Hvordan skape relasjoner og knytte bånd (ikke en av de vanlige "livet er dritt"- trådene)

[Gjest Mann23]

Hei og hopp!

 

Jeg er en ung mann på 23 som har et stort problem.

Hele livet har jeg hatt store problemer med å få meg kamerater. Akkurat nå har jeg et rekordhøyt antall; ca 3, i tillegg til ei flott og veldig grei venninne.

 

Jeg ser på meg selv som grei, "normal" og interessert i hobbyer. Jeg er fotballinteressert, trener en del, er åpen for en god fest og skiller meg ikke nevneverdig ut. Problemet er at jeg ikke greier å skaffe meg kamerater, for eksempel på skolen jeg går på.

 

Under fadderuken forrige høst prøvde jeg å bli kjent med så mange som mulig i klassen. Jeg var klar over mitt problem, som jeg alltid har vært, også den gang. Jeg hilste på ALLE jeg kjente igjen. Ukene gikk, men jeg fikk ikke opprettet kontakt med noen som helst. Jeg så at klikker begynte å dannes, uten meg Jeg så at folk fra forskjellige byer begynte å få sin egen sjargong i sine grupper, uten at jeg var med på noe av det.

 

Tror jeg har vært på fest med folka fra klassen EN gang, da jeg tok initiativ til fest hos meg før jul. Jeg ble aldri invitert på noe av de som var hos meg tilbake.

 

Problemet mitt starter i samme øyeblikk jeg prater med folk. Jeg aner ikke hvordan jeg knytter ytterligere kontakt. Jeg aner ikke hva som skjer i mellom "Hei jeg heter Per" og det å få en kompis man finner på ting med. Jeg har sosiale antenner, i form av at jeg fint kan prate med folk til daglig. Jeg kan aldri tro det er noen som har noe negativt å si om meg. Jeg er ikke rar, har ingen merkelige sider. Jeg ser på meg selv som snill.

 

Dette har vært et stor kilde til frustrasjon, og jeg mistenker at jeg er rammet av en mild form for Aspergers Syndrom. Noe min mor overhodet ikke var enig i.

 

Jeg gjør oppmerksom på at dette ikke er en tråd hvor jeg trenger noen å klage til og motta sympati. Tvert imot ønsker jeg å lære!

 

Sier TUSEN TAKK for alle tilbakemeldinger.

 

Mvh Forumbruker gjennom flere år.

[Gjest tidligere student]

Hei og hopp!

 

Under fadderuken forrige høst prøvde jeg å bli kjent med så mange som mulig i klassen. Jeg hilste på ALLE jeg kjente igjen. Tror jeg har vært på fest med folka fra klassen EN gang, da jeg tok initiativ til fest hos meg før jul. Jeg ble aldri invitert på noe av de som var hos meg tilbake.

 

Problemet mitt starter i samme øyeblikk jeg prater med folk. Jeg aner ikke hvordan jeg knytter ytterligere kontakt. Jeg aner ikke hva som skjer i mellom "Hei jeg heter Per" og det å få en kompis man finner på ting med.

 

 

Er ikke noen ekspert, men det kan være du bør prøve å bli bedre kjent med noen få først, og bare hilse først på de andre. Snakk gjerne med de om du driver noen slags sport eller er intressert i noen eliteserielag i fotball eller lignende. Hvis de holder med et annet lag eller samme kan dere jo snakke sammen om det, og du kan jo spør om dere kan kamp sammen. Mye bedre enn å berre si navn til alle, for da finner du ut at dere har noe felles, og blir mer interessant person å vere venn med.

 

Du sier fadderuka, er det langt fra heimplassen din du går på skole? Hvis det er det og få kommer fra der du kommer ville det vere lettere å bli kjent med de andre fra din by eller fylke, siden dere har noe felles.

[Bas04]

Hey!

 

Hva med å spørre de du er venn med nå, brutalt ærlig, om hva det tror kan være problemet? De burde kjenne deg rimelig bra, i alle fall.

[Gjest Mann23]

Tidligere Student: Slike svar er supre. Trenger bokstavelig talt idiot- forklaringer på hvordan det sosiale fungerer. Jeg kan prøve å dra frem fotball- kortet. Er det slik andre skaffer seg kamerater i tilsvarende situasjon?

 

Kaneldrops: Har vært inne på tanken. Ikke noen dum ide, men jeg kvier meg litt for å fremstå som en fyr som ikke klarer seg sosialt "ute i verden". De er tross alt omtrent de eneste kameratene jeg har, og har lite lyst å risikere noe som helst. Men skal tenke mer på det!

