begynner å ta knekken, som du sier.

 

Har gått nesten 4 måneder nå og ting har ikke forandret seg noe særlig. Jeg klarer ikke få tak på ham.

[brukernavnkongen]

Jepp, jeg er også ganske ensom i tilværelsen. Veldig faktisk. Selv om jeg har valgt å være veldig asosial frivillig!

Er ikke noe galt med meg, er helt normal, intelligent, pen og idrettslig aktiv osv. Men det er ikke alle som har så stort behov som andre hva gjelder sosialisering etc.

 

Det kan være at slike som oss har lettere for å fortape oss i mennesker enn folk som er meget sosiale i utgangspunktet!

Derfor blir jo også nedturen desto større når det ikke går vår vei!

 

Det er dette jeg har merket at kan være litt farlig rett og slett. Så det siste halve året har jeg benyttet til å forandre meg selv. Er hyggelig mot de fleste og småprater med delvis bekjente osv. Alt hjelper skjønner du.

 

Bare det at man "har litt flere ben å stå på" kan være med å bidra til at du ikke fortaper deg så vanvittig i en forelskelse.

 

Men det er vanskelig! Sliter fremdeles med det samme som deg, da jeg ikke har så mange nære venner å falle tilbake på når det ikke går min vei.

 

F.eks hvis vi som er kliss like personlighetsmessig (forbehold!!) hadde vært sammen, så hadde vi antakelig vært lykkelige alene så lenge vi hadde holdt sammen.

MEN, når vi så hadde brutt, så hadde vi igjen stått der helt alene. Det blir tungt, lettere om vi hadde hatt noen nære venner å støtte oss på.

 

Du sier det har gått 4 måneder. Det jeg gjorde med hun jeg var interessert i var rett og slett å gå helt konkret til verks.

Det anbefaler jeg deg også. Så slipper du den konstante "hva hvis" tankegangen.

 

Du konfronterer han rett og slett med at du er interessert i noe seriøst, og spør han hvordan han stiller seg til dette. Få en endelig avklaring på dette.

Du må bare tørre. Satse alt, du har ingenting å tape på det.

 

I verste fall så får du en endelig avklaring på at han ikke er interessert! Og da har du mulighet til å forsone deg med det. Det tar ikke ytterligere 4 mnd for å si det sånn! Det tar noen uker, og så er alt glemt, tro meg!

 

Og en ting til; i de aller fleste tilfeller så har magefølelsen din rett! Føler du på deg at han liker deg (noe du gjør), så liker han deg. Rett deg opp, vis selvtillit og utnytt at du tror at han er interessert i deg!

Endret 10. mai 2010 av brukernavnkongen

[Nyskjerrigperen]

Jepp, jeg er også ganske ensom i tilværelsen. Veldig faktisk. Selv om jeg har valgt å være veldig asosial frivillig!

Er ikke noe galt med meg, er helt normal, intelligent, pen og idrettslig aktiv osv. Men det er ikke alle som har så stort behov som andre hva gjelder sosialisering etc.

 

Det kan være at slike som oss har lettere for å fortape oss i mennesker enn folk som er meget sosiale i utgangspunktet!

Derfor blir jo også nedturen desto større når det ikke går vår vei!

 

Det er dette jeg har merket at kan være litt farlig rett og slett. Så det siste halve året har jeg benyttet til å forandre meg selv. Er hyggelig mot de fleste og småprater med delvis bekjente osv. Alt hjelper skjønner du.

 

Bare det at man "har litt flere ben å stå på" kan være med å bidra til at du ikke fortaper deg så vanvittig i en forelskelse.

 

Men det er vanskelig! Sliter fremdeles med det samme som deg, da jeg ikke har så mange nære venner å falle tilbake på når det ikke går min vei.

 

F.eks hvis vi som er kliss like personlighetsmessig (forbehold!!) hadde vært sammen, så hadde vi antakelig vært lykkelige alene så lenge vi hadde holdt sammen.

MEN, når vi så hadde brutt, så hadde vi igjen stått der helt alene. Det blir tungt, lettere om vi hadde hatt noen nære venner å støtte oss på.

 

Du sier det har gått 4 måneder. Det jeg gjorde med hun jeg var interessert i var rett og slett å gå helt konkret til verks.

Det anbefaler jeg deg også. Så slipper du den konstante "hva hvis" tankegangen.

 

Du konfronterer han rett og slett med at du er interessert i noe seriøst, og spør han hvordan han stiller seg til dette. Få en endelig avklaring på dette.

Du må bare tørre. Satse alt, du har ingenting å tape på det.

