Barnevernet og innsyn i rapporter

[Budeia]

Vi undersøkes nå av Barnevernet Spurte om å få kopi av referatene som de skriver etter hvert møte. Dama sa ja. Men på neste møte sa de at jeg ikke kunne få kopier, men måtte avtale tid og komme til rådhuset og lese dem der.

 

Har jeg ikke rett til å få kopier? Føler de spiller litt med meg her.

 

En annen ting er at de allerede på første hjemmebesøk ville ha oss til å ta imot hjelpetiltak i hjemmet. Dette var altså før 3-måneders-undersøkelsen egentlig var begynt. De hadde spurt sjefen sin om det var greit, så slik sett var det svært vanskelig for oss å si nei (klarte det til slutt da). De har lover og regler som må følges, så det var merkelig at de bare kunne spørre sjefen. Virker som de har satt bukken til å passe havresekken.

[krikkert]

Du har krav på kopier av dokumenter du har rett til innsyn i, ja. Forvaltningsloven § 20 annet ledd fastslår retten til kopi av saksdokumenter. Det følger av første ledd at Barnevernet i en viss grad kan bestemme hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelig, men dette beskjærer ikke retten til å få kopi av dokumentene. 

 

Nektelse av å få kopier er å regne som delvis avslag på begjæring om dokumentinnsyn, og kan påklages til Fylkesmannen etter reglene i forvaltningsloven § 21.

 

 

[KVTL]

Hvis det er §6-9 du mener, så er det forutsatt der at en undersøkelse om event. fremtidig hjelp skal gjennomføres snarest mulig. Slik at de muligens ikke har gjort noe lovstridig her, men de har plikt til å opplyse saken på en best mulig måte. Barnet skal også få si sin mening om saken hvis det er gammelt nok.

 

Vedrørende foreldrenes innsynsrett er dette nærmere omtalt i rundksriv q-24 av mars 2005.

 

Det er nok kap. 5 som er det viktigste for dere:

 

 

Kapittel 5 Opplysninger til sakens parter og andre personer opplysningene direkte gjelder

Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for sakens parter, jf. fvl. § 13 b første ledd nr. 1, se punkt 5.1. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for andre som de direkte gjelder, jf. fvl. § 13 a nr. 1, se punkt 5.2. I saker der det skal treffes enkeltvedtak har sakens parter videre rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, det foreligger partsoffentlighet, jf. fvl. § 18 første ledd, se punkt 5.3.

5.1 Opplysninger til sakens parter

Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter. Dette følger av fvl. § 13 b første ledd nr. 1. Denne bestemmelsen gir barneverntjenesten en adgang, men ikke en plikt til å gjøre opplysninger i en sak kjent for sakens parter eller deres representanter. Adgangen gjelder uansett hvilke type saker det gjelder.

Part er den person en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder, jf. fvl. § 2 første ledd e. I en barnevernsak er partene vanligvis først og fremst barnets foreldre. Part er også barnet selv når det er over 15 år, jf. bvl. § 6-3 annet ledd. Foreldre uten del i foreldreansvaret er som en hovedregel ikke part i saken, men det kan etter en konkret vurdering gjøres unntak fra denne hovedregelen. For eksempel er foreldre uten del i foreldreansvaret part i saker som gjelder samvær. For en nærmere redegjørelse om hvem som er part, se Retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten av mars 2002, Q-1036 B punkt 2.2.

5.2 Opplysninger til personer opplysningene direkte gjelder

Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for dem opplysningene direkte gjelder, jf. fvl. § 13 a nr. 1. Denne bestemmelsen gir barneverntjenesten en adgang, men ikke en plikt til å gjøre opplysninger kjent for dem opplysningene direkte gjelder ellers deres representanter.

Bestemmelsen gir barneverntjenesten adgang til å gi opplysninger til personer opplysningene gjelder uavhengig av om opplysningene inngår i en konkret barnevernsak eller ikke, og dersom de inngår i en barnevernsak, uavhengig av om den opplysningene gjelder er part i saken eller ikke. Barneverntjenesten vil for eksempel kunne gi fosterforeldrene opplysninger barneverntjenesten besitter om dem i en sak der fosterforeldrene ikke er parter. Bestemmelsen gir imidlertid ikke, i motsetning til hva som gjelder overfor parter, adgang til opplysninger om andre enn dem opplysningene direkte gjelder.

