Utrolig tungt om dagen..

[Welhaven]

Sitter i skrivende stund på jobb, men får meg ikke til å gjøre noen ting.

 

Om dagen er jeg bare fylt med tunge tanker, og det føles ut som om jeg opplever et smell etter det andre.

 

Jeg har bra livskvalitet og en vennegjeng jeg aldri ville vært foruten, problemet er bare at jeg føler jeg mangler noe. Det er noe med min hverdag som ikke stemmer.

 

Sitter på jobb, har masse å gjøre og resultater å levere, men jeg får ikke til å gjøre noenting. Eneste jeg gjør er å se på klokken og vente til klokken blir 16.

 

Jeg føler jeg har hatt mye livsenergi før, og har sterk psyke, men nå er det fint lite jeg bryr meg om. Føler jeg bare er her uten noen videre mål og mening.

 

Jobbmessig så er det en kanonjobb, og jeg digger den fordi den utfordrer meg, samt at arbeidsmiljøet her er noe av det beste jeg har vært borti. Allikevel er det som om det er en usynlig regnsky som bare henger over meg. Jeg føler meg så jævlig sliten på en måte.. Føler meg så kraftig hjelpesløs at jeg nesten kunne grått litt..

 

Har ingen anelse om hva jeg skal gjøre videre nå..? Vet iallefall det var sinnsykt deilig å få skrevet ned tankene her.

[WhiteFire]

Du skriver at det føles som om du mangler noe. Det har du sannsynligvis helt rett i. Spørsmålet er hva. En dag du har tid bør du sette deg ned å skrive på et ark hva du ønsker av livet. Gå dypt i deg selv og ta den tiden du trenger. Mål det opp mot det du har i dag. Se hva som eventuelt mangler og gå systematisk til verks for å oppnå dette. Lag deg oppnåelige delmål.

 

Du skal heller ikke utelukke at det kan være en mild depresjon under forverring. Hvis det vedvarer ville jeg kontaktet fastlegen.

 

Når det gjelder jobben kan det hjelpe å lure seg selv litt. Si til deg selv at du skal gjøre pittelitt. Måtte det være noe så banalt som å svare på en e-post. Når det er gjort sier du til deg selv at bare skal gjøre pittelitt til. Det vil forhåpentligvis hjelpe på motivasjonen.

 

Skriv gjerne mer om hvordan det går. Lykke til!

[MB2]

Det er kjipt når ting er som du føler det nå, men det går over. Tro meg. Mulig du må jobbe litt for det, (Les: oppsøke litt hjelp hos en psykolog eller annen terapi etter ditt valg) men det kommer til å gå over.

 

Har du noe å glede deg til? Har du hobbyer? Er du nok ute blandt folk (venner, familie, kjæreste osv)?

 

Vil anbefale deg å fylle opp dagene med ting som vanligvis gjør det glad. Ha noe å glede deg til i nær framtid (En reise, kjøp av noe du lenge har ønsket deg, e.l)

 

En av mine "hjelpere" (akupunkturen min) sa at når ting var som tyngst, skulle jeg gjøre noe der jeg følte meg GLAD I MEG SELV. Det hjalp. Er jo ikke sikkert det hjelper for deg, men gi det ett forsøk.

 

Lykke til.

Endret 21. april 2010 av MB2

[Welhaven]

Du skriver at det føles som om du mangler noe. Det har du sannsynligvis helt rett i. Spørsmålet er hva. En dag du har tid bør du sette deg ned å skrive på et ark hva du ønsker av livet. Gå dypt i deg selv og ta den tiden du trenger. Mål det opp mot det du har i dag. Se hva som eventuelt mangler og gå systematisk til verks for å oppnå dette. Lag deg oppnåelige delmål.

 

Foruten om det økonomiske er alt på stell. Derimot er dette noe som også løser seg da jeg har tatt tak i det. Er det noe som ikke stemmer eller noe jeg må fikse opp i, så gjør jeg det. Problemet er nå at jeg bare ikke ser noen som helst løsning på noe som helst. Føler at det ligger en svær sten på hver av skuldrene mine..

 

Du skal heller ikke utelukke at det kan være en mild depresjon under forverring. Hvis det vedvarer ville jeg kontaktet fastlegen.

 

Jeg har vært sånn en stund nå.. Prøvd å finne ting å løse det opp med, men den mørke skya og usynlige byrden er der ennå.

[toazty]

kjenner meg godt igjen i det du skriver , sliter med nøyaktivt det samme.

familie , venner, høyst oppnåelig jobb jeg kan få med min utdannelse har jeg.

alt skulle se ut til å være bra, men føler jeg mangler noe.

mangler energi til å gjøre noe på jobb og fritid.

de dagene jeg har fri og har levert ungen på jobb, så sover jeg ofte 14-16 timer.

selv om jeg har oppgaver som går til taket både på jobb og i hjemmet.

jeg føler selv jeg ikke har nok tid til meg selv.. tror kanskje familie god jobb kom litt brått på i en alder av 22år.. på papiret så ser jeg ut til å ha et bra liv, men det er langt ifra hvordan jeg tenker og føler, tenker alltid at det skal bli bedre men nå har det gått et par år og jeg ser vel egentlig ikke noe særlig lys i tunellen, kanskje litt sterkt sagt men det er nå sånn jeg føler det..