[Bas04]

Bra! Men hvis det er slike idiot-forklaringer du får mest ut av, kan jeg komme med noen!

SKAP ET GODT FØRSTEINNTRYKK

 

Forstå hvordan du fremstår

Hvis du ikke føler deg helt vellykket i sosiale settinger, eller i møte med nye mennesker, kan det tenkes at du gjør eller sier ting ubevisst som oppfattes på en annen måte enn du ønsker. Ta en prat med venner, og spør hva de tenkte første gang de møtte deg. Kanskje virket du arrogant eller sjenert fordi du ikke snakket særlig mye? Kanskje virket du overdesperat fordi du snakket altfor mye? Eller sendte du ut merkelige vibber da du bare stod rett opp og ned med et smil uten å si noe?

 

2. Endre din oppførsel

Å bli satt i bås som ”desperat” eller ”rar” er ikke særlig stas eller positivt for selvbildet. Det er lett å gi blaffen, og bli aggressiv mot andre. ”Hvis de ikke tar meg som jeg er, får det bare være…”. Men du er deg selv like mye om du endrer den første oppfatningen folk har av deg. Det betyr ikke at du må endre på klær eller utseende eller at du må endre hele oppførselen din, men at du gjør noen små endringer du fortsatt kan leve med.

 

3. Bli bedre på kommunikasjon

Ubehagelig stillhet kan raskt skape ekkel og dårlig stemning. Det samme kan intetsigende babbel om moren din, katten din eller hobbyen din. En person som er god på kommunikasjon finner heller ut hvilke samtaleemner man kanskje har til felles, og gjør dette intuitivt på en ikke påtrengende måte. For eksempel: ”Hvorfor har du meldt deg opp til dette kurset?”, ”disse oppgavene er vanskelige synes jeg, hva synes du?”. Det er viktig å smile, ha blikkontakt og gi uttrykk for at du synes vedkommende er interessant å prate med. Du finner fort ut om kjemien stemmer.

BLID OG SMILENDE: Men ikke for påtrengende!

 

4. Respekter andres grenser

Dette sier kanskje seg selv, men en påminnelse skader ikke; stirring, intens blikkontakt uten å blunke, altfor personlige spørsmål, utlevering av deg selv, eller en invitasjon med hjem til folk du nettopp har møtt kan få deg til å virke skremmende, merkelig eller desperat.

 

5. Merk deg kroppsspråk

Hvis den du snakker med virker rastløs, ser på klokken eller mot utgangen er det liten tvil om at han eller hun egentlig ikke er så interessert i å snakke med deg, eller eventuelt har det travelt. Det tar litt tid å lære seg kroppsspråk, men straks du skjønner det vil du begynne å bruke det uten at du tenker over det selv. På denne måten fanger du lettere opp signaler, og kan stoppe deg selv før du rekker å bli sett på som desperat.

 

 

HVORDAN FÅ FLERE VENNER

 

1. Finn potensielle venner

For å få nye venner må du først finne noen potensielle kandidater. Det finnes hovedsakelig to måter å gjøre dette på:

 

Bruke dine nåværende kontakter

 

Dette rådet er kanskje ikke så gunstig for deg som nettopp har flyttet til et nytt sted, men kan være virkningsfullt for dem som allerede har et nettverk rundt seg. Du kan få gode venner i gamle klassevenner, folk på jobben, venner av venner, venner du har mistet kontakt litt kontakt med, søskens eller slektningers venner hvis dere er nære i alder, og så videre

 

Møte helt nye folk

 

Å gjøre mer ut av de nåværende relasjonene kan gjøre mye, men det fungerer ikke alltid. Noen ganger er du et sted i livet hvor du rett og slett må møte helt nye folk. Å ikke ha noen potensielle nye venner tilgjengelig er ofte en stor barriere når man ønsker å berike sitt sosiale liv. Du bør derfor oppsøke situasjoner hvor du oftest møter nye venner; jobb og skole, gjennom andre venner, fritidsaktiviteter eller frivillige organisasjoner hvor man allerede i utgangspunktet har noe til felles.

 

Å møte nye folk krever at du trekker deg selv ut av de daglige rutinene dine innimellom, og ved å leve et rikt interessant liv er mange potensielle venner ofte en positiv konsekvens.

 

2. Inviter potensielle venner til å finne på noe

TA INITIATIV: Og foreslå ulike aktiviteter selv!

