Arv - Hoppe over slektsledd som ikke trenger pengene

[Ekko]

En rik bestefar på 90år etterlater seg 10 mill.

 

Sønnene på 60 har alt de trenger og ikke behov for penger.

 

For å unngå arveavgift i 2 ledd ønsker sønnene heller å fordele pengene direkte på de 3+3 barnebarna som nå er ca 30 år.

 

Er det mulig for pengene å hoppe over et ledd dersom ikke bestefaren i utgangspunktet har satt opp et testamente hvor barnabarna begunstiges?

 

 

(Hele greien er hypotetisk, og eneste grunnen til at jeg har satt inn aldre er så ingen skal lure på hva en 16-åring skal med 1.5 mill).

[krikkert]

Man kan gi avslag på hele eller deler av fallen arv. Arven vil da gå som om arvingen var død når arven falt, dvs den vil hoppe over arvingen og videre til neste slektsledd. Arveavgift skal ikke beregnes for flere enn den som til slutt mottar arv.

 

 

[Ekko]

Takk for svar. Tror jeg skjønner deg rett her:

 

Man kan altså bestemme et gitt beløp man vi gi avlsag på som da vil automatisk dryppe ned på barnebarna? Så stort eller lite som man vil?

 

Er dette en vanlig ting å gjøre?

[krikkert]

Man kan bestemme et gitt beløp, en brøk/prosentandel, eller alt som overstiger en viss sum.

 

Hvor vanlig dette er vet jeg ikke - det er ikke noe offentlig register over hvem som avslår arv.

 

 

[Gaidaros]

Det er slettes ikke uvanlig å la arven hoppe over en selv, og hensikten er å redusere arveavgiften på den totale arven ved å fordele den på flere hender.

 

Tanken er jo at dersom jeg arver for eks. min far, men egentlig har alt jeg trenger, så hvorfor ikke la arven gå videre til mine tre barn slik at arveavgiften fordeles/reduseres på flere hender.

 

Her er en artikkel som belyser noen av sidene ved avkall på arv.

 

http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=2&FagKey=179&ArtKey=289

 

G

[krikkert]

Avkall er noe annet enn avslag. Hvis du gir avkall på din arv så får ikke dine barn noe.

[Gaidaros]

Avkall er noe annet enn avslag. Hvis du gir avkall på din arv så får ikke dine barn noe.

Det er bra du er våken og oppegående, Krikkert. Skirveleif (slurv) fra min side dette her. Det skal stå avslag og ikke avkall, noe som forøvrig fremgår av innholdet i min post. Men, men... Skal man være nøye så får man tåle pirk.

Jfr.

Her er en artikkel som belyser noen av sidene ved avkall på arv.

 

Men siden vi er inne på emnet, så er det kanskje i trådstarters interesse å få litt kunnskap om hvordan avkall (det ble vel riktig denne gangen) på arv egentlig forholder seg. Krikkerts overnevnte versjon er vel litt for kortfattet.

 

http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=2&FagKey=179&ArtKey=380

 

G

Endret 3. mai 2010 av Gaidaros

[Ekko]

Takk for begge svar og forklaringer/linker.

Det var egentlig ikke noe jeg lurte på, men det er absolutt interessant å vite om slike finurligheter. Arving er jo noe som folk flest kommer opp i opptil flere ganger i livet, men generelt kan lite om.

 

Hvis jeg skjønner det rett, kort oppsummert:

 

-Avslag på arven gjør at den hopper over et arve-/slektsledd og kan gjøres etter arvelaters død. Det kan gjøres på hele eller deler av arven.

 

-Avkall på arven sender arven "i retur opp et slektsledd" og den delen av arven fordeles på nytt uten å ta hensyn til den som gav avslag og hans arvinger. Kan gjøres på hele eller deler av arven og må avtales før arvelaters død. Dersom det ikke finnes noen flere å fordele arven på tar staten kaken.

 

Nå er jeg langt forbi det jeg lurte på, men blir litt nysgjerrig på spesielle tilfeller:

 

-Dersom alle arveledd (i mitt eksempel det ene barnet og så barnebarna på den siden) skulle ønske avslag vil arven da gå til staten eller fordeles på arvelaterens andre livsarvinger?

