Hvem skapte Gud?

[-Void-]

Nei faen vi må ha svar på alt NÅ! La oss sette igang med teoriene. Jeg tror en magisk flygende hund skapte alt. Denne hunden er også den første årsaken og dermed så skapte ingenting den. Poenget er uansett at dette er sant og ifølge hellige tekster så må dere gi meg penger.

[Sisyphus]

Nei faen vi må ha svar på alt NÅ! La oss sette igang med teoriene. Jeg tror en magisk flygende hund skapte alt. Denne hunden er også den første årsaken og dermed så skapte ingenting den. Poenget er uansett at dette er sant og ifølge hellige tekster så må dere gi meg penger.

 

Pokker! Det var de feriepengene

[Chamag]

Hør på en av verdens mest respekterte astronomer om dette temaet:

 

[Amatus]

Det er sannsynlig at noen har skapt noe. Du selv tror ikke på evighet. Mange ateister gjør dette, iallefall en fysisk evighet. Hvis du tror på en endelig (ikke evig) materie så er det naturlig å spørre hvem skapte den endelige materien fordi vi vet at energi ikke oppstår av seg selv som du sier.

 

Hva med vann? Har noen skapt vann? Vann skaper seg selv ved å binde sammen grunnstoffatomer. Grunnstoffatomer skapes i stjerneeksplosjoner og er random etter hva stjernen består av. Det er en veldig tungvindt måte å skape noe på hvis man er intelligent. Ikke minst er hva disse grunnstoffene gjør såpass random at det ville vært enda rarere hvis en intelligent skapning skapte alt med oss i tanke forså å bare skape masse stoffer gjennom stjerneeksplosjoner for å ha en liten liten liten liten sjangse for at alt skulle ende opp som en planet i passelig avstand fra solen.

 

Ingen må ha "skapt" noenting. Det er en urimelig og elendig forklaring fordi den legger bare på en uendelighet til en annen uendelighet. Hvem skapte den som skapte den? OG hvem skapte den som skapte den som skapte den? Det er mer sannsynelig å tro at noe alltid har vært uten å ha et startpunkt målt i tid. Tid er relativt. Tid eksisterer kun for de som oppfatter tid. Energi har ikke tid. Men mennesker nekter å tro at vi er her kun som en konsekvens av rinse and repeat. Det må liksom være en svær "skapning" bak det som elsker dem og skapte HELE the uendelig store universet med tanke på noen fjotter på en bitteliten planet. Menneskelig forfengelighet.

 

Det er riktig, men det er sannsynlig.

Hvorfor er det sannsynelig? Hvorfor skal akkurat den forklaringen settes høyere enn andre? Det finnes et uendelig antall forklaringer og spagettimonsteret er likeverdig med en intelligent designer aka gud. Hvis du ikke har et fnugg av bevis så kan man ikke si at noe er "sannsynelig".

 

Her synes jeg du prøver å "naturliggjøre" evigheten slik at den kan forstås. Hvis du er i verdensrommet og får laseren tilbake i ditt hode så tyder det på at du ikke har samhandlet med evigheten og at verdensrommet da er endelig (ikke evig).

 

Jeg kan ikke vite noenting om evigheten, ingen andre heller. Det er en filosofisk tolkning med store mangler! Men poenget er at dimensjonene vi lever i er "Kurvet" omtrent som en planet, bare at vi føler vi drar rett fram. Omtrent som når du går på bakken. Tenk deg en jordklode som var 10^99 større. Det ville virket som mye er flatt. Desutten har vi ikke noe refereansepunkt å følge med på. Men som sagt, jeg kan ikke forklare evigheten, det er mer for min egen del

Jeg har også slått meg til ro, men kanskje på en litt annen måte. I og med at alle mennesker er begrenset til å tro, siden de lever i endelighet, og ikke kan bevise hverken en skaper eller en ikke-skaper, så er det fornuftig å vurdere hvilken tro som er mest sannsynlig.