Når du først har møtt noen du kommer godt overens med, bør du invitere dem på noe. Du kan møte så mange folk du vil, men hvis du ikke tar initiativ til noe mer, risikerer du å bli den personen man bare snakker med på skolen, eller i kantina på jobb.

 

Så derfor bør du:

 

# Gjøre det til en vane å få vedkommendes kontaktinfo

Å utveksle mobilnummer eller spørre om han eller hun er på Facebook er en god måte å vise at man er interessert i kontakt på. På den måten er det også lettere å ta initiativ om det er noe man ønsker å invitere vedkommende på, og man er selv mer tilgjengelig.

 

# Vite hvordan du legger planer

For å ha noen avtaler, bør du vite hvordan du skal planlegge dem. Noen ganger skjer det av seg selv. Det er bare å spørre om vedkommende for eksempel ønsker å se en film, og dere avtaler tid og sted. Andre ganger krever det mer planlegging, spesielt om det involverer flere enn to personer. Å være den som står for invitasjon og arrangering av ting kan være slitsomt noen ganger, men trøst deg med at det er slik for alle innimellom.

 

# Takke ja til alle invitasjoner

Selvsagt er det lettest hvis noen inviterer deg med på noe. Og hvis det skjer bør du takke ja til det meste, selv om du ikke føler for der og da. Når du først føler at du har flere venner å velge mellom, og flere valgmuligheter kan du bli mer selektiv. Husk i alle fall på at folk ikke orker å invitere med en person som alltid sier nei!

 

3. Plei nettverkene dine

Hvis du først har skaffet deg en rekke venner, bør du være flink til å opprettholde kontakten. Enten vi mail, MSN, Facebook, eller en sms i ny og ne. Å finne på aktiviteter sammen på jevnlig basis er viktig. Det betyr ikke at du må ta kontakt hele tiden. Å gå en stund uten å prate sammen er normalt sett ikke noen krise. Du kan fremdeles gjenoppta kontakten, uten at det føles rart. Som oftest starter man opp der man slapp sist.

 

Med en gang du har en eller to gode venner, har du et bedre grunnlag for å få flere. Og hvis du ikke er spesielt sosial av natur kan de være det du trenger for å være fornøyd. Før eller senere vil du møte på dine venners venner, og hvis dere kommer overens er det stor sjanse for at du vil begynne å henge med dem også. Du kan komme til å bli et medlem av deres gruppe over tid, eller du vil treffe helt nye folk gjennom dem. Å allerede ha noen venner gjør det mye lettere å møte nye, siden du vil få invitasjoner til fest eller andre plasser nye folk treffes.

[Gjest Mann23]

Kaneldrops:

 

Dette innlegget kan endre mitt liv! Vanvittig bra. Vet dette er så åpenlyst hos noen at det skaper hoderisting. Det var spesielt mange gode tips under den sistnevnte punkt 2.

 

Skal bruke dette som inspirasjon.

 

Tusen takk!

 

Litt mer om min situasjon: Jeg preges ikke av dårlig selvtillit. Jeg har riktignok historie når det gjelder mobbing, men er så tykkhudet at jeg ikke har latt meg prege av det i stor grad.

 

Da jeg var liten var jeg også ganske asosial, og jeg tror rett og slett det er en medfødt (manglende) egenskap. Jeg ble lett skremt av sosiale sammenhenger hvor det var mange mennesker. Dengang var det mine foreldre som "tvang meg ut i sosiale situasjoner", noe jeg egentlig er glad for i dag. Hvis de ikke hadde gjort det hadde jeg antageligvis blitt en einstøing. Dette bevisstgjorde den medfødte menneskelige trangen til å bli kjent med andre mennesker. Det jeg gikk glipp av var de sosiale spillereglene alle andre fanget opp, som "de andre" bruker den dag i dag.

 

Jeg studerer i nabobyen til hjembyen min. Er ikke så mange fra den byen der jeg studerer i dag, som jeg kjente fra før av.

 

Før gjerne på flere "triks og tips"!

[Krom-stag]

Make em' laugh!

[Nostalgisk]

Innlegget til Kaneldrops tror jeg kan være en fin guide-line for flere enn bare trådstarter. Gode forslag Kaneldrops.

[Bas04]

^^Takk, SLIguy. Det er fint å høre.

 

Er du enebarn eller har søsken som er mye eldre enn yngre enn deg, trådstarter?

Endret 23. april 2010 av Kaneldrops

[Gjest enda_en_mann_på_23]

Jeg ble spurt om å ta en kikk på tråden, og jeg bestemte meg for å komme med et innspill også.

 

Etter å ha lest igjennom det så jeg at jeg igrunn har hatt, og delvis fortsatt har det samme problemet selv. Jeg har også gått rundt med en minst like liten vennekrets (og i tillegg har jeg ikke heller ikke noen venner av det motsatte kjønn før nå) fram til jeg flyttet til et nytt studiested i høst. Jeg har hatt lett for å distansere meg fra folk tidligere, og gjerne gjort et dårlig førsteinntrykk som har gjort at jeg ikke har klart å skape så mange nye kontakter etter at jeg starta på VGS. Jeg har ofte hatt en del bekjente, men det har stort sett bare vært at jeg har sagt hei, og eventuelt snakket med dem på skolen, og ikke noe mere utefor det. De få nære vennene jeg har fått etter at jeg begynte å studere har vert folk fra samme studiet. Jeg har slitt mye både psykisk(bl.a mobbing) og fysisk som har gjort det ekstra vanskelig. (Jeg har også hatt mistanker om aspergers o.l)

 

Nå kom kaneldrops med et veldig flott svar, som nok flere enn bare trådstarter kan ha nytte av. Jeg også.

 

Jeg kan bare bekrefte at det er flere av tingene han nevnte, som jeg har klart å ta tak i det siste året, og som har hjulpet meg å jobbe med å utvide vennekretsen. Det hjalp meg godt at jeg hadde 2-3 personer fra det forrige studiet som fortsatte her, en av dem var relativt utadvendt og skaffet fort en del venner. Dermed endte jeg med å også henge en del med folkene han blei kjent med, og jeg ble også kjent med en del av dem.

 

Å endre litt på hvordan en oppfører seg er også noe som hjelper. Jeg har klart å jobbe opp mye selvtillit i det siste, og snudd om livet mitt ganske kraftig. Det har hjulpet meg til å lettere kunne ta kontakt med folk.

Å klare å ta mer initiativ til ting er også noe som heilt klart vil hjelpe. Det er noe jeg fortsatt synes er vanskelig å gjøre.

Det har også hjulpet å møte heilt nye folk, som en ikke har gitt(eller føler en har gitt) et dårlig inntrykk, og dermed kan være lettere å bli kjent med.

 

Det hjelper også godt å finne folk som deler interesser , det er lettere å finne på ting med folk som liker å gjøre noe av det samme en selv synes er spennende.

 

Jeg må bare si at jeg sikkert ikke har så mye å mer å tilføye enn det som Kaneldrops allerede har sagt, annet en at jeg føler det stemmer godt.

[Kakofoni]

Ikke et så omfattende svar som andre her i tråden, men jeg har hatt samme problemet. Det er på bedringens vei og det er noen få ting som jeg rettet på

 

SLUTT Å SNAKKE OM DEG SELV. Seriøst, ingen bryr seg om livet ditt når du bare slenger det opp uoppfordret. Spesielt negativt er det å prate om hvor få venner du har, av obvious reasons. Spør dem ut om deres liv, og husk det de sier, bring det på bane senere igjen. Det viser at du bryr deg, og de aller fleste vil ha venner som bryr seg. Vanlige folk blir interessert i deg når du gir dem verdi. Dette punktet innebærer at du ikke prater om dine mother issues som en ice-breaker, eller at du prøver å imponere folk med hvor smart du er. Når du slutter å kvalifisere deg, så har du en mer ærlig approach som ikke sier "hei, jeg er en taper som trenger en venn og du er mitt nyeste offer"

 

SE DET POSITIVE I ANDRE. Dette har vært et problem før hos meg. Ikke tenk på hvor teit andre er. Se gjennom oppførselen til folk og forstå at det ikke er dem. Er noen selvsentrert, så er de usikker, bare ignorer det. Slik henter du frem det beste i folk, og folk blir komfortabel rundt deg.

 

SNAKK MED FOLK. Det er jo vel og bra å være en likandes person, men du må fortsatt løfte på ræva for å få en venn. Snakk om ting innimellom, del morsomme youtube-klipp på facebook, etc. For folk med felles interesser, gjør dem sammen (for eksempel om det er musikk, kom på besøk en tur og ha en jamsession). Fin info har allerede blitt nevnt

 

 

...og aspergers er ofte en unnskyldning for sosialt fortapte til å ikke ta hånd om situasjonen sin. Det dummeste man kan gjøre er å finne unnskyldninger når ting ikke går din vei. Og dette her er ikke et angrep på folk som virkelig har aspergers. Ikke ment sånn anyway

Endret 26. april 2010 av Kakofoni

[-Void-]

Om du bare har tre venner er det noe i veien med deg. Er bare å ta seg sammen. Jeg kan være en venn av deg for ca kr 100 dagen; Du må begynne et sted du og.

