God kjemi med to jenter. Hvordan gå videre?

[Camlon]

Heisann

 

Jeg har to problemstillinger. Jeg har fått ganske god kjemi mellom to jenter. La oss kalle dem Anne og Lise, selv om det ikke er navnene deres. Jeg ser på Anne mer som enn venn, mest fordi jeg heller ønsker et forhold med Lise enn Anne. Allikavel, jeg har tilbrunget en del tid med henne og vært på hyblen hennes flere ganger selv om vi ikke har drevet med berøring. I tilegg spurte hun meg om jeg vil komme til hjembyen hennes i helgen og jeg takket ja, fordi jeg liker å tilbringe tid med henne. Men jeg er litt redd for at hun iniviterer meg til hjembyen hennes, fordi det vil være et lettere å bli sammen med meg der.

 

Jeg hadde ikke hatt noe imot å gjøre noe på kort sikt, men jeg er mer intersert i hun andre og bør si nei om noe skjer siden da havner jeg i en klemme og det er uetisk å lure folk. Men jeg ønsker ikke å gjøre henne trist. Nå vet jeg ikke om hun er interesert i meg på den måten, jeg håper hun ser på meg som en venn, men en venn av meg har sagt at hun ser på meg på en spesielt måte og at det ikke er vanlig for jenter å invitere gutter til hjembyen om de ikke er interesert. I tilegg grunnen til at det ikke er noe berøring kan være fordi hun er ganske sjenert.

 

Lise derimot begynner jeg å ekskalere mot, vi driver helt klart med berøring og jeg kan merke at hun liker meg, men det går sakte fordi jeg kjenner henne igjennom studiet og mesteparten av tiden vi tilbringer sammen er rundt andre mennesker, fordi det er vansklig å tilbringe tid med henne etter klokken 9, på grunn av strenge foreldre og studiet er hardt. Foreldrene godtar at hun har en kjæreste, men det er generelt sett rundt det akademiske som de er strenge. De forventer rett og slett at hun jobber vettet av seg.

 

Noen tips angående Anne? Noen tips om hvordan jeg skal komme nærmere Lise?

Endret 6. mai 2010 av cyclo
Endret emnetittel da originalt emnetittel brøt med retningslinjene

[jarleh1]

Om du ikke er interessert i Anne på den måten så hadde nok det lureste vært å takke nei til "hjemby daten". Om du mener selv at det er mulig å være bare venner med henne burde du snakke om Lise. Da vil hun forstå at du ikke er interessert i henne på en romantisk måte. Enten løser det seg da ved at hun slutter å kontakte deg, eller at hun syns det er helt greit og gir deg kjærlighetsråd osv. For å komme nærmere Lise kan du starte med å av og til be henne ut på lunsj. Det funket bra for meg når jeg traff en jente i jobbsammenheng. Vi gifter oss neste sommer

[J@cob]

Om du fortsatt bare er interessert i et vennskapelig forhold med "Anne", ville jeg prøvd å avklart den biten med henne først. Kansje hun bare er veldig sosial, og ser på deg som en potensielt god venn og ikke noe mer? Det er ikke helt utenkelig. Havnet i samme fellen selv en gang.

 

Det er ikke videre lurt å velge pragmatisk når det gjelder jenter. Jeg ser poenget med at "Lise", blir mindre attraktiv pga. mye arbeid og få muligheter til å tilbringe tid sammen utenom studiene, men det må det gå ann å gjøre noe med. Siden hun studerer, anntar jeg at hun er myndig. Kansje litt sen alder å ta et aldri så lite "ungdomsopprør", mot foreldrene på, men at de skal presse henne slik til å prestere er ikke sunt for noen. Det er ett problem som burde være mulig å løses, samt at det, vel, burde løses. Å bli tvinget til å pugge døgnet rundt og prioritere studier forran venner, kan få uheldige konsekvenser for henne senere. Gjerne ved at hun blir lettere utbrent og bare sitter igjen med negative assosiasjoner ovenfor studiene, noe som vi alle kan konkludere med ikke er positivt.

 

Øøhh. Ble kansje litt kronglete formulert, men det er i hvert fall min subjektive internettvurdering uten at jeg er noen sosial gud eller samlivseksptert.

[bIsk0p]

Jeg er nok litt godtroende, men jeg ser ikke på invitasjonen til hjembyen som noe eskalering utover vennskap. Hvis dere har vært mye alene, burde selv en sjenert jente ha klart å gi uttrykk for om hun er interesert i mer enn bare vennskap. (så fremt du ikke er totalt blind da..)

 

Å få "ryddet" opp i vennskapet med anne er nok smart, men du må være forberett på muligheten for at hun ikke ønsker å være bare venner og derfor miste henne som dette også.

 

I forhold til lise ville jeg prøvd å fått til noe på dagtid, usikker på om dette er VGS eller høyere studier dere går på. Men det å hoppe over en hel eller halv dag kan være en ide, ellers har man lunsj og helgene

[Camlon]

Godt poeng Biskop, hun burde ha klart å gi flere signaler om hun virkelig var interesert. Å begynne å snakke om Lise, med Anne er noe jeg tviler på at jeg klarer, fordi jeg er altfor sjenert. Jeg tror heller at hvis jeg havner opp i en situasjon vil jeg avklare det der og da. Har ikke lyst til å takke nei heller, fordi jeg har ikke vært mye utenfor storbyen.

 

Jeg går på universitetet og jeg tar samme fag som Lisa. Vi må alle jobbe hardt, fordi studiet er tøft, og jeg ser veldig opp til de som har bedre arbeidsmoral enn jeg har. Foreldrene til Lisa er ganske tøffe iforholdtil det akademiske, men de vet ikke hva hun gjør på universitetet, og vi har vært ute og spist lønsj og hun har venner som hun henger med. Det blir mye mer naturlig å sitte på kveldene på universitetet å jobbe. Men for å bli sammen må man egentlig stikke hjem til hverandre, ellers så kommer man aldri lenger enn flørting. Jeg har prøvd å få henne hjem til meg i tidligere helg, men fikk det ikke helt til fordi i den perioden så måtte hun hjelpe besteforeldrene sine med å flytte, så jeg får meg ikke til å spørre igjen. Jeg tror uansett dette er noe jeg må klare selv.

 

Takk for svar.

Endret 6. mai 2010 av Camlon

[Camlon]

For å oppdatere litt hva som har skjedd i det siste. Anne er en venn av meg og det fungerer fint. Hun har bare en vane om å ha noen få nærme guttevenner, og jeg hadde det fint i hjembyen hennes. Jeg avklarte ingenting på forhånd, men valgte å ta det som det kommer.

 

Lise har jeg blitt sammen med og vi er nå i et forhold.

Endret 20. juni 2010 av Camlon

[Cognomen]

Gratulerer!

Fint at ting ordnet seg på egenhånd