Juridisk tvist i velferdsrett, KUN seriøse og godt utfyllende svar!

[Lillekrek]

Her kommer et utdrag fra faktum og alt som er relevant for problemstillingen.

 

"Noen uker senre mottok barnevernstjenesten en fredagsnatt en telefon fra en bekjymret nabo. Dette var før varnevernstjeneste hadde fått svar på henvendelsene til barnehagen og politiet. Noen fortalte at det var et vanvittig bråk fra leilighetskomplekset hvor Marte bodde - og at de var bekymret for at Andreas kunne være midt oppi det hele. Bvt kom til stedet og fant raskt ut at det var i "martes" naboleilighet at det var fest. Døren var åpen - så de gikk rett inn på festen. Der fant de Marte, tydelig beruset. Hun hadde problemer med å stå på beina, men gjenkjente damene fra Bvt. - Dette så ikke bra ut, sa en av dem - og hvor er "andreas"(barnet). Han ligger hjemme og sover, svarte Marte før hun fikk noe som liknet på brekninger. - Dette går ikke, vi må se hva vi skal gjøre, svarte en av deme i Bvt til henne. Da kom plutselig Peder(nye samboren til moren) mot de med knyttet neve. - Dere får tre sekunder på å forsvinne, brølte han. De kom seg ut og gikk deretter inn i Martes leilighet, som også var ulåst. Der fant de andreas som sov rolig på rommet sitt. De tok han med seg til Barnevakta, hvor lederen for Bvt fattet et akuttvedtak. Andreas ble svært oppskaket og spurte gjentatte ganger om hvor mamma Var. Bvt forsøkte å kontakte Marte per telefon, men hun svarte ikke".

 

Problemet her er lovvalgsavgjørelser. Hvilket hjemler brukte Bvt når de tok andreas med seg og hvorfor er dette naturlig? Jeg, som mange andre velger å helle mot en "komprimiss", løsning hvor jeg først hjemler i 4-6 første ledd og når akuttvedtaket ble fattet, at de da fattet et vedtak etter 4-6 annet ledd. Det er gode argumenter pro et contra mellom disse lovhjemlene og jeg skulle gjerne hatt input angående hva som faller naturlig for dette. Loven som gjelder er selvfølgelig barnevernloven.

[The Avatar]

Kva er det eigentleg du spør om her?

 

Du har jo alereide vist til hjemlinga som barnevernet brukte.

 

Er det besluttninga som barnevernet gjorde og dermed også lovlegheita av besluttninga som du stiller spørsmål ved?

[Lillekrek]

Kva er det eigentleg du spør om her?

 

Du har jo alereide vist til hjemlinga som barnevernet brukte.

 

Er det besluttninga som barnevernet gjorde og dermed også lovlegheita av besluttninga som du stiller spørsmål ved?

 

Jeg er usikker på om hjemlingen jeg har valgt, er rett. Om systemet tillater for en slikt dobbel hjemling av en handling. Det finnes ingen dommer hvor dette er gjort og normalen etter 6-4 første ledd er at man flytter barnet til nærmeste familier osv. I dette tilfellet virker det som begge ledd i paragrafen anvendens. Så spørsmålet er, hvilket ledd skal brukes, eller skal det brukes begge?

[The Avatar]

Å ja på den måten ja.

 

Eg trur ikke det er noke som taler mot at du kan bruke fleire ledd i samme paragraf så lenge disse ledda ikkje motseier seg sjølv. I dette eksempelet så seier første ledd berre at barnevernet skal sette igang eit hjelpetiltak, men det blir ikkje nemt kva slags tiltak som skal settast i gong.

 

Slik eg ser det så har det blitt vurdert at dette hjelpetiltaket er å ta med seg barnet til sikkert sted, og deretter så har lederen for barnevernadministrasjonen beslutta eit ytterligare midlertidig vedtak om at barnet ikkje kan bli verande i heimen.