Dersom en og samme opplysning angår flere, kan opplysningen gis til en person uten at det er nødvendig å innhente samtykke fra de andre. Dette innebærer at opplysninger om forholdet mellom to personer for eksempel kan gis til den ene selv om det nødvendigvis også vil røpe tilsvarende personlige forhold hos den andre. Ved vurderingen av om slike opplysninger skal gis ut bør det imidlertid legges vekt på at det også gis ut opplysninger om andres personlige forhold.

5.3 Partsoffentlighet

I henhold til fvl. § 18 første ledd har en part (se punkt 5.1, annet avsnitt) i saker der det skal treffes som enkelt vedtak rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter med de begrensninger som følger av fvl. §§ 18 og 19.

Partsoffentlighet innebærer at parten har krav på å gjøre seg kjent med dokumentene, og at barneverntjenesten har en tilsvarende plikt til å utlevere dem. Hensynet bak reglene om partsoffentlighet er partenes behov for å kunne ivareta sine interesser i saken.

10

Partsoffentligheten gjelder i saker der det skal treffes enkeltvedtak. Barnevernet treffer enkeltvedtak når den treffer vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jf. fvl. § 2 første ledd b. Etter bvl. § 6-1 annet ledd skal alle avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnevernloven alltid regnes som enkeltvedtak. For en nærmere redegjørelse om enkeltvedtak i barnevernsaker, se Retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten av mars 2002, Q-1036 B, punkt 4.

Partsoffentligheten gjelder både under forberedelsen av en sak og etter at det er truffet vedtak i saken. Partsoffentlighet inntrer når en sak er kommet så langt at det er en viss mulighet for at det vil bli fattet et vedtak i saken. Dersom barneverntjenesten har satt i gang en undersøkelsessak etter bvl. § 4-3 vil det som regel være en mulighet for at saken vil bli tatt opp til avgjørelse av barneverntjenesten eller fylkesnemnda. Partsoffentligheten inntrer derfor vanligvis allerede fra dette stadiet i saken.

5.3.1 Begrensninger i partsoffentligheten

Fra hovedregelen om at parten har rett til å gjøre seg kjent med alle sakens dokumenter og opplysninger gjelder imidlertid noen begrensninger, herunder begrensninger i forhold til interne dokumenter og opplysninger med særskilt innhold.

Interne dokumenter Parten har ikke rett til å gjøre seg kjent med dokumenter som barneverntjenesten har utarbeidet for sin interne saksforberedelse (interne dokumenter), jf. fvl. § 18 annet ledd første punktum. Parten har dermed ikke rett til å gjøre seg kjent med arbeidsdokumenter som rapporter, journalnotater, forslag eller utredninger som barneverntjenesten har utarbeidet til bruk for behandlingen av saken. Begrensningen gjelder også i forhold til interne dokumenter fra en tidligere sak i en annen barneverntjeneste. Dokumenter som var å betrakte som interne dokumenter i en tidligere sak i en annen barneverntjeneste, er fortsatt interne dersom de lånes ut til en barneverntjeneste som behandler en pågående sak.

Parten har heller ikke rett til å få gjøre seg kjent med interne dokumenter som er utarbeidet av et underordnet organ eller av særlige rådgivere eller sakkyndige, jf. fvl. § 18 annet ledd a og b. Begrensningen i forhold til interne dokumenter utarbeidet av et underordnet organ er lite aktuell for barneverntjenesten selv. Begrensningen er imidlertid aktuell for fylkesmannen i forhold til dokumenter innhentet fra barneverntjenesten, for eksempel i forbindelse med en klage i en barnevernsak. Begrensningen gjelder bare for interne dokumenter utarbeidet av et underordnet organ og gjelder derfor ikke for dokumenter som inneholder uttalelser til en pågående sak fra et sideordnet organ, for eksempel fra en annen barneverntjeneste enn den som behandler saken. Begrensningen i forhold til interne dokumenter som er utarbeidet av særlige rådgivere eller sakkyndige medfører blant annet at parten ikke har rett til å gjøre seg kjent med sakkyndige uttalelser til bruk for barneverntjenesten fra for eksempel psykologer, psykiatere m.v. så lenge disse ikke er lagt frem for fylkesnemnda.

