allerede i en alder av 17, og har ikke lyst og bli eldre?

[Gjest TS]

Beklager om jeg har postet feil, men er ikke sikker på hvor jeg skal poste det. Jeg velger og poste som gjest, ettersom jeg føler jeg ikke trenger og dele ut mine problemer ettersom mangen her inne kjenner meg godt. Det jeg "sliter" med er at jeg bare er 17 år og har ikke lyst og bli noe eldre. Grunnen til det er at jeg lengter så mye tilbake til 13-14-15 årene at jeg rett og slett blir deprimert. Og da blir det bare slik at jeg bare ligger her og bare lengter tilbake og blir deprimert. tankene er helt umulige og få bort. Beklager om dere syns dette høres helt på jordet ut, men er bare det at jeg gjorde så ufattelig mye mer gøyale ting på den tiden enn nå. Og jeg har også merket at jeg har bare interesse får damer i 14-15 års alderen. Alt jeg syns var bra før (som er på min alder) klarer jeg ikke og se får meg sammen med. Kan dette ha noe med at jeg fortsatt har lyst og være i den alderen?

Jeg blir 18 år i år, og tanken får meg til og grøsse. Eneste jeg syns er posetivt er at jeg kan ta førerkort, men tanken av det også gjør meg deprimert, men samtidig glad?

Og jeg føler meg heller ikke noe mer voksen enn hva jeg var på den tiden, men før fikk jeg altid høre at jeg var voksen får alderen.

 

Men spørsmålet er:

Er jeg fortsatt mentalt 14-15 år?

Eller er jeg bare dum?

Eller er det bare rett og slett fårdi jeg tenker får mye tilbake?

[Gjest TS]

glemte og spør: er det flere enn meg som også tenker sånn?

[spetwols]

Gud vist hvor mye jeg savner barndommen min.

De fleste gleder seg til og bli voksen, men så er det oss da som ikke gjør det. Alt var så mye bedre når man var liten. Ingen plikter.

Så savner jeg alle sånne små ting. Sånn som når vi spilte plyastation 2, gta, gamle skrap pcen min osv. Litt diverse musikk osv. Når man er liten så har man ofte besteforeldre, og sånt. Ingen bekymringer.

 

Men når man blir eldre så forandrer alt seg. Man må gjøre et valg får hva man vil vidre i livet. Da begynner også de du er veldig glad i og nærme seg død. Sånn som besteforledre.

Har fantastiske minner fra min bestemor når jeg var lite, også foreldre og brødre.

 

Nå som jeg er eldre så ser jeg liskom alt fra et helt annet perspektiv og jeg hater det!

Skulle aldri trud jeg sagt dette, men jeg kunne gitt hele formuen min for å oppleve Barneskolen og ungdomskolen på nytt. Alt er egentlig bare dritt nå. Men ikke feig ut!

 

Om du er dum, så er jeg også dum.

[Gjest TS]

det er "godt" og høre det er flere som er på samme bane som meg. godt og ikke være alene. Som du også sier, så kunne jeg gjerne gitt alt får og ta opp igjen hvertfall slutten av barneskolen og hele ungdomskolen.

Nå var desverre besteforeldrene mine døde før jeg vart født, men jeg hadde mangen venner på den tiden, men som nå har veldig mangen flyttet og ser dei veldig sjeldent, og savner all "faenskapen" vi altid fant på. Bor i ei lita bygd, men var ALTID noe og finne på, uansett vær og alt.

På den tiden gledet jeg meg også til jeg vart 18 og kunne kjøre bil på lovlig vis men nå gleder jeg meg rett og slett ikke lenger til det. Og tanken på og bli "voksen" og være ansvarlig får meg selv skremmer livet av meg

[Svenni212000]

Når man er ung, ønsker man å bli eldre.. Når man blir eldre, ønsker man å bli ung igjen.

Slik er det med alle, hver og en av oss her har hatt den tanken flere ganger i livet.

 

Men så har man også sitatet: Age is a case of mind over matter. If you don't mind, it don't matter.

