Hvorfor er det greit å tro på gjenferd o.l. men ikke religion?

[Sweeny_girl]

Tidligere hadde jeg inntrykk av at ganske få tror på gjenferd/ånder/"noe mer mellom himmel og jord". Men de siste årene har ganske mange som jeg har snakket med sagt at de tror at det finnes noe slikt der ute og noen sier de tror de har sett/hørt overnaturlige ting.

 

Det jeg synes er selvmotsigende er at mange av de som sier dette er folk som fnyser av religion og synes det er teit og en svakhet å tro på en frelser eller en herre som passer på oss.

 

Jeg er ikke spesielt religiøs selv, men er oppvokst i et kristen hjem og har derfor stor respekt for religiøse. Derfor blir jeg litt provosert av at noen kan få det for seg at en gud er tullete å tro på, mens andre typer åndelige fenomen er helt greit.

 

Det virker som det er mer ok å tro på noe som er ute etter å ta oss (ondsinnede gjenferd) eller noe som bare har en direkte sammenheng med oss selv (godsinnede gjenferd, døde slektninger som vil ta kontakt etc.), enn en gud.

 

Noen som har en mening angående dette, eller en forklaring på denne type tankemåte?

Endret 30. april 2010 av Sweeny_girl

[Husam]

Jeg er helt enig i at mangel på respekt for en type overtro kombinert med stor respekt for en akkurat like bevisbar type overtro er hyklerisk. Men finnes det så mange "overtroende" som ser ned på religiøse? Jeg har ikke inntrykk av det.

[oppvaskkost]

Det virker som det er mer ok å tro på noe som er ute etter å ta oss (ondsinnede gjenferd) eller noe som bare har en direkte sammenheng med oss selv (godsinnede gjenferd, døde slektninger som vil ta kontakt etc.), enn en gud.

 

Noen som har en mening angående dette, eller en forklaring på denne type tankemåte?

Jeg mener at det mest grunnleggende ved all religiøsitet er trua på en sjel som fortsetter å eksistere etter at kroppen går til grunne. Himmelen skal gi ei trygg havn for sjelen vår når vi dør, og Gud er havnedirektøren. Forestillinga om en udødelig sjel er selvsagt også ei viktig forutsetning for trua på gjenferd, skytsengler, gode/onde ånder osv. Derfor vil jeg påstå at alle som trur på gjenferd og lignende er religiøse mennesker. Vi som er ateister, og ikke trur på Gud, trur heller ikke at mennesker eller andre dyr har sjeler, verken før eller etter døden.

[Stjernestøv]

Jeg mistenker at det er samfunnets mangel på en "myndig stemme" som latterliggjør urasjonelle "fixe" ideer slik de du nevner. Vi har kritiske kommentarer til slikt i media, men de blir gjerne ikke fanget opp av de som hadde hatt godt av og høre dette. Jeg mener vi trenger flere avsløringer i media slik at folk virkelig får opp øynene.

 

Bare så vi er helt klar hvor jeg står i saken: Uforklarlige ting tror jeg ikke på. Jeg kan i de aller fleste tilfeller også finne beviser og særdeles gode argumenter for at folk lar seg lure trill rundt.

 

 

Evne til kritisk refleksjon mangler hos folk med hang til paranormale fenomener. Dette kan være smarte mennesker ellers, men kritisk refleksjon tror jeg man må lære og øve på. Samtidig vil jeg påstå at disse menneskene mener at de kan tenke kritisk. Jeg mener de tar feil!

Jeg påstår at menneskets hjerne har en innebygd svakhet for mirakuløse forklaringer og overtro. Denne delen av vår tankevirksomhet kan man undertrykke med og bruke visse teknikker.

 

Hvorfor har vi ikke kommet lengre i 2010 kan man spørre seg?

La oss se på det norske miljøet. Hva lærer vi ungene våre fra de er bitte små. Joda:

1. "Bestemor er død. Nå sitter hun oppe hos englene og stirrer ned på oss"

2. Vi drar ungene med i kiken i alle slags anledninger og lærer dem om en mytisk figur som opererte nede i judea/gallilea for ca 2000år siden, menneskesønnen av en gud ingen har sett. Selv fnyser vi av tanken om en gud da vi etter hvert har slitt oss løs fra denne tvangstanken ved hjelp av sunn fornuft.

3. Om ikke barna blir utsatt for kristen tro og lære (ta gjerne med andre trosretn) i hjemmet, kan jeg garantere at en bordbønn og salmesang blir en del av oppveksten til poden. (poenget her er at samfunnet vil tegne et bilde av noe som mange av oss voksne vet er bare tull).