 

Vel, på et vis er det rett. Problemet blir å fastslå hva som er mest sannsynelig. Problemet er at samtlige religioner som står og faller på sin egen riktighet kan avfeies som falske (iallefall med tanke på det som står i deres bibler) da det finnes så mange motsetninger at hele korthuset faller på sin egen riktighet. Det som er alternativet er å ikke ha noen tro, ikke la seg dominere og underkaste av fantasimonstre og heller akseptere andre mennesker for hvem de er og ikke for hva din gud sier de er. Da er du i det minste fri.

 

Jeg må bare slenge inn at vann ikke skaper seg selv, nei. Vann oppstår ikke av ingenting. Vann oppstår fordi molekylene er der og naturlovene er der. Og om Gud skapte, så skapte Han vel også naturlovene og stjerneeksplosjonene. Hvorfor skulle Han ikke ha gjort det? Hvorfor skal alt være så magisk med hva Gud gjør? Naturens lover er vel til for en grunn, og de er jo geniale.

Slik som jalremann sier, så må man enten tro at naturlovene (som "skaper" vannet), materien og livet må ha blitt til av seg selv, eller så må disse være evige. Og det er ingen grunn til å usannsynliggjøre en Evighetsperson som skulle stå bak alt sammen, til fordel for å forevige universet med dets lover og materie. Og at universet skulle oppstå av seg selv strider ikke bare mot all sunn fornuft, men mot fysikkens egne lover. Egentlig handler det bare om hva man velger; naturen eller Gud. Eller kanskje rettere sagt: seg selv eller Gud.

[RWS]

 

Jeg må bare slenge inn at vann ikke skaper seg selv, nei. Vann oppstår ikke av ingenting. Vann oppstår fordi molekylene er der og naturlovene er der. Og om Gud skapte, så skapte Han vel også naturlovene og stjerneeksplosjonene. Hvorfor skulle Han ikke ha gjort det? Hvorfor skal alt være så magisk med hva Gud gjør? Naturens lover er vel til for en grunn, og de er jo geniale.

Slik som jalremann sier, så må man enten tro at naturlovene (som "skaper" vannet), materien og livet må ha blitt til av seg selv, eller så må disse være evige.

Her er du fryktelig arrogant syntes jeg, for du postitulerer at det er din gud som skapte alt til tross for de ti tusener, kanskje hundre tusener av guder, som mennsker har trodd på oppover, alle like store og like mektige som guden din. Så det første du bør gjøre er å snappe ut av den arrogansen du besitter og gjøre litt tenking på hvor uttrolig liten prosent akkurat din gud har i kampen om akkurat hvem som lagde hva... Eller klarer du ikke det?

 

 

Og det er ingen grunn til å usannsynliggjøre en Evighetsperson som skulle stå bak alt sammen, til fordel for å forevige universet med dets lover og materie. Og at universet skulle oppstå av seg selv strider ikke bare mot all sunn fornuft, men mot fysikkens egne lover. Egentlig handler det bare om hva man velger; naturen eller Gud. Eller kanskje rettere sagt: seg selv eller Gud.

Det er, av overnevnte grunner. ALL grunn til å usannsynlig gjøre at det finnes en evighets person som har skapt alt og ikke bare pga det overnevnte heller. Du klarer ikke å se dette? Du syntes det er sannsynlig og sannferdig å hoppe fra sannheten, som er at vi ikke enda vet dette, til at en gud, din gud såklart har skapt alt dette? Vel, da er du ganske alene om å tro akkurat det og det er jo bra, problemet er jo hva annet av slikt tull og hvor mange andre hopp er du villig til å ta i andre ting også?

 

Det blir bare tull å si at gjettning er sannsynlig, synd du ikke evner å se det...

Endret 9. mai 2010 av RWS

[Sisyphus]

^What he said.

 

+ Mennesket, skal prøve å gi deg et rask crashcourse i kvantemekanikk og astrofysikk.