Eksempel: Per er en sur barnløs mann som hater sin far og sine søsken. Han er ikke interessert i farens arv, men ønsker heller ikke at søsknene skal få den. Han ønsker derfor avslag (ikke avkall) på farens arv etter farens død i håp om at staten skal få pengene. Vil dette funke, eller vil denne delen bli fordelt mellom hans søsken?

(Han burde bare ta pengene og gi dem til halte undulaters velforening, men for diskusjonens skyld)

 

 

 

Et annet spørsmål som og omhandler arv:

Hvis man ser på slekten som et slektstre hvor arven beveger seg opp og ned, hvor langt vil den kunne bevege seg?

 

Eksempel:

Min far dør - Pengene går ned et trinn til meg

Jeg dør (uten kone og barn) - Pengene går opp et trinn til min far (som fortsatt lever)

Jeg dør (uten kone og barn) - Pengene går opp et trinn til min far (som ikke lever) og ned igjen et trinn til min søster.

Jeg dør (uten kone og barn) - Pengene går opp et trinn til min far (som ikke lever) og ned igjen et trinn til min søster (som ikke lever) og videre ned til fordeling blant hennes barn (de arvet den rike onkelen i amerika).

 

Spørsmålet er hva som begrenser arvens ferd. Kan man i teorien arve en 4-mening (felles tippoldefar) dersom alle andre livsarvinger er ute av bildet, selv om både tippoldeforeldre, oldeforeldre, besteforeldre og foreldre er døde for lengst? Eller sier staten "stopp, dette er for mange ledd, nå tar vi over".

 

Hvor utrolige historier kan man egentlig få i teorien (i norge) om folk som arver et stort beløp uten å vite ha peil på at arven vil komme deres vei?

[octopz]

-Avslag på arven gjør at den hopper over et arve-/slektsledd og kan gjøres etter arvelaters død. Det kan gjøres på hele eller deler av arven.

 

-Avkall på arven sender arven "i retur opp et slektsledd" og den delen av arven fordeles på nytt uten å ta hensyn til den som gav avslag og hans arvinger. Kan gjøres på hele eller deler av arven og må avtales før arvelaters død. Dersom det ikke finnes noen flere å fordele arven på tar staten kaken.

 

Jepp!

Jusstorgets forklaring:

 

Ved å gi avkall på arv etter far eller mor, gjør man det klart at man ikke ønsker å ta arv etter dem. Virkningen blir da at pliktdelsarven vedkommende hadde i vente blir frigjort til fordel for andre livsarvinger etter arvelater.

 

sakset fra http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=2&FagKey=179&ArtKey=380

 

 

-Dersom alle arveledd (i mitt eksempel det ene barnet og så barnebarna på den siden) skulle ønske avslag vil arven da gå til staten eller fordeles på arvelaterens andre livsarvinger?

Eksempel: Per er en sur barnløs mann som hater sin far og sine søsken. Han er ikke interessert i farens arv, men ønsker heller ikke at søsknene skal få den. Han ønsker derfor avslag (ikke avkall) på farens arv etter farens død i håp om at staten skal få pengene. Vil dette funke, eller vil denne delen bli fordelt mellom hans søsken?

 

Al. § 74 tredje ledd:

 

"Arving som ikkje har livsarving, kan likevel gi avslag til føremon for ein særskild medarving". Per kan altså forsåvidt gi avslag på arven sin, men det må da være til fordel for en annen medarving (testaments- eller legalarving). Siden han ikke ønsker å berike noen av de andre arvingene, blir det derfor ikke naturlig å snakke om avslag. Staten vil derfor, slik jeg forstår dine forutsetninger, uansett ikke få pengene.

 

Spørsmålet er hva som begrenser arvens ferd. Kan man i teorien arve en 4-mening (felles tippoldefar) dersom alle andre livsarvinger er ute av bildet, selv om både tippoldeforeldre, oldeforeldre, besteforeldre og foreldre er døde for lengst? Eller sier staten "stopp, dette er for mange ledd, nå tar vi over".