 

I verste fall så får du en endelig avklaring på at han ikke er interessert! Og da har du mulighet til å forsone deg med det. Det tar ikke ytterligere 4 mnd for å si det sånn! Det tar noen uker, og så er alt glemt, tro meg!

 

Og en ting til; i de aller fleste tilfeller så har magefølelsen din rett! Føler du på deg at han liker deg (noe du gjør), så liker han deg. Rett deg opp, vis selvtillit og utnytt at du tror at han er interessert i deg!

 

Det er ikke sånn at jeg ikke har venner og sånn, men har ingen veldig nære og kan ikke lene meg så veldig på dem om noe skulle gå gale. Hadde jeg stått alene, hadde jeg ikke hatt en person jeg regelmessig kunne vært med eller snakket til. Og hverdagen hadde blitt litt mindre spennende føler jeg (noe den overhodet ikke hadde trengt å bli, men jeg tror faktisk selv at jeg har en liten form for sosial angst).

 

Jeg har konfrontert han et par ganger faktisk, men han svarer ikke med et "ja" eller "nei", heller et "ingenting står i veien for meg" type svar. Han er i militæret og skal være borte en god stund, så jeg gjetter at dette har veldig mye med saken vår å gjøre. Men akkurat nå er magefølelsen at han prøver sakte men sikkert å gi litt slipp, eller prøve å få meg til å gi slipp. Eller så går han enormt sakte framover. Jeg har sagt til han at jeg har lyst til at det skal bli seriøst, men han sier det ikke på den måten. Så jeg vet rett og slett fremdeles ikke heeeelt hva han ser i meg. Han sier han er blitt glad i meg og div. men om han er forelsket og ser oss sammen er en annen ting.

 

Jeg kjenner og tenker at jeg burde bare "avslutte" det. Men er veldig redd for at jeg skal angre eller sitte igjen og føle meg helt tom. Den siste delen er vel egentlig den mest skremmende. Jeg kommer ikke til å klare å være alene, og vil desperat prøve å finne en ny.

[Newklear]

Hmm, jeg sletter masse fra Facebook med grunner som varierer fra personvernsbekymringer til å danne fine mønstre med rekkefølgen på "recent activities". Kan det være personen det er snakk om også kan ha gjort det uten å ha noen spesiell agenda? ..Just sayin'!

 

Er uansett en filleting du ikke bør bry deg om. Er ikke vedkommende interessert, får du nok vite dette på andre måter! : )

[brukernavnkongen]

Hvis han er i militæret så kan det selvfølgelig være grunnen. Man er ikke så veldig tilgjengelig der for å si det slik.

 

Hvis du får han til å tilbringe mye av tiden sin med deg når han først er på permisjon, så tror jeg nok at dette går bra!

[Fylliksen]

For å være brutalt ærlig, høres du ganske uattraktiv ut i mine øyne.

Det er lite som er så uatraktivt som jenter som er avhengige av en type for å være lykkelig. Du legger et alt for stort ansvar på gutten, og ingen gutter med litt valgmuligheter ang jenter vil velge et forhold med så mye ansvar.

Er du pen, kan man godt være interessert i å pule deg, men noe forholdsmateriale er du ikke.

 

Jeg har vært der selv, men har kommet meg ut av det. Kjempebra at du har gjort det også, brukernavnkongen!

 

Har mye mer respekt for sånne folk enn de som bare velter seg i egen misnøye og er bitre på hvor urettferdig verden er og hvor lett alle andre har det.

Endret 11. mai 2010 av audunk

[brukernavnkongen]

Jeg synes vel ikke akkurat at hun velter seg i sin egen misnøye.

 

Bare det at hun skriver her, tyder jo på at hun er klar over situasjonen og at hun prøver gjøre noe med den i stedet for å grave seg ned.

 

Et skritt må jo være det første..

[Nyskjerrigperen]

For å være brutalt ærlig, høres du ganske uattraktiv ut i mine øyne.

Det er lite som er så uatraktivt som jenter som er avhengige av en type for å være lykkelig. Du legger et alt for stort ansvar på gutten, og ingen gutter med litt valgmuligheter ang jenter vil velge et forhold med så mye ansvar.

Er du pen, kan man godt være interessert i å pule deg, men noe forholdsmateriale er du ikke.

 

Jeg har vært der selv, men har kommet meg ut av det. Kjempebra at du har gjort det også, brukernavnkongen!

 

Har mye mer respekt for sånne folk enn de som bare velter seg i egen misnøye og er bitre på hvor urettferdig verden er og hvor lett alle andre har det.