 

Fra google translate:

 

I inflasjonsteorien ble materie (masse), antimaterie, og fotoner(elektromagnetisk stråling/lyspartikler) produsert av energien i et "falsk vakuum", som ble frigjort etter faseoverganger. Alle disse partiklene består av positiv energi. Denne energien er akkurat balansert av en negativ gravitasjonell energi som trekker på alt annet. Med andre ord er den totale energien i universet null. Det er bemerkelsesverdig at universet består av hovedsakelig ingenting, men (heldigvis for oss) i positive og negative deler. Du kan enkelt se at tyngdekraften er assosiert med negativ energi: Hvis du slipper en ball fra stille posisjon (definert som en tilstand av null energi), får den energien i bevegelsen (kinetisk energi) når den faller. Men denne gevinsten er akkurat balansert av en større negativ gravitasjons energi som kommer fra nærmere jordas sentrum, slik at summen av de to energiene fortsatt null.

 

Ideen om et null-energi univers, sammen med inflasjonen, indikerer at all man trenger er bare en liten bit av energi for å få det hele startet (det vil si en liten mengde energi der inflasjonen kan begynne). Universet får så ekspansjonell ekspansjon, men uten å skape netto energi og dermed bryte energilovene.

 

Hva produserte energien før inflasjonen? Dette er kanskje det ultimate spørsmålet. Så gale som det kan virke, kan den energien har kommet ut av ingenting. Betydningen av "ingenting" er noe uklar her. Det kan være vakuum i en annen eksisterende rom og tid, eller det kan være ikke noe i det hele tatt - det vil si alle begrepene rom og tid ble opprettet med universet selv.

 

I kvanteteori, og spesielt Heisenbergs usikkerhet prinsipp gir en naturlig forklaring på hvordan energi kan ha kommet ut av ingenting. Gjennom hele universet blir partikler og antipartikler spontant formet og raskt utsletter hverandre uten å bryte loven om energisparing. Disse spontane fødsler og dødsfall av såkalte "virtuelle partikkel" parene er kjent som "kvantesvingninger." Laboratorie eksperimenter har faktisk vist at kvantesvingninger forekommer overalt, hele tiden. "Virtuelle partikkel par" (slik som elektroner og positroner) direkte påvirker energinivåer i atomer, og det anslåtte energinivået er uenig med de eksperimentelt målte nivåene hvor mindre kvantum svingninger er tatt hensyn til.

 

Kanskje mange kvantesvingninger skjedde før fødselen av universet vårt men de fleste av dem forsvant raskt. Men en levde tilstrekkelig lenge og hadde de rette forholdene for å starte

. Deretter ble det opprinnelige lille volumet blåst opp til en enorm faktor, og vårt makroskopiske universet ble født.

 

Hvis dette er riktig, som de har mange tusen vitenskapsfolk til å finne ut av på verdens største vitenskapelige prosjekt "CERN", kom alt fra "ingenting", og den totale energien er null, men likevel har en utrolig struktur og kompleksitet. Det kan også være mange andre slike universer, romlig forskjellig fra vår.

 

--------

Noen filmer:

 

http://www.youtube.com/watch?v=7ImvlS8PLIo

[Gjest Slettet+513]

Med en slik logikk skulle det ikke vært intelligent liv. eller liv i det hele tatt.

Endret 9. mai 2010 av Slettet+513

[Keiseren av Grønland]

Gud er en karakter fra bibelen, skrevet for under 2000 år siden.

 

Det fantes guder før den tid, men den som i dag heter "Gud" er primært fra de fire evangeliene.

 

Selv om Jesus muligens snakket om en Gud i sin tid, er bibelen vår eneste indikasjon på dette.

 

Jeg mener bibelen er den eneste grunnen til at folk i det hele tatt snakker om Gud i dagens samfunn. Uten bibelen hadde vi ikke hatt denne gamle religionen, vi hadde ikke hatt kirker osv osv. Alt hadde vært bedre uten bibelen.

 

Jeg tror at hvis vi ikke hadde hatt bibelen i dag, i 2010, hadde ingen mennesker funnet opp en ny gud. Det er vi for avanserte for. Så det er en del a fortiden som enda ikke er dødd ut.