Myndigheita som barnevernet har er vell i utganspunktet lederen si myndigheit som er delegert nedover til andre barnevernarbeidere. Slik at barnevernsarbeiderane som er ute fatter hastevedtak der det er behov for det og deretter overstyrer lederen vedtaket ved å enten godta det, forkaste det eller ved å gjere ytteligare tiltak om det er nødvendig.

 

 

Men skal du finne fasitsvaret her så trur eg du må inn i forarbeidet til lova for å sjå på kva som er hensikta med lova. Eg antar at hovedhensikta er å beskytte barna uansett situasjon sjølv om det kan gå ut over foreldra sin rettssikkerheit. Men dette veit eg ikkje sidan eg ikkje har lest forarbeida til lova.

[Lillekrek]

Å ja på den måten ja.

 

Eg trur ikke det er noke som taler mot at du kan bruke fleire ledd i samme paragraf så lenge disse ledda ikkje motseier seg sjølv. I dette eksempelet så seier første ledd berre at barnevernet skal sette igang eit hjelpetiltak, men det blir ikkje nemt kva slags tiltak som skal settast i gong.

 

Slik eg ser det så har det blitt vurdert at dette hjelpetiltaket er å ta med seg barnet til sikkert sted, og deretter så har lederen for barnevernadministrasjonen beslutta eit ytterligare midlertidig vedtak om at barnet ikkje kan bli verande i heimen.

Myndigheita som barnevernet har er vell i utganspunktet lederen si myndigheit som er delegert nedover til andre barnevernarbeidere. Slik at barnevernsarbeiderane som er ute fatter hastevedtak der det er behov for det og deretter overstyrer lederen vedtaket ved å enten godta det, forkaste det eller ved å gjere ytteligare tiltak om det er nødvendig.

 

 

Men skal du finne fasitsvaret her så trur eg du må inn i forarbeidet til lova for å sjå på kva som er hensikta med lova. Eg antar at hovedhensikta er å beskytte barna uansett situasjon sjølv om det kan gå ut over foreldra sin rettssikkerheit. Men dette veit eg ikkje sidan eg ikkje har lest forarbeida til lova.

 

Dette er selvfølgelig gjort og forarbeidene er forvirrende i dette tilfellet. Når det gjelder vedtaktsdelegasjon fremtrer ikke dette hos barnevernet på denne måten. Man trenger faktisk ikke vedtak etter første ledd, men dette skal gjøres umiddelbart etter at barnet har blitt flyttet grunnet praktiske sammenhenger. Videre omhandler første ledd i all hovedsak å flytte barnet til nærmeste familie o.l, skoler osv osv. Det mildeste prinsipp skal absolutt gjøre seg gjeldende og man må lese paragrafen i sammenheng med EMK art 8 nr 2. Disse faktorene er det som gjør oppgaven så vanskelig. Jeg takker klart for input og ligger an til at begge leddene er benyttet, slik som saken utvikler seg. Men det er heller ikke urimelig å påstå at kun annet ledd har blitt benyttet, ettersom barnet ble transportert direkte til barnevernet og det deretter ble fattet et vedtak om flytting av barnet. Men som mange andre studenter er jeg svært usikker.

[krikkert]

Per se foretar du ingen "dobbel hjemling". Du trenger en hjemmel for akuttinngrepet der og da, og etter det trenger du en hjemmel for å iverksette "mer permanente" tiltak. Du gjør to forskjellige ting.

 

Du kan ikke hjemle en avhenting av barnet fra hjemmet før det er fattet noe vedtak i § 4-6 annet ledd. Slik hjemmel må du hente fra nødrettslige betraktninger eller § 4-6 første ledd.

 

Myndigheten etter § 4-6 annet ledd kan heller ikke delegeres. Myndigheten etter § 4-6 første ledd tilligger 'barneverntjenesten', det vil si de stillingskategorier som har en naturlig tilknytning til barnevernsarbeidet.

Endret 4. mai 2010 av krikkert

[Lillekrek]

 Per se foretar du ingen "dobbel hjemling". Du trenger en hjemmel for akuttinngrepet der og da, og etter det trenger du en hjemmel for å iverksette "mer permanente" tiltak. Du gjør to forskjellige ting.

 

Du kan ikke hjemle en avhenting av barnet fra hjemmet før det er fattet noe vedtak i § 4-6 annet ledd. Slik hjemmel må du hente fra nødrettslige betraktninger eller § 4-6 første ledd. 

 

Myndigheten etter § 4-6 annet ledd kan heller ikke delegeres. Myndigheten etter § 4-6 første ledd tilligger 'barneverntjenesten', det vil si de stillingskategorier som har en naturlig tilknytning til barnevernsarbeidet.

 

Problematikken ligger også rundt mangel på samtykke fra foreldrene osv

[krikkert]

Hverken § 4-6 første eller andre ledd fordrer samtykke fra foreldrene.

[zellica]

Viste posten din til ektefellen min som arbeider i BV.

Han forteller at siden BV valgte å ta barnet ut fra leiligheten, vil man måtte fatte vedtak etter 4-6 annet ledd. Mor er ikke i stand til å gi samtykke og da vil det ikke være aktuelt å bruke 4-6 første ledd.

Innen 48 timer må saken opp i fylkesnemda for godkjenning hvis ikke foreldrene samtykker til frivillig tiltak.

[Lillekrek]

Viste posten din til ektefellen min som arbeider i BV.

Han forteller at siden BV valgte å ta barnet ut fra leiligheten, vil man måtte fatte vedtak etter 4-6 annet ledd. Mor er ikke i stand til å gi samtykke og da vil det ikke være aktuelt å bruke 4-6 første ledd.

Innen 48 timer må saken opp i fylkesnemda for godkjenning hvis ikke foreldrene samtykker til frivillig tiltak.

 

Men barnevernet kan ikke ta barnet ut, uten først å truffet vedtak etter 4-6 annet ledd, videre trengs ikke samtykke dersom man ikke er i stand itl å få det.

 

Viste posten din til ektefellen min som arbeider i BV.

Han forteller at siden BV valgte å ta barnet ut fra leiligheten, vil man måtte fatte vedtak etter 4-6 annet ledd. Mor er ikke i stand til å gi samtykke og da vil det ikke være aktuelt å bruke 4-6 første ledd.

Innen 48 timer må saken opp i fylkesnemda for godkjenning hvis ikke foreldrene samtykker til frivillig tiltak.

 

Men barnevernet kan ikke ta barnet ut, uten først å truffet vedtak etter 4-6 annet ledd, videre trengs ikke samtykke dersom man ikke er i stand itl å få det.

[zellica]

Viste posten din til ektefellen min som arbeider i BV.

Han forteller at siden BV valgte å ta barnet ut fra leiligheten, vil man måtte fatte vedtak etter 4-6 annet ledd. Mor er ikke i stand til å gi samtykke og da vil det ikke være aktuelt å bruke 4-6 første ledd.

Innen 48 timer må saken opp i fylkesnemda for godkjenning hvis ikke foreldrene samtykker til frivillig tiltak.

 

Men barnevernet kan ikke ta barnet ut, uten først å truffet vedtak etter 4-6 annet ledd, videre trengs ikke samtykke dersom man ikke er i stand itl å få det.

 

Viste posten din til ektefellen min som arbeider i BV.

Han forteller at siden BV valgte å ta barnet ut fra leiligheten, vil man måtte fatte vedtak etter 4-6 annet ledd. Mor er ikke i stand til å gi samtykke og da vil det ikke være aktuelt å bruke 4-6 første ledd.

Innen 48 timer må saken opp i fylkesnemda for godkjenning hvis ikke foreldrene samtykker til frivillig tiltak.

 

Men barnevernet kan ikke ta barnet ut, uten først å truffet vedtak etter 4-6 annet ledd, videre trengs ikke samtykke dersom man ikke er i stand itl å få det.

 

Selvfølgelig kan BV fjerne barnet fra den akutte situasjonen, og så fatte vedtaket etterpå.

