Gjest help_needed Skrevet 24. april 2010 Del Skrevet 24. april 2010 Litt å lese, men det er nødvendig i denne situasjonen : / Jeg har merket i ei god stund nå at mamma og pappa har kranglet mye i det siste. I natt kom mamma inn på rommet å tok meg ned til stuen. Mamma og pappa hadde tatt noe glass vin på kvelden og pappa var lagt seg. Mamma sa at hun var sikker på at pappa er utro, og selvfølgelig blir jeg rasende. (jeg er snart 18). Så det første jeg gjorde var å finne fram mobilen til pappa, hvor jeg fant en haug med meldinger som kom ifra et guttenavn, men i meldinge var det masse koseprat og at de bruker å møtes. Jeg fant også ut at nummere tilhørte ikke en mann, men en kvinne som bor noen hundre meter borte ifra oss. Jeg vet at jeg ikke skulle ha sjekket mobilen hans, men jeg ble frustrert og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Nå er mamma så og si et nervevrak og har ikke sovet i natt, og jeg er både sinnt og syns synd på moren min. Jeg fungerer ikke helt bra når jeg vet hvordan moren min har det. Mamma tok opp dette med pappa i morrest før jeg dro på jobb, og pappa nekter på alt, til tross for meldingene jeg såg. Som sagt så er jeg ganske pissed off på pappa, men før jeg dro på jobb i morrest, da såg jeg blikket til pappa, han såg både trist ut å lei seg, og jeg syntes synd på han og. Men for det er jeg sint på han, veldig rar følelse. Akkurat nå sitter jeg på jobb og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg syns så inmari synd på moren min. Hva skal vi gjøre? Pappa nekter for alt dette. Mamma er som sagt helt sønderknust. Trenger noen seriøse råd. Lenke til kommentar
Malvado Skrevet 24. april 2010 Del Skrevet 24. april 2010 Det viktige å få fram her er at dette er en personlig tragedie for alle partene. Din far har falt for fristelser som han ikke har skullet gjort , enda verre om det er mye følelser innblandet. Selvsagt, det kan jo være at din far og mor har hatt problemer over lenger tid og at din far har reagert slik ut av frustrasjon , men løsningen er jo selvsagt ikke utroskap men å snakke med kona si. Du bør ikke tvile om at faren din er glad i deg, akkurat nå er han vel veldig lei seg over det han har gjort og at han ikke har gjort ting annerledes. Det eneste jeg kan anbefale er at alle partene setter seg ned og får snakket sammen, du og moren din må være ganske klare over at dere har lest igjennom disse meldingene og vet at det er en kvinne. Så får du la moren din og faren din finne ut hvilken vei videre di ønsker å gå og om det kan være aktuelt å gå den sammen. Det er en vanskelig situasjon , spesielt når man har barn inn i bildet. Sørg for å passe på at du viser begge to at du er glade i dem og også at du er skuffet over din fars oppførsel. Lenke til kommentar
Gjest help_needed Skrevet 24. april 2010 Del Skrevet 24. april 2010 Det viktige å få fram her er at dette er en personlig tragedie for alle partene. Din far har falt for fristelser som han ikke har skullet gjort , enda verre om det er mye følelser innblandet. Selvsagt, det kan jo være at din far og mor har hatt problemer over lenger tid og at din far har reagert slik ut av frustrasjon , men løsningen er jo selvsagt ikke utroskap men å snakke med kona si. Du bør ikke tvile om at faren din er glad i deg, akkurat nå er han vel veldig lei seg over det han har gjort og at han ikke har gjort ting annerledes. Det eneste jeg kan anbefale er at alle partene setter seg ned og får snakket sammen, du og moren din må være ganske klare over at dere har lest igjennom disse meldingene og vet at det er en kvinne. Så får du la moren din og faren din finne ut hvilken vei videre di ønsker å gå og om det kan være aktuelt å gå den sammen. Det er en vanskelig situasjon , spesielt når man har barn inn i bildet. Sørg for å passe på at du viser begge to at du er glade i dem og også at du er skuffet over din fars oppførsel. takker for svar. For meg, og sikkert for alle, er dette ganske følelsesmessig. Tror det kan bli vanskelig å sette seg ned og prate i og med det at vi aldri bruker å gjøre det pga vi aldri har hatt noe serriøst å prate om. Har jo også noen andre søstre/brødre som ikke bor hjemme som mamma kan prate med imens jeg er borte. Bare tanken på mamma nå er hjerteknusende. Men jeg vet hvordan pappa er, og uansett hvor mye jeg forteller om meldingene vil han nekte for det. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå