Vil komme meg videre..

[Gjest Stuck]

Hei!

 

Delvis for å lufte litt tanker at jeg skriver dette..

JEg blir aldri helt fornøyd med tilværelsen min.. Jeg er i begynnelsen av 20-åra, jeg har en fast jobb (som jeg er meget glad i), jeg har egen bil, egen leilighet.. Så jeg burde være mer glad for at jeg har kommet så langt.

 

Men jeg klarer ikke helt å gi slipp på barndommen, da alt var så greit og alle var venner.. nå har jeg, med unntak av kollegaer, noen få, men gode venner fra jeg var liten.

 

Noen andre som har det slikt? Savne fortida og barndommen mer enn å leve livet i nå'et og å se framover?

[Mechablast]

Tenkte også slik en stund, at alt var så mye bedre når en var liten/yngre, men så begynte jeg å tenke på at da bestemte jo foreldre hva vi kunne og ikke kunne gjøre.

 

Så alt i alt er jeg glad for å være voksen og slippe å ha noen som sier hva jeg ska gjør og ikke.

 

 

Når jeg tenke meg litt om nå, så savne jeg det blant annet fordi jeg flyttet fra alt som var kjent og kjært når jeg var liten og begynte på annen skole, flyttet fra valdres til nord trøndelag.

 

Så har tenkt mye på det ja, hva slags liv jeg kunne fått om jeg kunne blitt i valdres, men men, hjelper lite å tenke på det, kan ikke forandre på noe uansett.

Endret 4. mai 2010 av arjato

[TheWankership]

Tenker på det ofte. Sitter bare hjemme å spiller, alene. Husker før da vi spilte sammen

[InToRv]

Du er ihvertfall ikke alene.

 

TV-serier dreper tid.

[JFM]

Føler det på samme måte. 

 

Er 19. Bor alene. Fast jobb (lærling). Få gode venner osv