[Sisyphus]

pgriffin69x:

Var den ment til min post? Dette var bare ment som startpunktet av vårt univers. Bilde viser ekspansjonen:

 

Bilde i spoiler siden det var så megasvært

 

 

 

 

Hvis du har hatt fysikk og kjemi vet du at alle grunnstoffene kommer fra stjerner som imploderer.

 

Og her har du teorien om hvordan livet på jorden begynte:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Abiogenesis

 

Gud er en karakter fra bibelen, skrevet for under 2000 år siden.

 

Det fantes guder før den tid, men den som i dag heter "Gud" er primært fra de fire evangeliene.

 

Selv om Jesus muligens snakket om en Gud i sin tid, er bibelen vår eneste indikasjon på dette.

 

Jeg mener bibelen er den eneste grunnen til at folk i det hele tatt snakker om Gud i dagens samfunn. Uten bibelen hadde vi ikke hatt denne gamle religionen, vi hadde ikke hatt kirker osv osv. Alt hadde vært bedre uten bibelen.

 

Jeg tror at hvis vi ikke hadde hatt bibelen i dag, i 2010, hadde ingen mennesker funnet opp en ny gud. Det er vi for avanserte for. Så det er en del a fortiden som enda ikke er dødd ut.

 

Mennesket finner opp guder i hytt og pinevær. Det har sikkert ikke blitt startet mer religioner i verdens historie som de siste 100 årene.

Endret 9. mai 2010 av Bloodwake

[Gjest Slettet+513]

Likevel er det alt for mange hull i alle slags teorier.

[Keiseren av Grønland]

pgriffin69x:

Var den ment til min post? Dette var bare ment som startpunktet av vårt univers. Bilde viser ekspansjonen:

 

Bilde i spoiler siden det var så megasvært

 

 

 

 

Hvis du har hatt fysikk og kjemi vet du at alle grunnstoffene kommer fra stjerner som imploderer.

 

Og her har du teorien om hvordan livet på jorden begynte:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Abiogenesis

 

Gud er en karakter fra bibelen, skrevet for under 2000 år siden.

 

Det fantes guder før den tid, men den som i dag heter "Gud" er primært fra de fire evangeliene.

 

Selv om Jesus muligens snakket om en Gud i sin tid, er bibelen vår eneste indikasjon på dette.

 

Jeg mener bibelen er den eneste grunnen til at folk i det hele tatt snakker om Gud i dagens samfunn. Uten bibelen hadde vi ikke hatt denne gamle religionen, vi hadde ikke hatt kirker osv osv. Alt hadde vært bedre uten bibelen.

 

Jeg tror at hvis vi ikke hadde hatt bibelen i dag, i 2010, hadde ingen mennesker funnet opp en ny gud. Det er vi for avanserte for. Så det er en del a fortiden som enda ikke er dødd ut.

 

Mennesket finner opp guder i hytt og pinevær. Det har sikkert ikke blitt startet mer religioner i verdens historie som de siste 100 årene.

 

Vel, flere av de eldste religionene har jo dødd ut. Men så er spørsmålet, hadde vi funnet opp nye guder, dersom kristendommen døde ut for lenge siden? Eller aldri eksisterte. Islam er jo vesentlig yngre enn kristendommen. Men ser du på disse moderne religionene, så er jo guden stort sett fremstilt helt likt.

 

Greit noen mennesker kanskje hadde trodd på en høyere makt, og det er helt greit, men hadde religion vært en såpass stor del av samfunnet vårt, og gjennomsyret tenkemåten til forskere, politikere, filosofer osv, hadde det ikke vært for bibelen?

 

Jeg oppfordrer alle til å brenne én bibel

[Sisyphus]

Likevel er det alt for mange hull i alle slags teorier.

 

Vel vi prøver å finne ut av dem. Jo mer vi finner ut om en ting, jo mer ser vi at vi vet mindre og mindre. Men vi vet mindre om mer og mer ting Det er ufattelig komplekst. Men en teori er ikke bare en gjetning av hvordan ting er, det er noe som er underbygd av observasjoner og eller noe annet av substans. Ordet teori er så misbrukt.