4. Grunnskolen og kirken og Den norske kirke ser ut for å ha opprettet en slags "pakt" for og fullbyrde tvangsinndoktrineringen av kristendommen (skolen slipper det direkte ansvaret). Barna blir oppsøkt av personer i klasserommet for og bli innlemmet i det kristne felleskapet. Bibelen blir utdelt til barna før de vet forskjell på "ju og yes" og det stilles opp en forventning til at de skal ta i mot dette budskapet. Det hele avsluttes med et panisk siste forsøk ved konfirmasjons-alderen.

 

Er det rart at dagens nordmenn er en passe desillusjonert? Urasjonelle tanker er, vil jeg hevde, også en egenskap som er påført individene av samfunnet vi vokser opp i.

 

Konklusjon: Gener og miljø er skyld i dette.

[Sisyphus]

Yepp, mye av dagens syn på spøkelser osv kommer av vår innebygde trang til å få svar på problemer slik at vi kan slippe å bruke hjernekraft å tenke på deg. Derfor har hjernen en forsvarsmekansime som kalles "Cognitive Dissonanse". Det er en følese av direkte ubehag, omtrent som å være sulten eller lignene, når du har flere svar på et problem. Si at du lever livet ditt som en svindler. Det betyr ikke nødvendigvis at du ser en tyv når du ser deg selv i speilet fordi du sier til deg selv at de har så mye penger, du er egentlig en snill gutt. Når du røyker VET du at det ikke er smart men du gjør det uansett fordi du forteller hjernen din at "Ak, ja sann, jeg har det i det minste mer gøy". Hjernen liker ikke å ha en trang til å røyke OG vite at den ikke burde gjøre det så den får deg til å si til deg selv rasjonaliseringer. En rasjonalisering er ikke noe som ER rasjonelt men noe som BLIR gjort eller konstruert til å bli rasjonelt uten å være det.

 

Alle gjør dette. Vi tror det er for eksempel å "akseptere" at du sliter skikkelig med noe. At du aksepterer at du skal dø av kreft, at du aksepterer at kjæresten har gjort det slutt. Men egentlig er det kun hjernen som sier til deg at "hey, løft opp skinnet, dette kommer til å gå bra!" selv om alt EGENTLIG er like svart som døden. "Du kommer til å finne en ny kjæreste snart!" Selv om du egentlig ikke nødvendigvis kommer til å gjøre det.

 

Dette er en funksjon som er i oss alle og er viktig for hjernen til å raskt ta beslutninger. Hvis hjernen hadde blitt bombadert med slike motsigelser hele tiden ville ikke hjernen hatt noe annet å gjøre enn å gå rundt og rundt på disse bestemmelsene. Den tar en beslutning og sier til deg at det var det rette valget.

 

Når en person ser eller opplever noe som spøkelser, er det de egentlig gjør å rasjonalisere, gjøre noe rasjonelt av noe som IKKE er rasjonelt, for å få en forklaring på hva som skjedde. Det skjer med alle ting vi ikke forstår slik som tryllekunster. Enesten grunnen til at du ikke tror på tryllekunster er fordi du VET det er en mekanisme bak det som skaper illusjonen. På samme måte er det ALLTID en mekanisme bak en hendelse som fører til at du tror det er spøkelser.

 

Du ser et problem, noe som kanskje er uforklarlig, tar å hopper elegant over det faktiske svaret som ALLTID er en naturlig hendelse, og hopper rett til din egen teori og forklaring som du rasjonaliserer til å bli fakta.

 

Dette er noe vi vil slite med resten av menneskehetens eksistens og er grunnen til vi tror på så uendelig mye rart.

[Stjernestøv]

Nettopp!

Hva med 9/11 truth-seekers? Kan vi se det samme her (refererer til påstanden din)?

Ja, helt sikkert mener jeg....

 

Fellen jeg mener "truth-seekers" går i er at de fanatisk leter etter bevis som bekrefter det de har en fiks idè om. Man finner det man leter etter dersom man er ukritisk nok....

Dette er helt motsatt måte å jobbe på enn det proffe etterforskere og vitenskapsfolk har som en gylden regel: Kan dette forklares på en annen og bedre måte? Finnes det andre mer pålitelige kilder? Er jeg helt ute og sykler nå? Kanskje jeg bør ta et skritt tilbake og revurdere mitt standpunkt?

 

Ok dere ser hvor jeg vil hen.....

[RWS]

Kognitiv dissonans er en fin ting ja...

 

 

Jeg har vel heller inntrykk av at det er omvendt, at de aller fleste holder historier om guder for mer åpen og sannsynlig enn flygende usynlige tekanner, tusser og troll eller andre "overnaturlige" ting... selv om bevisene for guder er likelydende med beviser for alt annet av overtro.

 

Men folk i dag bytter gjerne jesus med et eller annet okkult og overnaturlig som det aller helst finnes så få beviser for eller i mot som overhodet mulig, (for det gjør det lettere å slippe unna med løgnene dette bygger på) og jeg tror de gjør det fordi de tror de ikke kan leve uten å tro på et eller annet "sjelelig/åndelig". Dette forsterkes jo bare med programmer som åndenes hus og andre luftige titler, som presenterer dette som "sannheter" og ikke som den dårlige underholdningen det er og folk har en tendens til å tro på slikt av en eller annen grunn.