Selv om begrensningen i partsoffentligheten gjelder for et internt dokument som sådan, har parten rett til å gjøre seg kjent med de delene av dokumentet som inneholder faktiske opplysninger, sammendrag, eller bearbeidelse av fakta, dersom disse opplysningene er av betydning for avgjørelsen og ikke finnes i annet dokument som partene har rett til å se, jf. fvl. § 18 tredje ledd. Dette kan for eksempel være opplysninger om familiens arbeids- og inntekstforhold og faktiske forhold i hjemmet som renhold, utstyr, helseopplysninger, rusmiddelmisbruk m.m. Rene vurderinger, for eksempel om hvor skadelig forholdene i hjemmet er for barnet, har parten derimot ikke rett til å gjøre seg kjent med.

11

Barneverntjenesten kan gi partene faktiske opplysninger ved utdrag av dokumentene. Ut i fra dette bør barneverntjenesten påse at de i sine rapporter skiller mellom faktiske opplysninger og egne vurderinger.

Begrensningen i partsoffentligheten for interne dokumenter gjelder ikke for innstillinger til folkevalgte organ i kommuner som har folkevalgte organ som behandler barnevernsaker, jf. fvl. § 18 siste ledd.

Opplysninger med særskilt innhold

I unntakstilfeller vil det på grunn av opplysningenes innhold være adgang for barneverntjenesten til ikke å la parten få kjennskap til enkelte opplysninger, jf. fvl. § 19. I barnevernsaker er det først og fremst unntakene i fvl. § 19 første ledd bokstav c og annet ledd som er aktuelle. Det er kun i spesielle unntakstilfeller at det vil være adgang til å unnta opplysninger på grunn av innholdet. I tilfeller der barneverntjenesten velger å unnta slike opplysninger i et dokument, vil parten ha krav på å gjøre seg kjent med de øvrige delene av dokumentet.

Parten har ikke krav på opplysninger som det av hensyn til hans helse eller forhold til personer som står ham nær, må ansees utilrådelig at han får kjennskap til, jf. fvl. § 19 første ledd bokstav c. Dette kan for eksempel være tilfellet når et barn er kilde mht. opplysninger om negative forhold i hjemmet. Det vil i et slikt tilfelle etter en konkret vurdering kunne være adgang for barneverntjenesten til ikke å la foreldrene få innsyn i disse opplysningene, dersom det er reell grunn til å frykte for at innsyn kan påvirke forelderens atferd negativt overfor barnet.

På oppfordring skal slike opplysninger likevel gjøres kjent for en representant for parten, når ikke særlige grunner taler mot det. På denne måten kan partens interesser bli ivaretatt selv om parten ikke selv gis adgang til opplysningene. Som regel vil en advokat som representant for en part kunne få de nødvendige opplysninger. Barneverntjenesten kan sette som vilkår for å gi opplysningene at representanten ikke skal bringe dem videre til parten.

Parten har heller ikke krav på opplysninger som gjelder en annen persons helseforhold eller andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre, med mindre det er av vesentlig betydning for ham å gjøre seg kjent med disse opplysningene, jf. fvl. § 19 annet ledd. Det forutsettes her at det skal foretas en interesseavveining mellom partens behov for innsyn og de grunner som taler for at opplysningene ikke gis videre. Dersom det ikke blir funnet å være av vesentlig betydning for parten å gjøre seg kjent med opplysningene, vil heller ikke partens representant ha krav på opplysningene.

