Hvordan styrer dere privatøkonomien?

[ronny-andre]

Som nyutdannet (vel, ifjor sommer da) og med relativt lav inntekt (selvstendig næringsdrivende) lurer jeg litt på hvordan folk styrer privatøkonomien sin?

 

Jeg har samboer som er i en godt betalt jobb (full stilling), og er nyskjerrig på hvordan både enslige, og mennesker med samboere løser privatøkonomien sin. Ikke bare hvilke regninger som fordeles, og hvordan, men også hvordan dere sorterer regninger og andre papirer.

 

Jeg er ute etter å finne en smart, enkel og oversiktlig måte å holde styr på økonomien og nettbanken min. Jeg eier bil og har et studielån, men ellers er jeg gjeldsfri (foreløpig). Jeg ønsker jo å spare til boligkjøp på sikt.

 

Som nevnt er jeg selvstendig næringsdrivende, og har varierende inntekt fra tid til annen, så om noen av dere har erfaring der så setter jeg pris på det også

 

Så det jeg egentlig lurer på er om noen har tips om hvordan man kan få fullstendig økonomisk oversikt så langt det går, og kanskje tips til hvordan jeg kan føre et fornuftig budsjett

[Svenni212000]

#1: Stopp og tenk over om man virkelig har behov for tingene man legger i handlekurven.

 

#2: Før du går for å betale, tenk over om man virkelig har behov for tingene du har i handlekurven.

 

#3: Dyrere betyr ikke nødvendigvis bedre.

Det finnes svært mange slike billig merker som X-Tra, FirstPrice, Euroshopper som har produkter som er vell så bra og mye billigere enn de mer kjente merkevarene. Dette gjelder spesielt rengjøringspårodukter.

 

#4: Tenk alternativer.

Vaskepulver er billigere enn vasketabelletter til oppvaskemaskinen.. Kan eksempelvis nevne en pakke Sun tabelletter til 35 kroner, som gir deg rundt 20 tabelletter (om jeg ikke husker feil) En 2kg pakke med X-Tra pulver har samme pris, men siden man bare trenger 20gram per vask, vil det si at en pakke X-Tra pulver gir deg 100 vask. Det vil da si 5 pakker med Sun som tilsvarer 175 kroner. Trekker man fra det X-Tra maskinoppvaskpulveret koster og glansmiddel til oppvaskemaskinen, blir det da 100 kroner spart. Dette er et veldig lite beløp med en gang, men vokser seg stort ganske fort. Vaskemiddel til oppvaskmaskinen er bare et eksempel, det finnes masse produkter man kan foreta tilsvarende sparing på.

 

#5: Handle for en uke av gangen.

 

#6: Er det virkelig så stas å være en dritafull idiot?

Feste hver helg er unødvendig og koster mer penger enn hva folk vil ha det til. Nå sier jeg ikke at man skal droppe alt som heter fester, det å ha en hyggelig tid er svært viktig. Det jeg sier er at man ikke trenger alkohol hver gang for å ha det hyggelig.

 

#7: Aldri - ALDRI!!! kjøp varer på kreditt.

 

#8: Et måltid ute på byen kan være stas, men å spise middag på resturant hver dag er sløs.

Kort forklart, lag maten din og spis den hjemme.

 

#9: Tenk hvor du handler tingene.

Jeg sverger på at jeg ikke lyver på dette jeg forteller nå. Jeg var i byen for å se etter nye joggesko. Vanligvis har jeg tatt turen innom sportsbutikker som G-Sport og Intersport for å handle joggesko. Ettersom jeg var i et stramt budsjett på den tiden grunnet restskatt, tok jeg for første gang turen innom skoringen for å ta en titt på deres utvalg. Jeg forventet billige vraksko, men til min store overraskelse fant jeg et par Nike Air sko som de hadde på tilbud til 299 kroner. Etter at de i skroringen hadde overbevist meg nok til at det virkelig var ekte Nike sko, kjøpte jeg dem. Etter å ha kommet ut av butikken fornøyd med å finne sko til 300 kroner istedet for 1000 kroner som var planlagt, bestemte jeg meg for å ta turen til G-Sport butikken som var den egenlige planen. Der på veggen sto de nøyaktig samme type skoene jeg for bare 2 minutter siden hadde kjøpt på skoringen i all sin prakt. Det var kun en eneste forskjell på skoene og det var prislappen på1195 kroner som G-Sport skulle ha for skoene.

Kort summert, første er ikke alltid den beste plassen å handle varer på.

[del_diablo]

Prøv å handle med kontanter i en hel månded, du vil få good oversikt over bruker sammenlignet med vis du flagret med kortet.

[Ekko]

Jeg kjenner menge som setter et fast beløp inn på en felles konto hver måned. På denne har de felles kort som brukes til mat og felleshandling og betaling av faste regniner som lån, strøm, internett etc.

 

 

Skal man på byn eller kjøpe seg ny sykkel så bruker man sitt eget kort.

Jeg og min samboer i 5 år (kone nå) hadde hele tiden planer om å skaffe oss et system hvor vi fordelte utgifter, men det ble aldri til, vi hadde seperater kontoer, men i praksis felles økonomi fra dagen vi flyttet sammen. Fra vi kjøpte bolig for 3 år siden har alt vært felles.

 

Grunner til at vi kan gjøre dette er:

-Vi har greie inntekter begge to (jeg har vel ca 5 000 mer i netto pr mnd)

-Ingen av oss føler den andre sløser med pengene

-Vi har full innsikt i hverandres økonomi og stoler på hverandre

 

Hadde jeg vært sammen med en shoppoholiker, en med usikker inntekt eller i et usikkert forhold ville jeg nok vært mer bevist på hvordan pengene ble brukt.

 

 

Når det gjelder oversikten med hva man bruker penger på er den dårlig. Vi fører ikke budsjett eller regnskap, men vi har alltid greit med penger. Her kunne vi nok ha gjort noen tak og kanskje spart litt.

Skandiabanken har nå fått noe som heter "min økonomi", tror andre banker har fått eller kommer med noe lignende. Her kan man fordele alt som går inn og ut av konto mot poster som fesk mat/hus/bil/ferie/moro osv og få en oversikt på hvor pengene går. Denne har jeg begynt å bruke for 2010 og planlegger å bruke til å se hvor pengene egentlig går.

[M-G]

Siden du ønsker å kjøpe bolig etterhvert så kan det være en god ide å opprette BSU konto hvis du ikke allerede har det og er under 34 år. Da kan man spare inntil 20000 per år opp til totalt 150000 og får inntil 4000 i skattefradrag samt en veldig bra rente hos de fleste banker. Siden inntekten din varierer så kan det være en ide å finne ut ca hvor mye du tjener gjennomsnittlig per måned også ha dette som utgangspunkt for hvor mye du kan bruke per måned. Da vil du kunne bygge deg opp en bufferkonto som kan brukes i måneder med lavere inntekt enn andre.