Men BV kan ikke videreplassere barnet uten å ha fattet et vedtak først.

[krikkert]

Selvfølgelig kan BV fjerne barnet fra den akutte situasjonen, og så fatte vedtaket etterpå. 

Men BV kan ikke videreplassere barnet uten å ha fattet et vedtak først.

 

Barnevernet må ha en hjemmel for å fjerne barnet. Du kan ikke bruke et vedtak du ennå ikke har fattet som hjemmel for å pålegge rettigheter og plikter. 

 

 

[BlueEAGLE]

Her kommer et utdrag fra faktum og alt som er relevant for problemstillingen.

 

"Noen uker senre mottok barnevernstjenesten en fredagsnatt en telefon fra en bekjymret nabo...

..Hun hadde problemer med å stå på beina, men gjenkjente damene fra Bvt.

Ut i fra dette leser jeg at det har vært en foregående kontakt mellom Marte og BVT og, selv om oppgaven er avgrenset til å kun gjelde det akuttvedtaket som ble gjort på stedet og det påfølgende vedtaket, så vil kapittel 3 kunne komme inn i bildet med tanke på BVT sin plikt til å utarbeide individuelle planer og hva som har blitt lagt i disse. Dette gjelder ikke hvis oppgaven (dette er en oppgave, er det ikke) spesifikt sier at det kun er anvendelsen av de nevnte leddene i §4-6.

 

Isåfall så stiller jeg bak vurderingene som er gjort at det her er snakk om en vurdering gjort på stedet etter BVL§4-6 første ledd, som ikke kan opprettholdes mot foreldrenes vilje og påfølgende akuttvedtak etter BVL§4-6 andre ledd.

 

Den største problematikken jeg ser her er vurderingen om det "Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet" når situasjonen som førte til den første vurderingen har opphørt.

 

Her igjen kommer de to linjene jeg siterte inn i bildet da det har vært foregående kontakt mellom Marte og BVT og hva denne kontakten innebar. Hvis det her er snakk om et mønster med drukkenskap og tilhørende omsorgssvikt så vil BVT, etter min mening, kunne hjemle et vedtak om midlertidig omplassering mens de evt. behandler en vurdering om en permanent omplassering. Hvis den tidligere kontakten har vært av en helt annen natur og dette er første tilfelle av slik drukkenskap som ikke passer inn i dette mønsteret så vil det, etter min mening, være mer vanskelig å bruke dette som hjemmel.

 

 

Jeg vil påpeke at, som signaturen min sier, jeg ikke er en advokat og mine vurderinger kun må betraktes som de av en lekmann.

 

Edit: Som signaturen min sa før den nå magisk har forsvunnet etter at diskusjon.no fant ut at de skulle forandre sidene sine.

Edit2: ...og da var den på plass igjen.

Endret 5. mai 2010 av BlueEAGLE

[zellica]

Selvfølgelig kan BV fjerne barnet fra den akutte situasjonen, og så fatte vedtaket etterpå. 

Men BV kan ikke videreplassere barnet uten å ha fattet et vedtak først.

 

Barnevernet må ha en hjemmel for å fjerne barnet. Du kan ikke bruke et vedtak du ennå ikke har fattet som hjemmel for å pålegge rettigheter og plikter. 

I virkelighetens barnevern skjer ikke det. Må barnevernvakta gripe inn i en akutt situasjon, så må man handle der og da, og så blir vedtaket skrevet når man kommer tilbake til kontoret.

Dette gjelder 4-6 annet ledds saker. I saker som omhandler resten av BV-loven, må selvfølgelig vedtaket fattes før man effektuerer det.

[KVTL]

Barnevernloven §4-6 er en videreføring av §11 som stod i 1953 loven, og etter forarbeidene er dagens bestemmelse utformet på en slik måte at det i teorien skulle være en innskrenking i å benytte seg av denne hjemmelen fordi den gamle bestemmelsen ble brukt for ofte. Dagens praksis i barnevernet viser nok at denne intensjonen hadde lite for seg. Lindboe skriver at fra 94 til 04 hadde antall akuttvedtak økt fra 500 til 1000. Det er litt tankevekkende at i 2004 var antall barn som ble plassert etter akuttvedtak like stort som antall barn plassert etter ordinært fylkesnemndsvedtak.