 

De gangene jeg personlig ikke har kunnet forklare ting som har skjedd meg med en gang har jeg latt være å hoppe til konklusjoner og heller satt meg ned å tenkt over dette på alle mulige vis. Men en del har ikke den evnen, de simpelthen MÅ hoppe til konklusjoner med en gang, (kanskje fordi de selv syntes de virker mer intelligente da eller noe slikt), og hopper da altfor ofte fra A til C uten å ta seg tid til å tenke i mellom B, som er naturlige forklaringer på et fenomen.

 

"Men tenk om du tror det er et naturlig fenomen og det ikke er det da?!", har jeg fått høre en del ganger og da har jeg svart, "Man skal ALLTID velge den minst fantastiske forklaringen!", men dette er som regel talt til døve årer, for de VIL ikke ha en døll naturlig forklaring når de kan sprite opp hverdagen med en spinnvill forklaring... Som om livet ikke byr på nok å undre seg over uten å måtte ty til fantasier og løgn..

 

Hvorfor en del mennesker er skrudd sammen slik vet jeg ikke, men en ser jo at de fleste som tror på dette okkulte stoffet er fryktelig unge da, bortsett fra noen eldre utgaver (men de er som regel så uutdannet og har så lav IQ at de antagelig skylder IQ, det er i hvertfall en følelse jeg sitter igjen med etter å ha møtt en del "spåkoner" og menn i mitt liv. De har ikke greie på stort annet enn det de holder på med..... og knapt nok det. (Hadde de hatt utdannele og IQ hadde de holdt på med noe annet er min påstand!)

 

Det er det samme du ser i politikken tror jeg, til yngre du er til mer rød er du og så blir du blåere etterhvert som erfaringen kommer og det idealistiske verdens bildet falmer og rakner og kynismen kommer inn fra høyre... he he.

 

 

Men religion har i min bok ikke noe mer legitimitet enn all annen overtro, ikke når bevisene står slik de gjør for begge deler.

 

Ergo, religion = overtro. Ikke så rart, da religion er bygget på nettopp overtro.

[Romeren]

Tidligere hadde jeg inntrykk av at ganske få tror på gjenferd/ånder/"noe mer mellom himmel og jord". Men de siste årene har ganske mange som jeg har snakket med sagt at de tror at det finnes noe slikt der ute og noen sier de tror de har sett/hørt overnaturlige ting.

 

Det jeg synes er selvmotsigende er at mange av de som sier dette er folk som fnyser av religion og synes det er teit og en svakhet å tro på en frelser eller en herre som passer på oss.

 

Jeg er ikke spesielt religiøs selv, men er oppvokst i et kristen hjem og har derfor stor respekt for religiøse. Derfor blir jeg litt provosert av at noen kan få det for seg at en gud er tullete å tro på, mens andre typer åndelige fenomen er helt greit.

 

Det virker som det er mer ok å tro på noe som er ute etter å ta oss (ondsinnede gjenferd) eller noe som bare har en direkte sammenheng med oss selv (godsinnede gjenferd, døde slektninger som vil ta kontakt etc.), enn en gud.

 

Noen som har en mening angående dette, eller en forklaring på denne type tankemåte?

En god observasjon, jeg har lagt merke til det samme. Har det ikke noe med det personlige å gjøre, hva som berører meg dypt eller bare i overflaten?

 

Det som er felles for disse kreftene - gode eller onde, ånder, engler, eller hva det skal være - er at de vel ikke stiller krav? Du kan tro på dem, eller regne med at de er er, men de stiller ikke krav til deg som person? Du trenger ikke "møte deg selv".

 

Kristen tro forteller jo om å se seg selv i Guds lys - et sannhentens lys - som viser sannheten om mitt liv og et kall til omvendelse. Erkjennelse av at jeg trenger Guds nåde over mitt liv er jo ikke alltid så behagelig?

 

Er ikke det en stor forskjell som kan være en del av forklaringen?

[Stjernestøv]

Ergo, religion = overtro. Ikke så rart, da religion er bygget på nettopp overtro.

Her er jeg ikke helt enig i ditt resonnement. Jeg støtter selvfølgelig ditt helt private syn på dette, men jeg tror ikke vi kan si at religion kan defineres som overtro så lenge både gudstro er beskyttet av lover og regler, pluss at den norske stat årlig finansierer gudsdyrking.

Når man ser på saken i lys av dette kan vi ikke på noen måte hevde at gudstro = overtro.

Overtro blir omdefinert til tro i samme slengen som det blir anerkjent av "felleskapet"

 

 

Ut over den lille "filletingen" leser jeg og nikker samtykkende.

Endret 1. mai 2010 av The Metal God

[RWS]

Ergo, religion = overtro. Ikke så rart, da religion er bygget på nettopp overtro.

Her er jeg ikke helt enig i ditt resonnement. Jeg støtter selvfølgelig ditt helt private syn på dette, men jeg tror ikke vi kan si at religion kan defineres som overtro så lenge både gudstro er beskyttet av lover og regler, pluss at den norske stat årlig finansierer gudsdyrking.

Når man ser på saken i lys av dette kan vi ikke på noen måte hevde at gudstro = overtro.

Overtro blir omdefinert til tro i samme slengen som det blir anerkjent av "felleskapet"

 

 

Ut over den lille "filletingen" leser jeg og nikker samtykkende.

Der er jeg ikke enig med deg, da jeg finner det helt utrolig at vi her i landet faktisk skal lønne trollmenn i en spesiell religiøs rettning til tross for at de basserer ALT på påstander.

 

Men vi gjør det allikevel, men det opphever ikke at overtro er overtro selv om du pakker det inn mellom to permer og kaller det hellig, ukrenkelig, etc og gir de x antall millioner hvert år for å opprettholde stillingene til disse trollmenene...

 

Overtro er en tro på noe som ikke kan bevises og derunder sorterer jo religiøs tro stort sett også... ihvertfall kristendom.

Endret 1. mai 2010 av RWS

[Stjernestøv]

Poenget mitt var at det da kun er din helt private definisjon av gudstro.

Det nytter lite at du og jeg bruker den definisjonen (overtro) når grunnskolens lærebøker og media bruker begrepet "tro".

Den dagen vi ateister står samlet om og avskaffe religion i Norge, kan vi begynne og omdefinere tro til overtro.

[RWS]

Den dagen vi ateister står samlet om og avskaffe religion i Norge, kan vi begynne og omdefinere tro til overtro.

Da har jeg dratt en Ingrid Espelid Hovig, for jeg har "jukset" litt...

[Tå.]

Konklusjon: Gener og miljø er skyld i dette.

 

Gitt at det ligger noe sannhet i dette utsagnet. Hvor ligger da den rasjonelle begrunnelsen i det å gjøre Norge mer ateistisk?

 

Er det en ting jeg aldri har likt så er det misjonærer. Tullinger som går rundt og prøver å prakke sin egen tro på stakkars folk. Ikke at jeg sier det er så mange misjonærer her på forumet, men tendensene er nå der.

[Juleniss1]

Å tro på 'noe mer mellom himmel og jord' er en ganske forsiktig påstand i forhold til 'jeg vet at bibelen er sann'.

[Stjernestøv]

Konklusjon: Gener og miljø er skyld i dette.

 

Gitt at det ligger noe sannhet i dette utsagnet. Hvor ligger da den rasjonelle begrunnelsen i det å gjøre Norge mer ateistisk?

 

Hvorfor vil jeg gjøre Norge mer ateistisk. Jeg mener ikke ateisme i seg selv er så veldig viktig, men det ser ut for i mine øyne at dagens atheister har et mye bedre menneskesyn (de er mer humane) enn folk som er religiøse. Er religiøse onde mennesker? Nei, ikke alltid, men det som går igjen ser ut for at religiøse er mindre åpne for kunnskap om verdens realiteter. De er mange ganger svært trangsynt.

 

Jeg mener kunnskapsløshet og trangsyn gjør framtiden vår usikker.

 

Ganske frisk påstand? Hva med den pensjonerte dypt personlige kristne som sitter og ser på Visjon Norge og kjøper alt som blir servert. Er de farlige for verden? Tja... La oss si de auser av sparekontoen sin over i lommebøkene på nybyggerne på vestbredden i Israel. Her driver kunnskapsløse nordmenn og finansierer jødenes overtramp mot palestinerne! Og de aner ikke i det hele tatt historiske fakta om religionen de følger. Jøder = guds folk? Klart, de påstår det jo selv og da må det være sant! Jeg blir kvalm av religion... Jeg synes det er motbydelig dumt og jeg er livredd for at en vakker dag smeller det i Norge et sted pga idiotiske religiøse mennesker.

Endret 3. mai 2010 av The Metal God

[Tå.]

Selv er jeg av den oppfatning at kunnskapsløshet og trangsynhet er et nødvendig gode. Folk flest bør ganske enkelt forbli ignorante slik at de lettere kan kontrolleres.

 

Selv mener jeg at jeg besitter nok kunnskap og erfaringer til å skape min egen religiøse sekt innen et års tid om jeg hadde gått inn for det. Jeg kan også uten problemer bli "klarsynt" eller healer fordi jeg mener jeg har en god forståelse av mekanismene som ligger bak. For mye kunnskap i feil hender kan med andre ord være direkte farlig.

 

For å si det på den klassiske måten. Kunnskap er makt! Og hvem ønsker vel at personer som er tilbøyelige til å tro på ånder og guder skal ha makt?

[Amatus]

Dette er ingen personlig kritikk av noen ateister, men selve ateismens ånd.

 

Jeg synes det er fullstendig patetisk at man sammenlikner og veier fornuften/intellektet og troen på det overnaturlige med hverandre; som om troen på noe "mer mellom himmel og jord" ikke minst er like fornuftig som å tro det motsatte. Om ikke dette er å være trangsynt, da kan alt være det samme. Og slik er det dog, bare pga. menneskelig populærvitenskap som allerede i utgangspunktet ble bygd på utelatelsen av Guds eller noe overnaturlig/uforklarlig sin eksistens... Ja, det er ikke rart de greier å motbevise Guds eksistens når Gud ikke tas med i regnestykket.

 

Det som irreterer meg og gjør meg til de varmegrader sur, er at troende generelt, enten en tror på den bibelske Gud / en gud, eller bare at det finnes en skjult åndsverden rundt oss, blir så til de grader utledd av samfunnets akademikere og alle de "intellektuelle skallene". Ååja, akk og akk, for de vet så mye bedre og vet at alle som sier noe annet enn dem og den hellige vitenskapen, lider av illusjonsbedrag og livlig fantasi. 3-4 milliarder som gjør det, sa du? Nåja, ikke se på det. Det er tilfeldig. Evolusjonen, vet du. Apefolk hele gjengen.

 

Er det virkelig fornuftig å tro at det ikke finnes noe mer enn det vi ser og registrerer med instrumenter? Det som populærvitenskapen kan påvise?

 

Det man gjør ved å uttale seg slik, er at man sier at man ikke bare er et menneske som selv ikke trenger å tilegne seg noen livserfaring fra andre (enn dem man er enige med), man hever seg selv opp til et gudenivå der man hevder at en selv eller menneskeheten har tilegnet seg all eller tilstrekkelig kunnskap om virkeligheten til å vite at Gud eller noe tilsvarende vesen i alle fall IKKE finnes. Nei-nei, for all del! Hva som helst annet enn Gud! Steiner, kometer, bakterier .. eh, Big Bang? Milliarder billiarder år? "Og forresten, alt som eksisterer kan oppdages og registreres av maskinene våre - og oss, naturligvis." Og samtidig mener man at steinene er våre forfedre... (når man sier at livet ble til av molekylære tilfeldigheter).

 

Det er én ting for ateistene å ikke tro på noe annet en det de selv eller populære hjerner forstår, deres valg; men å hevde at alle andre som tror på noe mer er idioter, går langt over streken. Ja, om så ateistene utgjør flertallet. Trangsyntheten som de selv så foraktelig gjør narr av hos de troende, gjenspeiler de helt selv, uten hjelp fra andre. Mange av dem trenger rett og slett et speil plassert foran nesetippen når de skrøner de troende - men mange ville sannsynligvis nekte å ta imot det eller kikke inn i det, fordi man allerede visste så godt og hadde beregnet vha. naturlovene og sunn fornuft, hvor flotte, forstandige de måtte være. Jeg tillater meg å tøye strikken og sette det på spissen for å få fram et poeng.

 

Og det prosjektorsyndromet de anklager religøse for å plages med hele tiden, kommer ikke det minst like mye til uttrykk når de skal forsøke å forklare uforklarlige fenomener og hendelser vha. de (få) naturlovene vi som mennesker allerede vet om? Det mest motstridende ifølge deres egen overlegenhet i forholt til dette, er når de skal forsøke å forklare, vha. sine formler og vitenskap, en annen persons opplevelse av det uforklarlige... Tilfeldigvis ender det oftest opp med at personen selv ble bedratt på én eller annen måte. Var i transe eller noe. Hva som helst. Synet deres skydles et "anti-Gud-filter", like så mye som de hevder at synet til en religiøs person skyldes et religiøst filter. De siler ut alt som er indikatorer på Guds eksistens, samt prosjekterer all informasjon som likevel slipper igjennom slik at den passer deres modell og ønsker (når det kommer til Gud vs. ingen Gud). Ofte virker det som de er så oppriktige og ærlige i sin vitenskap når det kommer til målinger og dilemmaer av mindre betydning for dem selv - men så snart det gjelder Gud eller ingen Gud, skrus prosjektoren på fullt kjør og filteret er på plass.

 

Dette ble et bittert innlegg. Det er vanskelig å ta inn over seg hvordan ateister tror de kan bevise at Gud ikke eksisterer ved å hevde at troende ikke kan bevise at Gud eksisterer (etter deres kriterier, vel og merke - ikke vitenskapens. I vitenskapen observerer en og konkluderer. Det blir noe annet å sile ut observasjonene som ikke passer en).

