Forhold - en kabal som aldri går opp

[Gjest taperen2000]

Hei.

Her kommer nok en klagetråd for en å annen jævla idiot som ikke greier å leve livet sitt som alle andre. Forbered deg mentalt på å høre min klage.

 

Så. Hvor skal jeg begynne? Jeg er en gutt på 18. Har aldri vært i nærheten av et forhold med noen, og sex er bare film og fiksjon. Ikke at jeg er særlig interessert i å få meg et ligg og vekk med det, men det virker som en kombinasjon av dét og penger er nøkkelen til en kvinne. Jeg er frustrert og vet ikke om jeg holder det ut lengre. Rundt meg holder faen meg alle hender og er så jævla fornøyde og perfekte, og som et skudd fra undergrunnen kommer helvete og jævelen selv gåande, meg selv, selve bomben. Alene. Alltid. Jeg takler det faen ikke lengre.

 

Selvtilliten min er selvfølgelig et sted mellom ingen plass og langt borte, men hadde dere sett meg hadde dere virkelig forstått hvorfor. Men nok klaging, jeg tror det er mye av grunnen i seg selv. Jeg har ressonert utrolig mye, og prøvd det meste, men jeg har simpelthen ikke baller til å være en arrogant drittsekk med sikte på fitte og farvel. Jeg vil ikke selge meg inn bare for å få sex og kanskje et forhold. Jeg vil ha et forhold som betyr noe, som gir meg en aldri så liten grunn til å ikke bare fordufte fra overflaten, for noen grunn har jeg særdeles ikke nå. Jeg lever av alkohol og pot, sigaretter og snus.

Jeg prøver desperat og være en hyggelig, imøtekommende person. Være åpen, og snakke med alle. Og snakking får jeg nok av, på det personlige planet. Dype samtaler. Men det blir aldri noe. Jeg er en venn, for stygg til å være noe annet. Jeg har fått passet påskrevet, folk ler hånlig av meg.

 

Alle jeg kjenner som har eller har hatt kjærester oppfører seg elendig for å få dem. Og det er tydeligvis noe som tiltrekker seg jenter, for jeg spiller verken på at jeg er så jævla mye bedre enn alle andre, eller noen annen form for selvhevelse. Jeg er et nummer i rekken.

 

Som den psykisk forstyrrede personen jeg er og har blitt av å være pillenarkoman på statens regning (lykkepiller og det som hører til) har jeg sannelig ikke mye å by på. Jeg er feit og psykisk skadd. Takke meg til kreft, da hadde jeg iallefall hatt døden innen rekkevidde. Hva skal jeg gjøre? Jeg tror ikke jeg holder ut å være så alene. Kanskje jeg bør skrive lyrikk og hoppe fra prekestolen slik at jeg kommer på førstesiden i VG og blir annerkjent i norsktimene om 50 år?

 

Jeg spøker med døden naturligvis, men slapp av. Jeg er lenket fast til verden med de tykkeste lenkene du kan tenke deg. Psykisk helsevesen og doktorer passer mer på meg enn hva USA noen gang har gjort over land med atombomber. Jeg er komt for å bli ser det ut til.

 

Men. Hva bør jeg gjøre? Slutte meg til å være alene til jeg har kapital og en dårlig holdning? Vet ikke lengre hva jeg mener med dette innlegget, men jeg poster det likevel.

[Shayṭān]

Svaret er like diffust som det er kort, men du MÅ gjøre...noe!

 

Slik jeg har opplevd det, kommer ikke verden til å plutselig se at du er grei, så lenge du oppfører deg infløkt og komplisert på det sosiale plan. Anta at andre lever lykkelig i sitt jeg-må-ha-ting-inn-med-teskje-lalaland.

 

Om du vil kan du finne "datingmateriale" på internett, f.eks. realsocialdynamics, det ga meg mange aha-opplevelser, regelen er dog se på det med et åpent sinn, men IKKE ta det bokstavlig.

 

Ellers, så anbefaler jeg å begynne å trene, noe som gjør noe med selvfølelse og jeg føler bidrar positivt til hvordan du fremstår, på et biokjemisk plan så bidrar det også til utløsing av endorfiner, "lykkehormoner".

 

For all del, ikke ap etter alle andre, vær unik og interessant, men smil og vits heller for mye enn for lite.

[MathiasT-S]

Hardt dette her. Jeg skal ikke komme her å leke smartass for egen underholdning med deg men jeg skal prøve mitt beste for og faktisk hjelpe. Det hele høres ut som det har blitt til en slags mental labyrint, kjenner de. Hvis du snakker med folk om det så vil jeg at du skal fortsette med dette. Det er viktig at du får flere synsvinkler på ting som kan forandre dine vinkler om til noe som du kanskje ikke hadde tenkt så mye over. Dette gjør ting lettere for deg!