 

Det er viktig å huske på at første ledd er ingen inngrepshjemmel, den gir kun hjemmel til midlertidig hjelpetiltak om foreldrene ikke motsetter seg dette. Det er først når foreldrene motsetter seg hjelpetiltaket at det er nødvendig å bruke annet ledd, men her foreligger det et grunnvilkår om «fare for et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet.» Det er tydelig at kravet i denne bestemmelse er strengere enn for omsorgsovertakelse. Derimot så nevnes det i forarbeidene til loven at man i krisesituasjoner kan ha hjemmel for hastevedtak selv om vilkårene for omsorgsovertakelse ikke har blitt oppfylt, eks. få fjernet et barn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep fra hjemmet til overgriperen har reist. Derimot må det nevnes at foreldrenes rett til rettslig prøvelse av hastevedtaket faller bort i det øyeblikk man har fattet ordinært vedtak, dette følger av tvisteloven §36-1.

 

Vilkåret er fare eller risiko for skade, og det må foreligge en alminnelig sannsynlighetsovervekt at slikt er tilfelle.. Hvis skadefølgen fremtrer som alvorlig eller uopprettelig, skriver Lindboe at man kan fravike det alminnelige beviskravet.

 

Ut fra hjemmelen går det klart at det dreier seg om inngripen av mer kortvarig karakter. Hvis det er aktuelt med langvarige tiltak, ville det være mer nyttig å hjemle inngrepet i §4-4.

 

Du skal med andre ord ikke hjemle inngrepet først i første og så i annet ledd. Det holder med at du hjemler det i en av dem. Fra faktum går det fram at moren ikke har protestert, så da kan første ledd være et alternativ. Men da må du også nevne at vilkårene etter annet ledd er strengere, men da kan man benytte seg av et inngrep selv om foreldrene nekter. Jeg vil også ha nevnt at det fremgår av forarbeidene at det muligens ville vært bedre å hjemle inngrepet etter §4- 4 hvis det fremgår av faktum at barnevernet har en "sak" på vedkommende.

[KVTL]

Barnevernet må ha en hjemmel for å fjerne barnet. Du kan ikke bruke et vedtak du ennå ikke har fattet som hjemmel for å pålegge rettigheter og plikter. 

 

Praksis og teori er nok dessverre ganske ulik. Når foreldrene har klaget så foreligger det nok allerede et lovlig fattet vedtak som man henviser til.

 

Det å benytte seg av annet ledd før man har fattet en slik vurdering og skrevet vedtaket kan være i strid med barnets beste, samt legalitetsprinsippet. Uansett er det kun barnevernlederen eller den som har blitt utpekt som ledende stredfortreder i barnevernsvakten som kan fatte et vedtak etter annet ledd. I slike situasjoner så ville det vært mer naturlig å fatte vedtak etter første ledd først, og deretter annet ledd.

 

Uansett som vil må i visse tilfeller få nødrettsbetrakninger,

 

Isåfall så stiller jeg bak vurderingene som er gjort at det her er snakk om en vurdering gjort på stedet etter BVL§4-6 første ledd, som ikke kan opprettholdes mot foreldrenes vilje og påfølgende akuttvedtak etter BVL§4-6 andre ledd.

 

Den største problematikken jeg ser her er vurderingen om det "Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet" når situasjonen som førte til den første vurderingen har opphørt.

