Beskylder lærebokforfattere for politisk hjernevask!

[L4r5]

En ting jeg vil ha inn i grunnskolen er prinsippet om kildekritikk. Det er noe elevene har godt av å lære. Men det blir vel litt "skummelt" med tanke på at ungdommer som regel allerede er i oposisjon av ren trass.

[Rampage]

Har ikke skolebøker vært slik det eksemplifiseres her i mange år/tiår? Ellers enig med Rampage om de problemstillingene han tar opp, samt det Herr Brun sier om at lærerboka er et svært viktig medium til kunnskap i et elevhode med begrenset perspektiv og interesse for annen kunnskap.

 

Off-topic: Ser du har et sitat av Huntington i din signatur Rampage. Vedstår du dette eller har du det bare stående som en sarkastisk kommentar?

 

Det er sant at det er begrenset som kan taes med på det nivået, så derfor det meste er helt ok fremstillt.

 

Ellers, ser ingen grunn til hvorfor jeg skulle brukt sitatet sarkastisk. Det er en kommentar som er verdt å ta innover seg.

[Monkeyboy]

Listhaug tok i Dagsnytt 18 til orde for en statlig godkjenning av skolebøker, noe som det ikke finnes i dag. Artig at det "liberale" FrP tar til orde for offentlig sensur når de ser noe de ikke liker.

[snartenkt]

Er læreplanene også offentlig sensur?

[Monkeyboy]

Ikke som jeg ser det. Lærerplanen er bare et minimumskrav til hva som skal stå i pensum. Skolene og lærerne står fritt til å undervise i andre ting utenom dette.

[Raudridder]

Skolen er tross alt statens største propagandaapparat.

[Flimzes]

Nu tviler jeg sterkt på at hennes meninger er mer objektive enn de i den boken. Heller motsatt. Vi hadde ganske sterk fokus på kildekritikk oppigjennom, og diskuterte ofte påliteligheten til samfunnsfagbøkene og enkelte andre bøker. Derimot å trekke ut tre sitater

og kalle en hel bok for propaganda er ren propaganda i seg selv.

[Camlon]

Nu tviler jeg sterkt på at hennes meninger er mer objektive enn de i den boken. Heller motsatt. Vi hadde ganske sterk fokus på kildekritikk oppigjennom, og diskuterte ofte påliteligheten til samfunnsfagbøkene og enkelte andre bøker. Derimot å trekke ut tre sitater

og kalle en hel bok for propaganda er ren propaganda i seg selv.

Sikkert ikke, men hennes meninger vil ikke komme til å stå i den boken. Min erfaring er at slike bøker er enten nøytrale eller venstrevridde. Jeg tror ikke du vil finne et sted hvor de er markant høyrevridde. Dette er et problem, fordi ungdomskoleelever er ikke reflekterte og de vil tro på det boken sier til dem. Jeg mener at slike bøker skal ha et nøytralitetsprinsipp om at mesteparten av boken skal være fakta uten meninger. Så lenge det ikke er alment akseptert og nødvendig å si sin mening, så skal boken holde seg unna å gi sin egne meninger.

 

Drøftespøtsmål er bra, men ikke på den måte som ble gjort. F.eks. dette ville ha vært et mer nøytralt spørsmål.

- Mange fattige land har fått økt velstand fra internasjonal firmaer fordi de skaper verdifulle arbeidsplasser i landet. Noen hevder at disse firmaene ødelegger for lokalmiljøet igjennom forurensing og har dårlige forhold for arbeiderene sine. Drøft positive og negative argumenter for investeringer fra utlandet.

 

Sannsynligvis en av grunnene til at så mange nordmenn er så enormt venstrevridde er fordi alle bøkene på ungdomskoletrinnet har indoktinert ungdom, og hvis de ikke får veldig mye mer utdanning så kommer de ikke til å stille spørsmål rundt det. Dette er noe Norge burde gjøre noe med.

[Camlon]

Jeg gikk igjennom litt av teksten og det eneste jeg kan si er herregud. Dette er ren propaganda og latterlig vinklet. Jeg har uthevet meninger som er blitt beskrevet som fakta. Men hele teksten er vinklet. F.eks. hva er det med alt det tøvete pratet om hvor mye resusser vi bruker av ditt eller datt. Det er tydlig at de som har skrevet boken ikke er ute etter å få leseren til å tenke, men få leseren indoktinert til deres meninger.

 

Legg f.eks. merke til at det er bare et spørsmål i hele den teksten og det handler bare om hvordan befolkningsveksten skal bli redusert. Altså, det var et sprøsmål i en ganske lang tekst som omtrent var bare meninger. I tilegg hva er det leseren skal få ut av å lese dette her. Det er noe faktainformasjon her som er nyttig, men den informasjonen kunne ha blitt skrevet i et avsnitt. Mesteparten er meninger som ikke utfordres.

 

Jeg tror denne boken hadde vært langt bedre om man skrev faktainformajon som "folk flytter fra landsbygdene til byene, fordi landsbygda er overbefolket og fattig, og det er bare den eldre sønnen som får beholde gården. Mange av de som flytter til byene havner i fattigdom der etc. " Hvis man skal si meninger, må man fortelle begge sider. Noen sier at ... , men andre er uenig og sier at ... I tilegg bør man ha drøftespørsmål hvor man skal drøfte positive og negative argumenter. Uansett, jeg har uthevet meninger i teksten under.

 

 

 

 

Folk forlot jordbruket for å ta seg arbeid i industrien som vokste fram. På midten av 1800-tallet bodde om lag halvparten av britene i byer. I dag bor om lag halvparten av verdens befolkning i byer. Antallet storbyer vokser raskt. I dag er urbaniseringen sterk i fattige land. Der vokser byene raskt. Folk forlater landsbygda fordi den er overbefolket og fattig. Men de fleste som kommer til en by, havner i ny fattigdom der, for det er vanskelig å få seg arbeid. Noen finner likevel arbeid utenfor myndighetenes kontroll. Der tjener de noen kroner til livets opphold. Mange havner i områder med slum. Der setter de opp falleferdige hytter av papp, bord og bølgeblikk. De mangler som regel toalett og vann. Livet preges av sult, sykdom og kriminalitet. Mange mennesker i verden er på vandring. Folkevandringer kalles migrasjon, og folk på vandring kaller vi migranter. Noen bryter opp fra hjemlandet frivillig, mens andre må flytte på grunn av forfølgelse og krig. Rike land som Norge, trenger migrantene i arbeidslivet. Migrasjonen har endret seg de siste årene. Før forlot migrantene ofte hjemlandet for godt. I dag har de ofte god kontakt med hjemlandet takket være Internett, satellitttv og telefon. Kosmos10 GEO indd Kosmos10_GEO.indd 37 09-05-08 13:39:59 38 4 En bærekraftig befolkningsvekst Befolkningsveksten i verden er litt svakere nå enn tidligere. Men folketallet vokser ennå svært raskt i mange land. Verdens nasjoner trenger derfor en internasjonal befolkningspolitikk. Den må legge vekt på hvordan verdens befolkning skal overleve. Planen må være bærekraftig og trygge menneskenes behov både nå og i framtida. Verdens nasjoner er enige om at befolkningsveksten må reduseres. De er likevel ikke enige om hvilke veier som fører til målet. Hva tror du vi må gjøre? Kosmos10 GEO indd Kosmos10_GEO.indd 38 09-05-08 13:40:00 4 En bærekraftig befolkningsvekst 39 Befolkningsveksten truer verdens ressurser Befolkningsveksten angår hele verden. Jo flere mennesker det er på jorda, jo større behov skal tilfredsstilles. Befolkningsveksten er en trussel mot verdens naturressurser. Den er ikke bærekraftig. Med dagens forbruk kan ikke kommende generasjoner få tilfredsstilt behovene sine. Rike land bruker mye mer ressurser enn fattige land. En innbygger i USA bruker like mye energi som to nordmenn eller svensker, tre grekere, 30 indere eller 300 tanzanianere. Norge ligger på verdenstoppen i forbruk av elektrisitet per innbygger. Ser vi på forbruket av andre ressurser, for eksempel stål (stål sier noe om vareproduksjonen i et land), er det mye større i rike enn i fattige land. I Japan er forbruket av stål per person 582 kilo per år, og i USA 417 kilo. I fattige land som Bangladesh og Nigeria er det ikke på mer enn åtte og fem kilo per person. Andre tall viser en lignende situasjon: En person i USA forbruker 34 ganger mer aluminium enn en inder, 43 ganger mer petroleum, 184 ganger mer naturgass og 386 ganger mer trevirke (til papir). Befolkningsveksten påvirker også verdens matvaresituasjon. Store deler av jordas befolkning har utilstrekkelig matforsyning. Sult er en av menneskets verste fiender. Slik det er i dag, vet vi at det er nok mat til alle menneskene på jorda. Vi må bare få en rettferdig måte å fordele den på. I Kosmos 9 leste du om at vi i gjennomsnitt produserer om lag 300 kilo korn til hver verdens borger (Kosmos 9 s. 53). Men som du ser av tabellen under, bruker rike land mye mer korn enn fattige land. Hvis verdens folketall fordobles, er det et åpent spørsmål om verdens bønder kan produsere nok korn. Hvis fattige land skal få den samme levestandarden som rike land, vil verden knapt ha mat til mer enn den befolkningen den har i dag. Rike land må derfor være villig til å gi avkall på noe av velstanden sin. Opplysning er nødvendig Den demografiske overgangen har lært oss at når folk får utdanning, velger kvinner å få færre barn. De gifter seg senere, får bedre kunnskaper om helse og prevensjon og deltar i større grad i yrkeslivet. Mange barn trengs ikke lenger som en "livsforsikring" for alderdommen. Tvert imot kan folk planlegge hvor mange barn de vil ha, og når de vil ha dem. Spedbarnsdødeligheten og fødselstallene synker når folk får opplysning. Noen land begrenser barnetallet på andre måter. I India blir for eksempel kvinner som steriliserer seg (gjør seg ufruktbare), belønnet økonomisk. I Kina, som er verdens mest folkerike land, er det bare tillatt å få ett barn. Familier som får mer enn det, blir straffet økonomisk. Denne ettbarnspolitikken har skapt mange problemer. Mange kinesere ønsker seg en sønn. Det har ført til at jentebarn er blitt skjult, eller til og med drept. Kina har et stort overskudd av gutter. Forbruket av matvarer i noen land. Kg per person per år USA Italia Kina India korn 800 400 300 200 storfekjøtt 42 16 1 0 melk 271 182 4 31 svinekjøtt 28 20 21 0.4 Kilde: www.uio.no/miljoforum.no Kosmos10 GEO indd Kosmos10_GEO.indd 39 09-05-08 13:40:04 40 4 En bærekraftig befolkningsvekst Kvinner i Malawi lærer om hvordan de skal unngå å overføre hivsmitte. I 1994 arrangerte FN en befolkningskonferanse i Kairo. Der vedtok 179 land Verdens handlingsplan for befolkning. Planen vil begrense verdens befolkning til om lag 9 milliarder mennesker innen 2050. FN vil blant annet nå målet ved å forbedre den økonomiske utviklingen, familieplanleggingen, skolevesenet og helsestellet i fattige land. Landene satser med andre ord på å framskynde den antatte demografiske overgangen. Rike land utnytter fattige land I Kosmos 8 leste du om hvordan folketallet økte på 1800-tallet. Den industrielle revolusjonen førte til at en kunne masseprodusere varer ved hjelp av maskiner. Mange av disse varene var ting som tidligere ble laget i hjemmene. Et mer effektivt jordbruk og en ny industri førte til økonomisk oppgang og at folketallet økte raskt. Med jernbane og dampskip ble varer fraktet hurtig og effektivt til foredling og forbruk. Befolkningsveksten i Vest-Europa ble likevel dempet av at mange utvandret til USA. I Norge tok utvandringen til i 1825. Fattigdom og dårlige levekår fikk mange til å forlate landet. Om lag 850 000 nordmenn krysset Atlanterhavet. Fra 1850 til 1914 forlot 50 millioner mennesker Europa med kurs for Amerika og Australia. Samtidig som utvandringen fant sted, jaktet landene i Vest-Europa på kolonier i Afrika. Fra 1870 til 1914 var vi i imperialismens tidsalder. Da ble så godt som hele Afrika kolonisert (se Kosmos 9 s. 119). Europeerne hentet matvarer og naturressurser som de fraktet til Europa til forbruk og foredling. Mange land i Vest-Europa vokste seg rike, de ble økonomiske tyngdepunkt. Men land i Afrika sank ned i fattigdom. Det fikk konsekvenser for økonomi og befolkningsutvikling. Verden trenger en bærekraftig befolkningspolitikk Verden trenger en ny politikk, en plan, for hvordan menneskeheten skal overleve. Den må være bærekraftig, trygge menneskenes framtid og sikre alle et godt liv. Planen må arbeide for at befolkningsveksten går ned forbruket i rike land blir redusert fattige land får utviklet økonomien sin naturressursene blir brukt på en forsvarlig måte Kosmos10 GEO indd Kosmos10_GEO.indd 40 09-05-08 13:40:06 3 Folk flytter og flykter 35

 

Endret 27. april 2010 av Camlon

[Tabris]

Jeg ser ikke helt problemet med alt du har uthevet. Flere ting der er jo temmelig opplagte - f.eks at det ikke er nok ressurser til at fattige land skal ha samme levestandard som vi har i dag, at vårt forbruk ikke er bærekraftig og at vi må tenke på befolkning, forbruk og levestandard for fremtiden.

[wilberforce]

Ressurser er ikke en konstant mengde, eller en kake slik sosialister liker å framstille det.

(En illustrasjon er f.eks. olje. Ved bruk av ny teknologi kan en utvinne den oljen som tidligere ikke var tilgjengelig eller i regnskapet over oljeressurser)

 

Levestandarden eller GDP per capita (PPP) har økt fra ca 7k til 10k USD de siste ti år.

 

Kom gjerne med andre sitat som du mener er feil.

Endret 27. april 2010 av wilberforce

[Tabris]

For det første så hjelper det på seriøsiteten i debatten om du ikke stempler de som mener noe annet enn deg som "sosialister". For det andre hjelper det også om du ikke antar for mye om hva andre mener når de er uenige med deg.

 

Ressurser er ikke et fastsatt kakestykke. Men slik det er nå så forbruker vi mer enn hva vi klarer å produsere, spesielt hvis vi ser på land som Kina, Brasil og India som nå er i sterk økonomisk vekst. Det er ikke nok ressurser på kloden til at disse landene kan ha samme levestandard som oss.

[wilberforce]

Det med sosialister var ikke ment til deg og jeg beklager hvis du følte det slik. Jeg henspeiler til den retorikken som blir brukt av sosialister om at kaken må fordeles mer rettferdig som om at ressurser er en konstant parameter og ikke kan dekkes alles behov.

 

Angående levestandard handler det om å få til en bærekraftig metode, men det betyr ikke at vi ikke skal kunne beholde dagens levestandard. Se f.eks. all forskningen som blir gjort på energi, som er en av hovedutfordringene i verden. Og som jeg viste til deg, levestandarden i verden er økende.

 

Tenk deg den dagen thorium kommer på markedet eller når GenIV reaktorer kommer. Yield på 100-300 ganger samt muligheter for å produsere el-energi av atomavfall. Hva vil dette gjøre med levestandarden og ressurstilgjengeligheten tror du?

Endret 27. april 2010 av wilberforce

[Camlon]

Jeg ser ikke helt problemet med alt du har uthevet. Flere ting der er jo temmelig opplagte - f.eks at det ikke er nok ressurser til at fattige land skal ha samme levestandard som vi har i dag, at vårt forbruk ikke er bærekraftig og at vi må tenke på befolkning, forbruk og levestandard for fremtiden.

Er det det? Det er din mening. Jeg er helt sikker på at noen er uenige. Nå har du vridd litt på påstandene for å gjøre dem mer moderate. La meg vise de faktiske uthevingene.

 

Rike land som Norge, trenger migrantene i arbeidslivet. Store uenigheter om denne, jeg er helt uenig.

 

Verden trenger en bærekraftig befolkningspolitikk Verden trenger en ny politikk, en plan, for hvordan menneskeheten skal overleve. Helt uenig. Dagens kurs vil holde fint for å holde menneskenheten i live.

 

Med dagens forbruk kan ikke kommende generasjoner få tilfredsstilt behovene sine. Helt uenig igjen. Kommede generasjoner vil være rikere enn dagens generasjoner og vil klare fint å tilfredstille behovene sine.

 

Hvis fattige land skal få den samme levestandarden som rike land, vil verden knapt ha mat til mer enn den befolkningen den har i dag. Rike land må derfor være villig til å gi avkall på noe av velstanden sin.

Uenig i at verden vil knapt ha mat til mer enn den befolkningen den har i dag. Enig at rike land må gi avkall på noe av velstanden sin, men ikke på den måten de mener. Jeg mener det vil komme naturlig av at andre land blir rikere som vil føre til at varer som krever mye arbeid blir dyrere.

 

Rike land utnytter fattige land Enig, men ikke på den måten de tenker på. De utnytter dem ved at fattige land får mye mindre for arbeidet sitt enn rike land. Men fattige land tjener på at det finnes rike land hvis de fører en politikk som sørger for gode forhold for bedriftene.

 

Poenget er uansett ikke om du er enig med meg eller ikke, så ikke begynn å debater mot dem. Det har null relevanse. Poenget er at de spyr ut meninger som om de skulle ha vært fakta. Mange av de meningene jeg har, har stor støtte blandt akademikere så det er ingenting ekstremt med meningene. Det blir helt feil av dem å presentere sine meninger som fakta og elevene kommer til å bli indoktinert fordi de kommer til å tro at dette er fakta selv om det er debaterte temaer.

Endret 27. april 2010 av Camlon

[Tabris]

Jeg for min del ser som sagt ikke helt problemet med det som går på befolkningsvekst, forhold til fattige land og ressursbruk. Det er temmelig ukontroversielt. Enkelte av utsagnene som ble nevnt i første-innlegget er jeg enig i kunne nyanseres noe. Og man kan jo også ta med, i de sitatene som blir nevnt her, at det finnes de som er uenige. Men det kommer også an på hvilket klassetrinn man snakker om. Fordi før man kan begynne å kritisere noe, så må man nesten ha basiskunnskapen inne. Det vil vel alltid finnes noen som er uenige i noe, så når det gjelder basiskunnskap så må man nesten ta det som det er mest konsensus om. Så kan man bli mer og mer nyansert, komplisert og kritisk etterhvert.

[Camlon]

Jeg for min del ser som sagt ikke helt problemet med det som går på befolkningsvekst, forhold til fattige land og ressursbruk. Det er temmelig ukontroversielt. Enkelte av utsagnene som ble nevnt i første-innlegget er jeg enig i kunne nyanseres noe. Og man kan jo også ta med, i de sitatene som blir nevnt her, at det finnes de som er uenige. Men det kommer også an på hvilket klassetrinn man snakker om. Fordi før man kan begynne å kritisere noe, så må man nesten ha basiskunnskapen inne. Det vil vel alltid finnes noen som er uenige i noe, så når det gjelder basiskunnskap så må man nesten ta det som det er mest konsensus om. Så kan man bli mer og mer nyansert, komplisert og kritisk etterhvert.

Det er faktisk ikke så vanskelig. Ikke lat som om debaterte påstander er fakta. Det er viktig å huske på at mange av de påstandene er det større uenighet for utenfor Norge. Det er ikke som om det er vanskelig, amerikanske skolebøker innolder ikke masse meninger.

 

For det første mener jeg at skolebøkene bør innholde mer fakta og mindre meninger. Skolebøkene er altfor orientert rundt meninger og har altfor lite faktisk faktainformasjon. Men når man skal snakke om meninger er det viktig å ikke late som om det er en allmen sannhet. F.eks. hvis man skal snakke om overbefolkning.

 

Overbefolkning.

Mange mener at overbefolkning er et seriøst problem, fordi overbefolkning kan føre til et for stort ressussbruk, matmangel og flere flyktninger. Dette er tre estimater fra FN om hvordan befolkningen vil se fremover http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/77/World-Population-1800-2100.png

Denne befolkningsveksten kommer i stor grad fra fattige land, selv om vestlige land har en økning de også, spesielt USA. Hvis fertilitetsratene ikke synker i fattige land vil høyestimatet bli virkelighet. Dette vil føre til at viktige ressusser som ... vil gå tomt og det vil bli matmangel i fattige land. Osv.

 

Ser du hvordan dette kunne ha blitt skrevet? Dette jeg skrev over hadde langt mer nyttig informasjon, langt mer oversiktlig og lærerikt. I tilegg er det ikke noe propoganda i teksten. Etterpå kan man stille et spørsmål om man skal drøfte om overbefolkning er et seriøst problem.