 

Teorien om Gud er ikke en teori, men en tese hvor man har kun påstått noe men som man ikke kan underbygge med noen empiriske observasjoner eller noe annet av substans. Og noen ignorante, analfabetiske sandgjøker som var fiskere og møbelsnekkere og som ikke viste noe mer om livet og verden enn det de med sin fantasi og kulturelle betingelser kunne oppdrive, er ikke substans men 2000 år med vond historie, intoleranse, totur, slakt og maktmisbruk samt alt annet faenskap mennesket har gjort i disse apekattenes navn.

[Amatus]

 

Jeg må bare slenge inn at vann ikke skaper seg selv, nei. Vann oppstår ikke av ingenting. Vann oppstår fordi molekylene er der og naturlovene er der. Og om Gud skapte, så skapte Han vel også naturlovene og stjerneeksplosjonene. Hvorfor skulle Han ikke ha gjort det? Hvorfor skal alt være så magisk med hva Gud gjør? Naturens lover er vel til for en grunn, og de er jo geniale.

Slik som jalremann sier, så må man enten tro at naturlovene (som "skaper" vannet), materien og livet må ha blitt til av seg selv, eller så må disse være evige.

 

Her er du fryktelig arrogant syntes jeg, for du postitulerer at det er din gud som skapte alt til tross for de ti tusener, kanskje hundre tusener av guder, som mennsker har trodd på oppover, alle like store og like mektige som guden din. Så det første du bør gjøre er å snappe ut av den arrogansen du besitter og gjøre litt tenking på hvor uttrolig liten prosent akkurat din gud har i kampen om akkurat hvem som lagde hva... Eller klarer du ikke det?

 

 

Og det er ingen grunn til å usannsynliggjøre en Evighetsperson som skulle stå bak alt sammen, til fordel for å forevige universet med dets lover og materie. Og at universet skulle oppstå av seg selv strider ikke bare mot all sunn fornuft, men mot fysikkens egne lover. Egentlig handler det bare om hva man velger; naturen eller Gud. Eller kanskje rettere sagt: seg selv eller Gud.

Det er, av overnevnte grunner. ALL grunn til å usannsynlig gjøre at det finnes en evighets person som har skapt alt og ikke bare pga det overnevnte heller. Du klarer ikke å se dette? Du syntes det er sannsynlig og sannferdig å hoppe fra sannheten, som er at vi ikke enda vet dette, til at en gud, din gud såklart har skapt alt dette? Vel, da er du ganske alene om å tro akkurat det og det er jo bra, problemet er jo hva annet av slikt tull og hvor mange andre hopp er du villig til å ta i andre ting også?

 

Det blir bare tull å si at gjettning er sannsynlig, synd du ikke evner å se det...

Min kjære venn RWS, jeg er ikke mer arrogant i mine ytringer enn de fleste av ateistene på dette forumet. Mange av dere hevder at det er bevist at Gud ikke eksisterer, og slik som du sier, at det er null sannsynlighet for at det finnes noen som helst gud av de mange tusen ”variantene”. Vil ikke du si at det er like overlegent av dere å hevde at det kun er dere som har rett i et synspunkt som overhodet ikke kan underbygges eller bevises av vitenskapen? Med det mener jeg at vitenskapen aldri kan motbevise at det finnes en Gud eller guder. Å hevde noe annet er løgn. Det ble allerede bestemt at Gud skulle utelukkes av den moderne vitenskapen i sin unnfangelse. Vitenskapen forholder seg allerede KUN til det mennesker kan registrere, dette vet du jo; og på den måten er det fullstendig logisk at mennesker UMULIG kan bestemme og fastslå med vitenskapelig sikkerhet hva som står utenfor vår og våre instrumenters rekkevidde. Man kan tro basert på det man ser rundt seg, opplever, erfarer, resonnerer, osv., men man kan ikke vite dette 100 % når det kommer til en intelligent, allmektig Gud. For om Han er allmektig, dvs. kan alt, kan Han gjøre nøyaktig hva Han vil, og gjemme seg så godt som Han bare vil og for dem Han vil. Dette er uimotsigelig, min venn. Det eneste man som enkeltperson kan vite (gjennom ens egen erfaring), er at det finnes noe mer enn det vi vet om, forstår, kan se og registrere. Min tro på den bibelske Gud er et resultat av mine resonnement, min kunnskap om naturen/fysikk/vitenskap og i aller største grad min personlige erfaring. Du skal gjerne få kalle meg dum, trangsynt og forblindet, men da må ikke du kalle meg arrogant når jeg kritiserer dine resonnement, logikk, argumenter, virkelighetssyn osv. Du er minst like standhaftig på ditt synspunkt.