 

Slik jeg leste ut av faktum så er første ledd den riktige hjemmlen å benytte seg av i denne situasjonen. Man har ingen foreldre som protesterer, og det er heller ingen vesentlig fare for at barnet skal bli skadelidende. Det følger også av departementets rundskriv at:

 

Bestemmelsen tar først og fremst sikte på de situasjoner der det rent faktisk ikke er noen som tar seg av barnet, som f.eks. når foreldrene har uteblitt fra hjemmet eller når foreldrene er ute av stand til å ta seg av barnet på grunn av sykdom eller rusmiddelmisbruk. Dersom barnet blir tatt forsvarlig hånd om av andre enn foreldrene kan barnet ikke sies å være uten omsorg, og bestemmelsen vil derfor ikke komme til anvendelse i slike tilfeller. Bestemmelsen vil også omfatte situasjoner der det ikke har skjedd noe med foreldrenes omsorgsevne, men hvor barnet har kommet bort fra foreldrene, som f.eks. når barnet har rømt.

 

Om annet ledd så skrives det følgende:

 

Typiske situasjoner som kan nødvendiggjøre vedtak etter § 4-6 annet ledd er f.eks. husbråksituasjoner der foreldrene er så påvirket av rusmidler at de ikke kan ivareta omsorgen for barnet eller der barnet er vitne til vold og slåssing mellom de voksne. Andre situasjoner som kan nødvendiggjøre vedtak etter denne bestemmelsen er at barnet blir utsatt for fysisk eller psykisk mishandling eller andre typer overgrep fra foreldrene. Eksemplifiseringen her er ikke ment å være uttømmende.

 

For at bestemmelsen skal kunne anvendes må det foreligge en risiko for at barnet kan bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet. Det forhold at foreldrenes omsorgsevne er så dårlig at vilkårene for omsorgsovertakelse, jf. barnevernloven § 4-12, anses å være til stede, er ikke tilstrekkelig. Hovedregelen er at tvangstiltak forberedes og behandles på vanlig måte av barneverntjenesten og fylkesnemnda. Bare hvis barnets interesser blir vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks, kan barneverntjenesten treffe midlertidig vedtak om plassering utenfor hjemmet etter denne bestemmelsen.

 

Barneverntjenesten må her foreta en risikoavveining. I denne avveiningen må det vurderes om risikoen for barnet ved å bli værende i hjemmet kan reduseres til et akseptabelt nivå inntil saken eventuelt kan fremlegges for fylkesnemnda på vanlig måte. Herunder må barneverntjenesten foreta en totalvurdering av hvorvidt iverksettelse av et akuttvedtak vil være til barnets beste, jf. § 4-1, eller om det er andre måter å sikre barnet på. Det vil alltid være en stor belastning for barnet å bli fjernet fra foreldrene i en akuttsituasjon. Ofte vil akuttsituasjonen kunne avhjelpes ved at det settes inn frivillige hjelpetiltak for barnet, og i såfall vil ikke vilkårene for å treffe vedtak etter § 4-6 annet ledd være til stede. Når situasjonen ikke kan avhjelpes ved tiltak i hjemmet, bør barneverntjenesten vurdere om det er andre måter å redusere belastningen for barnet på, f.eks. ved å plassere barnet hos slektninger eller andre personer barnet kjenner fra før og har tillit til.

 

I faktum er det snakk om en liten gutt som sover og blir vekket av barnevernet fordi moren er beruset. Da ville nok første ledd være en riktig hjemmel, da vilkårene i annet ledd ikke er oppfyllt.

 

Som jeg skrev så burde man også vurdere å hjemle vedtaket i §4-4 hvis moren har en sak hos barnevernet pga. rusmisbruk eller lignende.

 

Rundskriv: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/rundskriv/2000/retningslinjer-om-midlertidige-og-forelo/2.html?id=279003

[L4r5]

Jeg bare må komme med en kommentar selv om den kanskje ikke blir utfyllende nok slik TS er ute etter.