 

BTW: Jeg har møtt mange nordmenn som mener at overbefolkning er et forferdelig problem, men forsatt har ingen anelse om hvor mange mennesker det vil bli i fremtiden. Det kommer av at de har lest norske skolebøker som presenterer det som fakta, og ikke lar elevene komme til den konklusjonen selv igjennom argumenter.

Endret 27. april 2010 av Camlon

[Flimzes]

En slik formulering går også sterkt utover det som er "pedagogisk korrekt", ungdommer har et forferdelig lite interessenivå for slike ting til å begynne med, og å lese "mange mener" er en klassisk dreper for det lille interessenivået som finnes. I praksis er det umulig å skrive en ufarget samfunnsfagsbok, og samtidig få ungdomsskoleelever til å lese det. Det er i mine øyne bedre med en sosialistisk vinkling, enn en sterk kapitalistisk vinkling a.la: Afrikanere er, og bør kun sees på som billig arbeidskraft, deres innsats tillater vår høye levestandard, og det er essensielt for vårt samfunn at det holdes slik.

[Camlon]

En slik formulering går også sterkt utover det som er "pedagogisk korrekt", ungdommer har et forferdelig lite interessenivå for slike ting til å begynne med, og å lese "mange mener" er en klassisk dreper for det lille interessenivået som finnes. I praksis er det umulig å skrive en ufarget samfunnsfagsbok, og samtidig få ungdomsskoleelever til å lese det. Det er i mine øyne bedre med en sosialistisk vinkling, enn en sterk kapitalistisk vinkling a.la: Afrikanere er, og bør kun sees på som billig arbeidskraft, deres innsats tillater vår høye levestandard, og det er essensielt for vårt samfunn at det holdes slik.

Bedre å ha en litt kjedelig skolebok enn en bok som lærer elevene propaganda og indoktinerer dem. Slike bøker kan faktisk bli ganske interesante om man har en del spørsmål ut i teksten som elevene skal evaluere. Så etter at de har kommet over den "kjedelige" biten så kan man drøfte forskjellige spørsmål i klassen. Allikavel, jeg tror mange vil finne det interesant å lære om forskjellige temaer som f.eks. overbefolkning.

 

Og faktumet er at vi leste KRL boken selv om den var kjedelig som fy. (Besto bare av masse unødvendig faktainformasjon om hvor mange som var medlem av de forskjellige kirkene, og hvordan man feiret forskjellige sermonier i forskjellige kirker) Hvorfor, fordi ellers ville vi få en dårlig karakter i KRL. Musikkboken var også gørrkjedelig, men man måtte gå igjennom den også.

 

I tilegg har jeg gått et år på amerikansk videregående og den historieboken var veldig interesant selv om jeg var bare 16 år. Det var en kjempe på 1000 sider og innholdte ingen meninger igjennom hele teksten.

Endret 27. april 2010 av Camlon

[Camlon]

Det vil vel alltid finnes noen som er uenige i noe, så når det gjelder basiskunnskap så må man nesten ta det som det er mest konsensus om.

Er det konsensus om noe er det ikke noe problem. F.eks. denne påstanden er det konsensus rundt "utdanning fører til at folk får færre barn."

 

Mange av påstandene deres er det ikke konsensus rundt. Det er ikke konsensus rundt at menneskenheten vil dø ut om vi ikke forandrer kurs. Det er heller ikke konsensus at med dagens forbruk vil de kommende generasjonene ikke få tilfredstilt behovene sine. Konsensus er at nesten alle er enige, ikke at majoriteten er enig, heller ikke 60-70% holder. Konsensus betyr nesten alle.

[Yavel]

etter og ha lest samtlige skolebøker så må jeg si at, alle burde leses av en på høyre siden av politikken, Arbeiderpartiet skrytes opp i himmelen i både samfunnskunnskap bøkene og historie bøkene. eksempel, arbeiderpartiet bygde opp Norge til det det er i dag, vi har et trygt samfunn fordi vi har trygd, sykepenger osv. men boka nevner ikke at Høyre foreslo uføretrygd og sykepenger 8år før Ap ble startet! Norge er sånn som det er i dag pga, oljen. hadde noen andre partier vært ved makten så ville det bare vært bedre!