Hva tenker folk om de uten venner?

[angrywhitedude]

^Som tittelen sier. Hva tenker dere med venner / kjæreste om de uten et sosialt liv?

 

Selv synes jeg utrolig synd på de som er ensomme, men det er ikke så mye man kan gjøre for å hjelpe de heller når de er så stille og forsiktige Har fått inntrykk av at mange folk ser ned på de venneløse viggoene, hvorfor gjør så mange folk det?

Endret 29. april 2010 av angrywhitedude

[iNeo]

Livet er bedre med selskap tenker jeg.

[Raudridder]

Jeg er en, og har egentlig ikke det store sosiale behovet.

Om dette er på grunn av venneløsheten eller ei, vet jeg imidlertid ikke.

[Laffe]

^Som tittelen sier. Hva tenker dere med venner / kjæreste om de uten et sosialt liv?

 

Selv synes jeg utrolig synd på de som er ensomme, men det er ikke så mye man kan gjøre for å hjelpe de heller når de er så stille og forsiktige Har fått inntrykk av at mange folk ser ned på de venneløse viggoene, hvorfor gjør så mange folk det?

 

Folk som ser ned på de som er stille er bare latterlig! Det kan være mange grunnener til at dem er stille eller er venneløse.

f.eks

 

Familieproblem - Er man vokst opp i en voldeligfamilie o.l. så kan dette påvirke barnet.

Dødsfall - Dette kan også påvirke en person. Om det er tidlig eller seint..

Mobbing - Sier jo seg selv. Blir man mobbet, så vil man å trekke seg tilbake

++++ andre grunner!

[Mr_Pickels]

Jeg har 0 venner og ingen kjærest, ingen sosial kontakt med familie, er ganske stille av meg og starter aldri samtaler med folk.

 

Jeg merker folk trekker seg fort unna meg og ser forunderlig på meg, mange virker rett og slett redd meg, som om de tror alle usosial folk er sosiopater eller noe.

[Diskutert]

Tapere.

[Bas04]

Først og fremst medlidenhet (for de uten venner).

[Nyskjerrigperen]

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så tabu og være en som er venneløs? Selvfølgelig, syns jo synd på dem som VIL ha venner men som rett og slett ikke får det til. Det er jo en annen sak.

 

Men hvorfor er man taper om man ikke vil ha venner og klarer seg uten? Så lenge man fungerer bra i hverdagen, har en jobb og trivs med seg selv, hvorfor er det da gitt at man SKAL ha venner? hvorfor ser folk ned på dem som villig ikke har venner (evt. bare en eller to)?

 

Jeg blir så frustrert.

[Diskutert]

Beklager. Her jeg bor er de venneløse ganske frekke mot de som prøver å snakke til de. Jeg har bare ikke erfart at de som trives i eget selskap er hyggelig mot andre som snakker til de.

[Hrodebert]

Tapere.

Her viser du at du ikke har særlig kunnskap om hvorfor mange har et innskrenket sosialt nettverk, ei heller at du har satt deg inn i det aktuelle mennesket sin livssituasjon. Er de med få eller ingen venner automatisk tapere? I så fall hvorfor er dette det første du tenker? Det er således langt i fra det første jeg tenker. Som flere har påpekt i tråden kan dette ha en rekke komplekse grunner som feks. mobbing, dårlige familieforhold, lav selvtillit eller en generell stille fremtoning. Det trenger heller ikke ha noen særskilte grunner i det hele tatt. Det er ikke alle mennesker som har like lett for å nærme seg andre mennesker.

 

Det betyr verken at de er tapere, eller dårligere mennesker. Det betyr heller ikke at man skal kunne hevde seg over disse og omtale disse i lite flatterende ordlag.

 

Tenk litt over hvorfor mennesker ender opp som de gjør. Alt er ikke selvforsynt.

[Ducktoy]

Hvorfor må alle være A4 mennesker med Villa, Volvo, Voffvoff og Venner for å være suksessfulle?

 

Det er nok av eksempler opp gjennom tidene som skiller seg ut uten å ha venner, som for eksempel det russiske geniet Grigorij Perelman: http://www.dagbladet...trisk/11097162/

 

 

Edit: ang. tapere-kommentaren antar jeg det er en enkel og gjennomsiktig logikk som ligger bak; "de verdsetter andre verdier enn mine, ergo tapere jeg kan trakke på for å føle meg selv bedre"

Endret 29. april 2010 av Ducktoy

[Zeph]

Tapere.

Då er det greit at eg kaller deg idiot og antar eg.

[Gjest forgotten one]

Jeg har havnet i denne situasjonen. Ikke veldig frivillig.

 

6 års samliv med et barn tok slutt. De fleste vennene er felles med eksdama.

 

Sitter igjen alene som den store stygge spedalske ulven med en vannvittig kjærlighetssorg som veldig få vil ha noe med å gjøre. Har ytterst få venner igjen. Har vært sykemeldt ei stund og har mistet all gløden i livet.