De begrensninger i partens rett til å gjøre seg kjent med opplysninger med særskilt innhold, som er fastsatt i fvl. § 19 første ledd bokstav c og i annet ledd, gjelder ikke for dokumenter som er fremlagt for Fylkesnemnda for sosiale saker, jf. bvl. § 7-1 d, jf. sosialtjenesteloven (sotjl.)6 § 9-5 tredje punktum. Parten har dermed full innsynsrett i alle dokumenter som er oversendt, og dermed gjort tilgjengelig for fylkesnemnda.

Særlig om beskyttelse av kilden

Barneverntjenesten blir ofte kontaktet av personer som ønsker å gi informasjon om enkeltpersoner eller familier som har problemer. Det hender at de personene som ønsker å gi slik informasjon, kildene, vil være anonyme overfor dem informasjonen gjelder.

Hovedregelen er at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysninger om kilden gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter.

6 Lov om sosiale tjenester m.v. av 13. desember 1991 nr. 81

12

Som omtalt i punktet ovenfor, om opplysninger med særskilt innhold, har en part imidlertid ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre, med mindre det er av vesentlig betydning for parten å få gjøre seg kjent med opplysningene, jf. fvl. § 19 annet ledd bokstav b. Dersom det er grunn til å tro at kilden vil bli utsatt for hevnaksjoner vil kildens identitet kunne være et forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre. Hensynene for å beskytte kilden må imidlertid vurderes opp mot hvorvidt det er av vesentlig betydning for parten å få kjennskap til kilden.

Dersom opplysningene er fremsatt i ren sjikanehensikt eller opplysningene er bygget på løse antagelser, vil det vanligvis ikke foreligge særlige grunner til å beskytte kilden.

På den andre siden kan det foreligge særlige grunner til å beskytte kilden selv om det i etterkant viser seg at opplysningene ikke er riktige, dersom kilden hadde gode grunner for å gi opplysningene videre til barneverntjenesten.

Overfor kilder som ønsker å være anonyme må det alltid opplyses om at anonymitet ikke kan garanteres. Blant annet må det gjøres oppmerksom på at kilden kan få vitneplikt. Også partens rett til innsyn i dokumenter som oversendes fylkesnemnda innebærer at kilden ikke kan påregne anonymitet dersom saken sendes fylkesnemnda. Se siste avsnitt i punktet ovenfor, om opplysninger med særskilt innhold.

Utgangspunktet - størst mulig åpenhet

Begrensningene i partsoffentligheten gir barneverntjenesten en adgang til å unnlate å gi parten dokumenter og opplysninger. Barneverntjenesten kan likevel velge å la parten gjøre seg kjent med dem og bør alltid vurdere om parten skal gis adgang til også å gjøre seg kjent med dokumenter og opplysninger som omfattes av begrensningene. Av hensyn til parten vil det i de fleste tilfeller være riktig å praktisere størst mulig åpenhet. Innsyn i dokumenter og opplysninger setter parten i stand til å kunne ivareta sine interesser i saken. Dersom en part får kjennskap til at det foreligger dokumenter og opplysninger som han ikke får anledning til å se, kan usikkerhet med hensyn til hva slags opplysninger det gjelder, kunne gjøre større skade enn om parten ble gjort kjent med opplysningene. I de fleste tilfeller vil åpenhet danne grunnlag for trygghet og tillit til barneverntjenesten, og gi mulighet for et gjensidig samarbeid mellom barneverntjenesten og parten.

5.3.2 Gjennomføring av innsyn og avslag på anmodning om innsyn

Gjennomføring av innsyn i dokumenter

Reglene for hvordan innsyn i dokumenter skal gjennomføres følger av fvl. § 20. Det er barneverntjenesten som, ut i fra hensynet til en forsvarlig saksbehandling, bestemmer hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelig for partene. En måte å gjøre dette på er å la partene få lese gjennom dokumentene på barneverntjenestens kontor. Når det blir bedt om det skal parten likevel gis kopi av dokumentene. Advokat som opptrer som fullmektig for en part, skal få utlånt dokumentene når ikke særlige grunner taler mot det. Ved slikt utlån bør det settes en tidsfrist for tilbakelevering.