[weebl]

som folk sier når man er ung ønsker man å bli endre og omvendt,

 

men når man runder 18 kan man kjøpe alkohol og være barnslig igjen

[spetwols]

Hehe. Kjenner meg veldig godt igjen! Hang alltid med en gjeng før jeg også, men de har flyttet. Var bare meg og 3 stykker til da. Eller hadde vel flere gjenger jeg var sammen med. Vi fant også alltid på noe kødd. Men hadde spesielt en kamerat som vi alltid jorde alltid noe bøll. Han var skikkelig bølle også. Møtte han da vi flyttet hit. Da hadde ikke han noen venner her heller.

Stjerte post fra postkasser, og kasta egg på ruter osv. Blei jo banka opp hele tia nesten.

Men alikvel så angrer jeg ikke på alt dritte jeg gjorde. Savner det bare ekstremt mye.

 

Sitter forresten og ser på noen gamle video opptak fra 5-6 klasse. Utrolig gøy og se igjen. Og jeg skjønner nå hvor mye jeg virkelig savner den tiden.

 

Nå blir det bare at jeg sitter foran pcen nesten hele dagen og kjeder meg.

Jeg trener så klart, og henger med venner inemellom. De er jo opptatt med lekser absolutt hele tia. Skolen er piss. Jeg har ikke lekser da.

Han ingen kamerater der heller på skolen jeg går nå. Fukk!!

 

Sikkert bare piss jeg skriver, holder på og dette av stolen nå. Er så forbanna trøtt ass ^^

 

som folk sier når man er ung ønsker man å bli endre og omvendt,

 

men når man runder 18 kan man kjøpe alkohol og være barnslig igjen

 

Haha lol, nå satt jo jeg og en kameart i 10 års alderen i skogen med pornoblader og rappa røyk og sprit fra faren hans ^^

[KKake]

Føler det sånn her selv noen ganger jeg. Er 17 år gammel og savner også 13-16 -årsalderen, og gjerne da jeg var enda yngre.

[koots]

Har det helt motsatt. Akkurat rundet 18, og har flere venner nå enn det jeg hadde på barne- og ungdomsskolen. Jeg kan feste og drikke uten og måtte bekymre meg for å bli fersket av foreldre, og om litt over tre uker så satser jeg på at lappen er i boks også. Livet er herlig for tida.

[Kakofoni]

Det er ikke uvanlig å lengte tilbake og være en nostalgiker, men det er veldig destruktiv tankegang. Som du selv sier går jo dette ut over livet ditt (og ja, jeg trekker den konklusjonen at det faktum at du er så negativ til nåtiden går ut over ditt sosiale liv og ellers). Du må innse at dette er en følelse som du selv skaper, og ikke har noe med virkeligheten i det hele tatt. Det er faktisk sånn at lykken ikke avhenger av alderen din. Nå er jeg 19 selv da, men jeg vil driste meg til å si at du kan være like lykkelig som 100 eller 12 - det handler bare om hvordan du konsentrerer tankene dine.

 

Så med andre ord må du begynne å tenke positive tanker. Og jeg har ingen spesielle teknikker som du kan følge dessverre.

 

Og ja, jeg kan nevne at dette er standard menneskelig adferd. TEXTBOOK. Folk er misfornøyd med enhver lille småting i livet sitt og trøster seg med at det i en annen tid vil være bedre. Dette ligger til grunn for forbrukermentalitet fordi folk faktisk tror at et jævla kjøleskap skal gjøre dem lykkelige. Man blir rett og slett aldri fornøyd. Og jeg tør vedde en femtiøring (jeg er fra Sunnmøre) på at du ikke var fornøyd som ung tenåring heller.

[FlinkeFreddy]

Jeg tipper du egentlig er litt nervøs for å "tre inn i de voksnes rekker". At følelsen av å ta ansvar og egne valg er litt skremmende.

 

Slike ting kommer naturlig. Verdiene dine kommer til å endre seg drastisk de neste årene. Jeg personlig forandret meg mer i fra jeg var 17 til 18 enn det jeg noen gang har gjort. Følelsen om at jeg VILLE ta ansvar, gjøre det jeg personlig ville, være en fri person og følge opp mine egne (i noen tilfeller ufornuftige) avgjørelser vektes tungt i forhold til å være et ansvarsobjekt for andre (les: foreldre).

