WarpX Skrevet 14. mai 2010 Del Skrevet 14. mai 2010 Ja jeg husker da jeg lå i magen på morra mi og koste meg, det var livet det... Oh btw, konfirmasjon er bare noe kristent dall, bare tull og tøys. Man gjennomskuer alt så mye lettere når man blir eldre. Lenke til kommentar
WarpX Skrevet 14. mai 2010 Del Skrevet 14. mai 2010 Mja, du har jo et poeng der. Beløpet varierer, skulle jeg tro. Lenke til kommentar
Gavekort Skrevet 14. mai 2010 Del Skrevet 14. mai 2010 Henger meg på denne tråden! Alt var idyllisk og en lek når jeg var ung. Ikke visste jeg om hvor grusom verden er og jeg kunne stå opp tidlig for å bruke dagen akkurat som jeg ville. Vi mennesker er ikke laget for å leve slik vi gjør, med plikter og stress! Men å være voksen har også sine fordeler. Lenke til kommentar
mkon Skrevet 14. mai 2010 Del Skrevet 14. mai 2010 Syns den beste tia var når jeg ble 20 år. Ser også frem til resten av 20 åra, men er redd dette endrer seg dagen jeg blir 30. Da tror jeg at jeg begynner å føle "tidens tann". Gruer meg Lenke til kommentar
WarpX Skrevet 14. mai 2010 Del Skrevet 14. mai 2010 Ja når du blir 30 begynner du å tenke på hvor mye du får i pensjon Lenke til kommentar
Lovegame Skrevet 14. mai 2010 Del Skrevet 14. mai 2010 Jeg er 19, å har så absolutt ikke lyst til å bli eldre.. Holder på med en jente nå som er 16, og folk synes det er rart.. hva faen liksom. Lenke til kommentar
MendE Skrevet 17. mai 2010 Del Skrevet 17. mai 2010 Det å bli voksen kan være skremmende, og da kan man veldig enkelt komme på tanken om hvordan barndommen var. (vært der selv) Mange vil komme til å savne denne tiden, og det er ikke noe galt i det. Det som er viktig i denne situasjonen er å godta at man faktisk blir eldre, og at det trenger heller ikke å bety at man kommer til å miss trives. Det som hjalp meg med å gå videre, var å oppsøke andre personer som kanskje også savnet barndommen. Lettere sagt personer som er lekene og ikke sier nei til å finne på morsomme (barnslige) ting. Kan hende man føler at dette ikke er nok, og da skader det jo ikke å se etter en partner som også har disse egenskapene. Grubblet mye over disse tingene når jeg var 17-18, og det jeg kom fram til var disse tingene som jeg har nevnt over. Jeg vil ikke si at det er slik det er, men det har i allfall fungert for meg. Håper trådstarter finner ut av situasjonen og kan fortsette å leve livet som ønsket. -MendE Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 17. mai 2010 Del Skrevet 17. mai 2010 Se filmen Dorian Gray. Så forstår du hvorfor det er viktig å godta alderdommen. Det er en vakker film. "Det er med menn som med vin; alderen gjør de dårlige sure og de gode bedre." - Marcus Tullius Cicero Lenke til kommentar
Neppe Skrevet 17. mai 2010 Del Skrevet 17. mai 2010 Du vil jo alltid savne gode tider du har bak deg. Men livet er virkelig hva du gjør det til selv. Om du blir en del eldre så trenger du faktisk ikke gi tap på mye av det du gjorde som 14 åring (Om vi ser bort ifra nasking og spørre folk for andre osv). Sånn som livet mitt er nå så kan jeg ikke helt se at det har forandra seg drastisk fra 14 års alderen. Jeg går på jobb istedet for skole, jeg drikker istedet for å dra på kino, henge på hjørnet osv. Selvfølgelig blir man etterhvert mer ansvarsbevist og oppdager at man har en del plikter som man ikke hadde tidligere, men om du gir det ett par år til så blir det som om de alltid har vært der. Om du hadde hatt muligheten til å gå tilbake i tid, ville du gjort det å gi tapt på alt du hadde nå? Når alt e sagt så er det ingen hemmelighet at tenåra er slitsom på et eller annet tidspunkt for alle. Men det blir bedre Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå