Hva skjer med meg?

[Gjest hvem er jeg]

Hei

 

Jeg er en ungdom på 18 år. Jeg føler at jeg har begynt å drite i det meste. Før var jeg ganske flink på skolen, noen de aller fleste er på ungdomsskolen. Nå går jeg siste året allmenn og snittet mitt har gått fra 4.9 til 3.2. Jeg gjør ikke lekser lengre, bryr meg ikke om skolen i det hele tatt. Utsetter alltid lesingen så lenge at jeg ikke gidder gjøre det.

 

Da jeg var 16 hadde jeg en innstilling om at alkohol, snus og røyk var alt annet enn bra. Jeg så ned på folk som drakk, røykte og snuste. Men nå i det siste har jeg selv begynt å gå på fester og nyte både alkohol og sigaretter. At jeg har begynt å drikke er litt på grunn av at jeg er russ i år, og det er utrolig stort drikkepress. Ting blir uansett mye gøyere når du har litt innenbords har jeg funnet ut av, og det blir mye enklere å snakke med folk. Og det er mye enklere å ha det gøy på russefester når ingen står over deg og lurer på hvorfor du ikke drikker hvert 5. minutt. At jeg har begynt å røyke i det små var fordi en venn av meg var innblandet i en bilulykke. Han klarte seg helt fint, fikk komme hjem etter en kontroll på sykehuset. Men jeg knakk sammen da jeg så han komme ut fra sykebilen og inn på sykehuset på båre og med nakkestøtte. Jeg måtte bare komme meg bort, tenke på noe annet. Føle noe annet. Litt derfor jeg drikker også, for å få tanken bort fra alt annet.

 

Jeg henger litt i to forskjellige miljøer. Jeg har noen venner som er kristne og noen som ikke er det. Jeg gikk på kristne møter før, men er rett og slett lei av driten nå. Men jeg tørr ikke si noe om det til de kristne vennene mine, jeg er redd for å miste dem. Og jeg vil helst ikke at de finner ut at jeg er begynt å både drikke å røyke. Samme gjelder foreldrene min, de kommer til å fly i taket om de finner ut av det.

 

Jeg tenker ikke over konsekvenser på alt lengre, og tenker ikke frem i tid. Av og til vil jeg bare ligge å sove hele dagen, og ikke gjøre noe som helst. Jeg lurer på hvem jeg egentlig er, hvorfor jeg er her og hva i all verden det skal bli av meg

 

 

Deilig å få lettet litt fra hjertet. Takk til deg som tar deg tid til å lese dette, selv om det kanskje ble litt rotete.

[Flimzes]

Du er ikke alene om å føle det sånn..

[Krom-stag]

Du kan ikke drikke deg vekk fra problemene dine.. :/.

[b-real]

Hei

 

Jeg er en ungdom på 18 år. Jeg føler at jeg har begynt å drite i det meste. Før var jeg ganske flink på skolen, noen de aller fleste er på ungdomsskolen. Nå går jeg siste året allmenn og snittet mitt har gått fra 4.9 til 3.2. Jeg gjør ikke lekser lengre, bryr meg ikke om skolen i det hele tatt. Utsetter alltid lesingen så lenge at jeg ikke gidder gjøre det.

Overgangen til VGS er ikke enkelt for alle, nye miljøer og kanskje enda mer underbevisste valg på hva en skal gjøre resten av livet. En har litt av de samme når en går ifra ungdomskolen men ikke i nærheten fra det som kommer etter VGS føles det ut på meg iallefall.

 

Da jeg var 16 hadde jeg en innstilling om at alkohol, snus og røyk var alt annet enn bra. Jeg så ned på folk som drakk, røykte og snuste. Men nå i det siste har jeg selv begynt å gå på fester og nyte både alkohol og sigaretter. At jeg har begynt å drikke er litt på grunn av at jeg er russ i år, og det er utrolig stort drikkepress. Ting blir uansett mye gøyere når du har litt innenbords har jeg funnet ut av, og det blir mye enklere å snakke med folk. Og det er mye enklere å ha det gøy på russefester når ingen står over deg og lurer på hvorfor du ikke drikker hvert 5. minutt.

Det sosiale presset er vanskelig og det er vanskelig å stå imot det presset da det føles som alle skal ut å drikke og feste og ha det artig, en vil jo være med å ha det artig selv. Føler du det som et nederlag på en måte på at du drikker eller?

 

Jeg henger litt i to forskjellige miljøer. Jeg har noen venner som er kristne og noen som ikke er det. Jeg gikk på kristne møter før, men er rett og slett lei av driten nå. Men jeg tørr ikke si noe om det til de kristne vennene mine, jeg er redd for å miste dem. Og jeg vil helst ikke at de finner ut at jeg er begynt å både drikke å røyke. Samme gjelder foreldrene min, de kommer til å fly i taket om de finner ut av det.

 

Jeg tenker ikke over konsekvenser på alt lengre, og tenker ikke frem i tid. Av og til vil jeg bare ligge å sove hele dagen, og ikke gjøre noe som helst. Jeg lurer på hvem jeg egentlig er, hvorfor jeg er her og hva i all verden det skal bli av meg

 

Er det kristne miljøet du er i så streng at de ser ned på den type drikking og festingen som russen gjør?

Hvis de er vennene dine, kristen eller ikke kristen så vil de respektere dine valg uavhengig av om du velger å skeie ut i russetiden mener nå jeg.

Når det gjelder dine foreldre så kommer de før eller siden til å finne ut av det og det kommer til å komme for deres ører uansett før eller siden, enten så møter du på noen bekjente av dine foreldre ute på byen eller tilsvarende. Er dine foreldre veldig religiøse av seg?

 

Hvem man er og hva man skal bli er de store spørsmålene en har i livet..en kommer ikke unna av de og det kunne kanskje ha vært en idé å pratet med en rådgiver på skolen du går om dine valg framover,gjerne prat med flere rådgivere og ikke bare få tilbakemeldinger og inspirasjon (forhåpentligvis da) ifra en rådgiver

 

 

Livet er en merkelig reise og det er bare en selv som kan leve det. For å sitere en film jeg så her nå nylig:

"Livet er lidelse, de som sier noe annet prøver å selge noe.."

[Gjest Slettet+56132]

Jeg henger litt i to forskjellige miljøer. Jeg har noen venner som er kristne og noen som ikke er det. Jeg gikk på kristne møter før, men er rett og slett lei av driten nå. Men jeg tørr ikke si noe om det til de kristne vennene mine, jeg er redd for å miste dem. Og jeg vil helst ikke at de finner ut at jeg er begynt å både drikke å røyke.

Tenker jeg skal svare kort på den delen med å henge med kristne/ikke kristne venner og være i de miljøene. Jeg er personlig kristen og har vært borti flere som deg, og i alle fall i mine øyne er det ingenting å skamme seg over. Alle har sin egen måte å være på, handle situasjoner og personligheter. Jeg sier ikke at det å drikke deg sanseløs er den beste måten å behandle problemer på, men jeg tviler sterkt på at verken de kristne eller ikke kristne vennene dine vil se ned på deg i det hele tatt. En av tingene kristne følger (i det minste skal følge, overhengende mange som ikke gjør det dessverre) er å elske andre som seg selv.

 

Når det kommer til foreldre vet jeg hvordan det er. Jeg er ganske i samme situasjon som deg. Bortsett fra at jeg ikke røyker eller drikker vel og merke. Men jeg gir blaffen i skolen og har gått ned et stykke på karakterskalaen. Og det skuffer foreldrene mine, selvfølgelig. Men etter det første "sjokket" prøver de som regel å oppmuntre meg, hjelpe meg og spør hele tiden hva de kan gjøre, hva som er i veien og i det hele tatt prøver å hjelpe meg tilbake på spor igjen. Jeg tør vedde på at foreldrene dine vil reagere noe likt, de aller fleste vil bli litt sjokkert først når de finner ut (mine fikk vite det på et foreldremøte, helt ut av det blå, you go figure). Og venner vil gjøre det samme, i alle fall burde de.