Avslag på anmodning om innsyn i dokumenter

Reglene om adgangen til å klage over avslag på innsyn i dokumenter følger av fvl. § 21. Når barneverntjenesten finner å måtte avslå en anmodning om innsyn, skal den gjøre parten oppmerksom på den bestemmelsen som ligger til grunn for avslaget. Samtidig skal barneverntjenesten opplyse parten om at avslaget kan påklages til fylkesmannen, jf. fvl. § 21. Dersom et avslag på innsyn blir påklaget, må barneverntjenesten ikke treffe realitetsavgjørelse (avgjørelser av betydning for selve utfallet av barnevernsaken) før spørsmålet om innsyn er avgjort, med mindre vesentlige interesser taler mot en utsettelse.

13

5.4 Nærmere om opplysninger til barnets foreldre

5.4.1 Formidling av opplysninger til barnets foreldre mot barnets ønske

I enkelte tilfeller kan barneverntjenesten få opplysninger om et barn som barnet ikke ønsker at foreldrene (eller andre med foreldreansvar) skal få kjennskap til. I slike tilfeller oppstår spørsmålet om barneverntjenesten har taushetsplikt overfor foreldrene. Dette spørsmålet er ikke direkte regulert i loven.

Dersom barneverntjenesten forbereder et enkeltvedtak, for eksempel ved å gjennomføre en undersøkelse etter barnevernloven, vil foreldrene være parter i saken. I disse tilfellene vil barneverntjenesten ikke ha taushetsplikt overfor foreldrene, jf. fvl. § 13 b første ledd nr. 1. Etter fvl. § 18 vil foreldrene dessuten ha rett til å se sakens dokumenter i henhold til reglene om partsoffentlighet. I enkelte tilfeller vil foreldrene imidlertid kunne nektes innsyn i opplysninger om barnet i medhold av fvl. § 19. Se nærmere om begrensningene i innsynsretten under punkt 5.3.1.

I andre tilfeller vil spørsmålet om barneverntjenesten har taushetsplikt overfor foreldrene, avhenge av om opplysningene om barnet berører deres foreldreansvar. Dersom opplysningene berører foreldreansvaret, må opplysningene anses å gjelde foreldrene direkte, jf. fvl. § 13 a, og barneverntjenesten vil dermed som en hovedregel ikke ha taushetsplikt overfor dem.

Foreldreansvaret svekkes imidlertid gradvis etter hvert som barnet blir eldre og får større selvbestemmelses- eller medbestemmelsesrett på ulike områder. Det kan ikke oppstilles noen bestemt aldersgrense for når barneverntjenesten har taushetsplikt om opplysninger om barnet overfor foreldrene. Etter bvl. § 6-3 kan barn over 15 år gjøre partsrettigheter gjeldende. Denne grensen på 15 år vil muligens kunne tjene som et retningsgivende utgangspunkt for spørsmålet om taushetsplikt overfor foreldrene. Om det foreligger slik taushetsplikt vil imidlertid måtte vurderes konkret ut fra hva opplysningene gjelder.

Departementet mener at barneverntjenesten vil kunne ha taushetsplikt overfor foreldrene til en ungdom over 15 år om at ungdommen har søkt råd hos barneverntjenesten. På den andre siden er det viktig å sikre at foreldrene får den informasjon som er nødvendig for at de skal være i stand til å oppfylle sitt foreldreansvar. Barneverntjenesten vil således ikke ha taushetsplikt overfor foreldrene til en ungdom over 15 år med hensyn til livsviktige opplysninger om ungdommen eller opplysninger om dets oppholdssted.

5.4.2 Foreldres rett til opplysninger i overgrepssaker

I tilfeller der barneverntjenesten sitter med opplysninger om mulig overgrep mot et barn fra foreldrene (eller andre med foreldreansvar) oppstår spørsmålet om foreldrene har rett til innsyn i disse opplysningene.

Dersom barneverntjenesten forbereder enkeltvedtak, for eksempel ved å gjennomføre en undersøkelse etter barnevernloven, vil foreldrene være part i saken. I disse tilfellene vil foreldrene ha rett til å se sakens dokumenter i henhold til reglene om partsoffentlighet, jf. fvl. § 18.

Etter fvl. § 19 første ledd c har en part imidlertid ikke krav på å gjøre seg kjent med opplysninger som av hensyn til hans helse eller hans forhold til personer som står ham nær, må anses utilrådelig at han får kjennskap til. Etter fvl. § 19 annet ledd b har en part heller ikke krav på å gjøre seg kjent med opplysninger om andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre, med mindre det er av vesentlig betydning for parten å gjøre seg kjent med dem. Dersom det er reelle grunner til å frykte for at innsyn kan påvirke forelderens adferd negativt overfor barnet, antas det at det etter omstendighetene vil kunne være adgang til unntak etter fvl. § 19 første ledd c. Dersom det er reell fare for at innsyn kan vanskeliggjøre forfølgning av forholdet og iverksetting av tiltak til ivaretakelse

14

av barnets interesser, antas det at det vil være adgang til unntak etter fvl. § 19 annet ledd b. Spørsmålet om unntak eller innsyn vil imidlertid måtte bero på en konkret avveining, idet den mistenkte forelderen kan ha sterke berettigede interesser i innsyn. Se punkt 5.3.1, under punktet om opplysninger med særskilt innhold.

I andre tilfeller enn der barneverntjenesten forbereder enkeltvedtak, vil retten til å få opplysningene kunne bygge på foreldreansvaret. Dersom opplysningene berører foreldreansvaret må opplysningene anses å gjelde foreldrene direkte, jf. fvl. § 13 a, og barneverntjenesten vil dermed ikke ha taushetsplikt overfor dem. Foreldreansvarets innhold må imidlertid vurderes på bakgrunn av dets formål: å vareta barnets interesser og behov, jf. barneloven § 30 første ledd tredje punktum.

Dersom det er slik at en forelder kan ha begått overgrep mot barnet, vil det ikke være i barnets interesse at denne forelderen skal ha et ubetinget krav på innsyn i opplysninger om forholdet. Ut i fra dette vil innsynsrett basert på foreldreansvaret ikke alltid gjelde når mistanken om overgrep retter seg mot forelderen. Skal innsynsrett i kraft av forelderansvaret avskjæres på dette grunnlaget, bør det imidlertid kreves at mistanken mot forelderen er av en viss styrke.

5.5 Partens begrensede taushetsplikt i forhold til taushetsbelagte opplysninger om andre

Når en part eller dens representant får taushetsbelagte opplysninger om andre personer, kan opplysningene bare brukes i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta partens interesser i saken, jf. fvl. § 13 b annet ledd. I disse tilfellene er parten og dens representant pålagt en begrenset taushetsplikt som gjelder for all videreformidling av opplysningene utover det som er nødvendig for å ivareta partens interesser i saken.

Barnevernsaker kan inneholde svært personfølsomme opplysninger. Barneverntjenesten bør derfor ha klare rutiner som sikrer at den som får utlevert taushetsbelagte opplysninger om andre personer får en skriftlig orientering om at taushetsbelagte opplysninger om andre personer bare kan benyttes i saken, og at brudd på dette kan medføre straffeansvar etter strl. § 121. Straffeansvaret kan imidlertid bare gjøres gjeldende dersom barnevernet har gjort den som mottar opplysningene uttrykkelig oppmerksom på det.

Den skriftlige orienteringen kan utformes på følgende måte:

Taushetsbelagte opplysninger om andre personer som De er gjort kjent med i kraft av å være part eller partsrepresentant, jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 1, kan bare brukes i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta Deres/den part De representerer sine interesser i saken, jf. forvaltningsloven § 13 b annet ledd. Bruk av opplysningene ut over dette kan medføre straffeansvar etter straffeloven § 121 om taushetsplikt.

 

Endret 9. mai 2010 av KVTL

[Budeia]

Interne dokumenter Parten har ikke rett til å gjøre seg kjent med dokumenter som barneverntjenesten har utarbeidet for sin interne saksforberedelse (interne dokumenter), jf. fvl. § 18 annet ledd første punktum. Parten har dermed ikke rett til å gjøre seg kjent med arbeidsdokumenter som rapporter, journalnotater, forslag eller utredninger som barneverntjenesten har utarbeidet til bruk for behandlingen av saken.

 

Takk.. det står i dette avsnittet at rapporter regnes som interne dokumenter. Men er referater det samme som rapporter - Og hva bør man spørre om å få innsyn i?

 

Barnevernet har ikke trukket noen konklusjon i vår sak, det vet jeg fordi de sa at undersøkelsen skal vare i 3 måneder. Så jeg lurer på om det er lov å sette inn hjelpetiltak allerede fra første dag. Det setter jo et kjempestort press på dem som undersøkes. Barnevernet tar nesten over hjemmet på null tid

 

Og siden vi sa nei til miljøarbeider i vårt hjem, sier Barnevernet at de har rett til å komme på mange uventede besøk. Men så spørs det om de har lov til å foreslå hjelpetiltak så tidlig. Nå høres det kanskje rart ut å si nei til hjelpetiltak, men hvem vil ha en barnevernsansatt i hjemmet sitt flere timer i uka, som rapporterer videre til resten av Barnevernet? Og får detaljert innsyn i forholdene i familien og hva som finnes i skuffer og skap?

[KVTL]

Som Krikkert skrev kan dere klage på avslag.

 

Når dere sa nei til å ha en miljøterapaut tilstede, sa dere også nei til frivillig behandling/ undersøkelse. Slikt kan selvfølgelig brukes mot dere senere.

 

Nå er det jo en grense for hvor mye man kan hjelpe til i en sak som dette på et offentlig forum uten partsrettigheter. En sak har bestandig to sider, og uten innsyn i saksdokumenter så blir det bare vill gjetning.

 

Det er også viktig å huske at det er barnets beste som barnevernet skal operere fra, slik at de i første omgang skal prøve å få foreldrerollen å fungere skikkelig.

 

Lover som dere burde sete dere inn i og aktivt bruke er:

Forvaltningsloven

 

Barnevernloven

 

Barneloven

 

Hvis man har råd så er det heller ingenting i veien å la seg bistå av en advokat med tanke på rett til innsyn i sakens dokumenter, samt den videre saksbehandling.

[krikkert]

Interne dokumenter Parten har ikke rett til å gjøre seg kjent med dokumenter som barneverntjenesten har utarbeidet for sin interne saksforberedelse (interne dokumenter), jf. fvl. § 18 annet ledd første punktum. Parten har dermed ikke rett til å gjøre seg kjent med arbeidsdokumenter som rapporter, journalnotater, forslag eller utredninger som barneverntjenesten har utarbeidet til bruk for behandlingen av saken.

 

Takk.. det står i dette avsnittet at rapporter regnes som interne dokumenter. Men er referater det samme som rapporter - Og hva bør man spørre om å få innsyn i?

 

Referater er å regne som nedtegnelser av opplysninger dere har gitt. Dere har med andre ord rett til å gjøre dere kjent med referatene så langt de ikke gjengir barnevernets vurderinger - disse vurderingene må BV eventuelt sensurere ut.

 

 

Be om å få en kopi av sakens dokumentliste, og begrunnelse for hvert enkelt dokument BV helt eller delvis ønsker å unnta fra innsyn. Problematikken i forvaltningssaker ligger gjerne i at vi, dvs forvaltningen, vet hva som ligger i mappa - og du vet ikke. Hvis du bare får en haug dokumenter så vet du gjerne ikke hva som mangler, og hva du burde se.

 

Barnevernet har ikke trukket noen konklusjon i vår sak, det vet jeg fordi de sa at undersøkelsen skal vare i 3 måneder. Så jeg lurer på om det er lov å sette inn hjelpetiltak allerede fra første dag. Det setter jo et kjempestort press på dem som undersøkes. Barnevernet tar nesten over hjemmet på null tid   

 

 

Og siden vi sa nei til miljøarbeider i vårt hjem, sier Barnevernet at de har rett til å komme på mange uventede besøk. Men så spørs det om de har lov til å foreslå hjelpetiltak så tidlig. Nå høres det kanskje rart ut å si nei til hjelpetiltak, men hvem vil ha en barnevernsansatt i hjemmet sitt flere timer i uka, som rapporterer videre til resten av Barnevernet? Og får detaljert innsyn i forholdene i familien og hva som finnes i skuffer og skap?

 

Og i en normal familiesituasjon ville det der hørtes helt uholdbart ut. Problemet er at det faktum at barnevernet er involvert gjør situasjonen din unormal. Vi har ingen forutsetninger for å vurdere hva som ligger til grunn for barnevernets vurdering - hvorfor de er involvert i din sak, og hvor alvorlig saksforholdene er.

 

 

[Budeia]

At man takker nei til hjelpetiltak kan brukes mot en senere, men dersom en takker ja til hjelpetiltak kan det også brukes mot en senere (fordi man dermed innrømmer at man ikke greier å ta seg av barnet sitt selv).

 

Vi undersøkes ikke av Barnevernet fordi vi er tatt i å være brutale psykopater, men pga noe som stod på helsekortet jeg hadde med til sykehus og jordmor. Jeg kom dessuten i skade for å svare ja da jordmor spurte om jeg hadde vært deprimert. Slikt straffer seg.

Grunnlaget for bekymringsmeldingen var altså der før vår lille baby ble født. For ordens skyld er hun en frisk og god baby like til denne dato, under vår omsorg.

 

Lurt å be om en kopi av sakens dokumentliste, så jeg kan se hva det er å velge i.

 

Forresten er det en lettvint holdning at alle som etterforskes av Barnevernet kan takke seg selv. Det er ikke alltid en undersøkelse resulterer i noe, og mennesker med psykiske problemer får ofte bekymringsmeldinger mot seg kun pga sin diagnose. Hverken min mann eller jeg har vært innlagt pga psykiske problemer noensinne, så håper de kan bite seg merke i det.

[krikkert]

Det er ikke slik at alle som "etterforskes" (for et spennende ordvalg) av barneverntjenesten "kan takke seg selv". Det er dog slik at utenforstående på et forum ikke på noen måte vet noe om situasjonen - og for min del vil jeg ikke vite heller. Det jeg ikke vet kan jeg ikke pålegges å vitne om foran en domstol. 

 

Når det er sagt avslører ordvalget ditt at du ser på dette som en "straff". At samfunnet gjør dette mot deg rett og slett for å være slemme, og du mener visst at man må "fortjene" det før barneverntjenesten skal gå inn.

 

Barneverntjenesten skal ivareta barnets beste. For å gjøre dette må de ha et forsvarlig saksgrunnlag. Det kan de ikke få uten å undersøke. 

 

 

[Budeia]

krikkert: Siden du tydeligvis mener at Barnevernets undersøkelser alltid er høyverdige og viktige, håper jeg du selv en dag får denne grenseløse æren.

[krikkert]

Les innlegget mitt en gang til.

 

Dersom du ønsker en mer ... nesegrus støttegruppe, kan jeg foreslå Redd Barna Våre.

 

 

Endret 9. mai 2010 av krikkert

[Budeia]

Jeg har aldri møtt noen fra Barnevernet før dette, og visste ikke helt hva jeg kunne forvente. Men må si at de ansatte i Barnevernet er nesten like j***ige som Redd Barna Våre framstiller dem som.

 

De synser om en masse ting de ikke har kompetanse til, og trekker konklusjoner som står i strid med Helsestasjonen. Vi var nettopp til undersøkelse hos helsesøster og barnelege der.

[KVTL]

Du burde ta dette opp med barnevernet, samt helsestasjon/ lege. Som krikkert skrev så har vi ikke innsyn i saken, et forum som dette er neppe riktig sted å løse dette.

 

Jeg regner med at saken deres har vart litt siden du har hatt samtaler med dem samt avvist frivillig tilbud, da burde man ihvertfall forsøke å noen samtaler slik at man får bygget en felles plattform man kan samarbeide ut i fra. Det er jo også fullt lovlig å spørre om at situasjonen er så evetuelt svartmalt som du mener barnevernet fremstiller det som.