Gå til innhold

Har samfunnet et for ensidig utvalg av livsformer å by på?


Anbefalte innlegg

Jeg såg nettopp et program på tv om en Sverre Nøkling, også kjent som "snøhulemannen" som har valgt bort det å leve i et hektisk samfunn til fordel for å bo ute i naturen i ulike huler. Han jobber ikke og er uføretrygdet men det kan virke som om han ikke trenger denne trygden da han har en forholdsvis stor arv og etter alt og dømme et ekstremt lavt forbruk. Har samfunnets faste bane med utdanning, jobb og avkom blitt mer en plikt enn noe vi alle virkelig ønsker oss?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er på grunn av oss andre slike snyltere kan drive dank og sose rundt i sin egen lille forskrudde verden.

Menneskeheten består i dag på grunn av gi og ta prinsippet. Jeg klør din rygg dersom du klør min.

 

Det er kun i et velferdsssamfunn noe slikt kan foregå...(det vi ser i dokumentaren)

 

Nei, jeg vil nyte godt av samfunnets goder og jeg vil bli sett på med respekt. Kunne ikke falt meg inn og snylte på andre :)

Endret av The Metal God
Lenke til kommentar

Det er på grunn av oss andre slike snyltere kan drive dank og sose rundt i sin egen lille forskrudde verden.

Menneskeheten består i dag på grunn av gi og ta prinsippet. Jeg klør din rygg dersom du klør min.

 

Det er kun i et velferdsssamfunn noe slikt kan foregå...(det vi ser i dokumentaren)

 

Nei, jeg vil nyte godt av samfunnets goder og jeg vil bli sett på med respekt. Kunne ikke falt meg inn og snylte på andre :)

 

Det skal jeg være enig i med denne Sverre, men med noen enkle grep kunne han nok jobbet så minimalt at han hadde nok til å dekke til livets opphold med sitt minimale forbruk. Tenker mer på en kar som dette:

 

http://www.youtube.com/watch?v=qRpMAt7Rbv8

 

En finner nok riktignok sikkert en slik person i Norge og, men det er jo ikke uten grunn at det blir mest snakk om personer som Sverre Nøkling siden han lever i huler.

Lenke til kommentar

Jeg drømmer om en tilværelse der "samfunnet" ikke strekker seg lengre enn de første fem i teltet, eller sitt eget selv. Et jaktsamfunn der gjennomsnittelig levealder er 20-30 år, og man lever bare for seg selv og et fåtall andre utvalgte, er for meg idyllisk.

Lenke til kommentar

Jeg syns samfunnet har mange livsformer jeg.

 

Hunder er jo nesten fullverdige borgere, men vanlig og ikke vanlig jobber som mennesker, i flere land er politihunder full offiserer i politet med egnet nummer og dør de i tjenesten får de full semoniel begravelse.

Så har du snyltere som rotter, duer, rever, grevlinger, I usa har du også pungdyr og vaskebjørner.

 

Så jeg syns samfunnet har mange former for livsformer, Men nå var de ikke det du lurte på, men syns det var festlig nok til å svare på det du ikke spurte om.

Lenke til kommentar

Jeg tror vi alle ønsker oss en større arv samt droppe skatten slik at vi kan leve fritt, helt til blindtarmen blir betent og man ringer etter ambulansen.

Dette høres sikkert fryktelig sukkersøtt ut, men nei, jeg har ingenting i mot å betale skatt som andre mennesker, som ikke har vært så heldige at de har den samme gode helsen som jeg har, kan nyte godt de pengene jeg betaler! Jeg VIL at flest mulig skal ha det bra og skjønner at mange ikke hadde hatt det så bra om vi ikke hadde betalt for dem også. (Jada, jeg også kan sitte å irritere meg når en trygde (mis)bruker sitter på nyhetene og syter over hvor lite penger han får fra det offentlige uten selv å ha gjort en eneste dritt av noe slag mens han patter på den syttiende (!) sigaretten den dagen, (for det har de "råd" til...) men i det store og hele tror jeg skatten vi betaler er riktig...)