 

Jeg velter ikke meg selv i egen misnøye. Jeg er dritlei av at jeg er sånn og som brukernavnkongen sa, så prøver jeg så godt jeg kan å komme meg ut av det. Jeg har ikke alltid vært "avhenging" av å ha en kjæreste, jeg har hatt EN kjæreste i en liten periode av livet mitt. Han viste seg og ikke være så glad i meg alikevel. og som alle andre mennesker så har jeg også lyst å føle at en annen person er forelsket og glad i meg.

 

Jeg setter ikke ALT ansvar på gutten, om det er noe jeg gjør, så er det å gi han frihet. Eksen min var jeg nesten ikke med en gang, for jeg var så redd for å "kvele" han. Likevel var det noe jeg gjor feil.

 

Og du kan ikke komme å si etter et par poster på et forum at jeg ikke er kjærestemateriale, du kjenner meg ikke overhodet.

 

Edit: Jeg har heller ALDRI nevnt at folk har det så mye lettere enn meg og at verden er urettferdig, du er jo bare helt usaklig. Istedenfor å faktisk komme med råd, du som tydeligvis var komt deg ut av "samme situasjon", så velger du å angripe.

Endret 11. mai 2010 av Nyskjerrigperen

[brukernavnkongen]

Slik jeg forstår deg så er du absolutt kjærestemateriale.

 

Om du hadde fått en kjæreste så hadde du klart å opprettholde en stabil balansegang mellom det å være med han, samt det å gi han tid for seg selv.

Man trenger ikke ha et lass av venner for å kunne gi kjæresten tid for seg selv. Så lenge man trives i eget selskap så er det mer enn nok.

 

Du fremstår ikke som avhengig av en kjæreste, men som en som savner nærheten og tryggheten det å ha en kjæreste gir.

Bare vissheten om å ha en kjæreste tilfredstiller noe av dette savnet.

 

Det er akkurat det jeg savner også. Hadde jeg vært sammen med en jente nå, så hadde jeg ikke fotfulgt henne. Jeg har aktiviteter på egenhånd, og hun kunne vært med venninner eller whatever.

De timene man har sammen er nok til å kvele savnet. Du får akkurat det du trenger, selv om du ikke er med personen døgnet rundt. Men du vet at hun er der i tankene eller noe hehe!

 

Hadde man vært sammen hele tiden, så ville man gått lei av hverandre før eller senere uansett.

[brukernavnkongen]

Sikkert flere som misforstår. Men jeg tror ikke du er "avhengig" av en kjæreste.

 

Som sagt så tror jeg du bare savner en nær person, en å dele tanker med, en som du rett og slett deler livet med

 

Bare det å gi eller få en klem fra en slik person betyr ekstremt mye!

 

Mye mer enn et random one night stand som de fleste kan få seg på byen..

 

Hun jeg er interessert i nå, og har vært interessert i det siste halve året er veldig spesiell.

 

Jeg har rett og slett ikke tenkt tanken på hvordan det ville vært å ha sex med henne etc. Eneste jeg drømmer om er hvordan det er å snakke med henne, oppleve ting med henne og rett og slett bare kose!

Det er litt spesielt.

Endret 11. mai 2010 av brukernavnkongen

[Nyskjerrigperen]

Slik jeg forstår deg så er du absolutt kjærestemateriale.

 

Om du hadde fått en kjæreste så hadde du klart å opprettholde en stabil balansegang mellom det å være med han, samt det å gi han tid for seg selv.

Man trenger ikke ha et lass av venner for å kunne gi kjæresten tid for seg selv. Så lenge man trives i eget selskap så er det mer enn nok.

 

Du fremstår ikke som avhengig av en kjæreste, men som en som savner nærheten og tryggheten det å ha en kjæreste gir.

Bare vissheten om å ha en kjæreste tilfredstiller noe av dette savnet.

 

Det er akkurat det jeg savner også. Hadde jeg vært sammen med en jente nå, så hadde jeg ikke fotfulgt henne. Jeg har aktiviteter på egenhånd, og hun kunne vært med venninner eller whatever.

De timene man har sammen er nok til å kvele savnet. Du får akkurat det du trenger, selv om du ikke er med personen døgnet rundt. Men du vet at hun er der i tankene eller noe hehe!

 

Hadde man vært sammen hele tiden, så ville man gått lei av hverandre før eller senere uansett.

 

Enig i alt du sa der! og at jeg absolutt er kjærestemateriale! (skal jeg få bedre selvtillit, må jeg først begynne å late som, er det ikke sånn? hehe).