 

Hvor utrolige historier kan man egentlig få i teorien (i norge) om folk som arver et stort beløp uten å vite ha peil på at arven vil komme deres vei?

 

arveloven § 3 første ledd, siste punktum:

"Fjernare slektningar enn barnebarn til besteforeldre har likevel ikkje arverett etter loven."

 

Arverett etter loven (legalarv) er altså begrenset til fetter/kusine, også kalt tredje arvegangsklasse.

 

Edit: slektsforhold

Endret 4. mai 2010 av octopz

[krikkert]

Arv vil ikke gå over i andre arvegangsklasse (foreldre/søsken), tredje arvegangsklasse (besteforeldre/onkler og tanter), eller fjerde arvegangsklasse (staten) før første arvegangsklasse (livsarvinger/barn) er tom. Så dersom Per virkelig vil være faen så argumenterer han for å få mest mulig av arven, og så gir han den bort.

[Inge Rognmo]

"Fjernare slektningar enn barnebarn til besteforeldre har likevel ikkje arverett etter loven."

 

Arverett etter loven (legalarv) er altså begrenset til nevø/niese, også kalt tredje arvegangsklasse.

Barnebarn av besteforeldre er ikke nevø/niese, det er søskenbarn (fetter/kusine)...

[Gaidaros]

Arv vil ikke gå over i andre arvegangsklasse (foreldre/søsken), tredje arvegangsklasse (besteforeldre/onkler og tanter), eller fjerde arvegangsklasse (staten) før første arvegangsklasse (livsarvinger/barn) er tom. Så dersom Per virkelig vil være faen så argumenterer han for å få mest mulig av arven, og så gir han den bort.

Dette er jo en måte å gjøre det på, men da betales det arve/gaveavgift (eventuelt skatt) to ganger. Først må Per betale, så må staten betale.

 

Får bare håpe at Per ikke dør før han får gitt bort arven til staten, for da snytes både Per og staten for arve/gaveformidlingen og arven kommer tilbake til arverekka.

 

Eller så kan han ta imot arven og videreformidle den til staten ved testament. Da betales det også arveavgift to ganger, men arven formidles til staten etter at Per er død. (Kan også gjøres mens Per lever).

 

Får bare håpe at Per i sistnevnte tilfelle har vært påpasselig med å plassere testamentet et sted hvor gjenlevende arverekke ikke får fatt i det først. Hvis det ikke finnes testament etter ham, (altså hvis det behendig nok forsvinner) så går arven til den som er i live i arverekken som Krikkert nevner. Dermed snytes både Per og staten for arveformidlingen og arven kommer tilbake til arverekka.

 

Her er nok en artikkel om emnet: http://paragrafen.no/?id=29

 

 

G

[krikkert]

Arv vil ikke gå over i andre arvegangsklasse (foreldre/søsken), tredje arvegangsklasse (besteforeldre/onkler og tanter), eller fjerde arvegangsklasse (staten) før første arvegangsklasse (livsarvinger/barn) er tom. Så dersom Per virkelig vil være faen så argumenterer han for å få mest mulig av arven, og så gir han den bort.

Dette er jo en måte å gjøre det på, men da betales det arve/gaveavgift (eventuelt skatt) to ganger. Først må Per betale, så må staten betale.

 

Eh, nei? Staten svarer ikke arveavgift av gave, bare av arv...

 

 

[Inge Rognmo]

Eh, nei? Staten svarer ikke arveavgift av gave, bare av arv...

For ikke å snakke om hvem Staten betaler (eller ikke) denne avgiften til, nemlig seg selv...

[octopz]

Barnebarn av besteforeldre er ikke nevø/niese, det er søskenbarn (fetter/kusine)...

 

Det har du selvfølgelig rett i - fikset

[Ekko]

Hvis foreldre gir avkall på deler av arv som da fordeler seg på barnebarn, er det noe som hindrer barna i å gi gave til foreldrene og slik snyte staten for arveavgift?