 

Og hva er egentlig galt med en 8 til 16 jobb hvis du trives med det? Det er ikke slik at alle ønsker å bytte skinn fra nyflådde bjørner i andre ting de trenger, ihvertfall gjør ikke jeg det og jeg skjønner derfor ikke problemet til de som kritiserer systemet vi faktisk har her i landet, for et slikt byttesystem ville laget langt større skiller enn det systemet vi har i dag, så hvorfor den forakten for det?

Endret av RWS
Lenke til kommentar

Det er et interresant spørsmål. Jeg kjenner en anarkist som sier han uansett engang i livet sitt skal starte et lite samfunn bygd på Hunter & Gatherer prinippet hvor alle er likeverdige, alle beslutninger er tatt som en gruppe og alle spiser økologisk selvdyrket mat. Ingen reklame, ingen strømregning, ingen NRK lisens. Jeg ser ikke problemet med at slike mennesker som vil leve slikt skal få problemer med det. Samfunnet er bygd opp på prinippet at folk skal få mest mulig ved å jobbe 7,5 timer, betale masse skatt og leve et behagelig liv hvor du bytter litt og litt frihet mot trygghet. Men det er alltid noen som faller utenfor. Jeg er dog litt skeptisk til barn i sånne små anarkistsamfunn, hvor de ikke nødvendigvis får samme utdanning eller valg til å velge hva de vil gjøre, men det gjør vel egentlig ikke vi heller.

 

Jeg hørte et podcast program om matens betydning gjennom tidene og hvordan dette var integrert med hvordan samfunnet fungerete. Mat regjerer, og vann regjerer. Så disse to behovene vil styre et samfunn, utover det er det mer fritt til å bli formet. Først var det hunter & gatherers som brukte ca 2 dager i uken på å jakte på mat. De levde i små grupper på noen få idivider opp noen hundre mennesker. Jo færre de var, jo mindre måtte jegerne jakte kjøtt for å dekke alle, og jo mindre måte samlerene sanke frukt, røtter og bær for å dekke alle. Altså det var mer mat per kvadratkilometer til å dekke enkeltpersonene. Ulempen med alle disse små gruppene og all fritiden de fikk mellom matsankingen gjorde at de ble mer utsatt for kjedsomhet og ønsket om å beskytte området sitt var viktig, så de brukte da mer tid på å krige og sloss imellom seg noe som førte til en dødelighetsprosent for unge herremenn på over 60%. Altså at en mann på den tiden hadde over 60% sjange for å bli drept av en annen manns hender.

 

På et tidspunkt for rundt 10.000 år siden begynte mennesket å plante frø. Dette var mer som et våpen mot tider hvor det var lite ressurser tilgjengelig. Så i tillegg til å jakte og sanke hadde de en liten matbank tilgjengelig hvis tidene ble harde. Etterhvert ble det mer og mer populært å dyrke mat og dette tok over til de aller fleste hadde gårder og ble bønder. Etterhvert begynte man å danne samfunn som drev med handel og forskjellige religioner ble mer og mer fokusert på makt. På den tiden fungerte det slik at bøndene ble satt til å produsere mer mat enn de selv trengte slik at de kunne dekke aristokratene eller embedsmenn, prester osv. Det de fikk igjen var at prestene skulle be for maten slik at de vokste bedre. Altså ble bøndene fortalt at hvis prestene ikke fikk mat ville de ikke be til Gud for maten og da ville ikke bøndene få avlinger. Så her kom den første skatten inn. Jo mer og mer samfunnet vokste, vokste også posisjoner hvor personer ikke var bønder og det ble enda mer viktig at bøndene produserte enda mer mat. Så disse "statsmennene" brukte makt eller overbevisning for å få bøndene til å dyrke mer mat slik at de kunne fø dem.

 

Til omtrent 100 år siden var over 80% av Norges befolkning bønder eller levde på gårder som tjenestejenter o.l. I dag har vi omtrent litt over 1% bønder. Det vil si at for hver bonde, hvis all mat skulle komme fra lokalsamfunnet, må de produsere nok mat til å dekke over 100 personer. Det er jo tydelig at for å ha et samfunn som ønsker å fungere slik det gjør i dag med elektrikere, sykepleiere, politi osv så må vi ha en form for infrastruktur som gjør dette mulig. Så på en stor skala er det veldig vanskelig å få til noe slikt som alternative samfunn. Det trenger iallefall en massiv omstillingsprosess og det ville vært et mareritt politisk.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...