[Welhaven]

Har du noe å glede deg til? Har du hobbyer? Er du nok ute blandt folk (venner, familie, kjæreste osv)?

 

For litt siden gjorde jeg det slutt med dama, og det var egentlig noe jeg skulle poste på Gledesutbrudd-forumet for å si det sånn. Nå bor jeg med en kamerat, og vi lever livet som konger. Alltid noe å finne på, alltid en opplevelse i vente.

 

Problemet er bare at jeg føler meg likegyldig over det. F.eks i går så jeg fotballkamp og slappet av. Min kamerat kom hjem, og han spurte hva som var galt, eller om jeg var sur eller noe. Jeg var ingen av delene, men noen ganger føler jeg absolutt ingenting.

[Welhaven]

kjenner meg godt igjen i det du skriver..

 

Akkurat sånn, og akkurat samme alder som meg. Jeg har ingen barn, er fri og frank uten noen som helst forpliktelser, men føler meg bare så sinnsykt sliten og nedbrutt. Jeg sitter her og vet jeg har en god jobb, men nå neglekterer jeg oppgavene mine og det har jeg ikke tid til å gjøre, allikevel tenker jeg "Jaja... Jeg tar det en annen dag". Jeg utsetter og føler meg bare null inspirert av noe det livet har å by på nå.

 

Føler meg hjelpesløs og har ikke peiling på hva jeg må gjøre?

Endret 21. april 2010 av Welhaven

[Gjest Gjest]

Hei!

 

For å være ganske direkte høres det ut som om du sliter med depresjon. Tap av interesse, negative tanker, tap av motivasjon og mangel på følelse av glede på ting som vanligvis ville gjort deg glad er typiske symptomer. Sliter du med at du sover for mye eller for lite? Fått endret matlyst og/eller sexlyst? Merker du at ting går "tregere" - at du beveger eller tenker saktere? Eller det motsatte - at du er urolig og rastløs? Vanskelig for å konsentrere deg? Bruker du mye tid på å gruble?

 

Depresjon kan ramme hvem som helst, uansett hvor fantastisk liv en har. Det er ofte ingen sammenheng mellom livssituasjonen din og depresjon. Ca 20 % av den norske befolkninga får depresjon en gang i livet, så det er temmelig normalt.

 

Anbefaler deg å oppsøke fastlegen. Han kan utelukke om det er noe medisinsk som ligger til grunn. Dersom det ikke er det kan han gi deg behandlig med antidepressiva eller henvise deg til psykolog.

 

Hvis du vil sette i gang med å gjøre noe med en gang kan du begynne med å gå gjennom hvor aktiv du er. Ofte gjør depresjonen til at man isolerer seg og unngår fysisk aktivitet. Ofte ser en at symptomene lettes bare ved å øke hvor mye en mosjonerer. Det sies også at Omega-3 skal virke forebyggende mot depresjon, så det er ikke dumt å gulpe litt tran selv om det neppe er en kur. En veldig god bok å lese er "Lykketyven" av Repål som kan gi en del tips til hvordan du kan angripe dette på egenhånd. Et annet tips er å unngå forsøk på å gruble seg ut av det - du vil ikke finne ut hvorfor du har det sånn. Begynner enn å begrave seg i slike tanker gjør det en bare mer deprimert. Forsøk å aksepter at det bare har blitt sånn, og tenk heller på hvordan du kan komme deg ut av det.

[Welhaven]

Hei!

 

For å være ganske direkte høres det ut som om du sliter med depresjon. Tap av interesse, negative tanker, tap av motivasjon og mangel på følelse av glede på ting som vanligvis ville gjort deg glad er typiske symptomer. Sliter du med at du sover for mye eller for lite? Fått endret matlyst og/eller sexlyst? Merker du at ting går "tregere" - at du beveger eller tenker saktere? Eller det motsatte - at du er urolig og rastløs? Vanskelig for å konsentrere deg? Bruker du mye tid på å gruble?

 

 

Hei!

Tusen takk for fint innlegg.

 

Jeg har helt grei soverytme, men merker jeg er veldig mye trøtt. Ferdig på jobb f.eks, kommer meg hjem, også tenker jeg at det frister sinnsykt å bare legge seg. Matlyst og sexlyst er uforandret. Merker helt klart at ting går tregere.. Jeg er liksom ikke på hugget lenger. Pleier å være en av de mest høylytte i kompisgjengen osv. , men nå er det heller sånn at jeg lar andre ta ordet på en måte..

 

Samtidig er jeg litt urolig for ting. Jeg tenker veldig mye mer enn det jeg gjorde før. Nå så holder jeg kanskje på med en 3 jenter.. Nå er det slik at hvis jeg ikke får oppmerksomhet eller aksept fra dem, så blir jeg bekymret og får skikkelig klump i magen. Sitter med en sånn as we speak. Og jeg har alltid hatt kontrollen over slikt før, selvom jeg er veldig følelesmenneske, så har jeg aldri latt slike ting gå innpå meg.

 

Så ja; jeg grubler også en del ja. Grubler til og med på jobb, og har egentlig lyst til å bare dra hjem. Jeg kjenner jeg er fysisk kvalm nå av den klumpen i magen :-\

 

Når det gjelder fysisk aktivitet så har jeg fokus på kosthold og trening. Har kun trenet et par ganger denne uken, men skal trene imorgen også. Ligger som regel på rundt 4 treninger i uken.