 

Du trenger ikke være redd for å miste noen venner, er de vennene dine vil de tolerere deg for akkurat den du er og ikke de dumme tingene du gjør. Foreldrene dine kommer nok også til å respektere det du gjør, om enn at de blir litt skuffet men sånn er livet. Opp og ned og hit og dit. Ikke at jeg er noen ekspert eller har noen råd som kommer til å gi deg en åpenbaring, men i det minste er jeg i noe samme situasjon som deg og når jeg "stod frem" skjedde det ikke så altfor mange forandringer. Foreldrene mine ble mer hjelpsomme med skolen og vennene mine spør meg titt og ofte nå hvordan det går (både de kristne og ikke-kristne).

 

I alle fall my two cents

Endret 24. april 2010 av Slettet+56132

[Gjest hvem er jeg]

Du kan ikke drikke deg vekk fra problemene dine.. :/.

Nei, det er jeg klar over. Men det er bare så utrolig deilig å ha en liten periode der en bare kan ta det helt med ro, ha det gøy med venner og ikke ha helt kontroll over seg selv. Praten går mye løsere.

 

 

Da jeg var 16 hadde jeg en innstilling om at alkohol, snus og røyk var alt annet enn bra. Jeg så ned på folk som drakk, røykte og snuste. Men nå i det siste har jeg selv begynt å gå på fester og nyte både alkohol og sigaretter. At jeg har begynt å drikke er litt på grunn av at jeg er russ i år, og det er utrolig stort drikkepress. Ting blir uansett mye gøyere når du har litt innenbords har jeg funnet ut av, og det blir mye enklere å snakke med folk. Og det er mye enklere å ha det gøy på russefester når ingen står over deg og lurer på hvorfor du ikke drikker hvert 5. minutt.

Det sosiale presset er vanskelig og det er vanskelig å stå imot det presset da det føles som alle skal ut å drikke og feste og ha det artig, en vil jo være med å ha det artig selv. Føler du det som et nederlag på en måte på at du drikker eller?

 

Både og vil jeg si. Det har åpnet seg en ny verden for meg, kan du si. Samtidig som jeg føler at jeg synker litt lavt nå som jeg er begynt å drikke. For 2 år siden så jeg ikke for meg at jeg skulle bli sånn i det hele tatt.

Jeg henger litt i to forskjellige miljøer. Jeg har noen venner som er kristne og noen som ikke er det. Jeg gikk på kristne møter før, men er rett og slett lei av driten nå. Men jeg tørr ikke si noe om det til de kristne vennene mine, jeg er redd for å miste dem. Og jeg vil helst ikke at de finner ut at jeg er begynt å både drikke å røyke. Samme gjelder foreldrene min, de kommer til å fly i taket om de finner ut av det.

 

Jeg tenker ikke over konsekvenser på alt lengre, og tenker ikke frem i tid. Av og til vil jeg bare ligge å sove hele dagen, og ikke gjøre noe som helst. Jeg lurer på hvem jeg egentlig er, hvorfor jeg er her og hva i all verden det skal bli av meg

 

Er det kristne miljøet du er i så streng at de ser ned på den type drikking og festingen som russen gjør?

Hvis de er vennene dine, kristen eller ikke kristen så vil de respektere dine valg uavhengig av om du velger å skeie ut i russetiden mener nå jeg.

Når det gjelder dine foreldre så kommer de før eller siden til å finne ut av det og det kommer til å komme for deres ører uansett før eller siden, enten så møter du på noen bekjente av dine foreldre ute på byen eller tilsvarende. Er dine foreldre veldig religiøse av seg?

 

Ja, det miljøet ser egentlig ned på all type festing der alkohol er med i bildet. Det er vel sant som du sier, at dersom de virkelig er venner, aksepterer de det.

 

Foreldrene mine er ikke noe spesielt religiøse av seg. Vet at de finner det ut til slutt, men vil helst drøye det til i slutten av sommer. Jeg skal på folkehøgskole da, og flytter ut. Da slipper jeg maset om at det ikke er bra og det ene og det andre. Da de fant ut at det gikk dårligere med meg på skolen begynte de å mase på at jeg måtte skjerpe meg. Det er liksom sånn at de kan godt vite at jeg drikker og røyker, men det blir så jævlig med mas fra de når de finner det ut.

 

Jeg henger litt i to forskjellige miljøer. Jeg har noen venner som er kristne og noen som ikke er det. Jeg gikk på kristne møter før, men er rett og slett lei av driten nå. Men jeg tørr ikke si noe om det til de kristne vennene mine, jeg er redd for å miste dem. Og jeg vil helst ikke at de finner ut at jeg er begynt å både drikke å røyke.

Tenker jeg skal svare kort på den delen med å henge med kristne/ikke kristne venner og være i de miljøene. Jeg er personlig kristen og har vært borti flere som deg, og i alle fall i mine øyne er det ingenting å skamme seg over. Alle har sin egen måte å være på, handle situasjoner og personligheter. Jeg sier ikke at det å drikke deg sanseløs er den beste måten å behandle problemer på, men jeg tviler sterkt på at verken de kristne eller ikke kristne vennene dine vil se ned på deg i det hele tatt. En av tingene kristne følger (i det minste skal følge, overhengende mange som ikke gjør det dessverre) er å elske andre som seg selv.

Jeg vil tro de kommer til å bli skuffet over meg, i alle fall noen av dem. Tror ikke at jeg mister de som venner, men jeg tror de kommer til å ha et annerledes syn på meg og kanskje behandle meg annerledes.

 

Når det kommer til foreldre vet jeg hvordan det er. Jeg er ganske i samme situasjon som deg. Bortsett fra at jeg ikke røyker eller drikker vel og merke. Men jeg gir blaffen i skolen og har gått ned et stykke på karakterskalaen. Og det skuffer foreldrene mine, selvfølgelig. Men etter det første "sjokket" prøver de som regel å oppmuntre meg, hjelpe meg og spør hele tiden hva de kan gjøre, hva som er i veien og i det hele tatt prøver å hjelpe meg tilbake på spor igjen. Jeg tør vedde på at foreldrene dine vil reagere noe likt, de aller fleste vil bli litt sjokkert først når de finner ut (mine fikk vite det på et foreldremøte, helt ut av det blå, you go figure). Og venner vil gjøre det samme, i alle fall burde de.

 

Foreldrene mine vet at jeg ikke gjør det så bra på skolen, men de vet ikke at jeg står i fare for å styrke i flere fag. Da de fant ut at det ikke gikk så bra, har de mast på at jeg må gjøre en bedre innsats og skjerpe meg litt. Masingen har avtatt etterhvert, hører ikke mye om det nå, men jeg har bare ikke lyst til å høre på all den masingen hver dag igjen.

 

Du trenger ikke være redd for å miste noen venner, er de vennene dine vil de tolerere deg for akkurat den du er og ikke de dumme tingene du gjør. Foreldrene dine kommer nok også til å respektere det du gjør, om enn at de blir litt skuffet men sånn er livet. Opp og ned og hit og dit. Ikke at jeg er noen ekspert eller har noen råd som kommer til å gi deg en åpenbaring, men i det minste er jeg i noe samme situasjon som deg og når jeg "stod frem" skjedde det ikke så altfor mange forandringer. Foreldrene mine ble mer hjelpsomme med skolen og vennene mine spør meg titt og ofte nå hvordan det går (både de kristne og ikke-kristne).

 

I alle fall my two cents

 

Jeg er ikke redd for å miste venner, heller at de skal behandle meg annerledes og ha et annerledes syn på meg. Så tror jeg bare skal stå frem for de. Men ikke foreldrene mine, i alle fall ikke helt enda.

 

Tusen takk for dine two cents, og takk til alle andre som har svart.

[Erigon]

Hold ut den siste måneden. Så begynn på folkehøyskole. Kom deg litt vekk.