 

Det jeg egentlig bare vil si er at ateister også er mennesker. Dét, og at det er fullstendig galt både prinippielt og fornuftsmessig å stemple menneskers tro på noe overnaturlig som ufornuftig og simpelt - ja, om så det var havfruer en trodde på. Teoretisk sett er alt mulig. Vi vet ingenting om noen annen verden enn den vi selv lever i og er en del av. Vi kan verken bestemme at det er A eller B der ute. Erfaringsmessig er det viktig, tror jeg, å være ærlig med seg selv og sin samvittighet. Men jeg undres om ateister er så ivrige i sin hets og skrøning av dem som tror nettopp fordi de er redd for at de selv tar feil. Jeg vet ikke.

[Sisyphus]

Se der var en lang post!

 

Dette er ingen personlig kritikk av noen ateister, men selve ateismens ånd.

 

Jeg synes det er fullstendig patetisk at man sammenlikner og veier fornuften/intellektet og troen på det overnaturlige med hverandre; som om troen på noe "mer mellom himmel og jord" ikke minst er like fornuftig som å tro det motsatte. Om ikke dette er å være trangsynt, da kan alt være det samme. Og slik er det dog, bare pga. menneskelig populærvitenskap som allerede i utgangspunktet ble bygd på utelatelsen av Guds eller noe overnaturlig/uforklarlig sin eksistens... Ja, det er ikke rart de greier å motbevise Guds eksistens når Gud ikke tas med i regnestykket.

 

Dette er ingen personlig kritikk av noen troende, men selve teologiens ånd.

 

Jeg syntes det er fullstendig patetisk at man sammenlikner og veier fornuften/intellektet og troen på det overnaturlige med hverandre; som om troen på noe "mer mellom himmel og jord" er i det minste like fornuftig som å tro det motsatte. Om ikke dette er å være trangsynt, da kan alt være det samme. Og slik er det dog, bare pga. menneskelig empirisk vitenskap som allerede i utgangspunket heldigvis ble bygd på utelatelsen av Guds eller noe overnaturlig/uforklarlig sin eksistens... Ja, det er ikke rart de ikke greier å bevise Guds eksistens når bevis ikke tas med i regnestykket.

 

Det som irreterer meg og gjør meg til de varmegrader sur, er at troende generelt, enten en tror på den bibelske Gud / en gud, eller bare at det finnes en skjult åndsverden rundt oss, blir så til de grader utledd av samfunnets akademikere og alle de "intellektuelle skallene". Ååja, akk og akk, for de vet så mye bedre og vet at alle som sier noe annet enn dem og den hellige vitenskapen, lider av illusjonsbedrag og livlig fantasi. 3-4 milliarder som gjør det, sa du? Nåja, ikke se på det. Det er tilfeldig. Evolusjonen, vet du. Apefolk hele gjengen.

 

Det som irre(i)terer meg og gjør meg til de varmegrader sur, er at troende generelt, enten en tror på den bibelske Gud / en gud, eller bare at det finnes en skjult åndsverden rundt oss, blir så til de grader arrogante at de vet bedre enn samfunnets akademikere og alle de "intellektuelle herrene". Ååja, akk og akk, for de religiøse vet så mye bedre og vet at alle som sier noe annet enn dem og den hellige bibelen, lider av illusjonsbedrag og livlig fantasi. 18 år med indoktrinering som gjør det, sa du? Ja, det er nok det. Det er ikke tilfeldig. Familien deres, vet du. Fanatiske irrasjonalister hele gjengen.

 

 

Er det virkelig fornuftig å tro at det ikke finnes noe mer enn det vi ser og registrerer med instrumenter? Det som populærvitenskapen kan påvise?

 

Er det virkelig fornuftig å tro at det finnes noe mer enn det vi ser og registererer med instrumenter? Utover det som den empiriske vitenskapen kan påvise?

 

Det man gjør ved å uttale seg slik, er at man sier at man ikke bare er et menneske som selv ikke trenger å tilegne seg noen livserfaring fra andre (enn dem man er enige med), man hever seg selv opp til et gudenivå der man hevder at en selv eller menneskeheten har tilegnet seg all eller tilstrekkelig kunnskap om virkeligheten til å vite at Gud eller noe tilsvarende vesen i alle fall IKKE finnes. Nei-nei, for all del! Hva som helst annet enn Gud! Steiner, kometer, bakterier .. eh, Big Bang? Milliarder billiarder år? "Og forresten, alt som eksisterer kan oppdages og registreres av maskinene våre - og oss, naturligvis." Og samtidig mener man at steinene er våre forfedre... (når man sier at livet ble til av molekylære tilfeldigheter).