[Gjest hemmelig]

Kaneldrops: Kjempebra innlegg!!

 

Jeg har ikke noe å tilføye annet enn at det gjelder å ha en positiv og blid innstilling. Folk liker deg hvis de blir glade av å snakke med deg. Samtidig må du være selvsikker. Og ikke bli masete.

 

-Void- illustrerer faktisk dette - han sprer dritt kan derfor helst bare stikke av.

[Gjest Mann23-TS]

 

SLUTT Å SNAKKE OM DEG SELV.

 

SE DET POSITIVE I ANDRE.

 

SNAKK MED FOLK. Det er jo vel og bra å være en likandes person, men du må fortsatt løfte på ræva for å få en venn. Snakk om ting innimellom, del morsomme youtube-klipp på facebook, etc. For folk med felles interesser, gjør dem sammen (for eksempel om det er musikk, kom på besøk en tur og ha en jamsession). Fin info har allerede blitt nevnt

 

 

...og aspergers er ofte en unnskyldning for sosialt fortapte til å ikke ta hånd om situasjonen sin. Det dummeste man kan gjøre er å finne unnskyldninger når ting ikke går din vei. Og dette her er ikke et angrep på folk som virkelig har aspergers. Ikke ment sånn anyway

 

Takker for svar!

 

Jeg "har ingenting i mot meg selv". Tviler på at jeg er en person som blir mislikt. Jeg har heller ingenting i mot andre mennesker.

For meg er det den prosessen mellom det å snakke om ting (Youtube, musikk etc) og det å faktisk begynne å gå sammen med personen som er problemet mitt.

 

Jeg påpekte at jeg kanskje har aspergers fordi det kunne være en god veiledning til forståelse av problemet mitt, og dermed et passende svar. Jeg bruker ikke en mulig aspergers- diagnose til å unnskylde meg selv. Det er tvert i mot greit å kunne fortelle seg selv at "greit, jeg har muligens asp., jeg er uansett litt sosialt dysfunksjonell, men derfor må jeg jobbe hardere".

 

Void: Om du bare har tre venner er det noe i veien med deg. Er bare å ta seg sammen. Jeg kan være en venn av deg for ca kr 100 dagen; Du må begynne et sted du og.

 

Å si jeg har tre venner er å ta hardt i. Jeg har tre GODE venner, men har svært mange bekjente. Om det er noe galt med meg eller ikke er uviktig, det er utviklingen fremover som teller. Ved å etterlyse råd og tips fra "normale mennesker" her på forumet, dekker vel det du kaller å "ta seg sammen"? Føler ikke jeg har ligget på latsiden i hvertfall... Nei, er ikke interessert i å være vennen din og betale for det..

 

Vil uansett si tusen takk for svar. Skal se om jeg kanskje oppdaterer tråden om en måned eller to, for å se hva som har skjedd og dele erfaringer. Ser ut som at denne tråden ble brukandes for flere enn meg

[Nostalgisk]

Det er absolutt ingenting galt med å ha få, men gode venner. Har man 3 veldig gode venner, så er det i mine øyne tilstrekkelig. Man må jo ha tid til alle vennene man får også.

[AnewZ]

Det er absolutt ingenting galt med å ha få, men gode venner. Har man 3 veldig gode venner, så er det i mine øyne tilstrekkelig. Man må jo ha tid til alle vennene man får også.

 

Enig. Nå har jeg nok litt mer en 3 "gode" venner, men hadde ikke hatt noe problem med å bare hatt 3 venner jeg snakte med det meste om osv. Mange bekjente er jo uansett en god start til flere gode venner.

[Gjest Mann23-TS]

Tre venner er flott å ha!

 

Men de bor i en annen by. Jeg har lyst å være aktiv i helgene, ha kontakter på kjedelige hverdager, ha muligheten til å snakke med folk på skolen etc. i den byen jeg bor i nå. 3 venner er sikkert greit når man er yngre og går i samme klasse. Men når man begynner å flytte hjemmefra blir det plutselig litt verre.