 

Taper? Ja er vel det.

Frivillig? Nei

 

Kjenner at ensomheten river meg i filler. Klarer ikke engang å ha sønnen min i helgene lenger. Da strømmer minnene på og jeg knekker sammen.

 

Er i en situasjon der jeg daglig lurer på om det er best å ikke la sønnen min vite hvilken taper jeg er. Jeg feilet. Han er skilsmissebarn i en alder av 14 måneder.

[Laffe]

Sier du, at du ikke har lyst til å bli kjent eller ha noe kontakt med sønnen din?!

[Skosåle]

Jeg har havnet i denne situasjonen. Ikke veldig frivillig.

 

6 års samliv med et barn tok slutt. De fleste vennene er felles med eksdama.

 

Sitter igjen alene som den store stygge spedalske ulven med en vannvittig kjærlighetssorg som veldig få vil ha noe med å gjøre. Har ytterst få venner igjen. Har vært sykemeldt ei stund og har mistet all gløden i livet.

 

Taper? Ja er vel det.

Frivillig? Nei

 

Kjenner at ensomheten river meg i filler. Klarer ikke engang å ha sønnen min i helgene lenger. Da strømmer minnene på og jeg knekker sammen.

 

Er i en situasjon der jeg daglig lurer på om det er best å ikke la sønnen min vite hvilken taper jeg er. Jeg feilet. Han er skilsmissebarn i en alder av 14 måneder.

For ALL del!, bruk så mye tid som mulig med sønnen din!. Det kommer du aldri til og angre på! aldri!

[Gjest Kokken tor]

En må jo respektere andres synspunkt av deg som taper på grunn av at du ikke lever opp til deres syn på en med suksess er. Selv har jeg meget få venner, og det kan godt være folk synes jeg er en taper av den grunn; Dog betyr det lite for meg hva andre mener om meg når det gjelder slike meninger, men jeg mener det er viktig at de skal få kunne mene det de vil uten å bli skutt ned i senk med argumenter som at de er idioter eller lignende. Altså hvorfor være annet enn likegyldig til en slik meningsytring?

 

Dessuten en må huske på at når folk assosierer taper med en som er uten venner er det gjerne fordi det er et igjengående syn på at folk som ikke har venner ikke er det av eget valg; Altså ingen vil være venner av dem. Dette er slettes ikke tilfellet for mange. Stort sett er mennesker å betegne som flokk dyr, men det er et par geparder blant oss og.

[Gebby]

Jeg tror ikke det er så mange som ser ned på folk som frivillig ikke vil ha så mange venner, einstøinger som gjerne vil bo litt alene og trives best alene, ingenting galt med det.

 

Men folk som er for sosialt dårlige til å klare å opprettholde vennskap blir jo sett ned på, de har negative egenskaper ved seg selv, ikke at det er noe annerledes enn å bli sett ned på fordi man er stygg eller er dårlige på skolen.

 

Jeg kjenner mange rasshøl som har flust med venner, mange sjenerte folk som har mange venner, dumme folk, irriterende folk etc. De som ikke får venner er gjerne de som er for feige til å prøve, for det er alltid likesinnede der ute.

[Gjest Forgotten one]

Problemet mitt er at jeg har gått inn i en dyp depresjon. Jeg elsker gutten min over alt på jord. Men de to siste gangene jeg har hatt ham. Ei helg og en ukedag har jeg brutt samme foran han. Hver lille ting han gjør vekker gode minner som jeg aldri får igjen. Jeg gråt mer eller mindre gjennom hele helga. Klarte å ta meg av han, bleieskift og gi han mat og legge ham gikk greit. Men det ble ingen spaserturer ute med ham.

 

Sånn som det er nå så øker depresjonen når jeg ser ham og det knuser meg innvendig når jeg gir ham fra meg.

 

Ikke ble det bedre når eksen fant en ny type/forelskelse/fuckfriend,( vet bare at hun holder på med en ny) samme helg mindre enn 50 dager etter bruddet som slukket alt håp om å finne tilbake til hverandre. Prøvde å få henne tilbake men alle følelser var vekke hos henne.

 

Sitter av og til med tanker om han har det bedre, hvis han ikke får se en depressiv far. En taper annenhver helg. Skulle hatt ham denne helgen men har gitt beskjed om at det ikke blir noe av det denne gang.

 

Har kommet til en skillevei, men har sittet i 2 uker der jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Legen mente det kunne være best om jeg droppet kontakten med småen i en mindre periode. Skal til familievern og sosionom snart. Venter på innkallelse etter henvisning fra lege.

 

1.Selvmordstanken er der, men jeg vil helst unngå det for å være ærlig. Samtidig vil jeg ikke han skal vokse opp med en depressiv far. Tror ikke han har godt av det.

 

2. Bruke mer tid og se om jeg klarer å komme over den harde kneika. Men tida går og humøret blir verre. Ensomheten gnager og jeg har veldig få å støtte meg til.