[krikkert]

Ja - både gjennomskjæringsprinsippet (at man skjærer gjennom hvis det er noe som er proforma og gjort i den hensikt å unndra skatteplikt) samt at dersom barna ikke har egne arvinger vil det også måtte svares arveavgift av gave til foreldre, jfr arveavgiftsloven § 2 (1) a.

[Gaidaros]

Eh, nei? Staten svarer ikke arveavgift av gave, bare av arv...

 

Eh, jo…? Staten svarer vel arveavgift både på arv og gaver.

 

I slike tilfeller der gaven gis til staten (uforbeholdent) slik vår venn Per gjør, så mener jeg at det skal svares avgift. Finnes det noen positiv hjemmel for ditt utsagn.

 

 

Unntaket derimot finnes i § 4, 5.ledd, 1.pkt. i arveavgiftsloven. Og vårt tilfelle går inn under 3.pkt. http://www.lovdata.no/all/hl-19640619-014.html

 

[

§ 4. Avgiftsfrihet for visse idler.

 

Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b) og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennyttig formål er unntatt fra avgiftsplikt. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.

 

I dette ligger det et krav om at det må fremkomme et forbeholdent ønske om at gaven skal gå til en allmennyttig organisasjon som departementet har godkjent, og dessuten må gaven være tiltenkt et allmennyttig formål. Med ”allmennyttig formål” siktes det først og fremst til religiøse, kulturelle, humanitære og veldedige formål. Også idrettsformål antas å være omfattet.

 

Jeg sakser fra NOU 2008:8 pkt. 11.2.3 Gjeldende rett:

 

Det holder at pengene er gitt til et allmennyttig formål. Derfor er arv og gave til stat, fylkeskommuner og kommuner også regnet som avgiftsfrie når midlene skal gå til allmennyttige formål. Det avgjørende er ikke organisasjonsformen, men formålet.

 

Arv til religiøse, kulturelle, humanitære og veldedige formål er allmennyttige. Arv til skoler, folkehøyskoler og barnehager (som er åpne for alle) er blitt fritatt. Stiftelser som har forskning til formål fritas som regel. Det gis fritak for bidrag til aldershjem, sykehjem og sykehus eiet av stat, fylkeskommuner eller kommune.

 

I disse uttalelsene forstår jeg at det ikke er noe generelt og automatisk i arveavgiftsfritak for staten. Gaven må være tiltenkt allmennyttig formål for å være unntatt fra avgiftsplikt.

 

For øvrig er jeg enig i resonnementet til Inge Rognmo om at det er unødvendig av staten å være den innbetalende part når de samtidig er den innkrevende part av samme beløp. Det skaper jo bare mer byråkrati. Og da spiller det jo ingen rolle om det er avgift på gave eller om det er avgift på arv som innbetales.

 

G.

Endret 9. mai 2010 av Gaidaros

[krikkert]

Ja, det er klart at staten svarer arveavgift av arv. Men arveavgift svares av all arv - men ikke alle gaver. For at staten skal være avgiftspliktig av gave må staten, på fullbyrdelsestidspunktet, enten være den nærmeste arving etter loven eller være begunstiget i testamente - arveavgiftsloven § 2 første ledd a og b.

 

Diskusjonen er praktisk talt utelukkende blitt akademisk, og er ikke lenger relevant for TS' spørsmål. Så jeg hopper av her.

 

 

[Gaidaros]

Ja, det er klart at staten svarer arveavgift av arv. Men arveavgift svares av all arv - men ikke alle gaver. For at staten skal være avgiftspliktig av gave må staten, på fullbyrdelsestidspunktet, enten være den nærmeste arving etter loven eller være begunstiget i testamente - arveavgiftsloven § 2 første ledd a og b.

 

Jada, dette har jeg klart for meg.

Men hvor fremkommer det at staten ikke svarer avgift på gaver på generelt grunnlag da (altså utenom de tilfellene du nevner)?

Det var jo det jeg spurte om.

 

 

Edit. Glem det. Vi lar det ligge.

G

Endret 10. mai 2010 av Gaidaros