 

 

Det religiøse gjør ved å uttale seg slik, er at man sier at man ikke bare er et menneske som selv ikke trenger å tilegne seg noen livserfaring fra fornuften (enn de vrangforestillingene man er enige med), man hever seg selv opp til et fantasinivå der at en selv eller menneskeheten har tilegnet seg all eller tilstrekkelig kunnskap om virkeligheten til å vite at Gud eller noe tilsvarende vesen IALLEFALL minst eksisterer. Nei-nei, for all del! Hva som helst annet enn fornuft og rasjonalitet! Engler, bibler, profeter... eh, kreasjonisme? 6000 år? "Og forresten, alt som eksisterer kan bekreftes lagd av Gud, av prestene, naturligvis." Og samtidig mener man at INGENTING er våre forfedre... (når man sier at livet ble til av overnaturlige magiske enheter som i sin fullstendige makt og kunnskap, ikke klarer å lage en verden uten sykdom engang).

 

 

Det er én ting for ateistene å ikke tro på noe annet en det de selv eller populære hjerner forstår, deres valg; men å hevde at alle andre som tror på noe mer er idioter, går langt over streken. Ja, om så ateistene utgjør flertallet. Trangsyntheten som de selv så foraktelig gjør narr av hos de troende, gjenspeiler de helt selv, uten hjelp fra andre. Mange av dem trenger rett og slett et speil plassert foran nesetippen når de skrøner de troende - men mange ville sannsynligvis nekte å ta imot det eller kikke inn i det, fordi man allerede visste så godt og hadde beregnet vha. naturlovene og sunn fornuft, hvor flotte, forstandige de måtte være. Jeg tillater meg å tøye strikken og sette det på spissen for å få fram et poeng.

 

Det er én ting for de religiøse å ikke tro på noe annet en det de selv eller populære bibeltolkninger sier, deres valg; men å hevde at alle andre som ikke tror på noen fantasifigurer, er idioter, går langt over streken. Ja, om så teologistene utgjør flertallet av de svake. Trangsyntheten som de selv så foraktelig gjør narr av hos ateister, gjenspeiler de helt selv, uten hjelp fra andre. (!) Mange av dem trenger rett og slett et speil plassert foran nesetippen når de skrøner de rasjonelle - men mange ville sannsynligvis nekte å ta imot det eller kikke inn i det, fordi man allerede visste så godt og hadde beregnet vha. moselovene sin manglene sunne fornuft, hvor ignorante, foraktelige de (enn) måte være. Jeg tillater meg å tøye strikken og sette det på spissen for å få fram et poeng.

 

 

Og det prosjektorsyndromet de anklager religøse for å plages med hele tiden, kommer ikke det minst like mye til uttrykk når de skal forsøke å forklare uforklarlige fenomener og hendelser vha. de (få) naturlovene vi som mennesker allerede vet om? Det mest motstridende ifølge deres egen overlegenhet i forholt til dette, er når de skal forsøke å forklare, vha. sine formler og vitenskap, en annen persons opplevelse av det uforklarlige... Tilfeldigvis ender det oftest opp med at personen selv ble bedratt på én eller annen måte. Var i transe eller noe. Hva som helst. Synet deres skydles et "anti-Gud-filter", like så mye som de hevder at synet til en religiøs person skyldes et religiøst filter. De siler ut alt som er indikatorer på Guds eksistens, samt prosjekterer all informasjon som likevel slipper igjennom slik at den passer deres modell og ønsker (når det kommer til Gud vs. ingen Gud). Ofte virker det som de er så oppriktige og ærlige i sin vitenskap når det kommer til målinger og dilemmaer av mindre betydning for dem selv - men så snart det gjelder Gud eller ingen Gud, skrus prosjektoren på fullt kjør og filteret er på plass.

 

 

Og det prosjektorsyndromet de anklager evolusjonistene for å plages med hele tiden, kommer ikke det minst like mye til uttrykk når de skal forsøke å forklare uforklarlige fenomener (du kan ikke forklare uforklarlige fenomener, for da er de ikke uforklarlige, men ufoventede hendelser kan du forklare) og hendelser som vitenskapen allerede dokumenterer om? Det mest motstridende med de religiøses egen overlegenhet i forholt til dette, er når de skal forsøke å forklare, vha. sine bibler og eventyr, en annen persons opplevelse av det uforklarlige... Tilfeldigvis ender det oftest opp med at personen selv ble bedratt på én eller annen måte. Var i transe eller noe. Hva som helst. Synet deres skydles et "Gud-filter", like så mye som synet til en annen religiøs persons ignoranse skyldes mangelen på et rasjonalitetsfilter. De siler ut alt som er indikatorer på Guds MANGLENDE eksistens, samt prosjekterer all informasjon som likevel slipper igjennom slik at den passer deres modell og ønsker (når det kommer til Gud vs. ingen Gud). Ofte virker det som de er så oppriktige og ærlige i sin fremstilling når det kommer til dilemmaer av mindre betydning for dem selv - men så snart det gjelder Gud eller ingen Gud, skrus prosjektoren på fullt kjør og filteret er på plass.