 

Konfirmasjonen kommer for tidlig. Ingen opplever å bli voksen i en alder av 15. Konfirmasjonen burde flyttes til denne alderen!

 

Det jeg ville gjort hvis jeg var deg, og gjorde selv som 17- åring, er å ikke tenke på det. La naturen gå sin gang!

[Gjest TS]

Du har et poeng Kakofoni, at livet var ikke bare bare på den alderen heller, men savner vennene mine og alt vi fant på på den tiden. kansje det hadde hjulpet og gjort noe av det om igjen om det skal være mulig? kansje jeg vil tenke litt mer posetivt da?

 

FlinkeFreddy: Tror du har helt rett der. At jeg blir skremt av og vite at jeg må ta mer vare på meg selv. Gleder meg selfølgelig til og kan gjøre hva jeg vil osv, men skremmer meg litt alikavel.

[€uropa]

Jeg følte som deg da jeg var yngre. Så jeg bare lot livet passere. Men man kan ikke gå glipp av det som skjer NÅ fordi man savner eller venter på noe bedre. Da bestemte jeg meg for å gjøre noe med situasjonen min. Barndommen er borte, og uansett hvor mye man savner den og søker seg tilbake til gamle steder og gamle minner, vil det aldri bli som før. Jeg er 17 år gammel nå. Jeg ser fram til å bli 18 og enda eldre. For det er nå livet begynner. Nå kan jeg snart kjøre bil og om to år skal jeg sannsynligvis flytte for å gå på høgskole eller universitet. Og samtidig som jeg slipper taket i mitt tidligere hjem og løsriver meg fra foreldrene mine, blir mulighetene større og flere. Jeg skal gjøre alt det jeg har lyst til.

 

"We can't spend our lives waiting to live" - Rise Against

[cFc]

Man husker jo selvfølgelig stort sett bare de stundene som var morsomme, så man vil alltid tro det var bedre før. Men jeg og savner barndommen. Så absollutt. 

 

 

 

 

Man blir gammel for fort. Nå skal jeg ut i universitetsverdenen med lån og ansvar. Og viktige valg. uff å uff

 

 

[FlinkeFreddy]

Det skremte meg og da jeg var yngre, men når den tid kommer kan jeg love deg at det ikke er ille. Tvert i mot, det er en befrielse!

[Flimzes]

Gresset er alltid grønnere på den andre siden, og alle vil huske barndommen som langt bedre enn den var. Generelt sett har jeg aldri sett gleden i å bli eldre, kun gleden av å gå forover i tiden, kunne skape ting.

[Sameboe]

Og jeg har også merket at jeg har bare interesse får damer i 14-15 års alderen.

Helt normalt det, for det er som regel sånn at jenter syntes at gutter på egen alder er barnslig i ungdomsalderen. Jeg har det helt likt selv, og godter meg da jeg holder på med folk på min egen alder for en gangs skyld!

[Krom-stag]

Du er ikke alene om dette.. Jeg merker allerede nå at jeg gruer meg til å begynne på vidregående da alle på trinnet blir splittet rundt omkring på forksjellige skoler, og vi kommer aldri til å ha det samholdet som vi hadde, igjen. :/

[tom waits for alice]

Jeg har slettet et innlegg som var skrevet på dialekt. Bruk norsk eller nynorsk her på forumet. Husk også på gjestepostreglene.

 

On topic: Jeg er 53 og føler meg fortsatt som TS av og til. Men jeg vet at det er alderen som spiller meg et puss. Ting var ikke så mye bedre den gang. Jeg har bare fortrengt de tingene jeg ikke har lyst til å huske. Men det er slitsomt å bli voksen, fordi alt forandrer seg. Noe til det bedre, om man bare lar det skje.

 

Geir

[Flimzes]

Du er ikke alene om dette.. Jeg merker allerede nå at jeg gruer meg til å begynne på vidregående da alle på trinnet blir splittet rundt omkring på forksjellige skoler, og vi kommer aldri til å ha det samholdet som vi hadde, igjen. :/

Nå hadde jeg det mildt sagt dårlig på barne og ungdomsskolen, men jeg har i hvert fall fått et mye sterkere samhold med venner etter at jeg begynte å studere og flyttet til studenthybel.