 

I ditt andre avsnitt sier du begrunner du ikke det du sier med noe logisk resonnement. Du sier det er all grunn til å usannsynliggjøre at Gud finnes, men du nevner ikke hvorfor, basert på det jeg hadde skrevet i mitt forrige innlegg. Kun det at jeg er ”alene” om å tro på Gud. Jeg er overhodet ikke alene om å tro det jeg tror, min venn. Det er bare tilsynelatende, om det er det engang. Jeg har flere milliarder mennesker i ryggen. Men det spiller liten rolle for meg om det var dem vs. jeg; jeg kommer aldri (forhåpentligvis) til å fornekte de bevisene som jeg har fått for hvem Gud er og om Han er. Ikke fordi jeg vil ha rett, men fordi bevisene er enkle, fornuftige og logiske sett i sammenheng med både verdenshistorie, naturen, Jesu påstander og liv, mitt eget liv og mine erfaringer. I tillegg til dette, er jeg så klart ansvarlig for min egen skjebne. Jeg ser i tillegg at vitenskapen og andre mennesker er like feilbarlige som jeg; derfor overlater jeg ikke mitt liv og min skjebne over i vitenskapens hender, men til min egen erfaring og fornuft. For noen hundre år siden var det f.eks. idioti å tro at jorden var rund; hvorfor skulle man være så mindre ufeilbarlig i dag enn da? Ville kanskje heller si at idiotien i å tro på et univers som popper opp av seg selv er mindre raffinert enn å tro at jorden er flat. At jorden skulle være flat er jo sannsynlig / en mulighet i seg selv (under visse omstendigheter), men at et univers med intelligent liv skulle bli til av seg selv, er jo ikke bare komplett månesyke, men strider imot sine egne lover. Og å tro at univers alltid har eksistert er jo et alternativ; men det er ikke mer fornuftig enn å tro at Gud alltid har eksistert og designet universet. Hvorfor skulle man i så fall velge å tro på de døde molekylers evige stumhet enn på en intelligent, kjærlig Gud? Ingenting annet en et inderlig, underlig, ugrunnet hat mot Gud kan være til grunn for et slikt valg.

[Amatus]

^What he said.

 

+ Mennesket, skal prøve å gi deg et rask crashcourse i kvantemekanikk og astrofysikk.

 

Fra google translate:

 

I inflasjonsteorien ble materie (masse), antimaterie, og fotoner(elektromagnetisk stråling/lyspartikler) produsert av energien i et "falsk vakuum", som ble frigjort etter faseoverganger. Alle disse partiklene består av positiv energi. Denne energien er akkurat balansert av en negativ gravitasjonell energi som trekker på alt annet. Med andre ord er den totale energien i universet null. Det er bemerkelsesverdig at universet består av hovedsakelig ingenting, men (heldigvis for oss) i positive og negative deler. Du kan enkelt se at tyngdekraften er assosiert med negativ energi: Hvis du slipper en ball fra stille posisjon (definert som en tilstand av null energi), får den energien i bevegelsen (kinetisk energi) når den faller. Men denne gevinsten er akkurat balansert av en større negativ gravitasjons energi som kommer fra nærmere jordas sentrum, slik at summen av de to energiene fortsatt null.

 

Ideen om et null-energi univers, sammen med inflasjonen, indikerer at all man trenger er bare en liten bit av energi for å få det hele startet (det vil si en liten mengde energi der inflasjonen kan begynne). Universet får så ekspansjonell ekspansjon, men uten å skape netto energi og dermed bryte energilovene.

 

Hva produserte energien før inflasjonen? Dette er kanskje det ultimate spørsmålet. Så gale som det kan virke, kan den energien har kommet ut av ingenting. Betydningen av "ingenting" er noe uklar her. Det kan være vakuum i en annen eksisterende rom og tid, eller det kan være ikke noe i det hele tatt - det vil si alle begrepene rom og tid ble opprettet med universet selv.

 

I kvanteteori, og spesielt Heisenbergs usikkerhet prinsipp gir en naturlig forklaring på hvordan energi kan ha kommet ut av ingenting. Gjennom hele universet blir partikler og antipartikler spontant formet og raskt utsletter hverandre uten å bryte loven om energisparing. Disse spontane fødsler og dødsfall av såkalte "virtuelle partikkel" parene er kjent som "kvantesvingninger." Laboratorie eksperimenter har faktisk vist at kvantesvingninger forekommer overalt, hele tiden. "Virtuelle partikkel par" (slik som elektroner og positroner) direkte påvirker energinivåer i atomer, og det anslåtte energinivået er uenig med de eksperimentelt målte nivåene hvor mindre kvantum svingninger er tatt hensyn til.

 

Kanskje mange kvantesvingninger skjedde før fødselen av universet vårt men de fleste av dem forsvant raskt. Men en levde tilstrekkelig lenge og hadde de rette forholdene for å starte

. Deretter ble det opprinnelige lille volumet blåst opp til en enorm faktor, og vårt makroskopiske universet ble født.

 

Hvis dette er riktig, som de har mange tusen vitenskapsfolk til å finne ut av på verdens største vitenskapelige prosjekt "CERN", kom alt fra "ingenting", og den totale energien er null, men likevel har en utrolig struktur og kompleksitet. Det kan også være mange andre slike universer, romlig forskjellig fra vår.

 

--------

Noen filmer:

 

http://www.youtube.com/watch?v=7ImvlS8PLIo

 

Jeg skjønner ikke hvordan man kan snakke om noen som helst pertikler eller energi som skulle eksistere før universet ble til. Universet innebefatter vel alle partikler og antipartikler og energi som eksisterer - rettere sagt alt, synlig og ikke-synlig? Å skylde på et annet eksisterende univers, er bare å forskyve problemet. Det er det samme som å si at livet på jorden kom fra et annet sted i universet.

Selv om disse kvantesvingningene oppstår, så vet vi at størstedelen av universet består av noe vi rett og slett ikke vet hva er. Kanskje vil man etter hvert hevde at dette "noe" (svart materie) eksisterte før universet ble til? I så fall at universet egentlig alltid har eksistert. Da kommer vi tilbake til evighetskonseptet og valget av å tro at Gud også eksisterer eller bare et evig univers. Fritt fram å velge.

[h3st]

Da kommer vi tilbake til evighetskonseptet og valget av å tro at Gud også eksisterer eller bare et evig univers. Fritt fram å velge.

 

Det er jo nettopp det der occam's razor tar seg av ...

 

­· universet har vart evig

· universet og én gud har vart evig

· universet og to guder har vart evig

· universet, to guder og en harepus har vart evig

· og så videre

[cuadro]

[..]Slik som jalremann sier, så må man enten tro at naturlovene (som "skaper" vannet), materien og livet må ha blitt til av seg selv, eller så må disse være evige.

 

Nå må du ikke være for rask til å bedømme konklusjonene; naturlover kan være noe a-priori, noe som eksisterer i seg selv, eller en konsekvens av rom og tid. Man må verken tro at naturlovene har blitt til av seg selv, eller at de er "evige", de kan såre enkelt være medhørlige det univers vi har, og er det som definerer universet.

[Amatus]

Da kommer vi tilbake til evighetskonseptet og valget av å tro at Gud også eksisterer eller bare et evig univers. Fritt fram å velge.

 

Det er jo nettopp det der occam's razor tar seg av ...

 

­· universet har vart evig

· universet og én gud har vart evig

· universet og to guder har vart evig

· universet, to guder og en harepus har vart evig

· og så videre

 

Når det gjelder et evig univers, så er det ikke noe mer fornuftig å tro på det enn på Gud. Man kan velge å tro at universet er evig, og dermed at naturen er en slags gud. Men det er ingen grunn til å velge dette framfor å tro at en evig Gud har skapt universet.

 

Og når det gjelder Occams barberkniv, så handler det i bunn og grunn om hva som er minst komplisert og usannsynlig av to sannsynlige hendelser. Når det gjelder et ikke-evig univers, så er det til de grader mer komplisert og usannsynlig å tro at alt kunne bli ting av ingenting, enn å tro at en evig Gud skapte alt. Occams barberkniv er altså i bunn og grunn "det enkleste er ofte med mest rette", og i dette tilfelle at Gud skapte naturlovene, materien og livet.

[Red Frostraven]

Hva er så unsansynlig at energien som ble til det vi i dag kjenner som universet alltid har eksistert?

 

Hvorfor kan en gud alltid ha eksistert, mens du regner med at "energien som utgjør universet" ikke kan ha eksistert i evig tid?

 

Hvordan kan en gud ha blitt til av seg selv, men ikke energien som utgjør universet?

 

Jeg mener -- uendelighet er helt absurd.

Hva var det første guden gjorde?

Det finnes ikke noe svar, for det finnes ikke noen første handling når noe er evig.

[h3st]

Så er den evige Allfader Odin mindre komplisert enn universet, da? For om universet er så komplisert så må jo den skapende guden være mindre komplisert? Er jo for eksempel ganske usannsynlig at skaperguden skal være selvbevisst, siden dette hadde vært en komplikasjon i forhold til et evigvarende univers. Altså: guden som skapte universet er en forenkling eller et subsett av naturlovene, en slags maskin som spytter ut universer.

[Amatus]

Hva er så unsansynlig at energien som ble til det vi i dag kjenner som universet alltid har eksistert?

 

Hvorfor kan en gud alltid ha eksistert, mens du regner med at "energien som utgjør universet" ikke kan ha eksistert i evig tid?

 

Hvordan kan en gud ha blitt til av seg selv, men ikke energien som utgjør universet?

 

Jeg mener -- uendelighet er helt absurd.

Hva var det første guden gjorde?

Det finnes ikke noe svar, for det finnes ikke noen første handling når noe er evig.

 

Jeg har nettopp skrevet at det er et valg om hva man tror man tar selv. Man kan velge å tro på et evig univers, evig energi, evige ting rett og slett, eller man kan tro på en evig Gud. Ingen av disse er mer "fornuftige" enn den andre, i seg selv. Saken er at da simpelthen velger man hva man vil tro, uavhengig av om det er logisk eller forståelig. Tror man at universet er evig, da velger men å gjøre naturen til sin gud.

 

Gud har ikke blitt til av seg selv, men er evig. Han har ingen begynnelse og ingen slutt. I denne omgang er enten Gud evig, eller så er materien/livet/universet evig. Ellers må man tro at alt som eksisterer, synlig og ikke-synlig materie og energi, ble til av seg selv av overhodet ingenting - altså, dersom universet har en begynnelse.

 

Uendelighet er uforståelig, ja, men det at vi ikke forstår det er ikke ensbetydende med at det ikke er et faktum.

 

h3st, nei, jeg mener at det enkleste i dette tilfelle, er å tro at en evig, allmektig Gud står bak dette gigaurverket av et univers. Ikke sant, i stedet for å tro at et veltet tre ble truffet av to meteoritter, så antar man at den ble veltet av en sterk vind. Henter dette eksempelet fra Wikipedias forklaring på Occums barberkniv. =)

Endret 9. mai 2010 av Mennesket