 

 

Jeg leste at du røyker pot. Går ut ifra at du sikkert er ganske klar over dette men jeg sier det for det om : THC legger seg som lag på fettvevet på hjernen din (opp til 6 uker for bare så lite som 1-2g) å gjør deg mer og mer sløv/kynisk/kald( ikke alle ) og passiv som kan forhindre at du gjør viktige tiltak. Hvis du i utgangspunktet ikke hadde noe mentalt opplegg for den giften kan dette ha forverret ting betydelig så hvis å kutte det ut er en mulighet så foreslår jeg det.

 

Angående utseendet, veldig leit å høre hvis du har blitt mobbet så hardt over dette. Hvis du fremdeles er i et miljø/blant folk som fokuserer mye på dette kan dette være noe som forverrer dette og får deg til å ta det mer i betrakting som du burde få slippe. For du skrev jo at mange av de du kjente og var med var veldig løse og oppførte seg som drittsekker for ligg som da får meg til å tenke at disse menneskene kanskje faller innenfor den kategorien som sikkert legger veldig mye fokus på utseende og ut ifra det du har skrevet så passer vel ikke dette deg. Prøv å oppsøke et helt annet miljø! kanskje finner du drømme partneren der?

 

 

Be strong, peace and love. Høres klisje ut men denne videoen beskriver det kanskje bedre

 

Det krever en helvetes innsats men tenk positivt, rett og slett.

Endret 25. april 2010 av MathiasT-S

[Gjest taperen2000]

Tusen takk for svar. Det hjelper på. Etter en treningstur og noen pils føler jeg meg bedre. Det måtte bare ut. Litt unødvendig grove krydder ser jeg, håper dere luker ut dette. I slike sinnstilstander blir en simpelthen ruset på elendigheten.

 

Når det gjelder pot så røyker jeg ikke særlig mye. Har hatt en svært bra periode en stund, men på torsdag tok jeg et alvorlig blås. Det var ikke planen, men jeg brydde meg ikke så mye. Hadde drukket 12-13 øl, og med min holdning til hasj gikk det som det måtte. Det var ikke planen.

 

Ellers har jeg gått klar, men i alkoholens klør frister det ofte. Jeg ringer somregel rundt hver eneste fyll, men jeg er en svært utadvendt person har jeg inntrykk av - så de som selger og jeg kjenner, kjenner også meg. Og nekter meg, fordi jeg er psykisk ustabil. Den dagen hadde noen med på en fest, og jeg tok én joint.

 

Men jeg merker at det blir litt elendig etterpå. tror mye er grunnet dette denne gangen. Jeg er somsagt stappet med antidepressiv, og somregel går det fint. Men periodene kommer, og de er svært tunge. Etter jeg tok det blåset har jeg egentlig hatt det ganske kjipt. Jeg sliter mye med angst, og det har blitt svært forverret. Som ansatt i butikk merket jeg at jeg dagen derpå fikk problemer med å unngå angst i kassen. Det er fryktelig når du kjenner det griper rundt deg. Ingen plasser å gjemme seg.

 

Men du skal ha mye kudos for innlegget ditt MathiasT-S. Jeg lærte litt her. Kanskje jeg vanker i feil miljø. Når det er sagt har jeg svært personlig forhold til de fleste vennene mine. De kjenner mine psykiske problemer, og vet hva jeg har gjort meg selv. Med det sagt har jeg svært store tvangstanker om at alle hater meg. Jeg går til psykiater og på masse medisiner, men litt mer energi forsvinner fort med slik tankegang. Jeg har pratet med psykiateren min om "selvoppfyllende" profetier - at hvis jeg tror folk hater meg nok, blir jeg distansert. Prøver å stritte imot nå, men jeg tror kanskje poten har noe av skylden. Har somsagt hatt en svært bra periode nå. Ingen tunge depresjoner, ingen krampetrekninger, og lite angst. Tror hasjen gjør sitt..

 

Tusen takk for et godt svar. Jeg måtte bare få det ut. Vi har alle slike perioder. Jeg retter meg etter dine tips, men det er vanskelig likevel. Men til neste år flytter jeg vekk fra byen, og til hovedstaden. Mye kan skje da. Takk for utfyllende svar, jeg er glad jeg har slike varme medmennesker. Det gjelder dere begge to. Tusen takk.