 

 

Dette ble et bittert innlegg. Det er vanskelig å ta inn over seg hvordan ateister tror de kan bevise at Gud ikke eksisterer ved å hevde at troende ikke kan bevise at Gud eksisterer (etter deres kriterier, vel og merke - ikke vitenskapens. I vitenskapen observerer en og konkluderer. Det blir noe annet å sile ut observasjonene som ikke passer en).

 

 

Dette ble et bittert innlegg (enig). Det er vanskelig å ta inn over seg hvordan troende tror de kan bevise at Gud eksisterer ved å hevde at vitenskapsmenn ikke kan motbevise at Gud eksisterer (etter deres kriterier, vel og merke - ikke vitenskapens. I vitenskapen observerer en og konkluderer. I teologi siler man ut observasjonene som ikke passer en).

 

 

Det jeg egentlig bare vil si er at ateister også er mennesker. Dét, og at det er fullstendig galt både prinippielt og fornuftsmessig å stemple menneskers tro på noe overnaturlig som ufornuftig og simpelt - ja, om så det var havfruer en trodde på. Teoretisk sett er alt mulig. Vi vet ingenting om noen annen verden enn den vi selv lever i og er en del av. Vi kan verken bestemme at det er A eller B der ute. Erfaringsmessig er det viktig, tror jeg, å være ærlig med seg selv og sin samvittighet. Men jeg undres om ateister er så ivrige i sin hets og skrøning av dem som tror nettopp fordi de er redd for at de selv tar feil. Jeg vet ikke.

 

 

Det jeg egentlig bare vil si er at ateister er ekte mennesker. Dét, og at det er fullstendig galt både prinippielt og fornuftsmessig å stemple menneskers tro på noe overnaturlig som fornuftig og reelt - ja, om så det var havfruer en trodde på. Teoretisk sett er alt mulig. Vi vet ingenting om noen annen verden enn den vi selv lever i og er en del av. Vi kan verken bestemme at det er A eller B der ute. Erfaringsmessig er det viktig, tror jeg, å være ærlig med seg selv og sin samvittighet ved å VITE. Men jeg undres om troende er så ivrige i sin hets og skrøning av dem som vet sannheten nettopp fordi de er redd for at de selv tar feil. Jeg vet ikke.

 

-------------------

 

Det er et kjent triks i kampsport på bruke motstanderens energi mot ham. Så her fikk du hele denne posten full av oksebæsj tilbake i retur til avsender. Mer tull og selektiv tolkning av ALT fornuftig har jeg ikke sett siden sistgang jeg var i kirken. Og det er lenge siden. Ser du hvor lett det er for meg å snu om på alt? Vet du hvorfor? FORDI det ikke har BASIS i NOENTING utenom fantasi. Og fantasi kan man ikke krangle med, den er like manuplitativ som evigeten. En halv evighet x 200 evigheter = 1 evighet. I vitenskapen må du motbevise det som er rett fordan deg. I fantasien finnes ingenting reelt!

 

Du skriver alt det jeg selv frykter. Jeg trodde troende i det minste var litt fornuftige men at de slet sånn med indoktrinering og gruppepress at de klamret seg fast. Men nå ser jeg en person som så tydelig er intelligent, som så tydelig er snill og omtenktsom, men som så tydelig TROR helt omvendt av det jeg tror på, og det vil si etablert vitenskap. Hvordan kan det gå an å skrive en så bra tekst, og samtidig hoppe over SÅ TYDELIG og beviselig vitenskap og heller velge å fokusere all sin fornuft mot fantasi. Det er som å si at du har 1 fantasivenn og 1 ekte venn så nekter du å se at den ekte vennen eksisterer og kun fokusere på fantasivennen. DETTE, denne formen å manipulere ellers så smarte personer, uten å trenge noen form for bevis, er hvorfor jeg er en ihugga anti-teist. Jeg vil så gjerne redde deg, hjelpe deg se lyset. Men først må du ta steget å VITE. Å se at vitenskapen er realitetens poesi. Jeg vil gjerne hjelpe deg. Hjelpe deg å se lyset. Redde deg fra det spirituelle fengselet som holder din sjel fanget. Sukk.. bare du VISTE </3...

[Tå.]

Er det bare meg eller er det trist at alle disse trådene ender med ekstremister vs ekstremister? Den ene parten har R. Dawkins quotes e.l. i signaturen sin og den andre parten har Johannes 6:66.

 

Hva skjedde med den gylne middelvei? Er det her ateister som tror på gjenferd kommer inn?

[Sisyphus]

Min ene quote er en egenproduksjon etter nicket mitt der jeg har stjålet de siste ordene "and the ground is forever soaked by the blood of the innocent" fra Christopher Hitchens og den andre er en omskriving av en eller annen arkeolog.

 

Joda, man må vel være ganske hardbanka anti-teist for å gidde å krangle med disse troende. Den midle gyldenvei-ateisten gir faen i religion og har null interesse ved å poengtere at de troende er så langt ute på viddene at de har letekorps ute på leting fra The Brights for å hente inn disse fortapte sauene