Slik jeg ser det så kunne dette vært løst bedre. For barnet så vil det være rimelig traumatisk å bli vekket og fjernet fra hjemmet. En annen og kanskje bedre løsning ville kanskje vært å fått tak i noen som kunne "vokte" over barnet frem til den akutte situasjonen var over. Uten at barnet ble fjernet fra hjemmet. Barnet lå tross alt og sov og merket antagelig lite til den akutte situasjone i denne saken. Det ville spart barnet for traumer. Nå kjenner vi ikke til om dette var noe som skjedde ofte eller om det var en engangshendelse ut fra gitte opplysninger. Det fremstår som klart at foreldre har hatt kontakt med BV tidligere, men det er det mange som har av veldig mange forskjellige årsaker. Hadde min løsning blit valgt så hadde barnet sluppet den påkjenningen det er å bli vekket og dratt vekk fra hjemmet av ukjente midt på natta. Hvis det var en isolert akutt hendelse så ville det vært et mindre og ikke så traumatiserende inngrep.

 

Et vedtak om omsorgsovertagelse kunne da blitt gjort senere om det ble sett som nødvendig ut fra historien til familien. Dermed kunne barnet fått en mye mykere og bedre opplevelse av en slik tragedie (en omsorgsovertagelse er alltid en tragedie.) Kanskje kunne barnet blitt forklart at mamma/pappa trengte hjelp og ikke kunne gi barnet alt det trengte akkurat nå. Barn skjønner mer enn de fleste tror.

 

Merk at jeg ikke er noen jurist jeg heller. Bare gir min mening ut fra hva jeg ser som det moralsk beste. Det er også mulig at denne løsningen hadde vært mer ressurskrevende og vanskligere å gjennomføre sett fra BV sin side. Men det er tross alt barnets beste som skal stå i fokus. Det er alfa og omega.

 

Beklager at jeg ikke har tatt for meg det juridiske. Jeg er ikke ekspert på akkurat det. Men jeg klarer å se hva jeg mener hadde vørt det beste for barnet.

 

 

edit: Det er forresten ettermin lekmansmening helt klart at BV må ha mulighet til å bruke nødrett om det er nødvendig uten å måtte tenke på det juridiske der og da, når de står i en uholdbar situasjon. Men jeg frykter at den blir brukt for ofte av og til. Desverre er det slik at BV-ansatte ofte er overarbeidet og/eller utbrent. De har en jobb jeg ikke misunner dem. Jeg sier heller ikke at det gjelder alle. Det finnes fantastiske mennesker der også. Det bare virker ofte som det er litt langt mellom dem.

Endret 6. mai 2010 av L4r5

[zellica]

Jeg bare må komme med en kommentar selv om den kanskje ikke blir utfyllende nok slik TS er ute etter.

Slik jeg ser det så kunne dette vært løst bedre. For barnet så vil det være rimelig traumatisk å bli vekket og fjernet fra hjemmet. En annen og kanskje bedre løsning ville kanskje vært å fått tak i noen som kunne "vokte" over barnet frem til den akutte situasjonen var over. Uten at barnet ble fjernet fra hjemmet. Barnet lå tross alt og sov og merket antagelig lite til den akutte situasjone i denne saken. Det ville spart barnet for traumer. Nå kjenner vi ikke til om dette var noe som skjedde ofte eller om det var en engangshendelse ut fra gitte opplysninger. Det fremstår som klart at foreldre har hatt kontakt med BV tidligere, men det er det mange som har av veldig mange forskjellige årsaker. Hadde min løsning blit valgt så hadde barnet sluppet den påkjenningen det er å bli vekket og dratt vekk fra hjemmet av ukjente midt på natta. Hvis det var en isolert akutt hendelse så ville det vært et mindre og ikke så traumatiserende inngrep.

Tanken er fin, men i praksis vanskelig gjennomførbar. Både fordi BV ikke sitter på slike menneskelige ressurser, og fordi hensynet til barnet ikke kan gå foran sikkerheten til et annet menneske. Det står i teksten at stefar agerer agressivt og da kan man anta at muligheten for voldelig adferd også er til stede.

Jeg ville ikke ha vært det mennesket som satt der i leiligheten og passet på et sovende barn, med en agressiv stefar og en overstadig beruset mor i naboleiligheten. Det ville jeg ha følt var alt for utrygt. Jeg antar at heller ikke politiet ville ha avsatt ressurser til dette.